Hvor mange farger kan menneskeøyet se/skille?

[firkantsopp]

Jeg har hørt at et JPEG-bilde støtter 16,7 millioner farger. Kan menneskeøyet se flere farger enn dette (les: kan bildeformatet bli enda bedre)?

 

De første Nintendo-maskinene var såkalt 8-bits. Betyr dette at de støttet 2^8=256 farger, eller noe annet?

[BlueEAGLE]

JPEG (og de fleste moderne bildeformat) støtter 8-bits presisjon for alle tre fargekanalene (rød, grønn og blå). Dette gir totalt 256^3=16777216 farger.

 

Når det gjelder kvaliteten på formatet og hvorvidt det kan bli bedre så er det heller komprimeringsalgoritmen som spiller en rolle her. Slik jeg har forstått det så komprimerer JPEG bilder ved å sette liknende farger i ett område lik hverandre slik at området lettere skal kunne komprimeres. Dette gjør at bilde kan se "hakkete" ut. Bedre alternativer (etter min mening) er PNG-formatet som bruker en (igjen personlig mening) bedre komprimeringsalgoritme.

 

Nintendo-maskinene hadde en 8-bits prosessor. Moderne PC-er har en 64-bits prosessor. Nintendo brukte så vidt jeg vet et fargeregister som kunne holde opp til 256 forskjellige farger (jf. GIF-filformatet). Hvilken presisjon disse fargene hadde og hvorvidt disse fargene kunne konfigureres vet jeg ikke. Men google har nok svar på dette hvis du tar deg tid til å lete.

[firkantsopp]

JPEG (og de fleste moderne bildeformat) støtter 8-bits presisjon for alle tre fargekanalene (rød, grønn og blå). Dette gir totalt 256^3=16777216 farger.

 

Når det gjelder kvaliteten på formatet og hvorvidt det kan bli bedre så er det heller komprimeringsalgoritmen som spiller en rolle her. Slik jeg har forstått det så komprimerer JPEG bilder ved å sette liknende farger i ett område lik hverandre slik at området lettere skal kunne komprimeres. Dette gjør at bilde kan se "hakkete" ut. Bedre alternativer (etter min mening) er PNG-formatet som bruker en (igjen personlig mening) bedre komprimeringsalgoritme.

 

Nintendo-maskinene hadde en 8-bits prosessor. Moderne PC-er har en 64-bits prosessor. Nintendo brukte så vidt jeg vet et fargeregister som kunne holde opp til 256 forskjellige farger (jf. GIF-filformatet). Hvilken presisjon disse fargene hadde og hvorvidt disse fargene kunne konfigureres vet jeg ikke. Men google har nok svar på dette hvis du tar deg tid til å lete.

9408622[/snapback]

 

Det er nok derfor JPEG-bilder ofte blir uskarpe/rare i kantene av flate områder, dvs områder som er mer eller mindre fylt av én farge. Derfor egner JPEG seg dårig til logoer o.l.

[SeaLion]

Innen persepsjonspsykologi har man kommet fram til at vanlige mennesker med godt fargesyn klarer å skille omtrent 200.000 fargenyanser. Et menneske som har gjort farger til sitt yrke (designere/fargekonsulenter) kan med trening lære seg å bli omtrent 10 ganger så følsom, altså maksimalt 2.000.000 fargenyanser kan disse fargespesialistene se forskjeller på. Datamaskinenes 16,7 millioner farger er derfor allerede overkill.

 

8 bit er et binært tall med 8 siffer (1 byte). Det største tallet et 8-bits binært tall kan uttrykke er 255. Tar man med 0 kan et 8-bit-system altså gi 256 verdier. Dagens datamaskinskjermer kan vise 256 nyanser av 3 farger, rødt, grønt og blått (RGB). Disse 3 lysfargene kan blandes og kan altså vise 256³ farger som er omtrent 16,7 millioner farger. Det er altså dagens datamaskiner som har en fargedybde på 8 bit.

