Hvordan få hjelp gratis?

[Surmelk]

Hei, bare lurer på om det er noe måte jeg som 19 åring å ikke går på skole atm kan komme seg til psykolog? Siden jeg har mine problemer som holder meg depressiv, å jeg vill ikke fortelle foreldrene mine (som jeg enda bor hjemme hos) at jeg er depressiv.. så de kan ikke betale... siden jeg vet mamma kommer til å bli så lei sei hvis hun vet hvor fælt jeg har det.. så derfor trenger jeg en måte å komme meg på psykolog uten å betale drøssevis, siden det har jeg ikke råda til.

Føler jeg trenger å legg ut alt om meg selv å hvordan jeg føler det, å blir for mye å for stor skam over det til at jeg kan fortelle det til gode venner. Siden jeg ikke går på skole så er vell ikke skolepsykolog et alternativ lengre? Noen som har noen tips om hvordan jeg kan få hjelp gratis?

 

Takk på forhånd, å beklager grammatikk feil å slikt!

Endret 26. august 2007 av Veritas88

[Chosen_One]

Yo man.

Hvorfor er du depressiv?

 

Jeg kjenner et par stykker som har vært manisk depressive, og de har alle tidd om sine problemer til bla foreldre. I etterkant så har de angret stort på det. Det vil absolutt være bedre å fortelle dette til foreldrene dine, enn å holde det skjult.

De vil jo bare være glad for at de kan hjelpe deg på et tidligst mulig stadium. Og jeg skal love deg en ting, de vet garantert at noe plager deg. Foreldre har en sjette sans om slikt.

Det rådet som du får av meg er:

 

1. Fortell foreldrene dine om dette.

2. Oppsøk en psykolog om du føler at du trenger det. Foreldrene dine vil garantert hjelpe deg med dette, og hva har du virkelig å tape med å fortelle foreldrene dine om dette? De er jo glad i deg og vil bare det beste for sine barn.

 

Pick-Up-Artist

[Surmelk]

Er bare så vanskelig å fortelle dette til dem, siden jeg har ALDRI fortalt de noe som helst "alvorlig". Pappa har aldri hatt veldig respekt for mine følelser for å si det sånn, for å gi et eksempel, han var den som straffet meg for å ikke orke å ta teoriprøve (til førerkortet) den dagen jeg hadde fant ut at katta jeg har hatt i 10 år å var veldig knyttet til døde.

Mamma blir veldig lei seg når hun vet at jeg har hatt det fælt, fordi det kom halveis fram til henne for nesten et år siden, men jeg forklarte alt bort, vet ikke om ting var veldig troverdig. Jeg klarer rett å slett ikke å fortelle det. Jeg har ikke en sjangs til å fortelle henne det. Da vil jeg heller bekrefte først at dette har noe med forholdet til foreledrene mine, ved å snakke til en psykolog, for selv så tror jeg ikke det er det som plager meg. Om jeg er manisk-depressiv tror jeg ikke, er bare humøret som er veldig ustabilt kan du si.. så jeg ville vite om det er noen måte å komme seg til noen form for psykolog uten at mine foreldre vet noe

Endret 26. august 2007 av Veritas88

[Smacky]

Skjønner problemet ditt, ang å ikke si noe til foreldrene dine. Jeg har aldri hatt noe spesielt nært forhold til foreldrene mine, så det hadde ikke vært ett alternativ hadde jeg vært i sammen situasjon som deg. Tror det er mulig å prate med fastlegen din, og få h*n til å henvise deg til psykolog, da blir det mye billigere om jeg ikke tar helt feil.. Og, lykke til.. Er ikke lett med sånne ting.

[Notatblokk]

Du kan gå til fastlegen din, og så få henvisning videre til psykolog. Om du syns det er vanskelig å fortelle om det som er vanskelig til legen, kan du jo starte med å skrive det ned og la ham lese det, og la det være utgangspunktet for samtalen videre.

Titt litt inne på NAV sine sider om støtte o.l.

[Niqābninja]

Jeg har aldri hatt noe spesielt nært forhold til foreldrene mine, så det hadde ikke vært ett alternativ hadde jeg vært i sammen situasjon som deg.

