Reise alene - og/eller ta overnatting på sparket?

[Morgaine]

Noen som har erfaringer i denne retningen?

Reise alene på sydenferie eller lignende, en uke eller to - er det ålreit og vil man trives (hvis man ellers ikke er av typen som kjeder seg lett eller MÅ ha selskap døgnet rundt) eller blir man utsatt for selgere, skumle typer, og det som verre er som alene dame på reise?

Og hvordan er erfaringene hos folk i forhold til å kjøpe kun fly og reise avgårde? Bestiller dere overnatting på forhånd eller lar dere det stå til og sjanser på å finne et akseptabelt sted ved ankomst?

Klart dette kan være forskjell fra sted til sted, men tenker vanlige reisemål med feks Norwegian. Spania/Italia/Kroatia/Tyrkia eller lignende...

 

Har reiselyst men ikke så mye erfaring med det

[Schjellin]

Vi bestemmer oss på hvilket hotell vi skal ligge på før vi drar.

[Heimdall]

Jeg tror at hvis du skal reise til større byer og/eller steder utenfor de vanlige turistsonene, burde det være mulig å finne overnatting. Men hvis du feks reiser til Iraklion (Kreta), Palma (Mallorca) osv, er det nok ikke så lett å finne noe på sparket. Årsaken er at på de typiske sydenstedene tar de inn store grupper. Mange hoteller har avtaler med reisesebyråer.

[Qtecman]

Fikk nettopp noen dager fri av sjefen og hoppet på en restplass til 1695 for en uke...

 

Satser på det går bra med uspesifisert overnatting og ukjent sted, men skitt på!

 

Har man ikke venner, så HAR man ikke venner... get used to it

 

.

[robertaas]

Har man ikke venner, så HAR man ikke venner... get used to it

At man reiser alene på en tur betyr vel ikke nødvendigvis at man ikke har venner. De kan ha barn, jobb, familie, økonomi og andre avtaler som gjør at de ikke blir med på turen som du tar på sparket. Spesielt om man flyr ca. 20 ganger i året til utlandet må man regne med å reise endel alene.

[SirEmanon]

Egentlig er det å reise alene som er tingen. Det er nødvendig å ta kontakt med ukjente for å tilfredsstille det sosiale. Reiser du i følge med andre, så blir det ”normalt” sett ikke like lett å kontakte andre personer. Du tilfredsstiller det sosiale med reisefølget ditt.

 

Etter jeg fikk barn blir det ikke veldig mye reising alene. Før den tid (barnetiden) reiste jeg mye kun alene. Føler at det var da jeg kom i god kontakt med innføde og andre reisene fra hele verden. Reiste stort sett med en tur billett uten overnatting. Overnattet fra store turistplasser til eks. øde plasser langt ut i ørkenen Det var alltid husrom og en plass å sove. Om det var på 5 stjernes hotell eller hjemme privat hos folk jeg traff, så spilte det ingen rolle. Bodde en gang i et blikkskur i en slumleir i mellom-amerika (privat). Om det var skitten, uhygienisk, høner som gikk og kakket deg i hode, kakelakker, m.m. så var det faktisk veldig opplevelsesrik. Ville ikke vært foruten. Har kun opplevd å ikke få overnatting en gang. Da sov jeg på stranden i en solstol (Eilat i Israel). Neste dag fikk jeg bo i lag med noen tyskere og franskmenn i en leilighet de hadde.

 

Det jeg vil frem til er at jeg missuner deg muligheten til å reise alene og jeg tror at det er da du vil oppleve spesielle ting med stedet du besøker, samt at du får venner/kontakter du aldri ville ha fått med reise gjennom f.eks. charterturer. Har du reiselyst, så REIS!

[robertaas]

Må innrømme at jeg husker best enkelte av de mest improviserte overnattingene. Merkelig at man husker bedre et skur inni jungelen enn et hotellrom med boblebad.

[Qtecman]

Turen gikk greit den, men et lite SPARK til StarTour kommer her:

 

HVORFOR FAEN FORTALTE DERE IKKE AT NÅR MAN REISER SINGLE SÅ KAN MAN MÅTTE DELE ROM???

 

Føkkings dritt! Måtte dele med en eldgammel svenske..

 

Jeg var inne på rommet i ti minutter før jeg tok min bagasje og gikk over gaten og bestilte EGET rom tiil kr 240 € for en uke... greit nok og 1000 ggr bedre enn å -dele_ *grøss*

 

Ellers var det en kanon uke, mye festing, soling og bading...

[robertaas]

Det er slettes ikke vanlig. På uspesifisert opphold om du ikke får noen pristillegg for at du reiser alene kan du imidlertid risikere det.

[ilpostino]

jeg har nettop kommet tilbake fra en to ukers roadtrip i Spania og angrer ikke et sekund på at jeg dro. Jeg reiste og bodde på vandrehjem hele tiden. miljøet blandt de som bor på vandrehjem er ganske bra(iallefall på de jeg har bodd på) da alle er i samme båt med hensyn til å oppleve andre kulturer og steder. på vandrehjem vil du også finne mange andre som reiser alene.

 

jeg pleide å bestille vandrehjem på hostelworld.com. På dette vandrehjemmet finner du 17000 vandrehjem så du har friheten til å velge. skal du reise alene og velger hotell er sjansen større for at du vil føle deg alene på turen da det er vannskeligere å treffe andre "likesinnede" på tur. i Spania kostet det cirka 150 kroner per natt så det er ikk edyrt å bo der heller.

 

reiser du alene er det ekstra viktig at du passer deg litt for hvem du treffer, spesielt når du du kommer i snakk med folk på gaten. det er mange luringer der ute som vil prøve å utnytte en stakkar som trasker alene i gaten. jeg hadde aldri dette problemet da jeg stort sett gikk rundt med folk jeg hadde blitt kjent med på vandrehjemmene men som tommelfingerregel bør du være ekstra forsiktige hvis du treffer fremmede på gaten som er i overkant hyggelige. er du jente og på byen så pass på det du drikker for enhver pris.

 

jeg synes det å reise alene på mange måter var bedre enn å reise med noen. en har veldig mye større valgfrihet til å besøke forskjellige attraksjoner der en er.