 

Datamaskinfargekodene skrives som oftest som 3 hexadesimale tall (grunntall 16) etter hverandre med tegnet # foran for å vise at dette er hexadesimale tall. En fargeverdi på 00 betyr at denne fargen er avslått, koden #000000 betyr altså svart (ikke noe lys fra skjermen), mens #FFFFFF betyr fullt lys, altså hvitt. (hexadesimale tall inneholder sifrene 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A B C D E F).

 

Printere og trykkpresser bruker et annet fargesystem, nemlig CMYK (Cyan Magenta Yellow blacK). CMYK klarer ikke å gjengi like mange farger som dataskjermer, så bilder som ser fine ut på dataskjermen kan av og til se blasse og uspennende ut når de er skrevet ut. Mennesker som lager trykksaker stiller derfor ofte inn dataskjermene sine på en sånn måte at fargerommet på skjermen begrenses like mye slik at det blir større samsvar mellom det som vises på skjermen og det som det er mulig å framstille trykkteknisk. Dette kalles å kalibrere dataskjermen.

 

En vanlig misforståelse er at hjemmeprintere skriver ut med RGB-farger, men grunnen til at de kalles RGB-printere er at de er forberedt for å motta RGB-koder fra datamaskinen og gjøre disse om til CMYK-koder før de printes. Profesjonelle såkalte CMYK-printere og trykkpresser forstår ikke RGB-koder, så der må RGB-kodene gjøres om til CMYK-koder før de kommer til printeren/trykkpressen. I profesjonelle fargeprogram (f.eks Adobes Indesign, Illustrator og Photoshop) kan man stille inn om utverdiene skal være RGB eller CMYK. Jobber man med webdesign (det skal vises på dataskjermer), så er det RGB man må bruke, jobber man med trykksaker er det CMYK man må bruke.

[firkantsopp]

Interessant.

 

Så hvis jeg i Photoshop velger CMYK, begrenses altså antall farger på skjermen?

[SeaLion]

Ja

[BlueEAGLE]

K-en i CMYK står for Key. Key-verdien er den mørkeste av fargene cyan, magenta og gul. Det som ofte blir gjort for å spare på dyr fargeblekk er at key blir satt til den laveste fargekomponenten og så blir de to andre komponentene lagt på denne. F.eks en pixel som har mengde 44 cyan, 33 magenta og 99 gul vil tilsvare 33 sort (key) + 11 cyan + 66 gul. Dermed blir mindre blekk brukt totalt og mye mindre fargeblekk blir brukt.

 

(Hvis dette er feil så er det fordi jeg ikke har styrt med presser på fire år, men jeg mener at det var slik det virket)

[firkantsopp]

K-en i CMYK står for Key. Key-verdien er den mørkeste av fargene cyan, magenta og gul. Det som ofte blir gjort for å spare på dyr fargeblekk er at key blir satt til den laveste fargekomponenten og så blir de to andre komponentene lagt på denne. F.eks en pixel som har mengde  44 cyan, 33 magenta og 99 gul vil tilsvare 33 sort (key) + 11 cyan + 66 gul. Dermed blir mindre blekk brukt totalt og mye mindre fargeblekk blir brukt.

 

(Hvis dette er feil så er det fordi jeg ikke har styrt med presser på fire år, men jeg mener at det var slik det virket)

9415375[/snapback]

 

Nei, den står for blacK

[BlueEAGLE]

Nei, den står for Key. Det at sort blir brukt som key har ingenting med akronymet og gjøre.

 

http://dictionary.reference.com/browse/CMYK

Endret 2. september 2007 av BlueEAGLE

[firkantsopp]

Nei, den står for Key. Det at sort blir brukt som key har ingenting med akronymet og gjøre.

 

http://dictionary.reference.com/browse/CMYK

9415460[/snapback]

 

Da tar IT-læreren min feil.

[Gjest Bruker-95147]

Meget informativt, takk!

