Spørsmål til forumets proffe/amatør-fotografer.

[Gjest Bruker-95147]

Heisann alle fotografer her på forumet!

Vil takke for alle flotte stundene som jeg har ved å sitte å betrakte kunstverkene deres, og så få lov til å kommentere disse.

 

Det er bare en ting jeg lurer på, og det gjelder et spørsmål om dedikasjon ...?

 

Min venn som er en sann "jævel" til å knipse bilder, har den fundementalistiske holdningen at hvis det ikke rekker med bare ett knips for å fange øyeblikket, kan det like godt være.

 

Jeg undres på om den tankegangen er helt "på trynet"? Vil ikke tricksing med bildet i ettertid egentlig være å jukse? Hvis man bare er dyktig nok med tricksingen så trenger man kanskje heller ikke å måtte gå ut og jakte "øyeblikkene". Så hvis man unnslipper det slitet. Er man da en fotograf, eller er man en trickser?

 

[Stian V.H]

Foto.no-Manipulasjon - flytt grensen!

 

Redigert: Selv ikke proffene får perfekt eksponering på første forsøk,som regel må det mange bilder til.....

Endret 28. august 2007 av naits81

[Gjest Bruker-95147]

Flott artikkel!

 

Samtidig får dere bære over med en gammel knark ...

I likhet med annen kunst så har jeg en tro på det "ekte". Det vil jeg ikke skal være perfekt, men tanken bak bør være det.

[OscarMike1]

Har ikke lest artikkelen enda.

Men jeg mener at et bilde er din fremstilling av nettopp DET øyeblikket eller DET motivet. For eksempel kan man trikse og mikse så mye man vil med selve kameraet, sort/hvitt blir det ikke om det er effekten man er ute etter. Jeg er i utgangspunktet mot å flytte på objekter i bildet (selv om jeg har gjort det selv flere ganger), men man må vel kunne redigere litt for å forsterke budskapet?

[PMnormal]

Klart det er lov å redigere litt. Jeg anser meg selv for å være en klassisk fotograf, men det får da være måte på konservatisme.

[Gjest Bruker-95147]

Klart det er lov å redigere litt. Jeg anser meg selv for å være en klassisk fotograf, men det får da være måte på konservatisme.

9379570[/snapback]

Lov til å redigere "litt", hva betyr det, holdt opp mot å ta det "perfekte" bildet?

[Discipline]

Redigere litt kan f.eks være å justere fargene på et bilde slik at de blir mer realistiske eller formidler det bildet måtte formidle tydeligere. Jeg ser ikke noe galt å redigere ett bilde ettersom man på en måte kan redigere det allerede på kameraet med å endre innstillinger. Photoshopping er nesten blitt en del av digital fotografi. I seg selv er det greit men det er mange fotografier som egentlig burde kalles for digitale kunstverk fordi de er redigert i det uendelige.

[Gjest Bruker-95147]

Redigere litt kan f.eks være å justere fargene på et bilde slik at de blir mer realistiske eller formidler det bildet måtte formidle tydeligere. Jeg ser ikke noe galt å redigere ett bilde ettersom man på en måte kan redigere det allerede på kameraet med å endre innstillinger. Photoshopping er nesten blitt en del av digital fotografi. I seg selv er det greit men det er mange fotografier som egentlig burde kalles for digitale kunstverk fordi de er redigert i det uendelige.

9379701[/snapback]

 

Jeg mener at fargene i virkeligheten ikke skal redigeres, fordi da portretterer du ikke det ekte, men heller det du vil den skal virke som.

 

Har man gjort et scoop, så taler det for seg selv nok ...

[Discipline]

Hva om man korrigerer det tekniske som kameraet ikke klarte? Noe som er portrettert ekte mener jeg er portrettert akkurat slik som det menneskelige øyet ser det. Men joda, jeg er enig i at dersom du klarer å gjøre alt rett med fotoapparetet blir hele saken bedre og mer genuin enn med korrigering i PS.

