Periodesystemet - Skall, elektroner, grupper og pe

[ATI vs GeForce]

Jeg er ganske ny på kjemi området og trenger derfor å fatte en god forståelse for periodesystemets oppbyggning.

 

Jeg har fattet det slik at atomnummeret viser hvor mange elektroner et atom har. Og du finner nøytroner ved å ta nukleontallet minus atomnummeret. La meg ta et eksempel: Natrium(Na). Jeg har lest beskrivelser som viser hvordan man finner antall nøytroner i Na, altså 23 minus 11 som er atomnummeret = 12

 

Et Na atom har en atommasse på 22,99. Er det dette tallet som er rundet av til 23. Akkurat på samme måte som Klor(Cl), 35 minus 17, hvor Cl har en atommasse på 35,45. Hvor tar de dette tallet fra?

 

Periodene viser hvor mange skall et atom har og gruppene viser hvor mange elektroner det er i ytterskallene, right? F. eks Strontium(Sr). Det har 5 skall og ligger i gruppe 2 så gjør at det har 2 elektroner i ytterskallet. Blir det da 12 elektroner i det nest ytterste skallet?

Men så leste jeg noe jeg datt ut på. Scandium(Sc) står i gruppe 3, og det har elektronfordelingen 2, 8, 9, 2. Altså 2 elektroner i ytterskallet. Men det ligger jo i gruppe 3 så hvorfor ikke 3 elektroner i ytterskallet?

[Jaffe]

Jeg er på ingen måte kunnskapsrik innen kjemi, men kan prøve å svare på noe av det du lurer på.

 

Bare en liten ting, atomnummeret er antall proton i atomkjernen. Det er like mange elektron som proton som sirkulerer rundt atomet, så det blir vel kanskje egentlig det samme, men når det kommer til radioaktivitet er det lettere å se hvordan protonreduksjon fører til at man får et nytt grunnstoff dersom atomnummeret er definert som antall proton.

 

Et Na atom har en atommasse på 22,99. Er det dette tallet som er rundet av til 23. Akkurat på samme måte som Klor(Cl), 35 minus 17, hvor Cl har en atommasse på 35,45. Hvor tar de dette tallet fra?

 

Grunnen til at f.eks. Cl har en atommasse på 35.45u er at det også finnes forskjellige isotoper av klor i naturen (med flere nøytron og dermed større masse enn 35u), og massen av disse tar man også med.

 

Angående periodesystemet er det ganske innviklet, og jeg kan bare litt av det (fylling av de fire første skallene og underskallene deres), så der må noen andre svare.

[Tunky]

Jeg er ganske ny på kjemi området og trenger derfor å fatte en god forståelse for periodesystemets oppbyggning.

 

Jeg har fattet det slik at atomnummeret viser hvor mange elektroner et atom har. Og du finner nøytroner ved å ta nukleontallet minus atomnummeret. La meg ta et eksempel: Natrium(Na). Jeg har lest beskrivelser som viser hvordan man finner antall nøytroner i Na, altså 23 minus 11 som er atomnummeret = 12

 

Et Na atom har en atommasse på 22,99. Er det dette tallet som er rundet av til 23. Akkurat på samme måte som Klor(Cl), 35 minus 17, hvor Cl har en atommasse på 35,45. Hvor tar de dette tallet fra?

 

Periodene viser hvor mange skall et atom har og gruppene viser hvor mange elektroner det er i ytterskallene, right? F. eks Strontium(Sr). Det har 5 skall og ligger i gruppe 2 så gjør at det har 2 elektroner i ytterskallet. Blir det da 12 elektroner i det nest ytterste skallet?

Men så leste jeg noe jeg datt ut på. Scandium(Sc) står i gruppe 3, og det har elektronfordelingen 2, 8, 9, 2. Altså 2 elektroner i ytterskallet. Men det ligger jo i gruppe 3 så hvorfor ikke 3 elektroner i ytterskallet?

9393370[/snapback]

 

Er maks 8 elektroner i hvert skall (untatt innerste, der det er 2), så fordelingen blir 2, 8, 8, 3.

[Jaffe]

Jeg er ganske ny på kjemi området og trenger derfor å fatte en god forståelse for periodesystemets oppbyggning.