[BlueEAGLE]

Nøkkelen (pun intended) til at folk ofte refererer til Key som blacK er at nøkkelen er den sorte (eller heller grå) komponenten i fargen. Hvis du har fargen 66 cyan, 33 magenta og 99 gul så består den av 33+33 cyan, 33 magenta og 33+66 gul. Hvis du blander like mengder cyan, magenta og gul så får du sort (eller grått). I dette eksempelet 33c, 33m, 33g + 33c + 66g. Som du ser så kan du fjerne 33c, 33m og 33g og erstatte det med 33 key (sort).

 

Håper det hjelper til med å rette opp denne misforståelsen.

[SeaLion]

Takk, da lærte jeg noe nyttig i dag også.

[CronoMan]

Innen persepsjonspsykologi har man kommet fram til at vanlige mennesker med godt fargesyn klarer å skille omtrent 200.000 fargenyanser. Et menneske som har gjort farger til sitt yrke (designere/fargekonsulenter) kan med trening lære seg å bli omtrent 10 ganger så følsom, altså maksimalt 2.000.000 fargenyanser kan disse fargespesialistene se forskjeller på. Datamaskinenes 16,7 millioner farger er derfor allerede overkill.

 

Dette er delvis sant, men problemet kommer når man skal lage litt mer spesielle gradients, for eksempel tåke. Om man har 32-bit farger, vil nyansene være synlige i noen sammenhenger.

 

8 bit er et binært tall med 8 siffer (1 byte). Det største tallet et 8-bits binært tall kan uttrykke er 255. Tar man med 0 kan et 8-bit-system altså gi 256 verdier. Dagens datamaskinskjermer kan vise 256 nyanser av 3 farger, rødt, grønt og blått (RGB). Disse 3 lysfargene kan blandes og kan altså vise 256³ farger som er omtrent 16,7 millioner farger. Det er altså dagens datamaskiner som har en fargedybde på 8 bit.

 

Nei, fargedybden er 24-bit eller 32-bit.

Dagens programvare jobber utifra RGBA vanligvis.

 

Datamaskinfargekodene skrives som oftest som 3 hexadesimale tall (grunntall 16) etter hverandre med tegnet # foran for å vise at dette er hexadesimale tall. En fargeverdi på 00 betyr at denne fargen er avslått, koden #000000 betyr altså svart (ikke noe lys fra skjermen), mens #FFFFFF betyr fullt lys, altså hvitt. (hexadesimale tall inneholder sifrene 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A B C D E F).

 

man bruker kun # i html-sammenheng. I programvare lagres data sekvensielt i heltall for RGB og vanligvis flyttall for CMYK (0-1 for hver kanal)

 

heksadesimaler er bare for å gjøre det leselig for mennesker.

 

for eksempel er det en predefinert struktur i Windows (C++) som heter RGB som ser slik ut :

struct RGBA

{

byte r;

byte g;

byte b;

byte a;

}

 

Fordelen med dette er at det også kan vises som et tall, dvs at du setter hvert byte som et komponent i et 32-bit heltall : (int)RGBA, fordelen med dette er at prosessoren kan behandle ved å bruke ett eneste 32-bit register, framfor å bruke 4 forskjellige 8-bit registre.

 

Printere og trykkpresser bruker et annet fargesystem, nemlig CMYK (Cyan Magenta Yellow blacK). CMYK klarer ikke å gjengi like mange farger som dataskjermer, så bilder som ser fine ut på dataskjermen kan av og til se blasse og uspennende ut når de er skrevet ut. Mennesker som lager trykksaker stiller derfor ofte inn dataskjermene sine på en sånn måte at fargerommet på skjermen begrenses like mye slik at det blir større samsvar mellom det som vises på skjermen og det som det er mulig å framstille trykkteknisk. Dette kalles å kalibrere dataskjermen.