[Krankemot]

Pressefotografier skal det ikke gjøres anent med enn endring i farger og/eller lys. Alt annet tror jeg er ulovlig. pressefotografiene skal jo nettop gjenspeile virkeligheten. Kunstfotografier kan man gjøre hva man vil med, men det er selvfølgelig veldig morsomt å klare å få ett "perfekt" bilde uten å redigere noe.

Endret 28. august 2007 av Snobjorn

[PMnormal]

Fargene som et digitalkamera er jo ikke på noen måte nøytrale, så hvorfor skal man ikke tukle med dem? Det samme gjelder kontrastene, som i raw er ganske konservativer i forhold til virkeligheten, eller en god lysbildefilm for den slags skyld. Før i tiden valgte seriøse fotografer film etter hvilket uttrykk man ønsket, og ingen filmer hadde samme egenskaper. I dag foretar man det valget i etterkant, i redigeringen. Ingen seriøse og erfarne fotografer jeg har møtt mener noe annet, selv om mange av dem foretrekker film til sine egne arbeider.

[silverhalide]

Som jeg nevnte i en annen tråd:

 

- I det øyeblikket man trykker på utløseren, og fanger et 2dimensjonalt utsnitt av en 3dimensjonal verden i kontinuerlig tidsforløp forandrer du på virkeligheten -

 

Så i det henseende klarer jeg ikke se hvor problemet ligger i å ta kontroll over hvordan bildet blir til. Og hva er kriteriet for "ekte" i å portrettere et øyeblikk? Tar man da utgangspunktet i øyensynet hos mennesker? (som jo er svært så varierende) I så fall er det jo faktisk ofte behov for å justere lys og farger i etterkant da de fleste bildemedium ikke kan gjengi dette i nærheten av hva øyet kan.

 

Jeg mener den diskusjonen er temmelig død, og står i veien for det som teller; ta bilder (noe jeg jo av og til lurer på om folk her inne i det hele tatt gjør).

[PMnormal]

Enig med Svein Gunnar i at denne diskusjonen burde være død, selv om det finnes muligheten av hvor stor manipulering man bør foreta. Selv gjør jeg det ikke hvis f.eks. fallende linjer er naturlig i bildet, men andre ganger blir det litt feil. Her er to bildeeksempler som illustrer hvor langt jeg ofte er villig til å gå. Det første bildet viser den redigerte, den andre versjonen er originalen.

https://www.diskusjon.no/index.php?act=Atta...=post&id=171419

https://www.diskusjon.no/index.php?act=Atta...=post&id=171583

De færreste finner disse eksemplene radikale, ei heller jeg. Jeg ha til og med tillatt meg å fjerne en hel etasje i et kirketårn for å få mer ballanse i et bilde. Synes noen andre at det er for mye?

 

Ps: Det er ikke ulovlig for en pressefotograf å manipulere virkeligheten så mye som han/hun vil. De kan jo også arrangere bilder hvis de ønsker det. Om det er etisk og moralsk riktig er et evig spørsmål som har ridd deres virksomhet siden Capa tok sitt berømte bilde "Death of a Loyalist", som mange mente var arrangert.

[Gjest Bruker-95147]

Som jeg nevnte i en annen tråd:

 

- I det øyeblikket man trykker på utløseren, og fanger et 2dimensjonalt utsnitt av en 3dimensjonal verden i kontinuerlig tidsforløp forandrer du på virkeligheten -

 

Så i det henseende klarer jeg ikke se hvor problemet ligger i å ta kontroll over hvordan bildet blir til. Og hva er kriteriet for "ekte" i å portrettere et øyeblikk? Tar man da utgangspunktet i øyensynet hos mennesker? (som jo er svært så varierende) I så fall er det jo faktisk ofte behov for å justere lys og farger i etterkant da de fleste bildemedium ikke kan gjengi dette i nærheten av hva øyet kan.