9361738[/snapback]

Jeg har heller aldri hatt noe nært fohold til foreldrene mine, men da jeg var i samme situasjon, var det ikke noe anna alternativ.

Å få ordentlig hjelp kan være veldig vanskelig, faktisk. Når en da er psykisk nedbrutt og kommer til en møkkalege som gir deg noen piller som skal fikse alt (men som heller tar fra en de få gledene en har igjen), trenger man noen til å backe up. Til å hjelpe en å stå på krava sine og få den hjelpa en virkelig trenger. Og da gjerne en voksenperson, da de gjerne blir mer respektert enn en nittenåring(av en eller anna grunn).

[Surmelk]

Oki, fastlege ja.. får se hva jeg finner ut.. Takker for tipset!

 

Piller er noe jeg ikke blir å ta i mot da..

 

For å gjøre det kort, er slike ting som dårlige karakterer, mangel på ambisjoner, mening og motivasjon, mislykka forhold, dårlig forhold til familie som plager meg, tror jeg... som fører til at jeg blir sjøldestruktiv, deprimert og apatisk (eller hva d no heter)

Endret 26. august 2007 av Veritas88

[Neppe]

De har vel rådgivere/psykologer på skolen? De hadde de på skolen jeg gikk på, og det har de på skolen jeg begynner på. Både en mann og en dame.

 

Siden det har mye med skole å gjøre, så ville jeg kanskje satt meg ned å pratet med en rådgiver du synes var allright. Jeg er ganske sikker på at erfarne rådgivere/psykologer som jobber på skoler har vært borti lignende situasjoner før.

[Niqābninja]

Han går jo ikke på skole, Neppe.

[Neppe]

Oi. Bare leste om dårlige karakterer, så tenkte kanskje han gikk skole.

 

Hva med slike helsestasjoner for ungdom?

[Surmelk]

Oi. Bare leste om dårlige karakterer, så tenkte kanskje han gikk skole.

 

Hva med slike helsestasjoner for ungdom?

9372944[/snapback]

 

Har snakka me skolepsykolg et par ganger før, men da klarte jeg ikke å være ærlig en gang, så det var d ikke mye vits i.. men kanskje jeg kan prøve å ringe han psykologen jeg snakka me da, for å se om jeg får noe gratis enda, nå som jeg er ferdig på skolen. men likte ikke han, var ikke comfortabel me å snakke me han siden han var så ung, følte selv at han ikke hadde peiling heller.. mulig det bare jeg som er dum men

Endret 28. august 2007 av Veritas88

[Steina]

Det er mye hjelp å få på forumet også, om du leser litt rundt på Helse-delen av forumet, eventuelt lager en post selv. Du kan også poste anonymt, til opplysning. Bare å logge ut før du lager posten, så blir du anonym.

 

Det finnes også diverse legehjelp å få over internett, anonymt, men som da koster litt penger om du skal ha noe ut av det. Mulig dette er en løsning? Jeg har ingen tips til tjenester, untatt lommelegen, som jeg nylig laget tråd om i Helse-delen selv, Her.

 

Denne tråden hører vel egentlig hjemme i helse-delen av forumet også, så er mulig den blir flyttet.

[lupah]

Du sier at du ikke vil ta imot piller, men det kan faktisk hjelpe utrolig mye. Det kan høres teit ut, men prøv det om du får tilbud om det gjennom lege eller psykolog, og du vil ikke angre.

[Surmelk]

Du sier at du ikke vil ta imot piller, men det kan faktisk hjelpe utrolig mye. Det kan høres teit ut, men prøv det om du får tilbud om det gjennom lege eller psykolog, og du vil ikke angre.

9376626[/snapback]

 

Fra det jeg har hørt om sånn anti-depressiv piller er at de fjerner de største nedturene, men også høydepunktene.. å da går jeg heller uten.. husker ikke hvor jeg leste det, men det var en lege som snakka om det da. Synes også det høres så drastisk ut, men tidligere synes jeg det virket veldig drastisk å måtte gå til psykolog også

Endret 28. august 2007 av Veritas88

[lupah]

Du sier at du ikke vil ta imot piller, men det kan faktisk hjelpe utrolig mye. Det kan høres teit ut, men prøv det om du får tilbud om det gjennom lege eller psykolog, og du vil ikke angre.

