Samboerskap slutt, men jeg vil beholde...oppdatert

[stonebro]

Godkveld!

 

En liten oppdatering...

Exen og jeg har prata i kveld, og jeg har muligens tatt litt lett på dette her slik at jeg har måttet bøye meg i støvet.

Noe jeg var temmelig sikker på etter at vi skrev lånekontrakten var at det sto min signatur på den.

Det var feil, det står begges signatur, altså både på kjøpekontrakt og lånekontrakt.

Hvorfor jeg hevdet noe annet tidligere var rett og slett fordi jeg husket feil og ikke hadde sjekket lånekontrakten før denne tråden ble startet.

En annen tilleggsopplysning er at vi tok med oss 100.000 kroner til Tyrkia, satte pengene på søstera hennes sin konto der nede, så det kunne forrente seg. I tillegg har de lagt inn litt ekstra slik at det skulle bygge seg opp nok til åkunne kjøpe dette huset. Huset ble kjøpt og sto også i søstera sitt navn.

Jeg har visst "trodd" litt feil og husket litt feil . Uansett, her er det altså ikke snakk om noe skatteunndragelse for de som tenkte det. Ting ble gjennomtenkt på den tiden for 6 år siden.

Ellers stemmer resten, at jeg betaler huslånet og forbrukslån på henholdsvis ca 9000 og 1500 mens hun betaler OBOS-leien på 2600.

Dermed, ifølge jussen har vel hun da like mye rett på dette huset når også hennes navn står på lånekontrakten.

Så da blir det vel til at jeg må kjøpe henne ut, men da er spørsmålet om hun er villig til å bli kjøpt ut fremfor å selge huset? Det spørs vel på hvor mye verdiøkningen blir etter taksering og budrunde, men dette er visst ikke noe jeg kan bestemme alene?

 

Beklager tidligere feilinformasjon. Må innrømme at dette var litt teit...

9434537[/snapback]

 

Øh, nå ble jeg bare mer forvirra. Hvorfor står hennes navn på lånekontrakten hvis lånet er 100% ditt? Dette vil altså si at lånet ikke er 100% ditt, og at du betaler deres felles lån siden du har best økonomi?

 

Nå er jeg jammen ikke sikker på om hva som juridisk sett har sterkest presedens av en lånekontrakt og en kjøpskontrakt heller. Logikken skulle jo tilsi at den som sitter på den økonomiske byrden bør få medhold, men juss og logikk ... du skjønner.

[smy]

Dette er mye lett med å deg elller dere en advokate til se på

[Daehli]

Nå høres det virkelig ut som om at hun har rett på 50%, det impliserer vel at hun må ta 50% av det resterende på lånet også. Sånn sett så taper ingen av dere, jeg regner med at dere har hatt felles økonomi siden dere gjorde det slik?

 

Hvis ikke så er det litt surt for din del, men jeg har en liten anelse om at verdistigningen har forlengst forbigått det du har betalt ned...

 

Altså hvis dere kjøpte det for 1 600.000, og verdien i dag er 3 000 000. Og lånet er betalt ned til 1 100.000. Da vil jeg tro at hvis hun går med på å bli kjøpt ut:

 

Da vil du måtte betale 550.000 pluss 800.000. Altså å kjøpe henne ut ville kostet 1 350.000. Det virker ikke urimelig, men du vil sitte igjen med 1 900.000 i lån og 65% finnansiert lån. Sånn sett taper du ikke noe i det heletatt. Dog er det godt mulig jeg tar feil.

 

Det er en kjip situasjon å lande i, lykke til!

[Daehli]

Hvordan gikk saken?

[magicgunnar]

Har egentlig ikke peiling på dette, men bladet Kapital hadde en artikkel om skillsmisseoppgjør i forrige nummer, syns å huske at man kunne sidestille samboerskapsbrudd og skillsmisseoppgjør, men mulig jeg husker feil. Prinsippet med skillsmisseoppgjør var vel at man beholdt halvparten hver, men hvis en hadde tatt med seg mer inn, så fikk vedkommende med seg mer ut. Dvs. hvis du har arvet 100.000 og tatt med deg inn så skal du ha med deg tilsvarende 100.000 mer ut igjen, hvis hun beholder huset i tyrkia og det er verdt 300.000, så er det kanskje "rettferdig"? at du får 400.000 mer enn henne av verdien av leiligheten, men som sagt, dette har jeg ikke greie på.

 

Og hva som er rettferdig er ikke alltid det viktigste. Men rådfør deg for all del med juridisk bistand, hun gjør sikkert det samme, selv om hun kanskje ikke sier det.

[AT1S]

Siden begge står som eiere av leiligheten, kan du betale han ut av leiligheten, hvis han er villig til det.