 

En vanlig misforståelse er at hjemmeprintere skriver ut med RGB-farger, men grunnen til at de kalles RGB-printere er at de er forberedt for å motta RGB-koder fra datamaskinen og gjøre disse om til CMYK-koder før de printes. Profesjonelle såkalte CMYK-printere og trykkpresser forstår ikke RGB-koder, så der må RGB-kodene gjøres om til CMYK-koder før de kommer til printeren/trykkpressen. I profesjonelle fargeprogram (f.eks Adobes Indesign, Illustrator og Photoshop) kan man stille inn om utverdiene skal være RGB eller CMYK. Jobber man med webdesign (det skal vises på dataskjermer), så er det RGB man må bruke, jobber man med trykksaker er det CMYK man må bruke.

9408640[/snapback]

 

Dette gjøres pga av lys-refleksjon og "lysutsending" (husker ikke hva det heter)

Derfor ser man at for eksempel malere bruker rød GUL blå, og ikke rød grønn blå. Dette er fordi farger gjengis forskjellig, kommer an på om lyset blir reflektert (maleri) eller sendt ut (dataskjerm). CMYK brukes fordi det er så versatilt, og det gjør det dritenkelt å printe ut svart-hvitt fordi man kan bare bruke K-verdien, og drite i CMY, så er det korrekt svart hvitt. RGB kan ganske enkelt også gjøres til svart-hvitt ved å ta gjennomsnittet av alle kanalene og sende samme signal på alle. Men dette blir ikke "korrekt" i forhold til orginalen. Samme teknikker benyttes forøvrig på radio og tv.

[SeaLion]

På radio? RGB-radio?

 

RGB-fargeblanding på lysutsendende bildeskjermer (og i prosjektører) kalles "additativ fargeblanding", fordi når man legger sammen rødt, grønt og blått lys, så får man mer lys helt opp til hvitt lys.

 

Når trykkfarger, kunstnerfarger og maling blandes kalles dette "subtraktiv fargeblanding". Disse fungerer som filtre som fjerner lys fra det innkommende lyset ved å absorbere deler av lyset og slippe gjennom/reflektere resten. Man skiller mellom transparente farger (f.eks akvarell-farger som skygger mer eller mindre for det hvite papiret under) og opake farger (som i prinsippet kan males/trykkes på svart papir).

 

Ved trykking av ensfargede logoer bruker man forresten ikke CMYK, men såkalte spot-farger. Dette er spesialblandet trykkfarge som alltid gjengir logoen jevn og urastrert, og alltid i korrekt fargenyanse. Maling er også en slags spotfarger. Det finnes flere system for å angi spotfarger, de mest brukte er NCS (Natural Color System), Pantone, PMS og RAL.

 

Fargekodene i NCS-systemet er logisk oppbygd, de første to sifrene angir mørkhet i prosent, de neste to sifrene angir fargeintensitet i prosent, så angis forbokstaven for den grunnfargen det er mest av, deretter to siffer for hvor mye det er av grunnfarge nummer to, og til slutt forbokstaven for den andre grunnfargen. Dette systemet har verdier for alle tenkelige subtraktive farger, også de som ikke er framstilt enda.

 

Fargekodene i Pantone- og RAL-systemene er bare nummer på de fargene som er framstilt hittil, og sier altså ingenting om hvordan fargen ser ut. Dette må man finne ut ved å se på et fargekart.

Endret 3. september 2007 av SeaLion

[CronoMan]

På radio? RGB-radio?

9416778[/snapback]

 

tenkte på komponentverdien i CMYK... I gamle (mono) radioer tok de opp ett signal, og da for å få stereo måtte man legge til en kanal til uten å ødelegge mono-signalet.. så hovedsignalet for FM gikk på 30hz til 15khz (mono, left) og stereo signalet ble modulert på en 38khz båndbredde dette signalet var bare forskjellen fra mono-signalet, så for å lage en stereosending med støtte for også mono, tok de (venstre + høyre) / 2, og stereo-signalet var (venstre - høyre) / 2.. var dette jeg mente med radio