 

Jeg har fattet det slik at atomnummeret viser hvor mange elektroner et atom har. Og du finner nøytroner ved å ta nukleontallet minus atomnummeret. La meg ta et eksempel: Natrium(Na). Jeg har lest beskrivelser som viser hvordan man finner antall nøytroner i Na, altså 23 minus 11 som er atomnummeret = 12

 

Et Na atom har en atommasse på 22,99. Er det dette tallet som er rundet av til 23. Akkurat på samme måte som Klor(Cl), 35 minus 17, hvor Cl har en atommasse på 35,45. Hvor tar de dette tallet fra?

 

Periodene viser hvor mange skall et atom har og gruppene viser hvor mange elektroner det er i ytterskallene, right? F. eks Strontium(Sr). Det har 5 skall og ligger i gruppe 2 så gjør at det har 2 elektroner i ytterskallet. Blir det da 12 elektroner i det nest ytterste skallet?

Men så leste jeg noe jeg datt ut på. Scandium(Sc) står i gruppe 3, og det har elektronfordelingen 2, 8, 9, 2. Altså 2 elektroner i ytterskallet. Men det ligger jo i gruppe 3 så hvorfor ikke 3 elektroner i ytterskallet?

9393370[/snapback]

 

Er maks 8 elektroner i hvert skall (untatt innerste, der det er 2), så fordelingen blir 2, 8, 8, 3.

9453168[/snapback]

 

Oktettregelen gjelder ikke lenger når man kommer til innskuddsmetallene.

 

EDIT: Jeg kan prøve å ta en gjennomgang av det jeg så langt har lært om dette.

 

Elektronskallene deles inn i skall og orbitaler. Jeg kan bare de fire første skallene, så jeg får ta dem. De kalles K, L, M og N og består av orbitalene eller "elektronbanene" s, p, d og f. s kan ha 2 elektron, p kan ha 6, d kan ha 10, og f kan ha 14.

 

K er det innerste skallet, med lavest energinivå. Det består av orbitalen s, og kan dermed bare ha 2 elektron.

 

L er det neste skallet. Det består av to orbitaler: s og p, og kan dermed holde 2 + 6 = 8 elektron.

 

Det neste, M, har tre orbitaler: s, p og d. Dermed kan det holde 2 + 6 + 10 = 18 elektron. Dermed skulle det være logisk at disse 18 hadde blitt fylt opp i tur og orden, men slik er det ikke (dette kommer jeg tilbake til).

 

Det siste som jeg kan, er N. Det har alle fire orbitalene: s, p, d og f, og kan dermed ha 2 + 6 + 10 + 14 = 32 elektron.

 

 

Fylling av skallene

 

Elektronene blir fordelt i "rekke og rad" i skallene; først fylles s-orbitalen i K-skallet, deretter s-orbitalen og så p-orbitalen i L-skallet, osv. For eksempel har natrium en slik elektronfordeling:

 

Skall:      K |   L  |    M     |     N
Orbital:    s | s  p | s  p  d  | s  p  d  f
              |      |          | 
Elektron:   2 | 2  6 | 2  -  -  | -  -  -  - 

 

Enkelt og greit, og det samsvarer med oktettregelen. Men det blir verre når man kommer lenger ut i periodesystemet, spesielt innskuddsmetallene. Slik er scandiums elektronfordeling:

 

Skall:      K |   L  |    M     |     N
Orbital:    s | s  p | s  p  d  | s  p  d  f
              |      |          | 
Elektron:   2 | 2  6 | 2  6  1  | 2  -  -  - 

 

Her ser vi at s-orbitalen i N-skallet fylles opp med to elektroner, selv om det ikke er fullt i d-orbitalen i M-skallet. Dette er fordi de to orbitalene (s i N og d i M) har så like energinivå at elektronene ikke går til d først, men faktisk til s-orbitalen i N. Fordelingsoversikten over viser forresten det trådstarter lurte på -- over ser vi at hvert skall har følgende elektronmengde: 2 - 8 - 9 - 2. De neste i periodesystemet, frem til (og med) sink, fortsetter å fylle d-orbitalen i M-skallet, helt til den er full. Etter det vil p-orbitalen i N-skallet fylles, og så videre, på "vanlig" måte.

 

F.eks. fordeles de 35 elektronene til brom slik:

 

Skall:      K |   L  |    M     |     N
Orbital:    s | s  p | s  p  d  | s  p  d  f
              |      |          | 
Elektron:   2 | 2  6 | 2  6  10 | 2  5  -  - 

 

Hvis man bare ser på skallene har brom altså følgende elektronfordeling: 2 - 8 - 18 - 7

Endret 8. september 2007 av Jaffe