 

Jeg mener den diskusjonen er temmelig død, og står i veien for det som teller; ta bilder (noe jeg jo av og til lurer på om folk her inne i det hele tatt gjør).

9379883[/snapback]

 

Jeg vet ikke hva du vil diskutere, men det jeg vil er å snakke om kunsten å ta bilder.

[Stian V.H]

Jeg hadde et skeptisk øye til å redigere og manipulere bilder,men det var før jeg selv fikk meg et digitalt kamera og installerte bilderedigeringsprogrammet The Gimp.

Jeg fikk da et helt annet syn på fotografering,et syn som i stedet heller mere mot at et bilde er et maleri,hvor kameraet på en måte er penselen,(litt rart sagt men men),og jeg hadde større frihet til å gjøre hva jeg ville med bildene.

Greia før var at jeg følte at 35mm film var mest ``ekte``,da det ga lite rom for redigering/manipulering sett bort i fra mørkerom og dersom man scannet bildene.

35mm film kan også tukles med ved å fks. bruke film med forskjellige fargetoner fks. rødskjær,blåskjær etc.,så det er vel på en måte litt redigering/manipulering også der?

 

Husker jeg og brukeren Egeulf her på Akam.no hadde en liten ``krangel`` angående redigering eller noe slikt,samt at jeg hadde sterke meninger om at jeg syntes at uredigerte bilder var best,pga. de var mest ``ekte``...

 

Men hva er vel ekte,dersom man betrakter et bilde av en annen fotograf og man ikke vet hva som er gjort i etterkant med bildet,ja da er vel bildet ekte for den som ser på det eller?

Et perfekt eksponert bilde som er så bra at det ikke hadde blitt bedre med litt beskjæring/redigering finnes vel nesten ikke.....

Endret 28. august 2007 av naits81

[PMnormal]

Man må naturligvis kunne kunsten å ta bilder. Selv dyrker jeg kunsten å fange det avgjørende øyeblikket, men jobber også med helt andre disipliner. Jeg startet også med en stor porsjon Photoshop-skepsis, men fant fort ut at verden ikke var slik jeg trodde. Jeg hadde jo gjort en del ting med eksponering i mørkerommet tidligere, som kraftig bruk av etterbelysning. Jeg kom altså frem til at det jeg tidligere hadde gjort ikke var mer verdt enn det jeg nå gjør i ljosstoga og PS.

Jeg viste til noen bildeeksempler i stad. Synes PencilCase at de var innenfor eller utenfor det som er akseptabel redigering?

[Kristallo]

At bildet er manipulert synes jeg ikke gjør noe, orginalen var ille med linjer som peker i alle retninger. Problemet er at jeg ser at mønsteret gjentar seg der skyggen er klonet bort.

https://www.diskusjon.no/index.php?act=Atta...=post&id=171419

 

Nå er det ikke sikkert jeg hadde oppdaget det hvis jeg ikke visste at skyggen var klonet bort men sånne små detaljer kan ødelegge et bilde fullstendig fordi man lett blir sittende å lure på hva som er gjort med bildet og hvorfor.

 

 

Fotografer har trikset med bilder til alle tider, mange av de mest konservative filmentusiastene bruker timesvis og dagesvis i mørkerommet for å få det uttrykket de vil ha. Problemet oppstår egentlig når man framstiller et bilde som noe det ikke er, det gjelder både pressefotografer og vanlige fotografer.

[PMnormal]

Jeg vil gå så langt som å hevde at de som konsekvent nekter å gjøre noe med bildene sine i etterkant kun avslører manglende evner til å jobbe i mørkerom eller i Photoshop, og foretrekker at andre tar seg av slik (som en prosessor i et kamera eller en laborant, som da må ta avgjørelsene for fotografen).