9376626[/snapback]

 

Fra det jeg har hørt om sånn anti-depressiv piller er at de fjerner de største nedturene, men også høydepunktene.. å da går jeg heller uten.. husker ikke hvor jeg leste det, men det var en lege som snakka om det da. Synes også det høres så drastisk ut, men tidligere synes jeg det virket veldig drastisk å måtte gå til psykolog også

9376964[/snapback]

 

De kan gjøre det, men legene vil ofte at du først prøver en måned med en svært lav daglig dose, og ser om det hjelper. Det er ikke drastisk i det hele tatt, og var jeg deg ville jeg ikke nølt med å hvertfall bare prøve det

[Zardoz]

Oki, fastlege ja.. får se hva jeg finner ut..  Takker for tipset!

 

Piller er noe jeg ikke blir å ta i mot da..

 

For å gjøre det kort, er slike ting som dårlige karakterer, mangel på ambisjoner, mening og motivasjon, mislykka forhold, dårlig forhold til familie som plager meg, tror jeg... som fører til at jeg blir sjøldestruktiv, deprimert og apatisk (eller hva d no heter)

9365763[/snapback]

Hvis du gjengir dette (med litt flere detaljer) overfor din fastlege har denne et godt utgangspunkt til å skrive en skikkelig henvisning til et DPS. Det er viktig at fastlegen har godt nok med informasjon, slik at du kan få prioritet på en offentlig poliklinikk. Men det skal ikke være nødvendig å "vrenge sjela si" overfor fastlegen. Face-to-face kontakt med en behandler vil jeg påstå er bedre enn epostkontakt, men det finnes jo unntak.

Du har rett til å ikke ta medisiner, og det er ikke noe krav til at du må involvere foreldrene dine hvis du ikke ønsker det. Lykke til, håper du finner noen du trives med.

 

Edit: offentlige behandlere er ikke gratis i utgangspunktet, tror egenandelen har økt til kr. 280,-.

Endret 28. august 2007 av Zardoz

[Surmelk]

Hmm... noen som vet om slike anti-depressiv piller koster mye da? Tenkte d hadd gått an å prøve en liten dose.. får vell mamma å pappa til å betale legetimen iallefall, sier at jeg har vondt noen plass eller no.

[Steina]

Hmm... noen som vet om slike anti-depressiv piller koster mye da? Tenkte d hadd gått an å prøve en liten dose.. får vell mamma å pappa til å betale legetimen iallefall, sier at jeg har vondt noen plass eller no.

9381171[/snapback]

Ja, det koster vel sånn 300-400kr for 30 piller, altså én måneds forbruk.

Husker ikke konkret pris. Er en stund nå siden jeg sjekket prisene, da jeg selv vurderte slike medisiner.

Johannesurt

Effekten av Johannesurt inntrer først etter to til tre uker, på linje med vanlige medikamenter mot depresjon.

[Niqābninja]

Ja, det koster vel sånn 300-400kr for 30 piller, altså én måneds forbruk.

Husker ikke konkret pris. Er en stund nå siden jeg sjekket prisene, da jeg selv vurderte slike medisiner.

9381452[/snapback]

Så høye priser er det vel ikke?

Sist betalte jeg 25,- for en mnd forbruk (det var da zoloft), og før der igjen er jeg ganske sikker på at jeg ikke betalte mer enn 150kr, og da var det 100 piller(fontex).

 

O.o

[Steina]

Var vel 295,- for 30 piller, og 549,- for 60 piller, om jeg ikke tar helt feil.

 

Prisene var iallfall så høye at jeg droppet det.. Det var ikke zoloft iallfall. Husker ikke hvilket merke det var.. Var på Apotek1 de hadde det.. Eneste merket jeg fant iallfall.

25kr for en måneds forbruk? Det høres jo helt vanvittig ut?

 

Fikk du da resept av lege eller noe? Mulig det blir billigere da?