[tomsi42]

Jeg vil gå så langt som å hevde at de som konsekvent nekter å gjøre noe med bildene sine i etterkant kun avslører manglende evner til å jobbe i mørkerom eller i Photoshop, og foretrekker at andre tar seg av slik (som en prosessor i et kamera eller en laborant, som da må ta avgjørelsene for fotografen).

9381598[/snapback]

Der beskrev du den analoge perioden av foto-hobbyen min. Skuffa! er en typisk reaksjon, husker jeg.

 

Det er mulighetene med de digitale verktøyene som har gjort at jeg kommer meg videre.

 

Jeg bruker Photoshop Elements og Canon DPP til å fikse opp tabbene mine så godt som mulig. Som oftest i den hensikt å få frem det jeg husker å ha tatt bilde av

 

Tom

[Onkel Kompost]

Jeg vil gå så langt som å hevde at de som konsekvent nekter å gjøre noe med bildene sine i etterkant kun avslører manglende evner til å jobbe i mørkerom eller i Photoshop, og foretrekker at andre tar seg av slik (som en prosessor i et kamera eller en laborant, som da må ta avgjørelsene for fotografen).

 

Øyh, nå må du være grei her. Jeg er en av de som ikke er så glad i Photoshop, men jeg er vel også en av de som ikke kjører så hardt på foto-interessen også. Jeg liker å ta bilder, noen blir også riktig fine. Min greie er å fange et motiv som jeg selv synes var særegent. Samtidig er jeg også glad i snapshots fra tidligere perioder av livet mitt. Jeg "samler" også på det mer "uperfekte". Dette har naturligvis ført til at jeg har hauger av bilder som er dårlige eller middelmådige. Men noen bilder derimot har blitt bra. Det er liksom litt av grunnen for interessen min det. Jeg tar bilder på film, og så ser jeg med spenning frem til at de er fremkalt. Alt går inn i album dog.

 

Det som blir gjort med de filmene jeg leverer inn er å fremkalle de på vanlig vis, og så er det noen som korrigerer fargestikket enkelte filmer gir, slik at det skal se "realistisk" ut. Nå har jeg selv investert i filmscanner (Nikon Coolscan V) og digitaliserer bildene mine frem. Av og til korrigerer jeg fargestikk, om det er skjemmende på bildet. Jeg redigerer ikke saturation eller andre ting. Tankegangen bak dette er at jeg først og fremst trener meg på å ta bilder mentalt. Ser jeg et motiv så ønsker jeg at jeg på ren refleks "knipser" et godt motiv.

 

Jeg er derimot ikke helt enig med de som går ut i naturen, bevæpnet med det heteste nye digitale speilreflekskameraet, og knipser vilt og uhemmet. Klart, man kan knipse selv om man ikke er sikker på at motivet er bra, men det inntrykket jeg sitter igjen med er at enkelte knipser vilt, og tar utgangspunkt i at "blir det ikke bra, så kan jeg redigere det i photoshop slik at det blir helt fantastisk". De beskjærer da bildet som det passer dem, og herjer verre med det. I noen tilfeller blir det bra, men i andre tilfeller...

 

Det blir liksom som å male en hundelort rosa og parfymere den. Det er fremdeles en hundelort, bare at nå er den malt og parfymert slik at den skal være mer akseptabel for sansene. Til å begynne med. Men jeg er nok i en minoritet her, siden jeg mener at fotografen skal konsentrere seg om å plukke de gode motivene, og ikke redigere frem noe akseptabelt i ettertid. Jeg er også enig med Rocky (tegneseriefiguren) som i en stripe sier noe som dette "sånn som det er i dag så blir alle mindre heldige bilder slettet, eller redigert hinside i Photoshop. Om 100 år vil bildene av dagens mennesker gi mye det samme inntrykket som det vi har av de aller første bildene som ble tatt, nemlig at menneskene ser fullstendig oppstilte ut og minner mest om voksdukker"