Prekestolen - løst og fast om tro

[Zepticon]

Så lenge selvmord og eutanasi er forbudt i Norge, støtter jeg legen 100%.

Og da er vi tilbake til røyking igjen. Hvor mange leger støtter det? Støtter du da legen eller "friheten til å behandle sin kropp som man vil"?

Det er forskjell på usunnt, og livsfarlig.

[sofiemyr]

Så lenge selvmord og eutanasi er forbudt i Norge, støtter jeg legen 100%.

Og da er vi tilbake til røyking igjen. Hvor mange leger støtter det? Støtter du da legen eller "friheten til å behandle sin kropp som man vil"?

Det er forskjell på usunnt, og livsfarlig.

hehe... gi meg en seriøs kilde som hevder at røyking ikke er livsfarlig

Endret 4. januar 2012 av sofiemyr

[Zepticon]

Så lenge selvmord og eutanasi er forbudt i Norge, støtter jeg legen 100%.

Og da er vi tilbake til røyking igjen. Hvor mange leger støtter det? Støtter du da legen eller "friheten til å behandle sin kropp som man vil"?

Det er forskjell på usunnt, og livsfarlig.

hehe... gi meg en seriøs kilde som hevder at røyking ikke er livsfarlig

Jeg kan ikke påkreves å bevise en negativ:)

Du hevder røyking er livsfarlig på linje med å nekte blodoverføring. Din bevisbyrde.

 

Uansett er ikke eksemplene sammenlignbare, da den ene gir umiddelbar fare, mens den andre ikke gir det.

[CypheroN]

Michelle Bachmann trekker seg fra valgkampen

 

Trodde Gud skulle gi henne seier, men måtte gi opp etter å ha fått bare 6000 stemmer.

 

:!:

 

http://www.dagbladet.no/2012/01/04/nyheter/presidentvalg_2012/iowa/19662400/

[LonelyMan]

Det er mange mennesker i verden som tror at det å bli troende og bli en guds mann vil føre til:

 

1: Penger

2: Lykke

3: Ny bil

4: Lottogevinst

5: Ny kone

6: Velsignet med et flyvende teppe

7: Nytt cruiseskip

8: Helbredelse for alle sykdommer

9: Gratis pizza i 15 år

 

........

 

Men la meg bare få lov til å si hva det innebærer å bli troende, hva det innebærer å la Gud ta hånd om deg som om du var hans eget barn.

 

Han kommer til å bryte deg ned, mentalt og fysisk. Til du er så sint, så frustrert og så dypt plaget at du faktisk begynner å tro han er sadistisk.

 

Folk som fulgte jesus hadde mange forventninger og da de så at de ikke fikk oppfylt disse, så forlot de Jesus og gikk sin egen vei.

 

Om du søker Gud, så må du vite hva du søker. Det jeg sa over her er sant, han kommer til å gjøre livet surt for deg.

 

Det skal du vite, men om du fremdeles virkelig ønsker å søke Gud, så skal du vite at du får noe igjen for det. Han bryter deg ned, for så å bygge deg opp igjen.

 

Det er som et dårlig konstruert hus, det nytter ikke å ombygge det, Gud river hele huset ned og så bygger han det opp fra grunnen av.

 

Den Gud elsker, refser han. Og han bryter folk ned, men det fins mange mennesker i verden som tror Gud er ond av den grunn. Gud vet hva han gjør.

 

Filosofien av samurai sverd kan brukes her ...

Metallet varmes opp, brettes etterfulgt av slag gjentatte ganger til det blir utrolig sterk, knust keramikk, og plassert i vakre mønstre.

 

De fleste av oss lærer av motgang. Jeg vil ikke bruke definisjonen av "svake" for å sverte ateister, men ærlig og oppriktig talt, det er de svake som alltid syter som ikke klarer å se at Gud er god.

 

Du vet ikke at Gud er god før du har opplevd å bli "mørbanket". Etter du har opplevd det, så skal jeg garantere deg at du vil føle en enorm lykke på innsiden av skrotten din, en enorm lykke. Fordervelsen til mennesker er at de ikke får denne motgangen.

 

Bare vær klar over at om du søker Gud, så vil du ikke få det du forventer av han, du vil bli mørbanka, du vil føle enorm motgang, han kommer til å få deg til å føle deg nedenfor.

 

Men til gjengjeld, så får du det han kaller "Gull", hans gull, og det er visdom, utrolig styrke og livsglede.

 

[RWS]

Bla bla bla og resten står i avisa....

 

Å bli troende er å tro at påstander man finner i den boken som omhandler den guden man skal tro på er sannhet...

 

Her er hva troende egentlig er:

 

Det hele begynner med en forelskelse, kristne forelsker seg i jesus, muslimer i muhammed osv... Og hva skjer når man er forelsket? Jo, man ignorerer alle de feil, mangler og flauser den man er forelsket i har...

 

Så kommer hvetebrøds dagene, der flausene, manglene og feilene til den man forelsket seg i kommer frem, men i likhet med de aller fleste som glir ut av forelskelsen begynner også religiøse og lete med lys og lykter etter de positive trekkene i sin forelskelse, dvs sin tro, og hoppe bukk over det kjedelige faktum at de har forelsket seg i ekvalenten til massemorderen Ted Bundy ved å la være å sjele for mye på de grusomme tingene den man forelsker seg har gjort.

 

Til dette har de andre troende, som sliter minst like mye som den som er i ferd med å gli ut av forelskelsen når de ser hvem de er blitt sammen med, og som gjentar de samme løgnene igjen og igjen til de er over stadiet med å faktisk tvile på galskapen de nå har fast følge med. Tolkning av de spinnville skriftene er også med på å forsterke løgnene som gjentas og de leses alltid i favør av den man er sammen med, altså i favør av den kristne guden for kristne, i favør allaah for muslimer osv.

 

Når man her gjentatt dogmene og løgnene en stund glir man over i det jeg kaller idiot fasen, fasen der ingen kritikk for sin egen tro kommer opp i det hele tatt. Påstandene i bibelen er opplest og vedtatt som sannhet, som ikke er noen sannhet for andre enn de som tror på dem, men de tror til overmål at siden de tror dette er en sannhet så ER det en sannhet... Utroltig mange eldre mennesker som befinner seg i den fasen i dag... Som ikke stiller et eneste spørsmål OM jesus faktisk er en myte, men tror at jesus ikke bare VAR guds sønn, men også skal komme igjen en dag...

 

Er det noe som topper religiøs tro i grunnløse påstander uten rot i virkeligheten? Ikke som jeg kommer på i farten. De har altså ingen beviser for sine guder, kun påstander og på det spinkle grunnlaget bruker de fantasi, kognitiv dissonans og store mengder med confirmation bias til å innbille seg at noe som etter to tusen år ikke har så mye som et hårstrå som bevis er den endelige sannhet... De fatter ikke engang at de tror på noe på forskudd...

 

Det du lider av min venn Lonelyman, er en kraftig forelskelse.... Dette blir som å våkne opp med et skrømt på armen som er så stygt at du mye heller gnager av deg armen enn å vekke vedkommende når du våkner fra denne søte forelskelsen og oppdager flausa som heter jesus og gud... Syntes synd på deg jeg som sitter her å legger ut om dette, for du vil føle det som å ha egått et mord når du senere innrømmer at du har trodd på disse påstandene... Men slapp av, du er ikke den første som følte det slik, jeg følte deg jeg også da jeg ramlet ut av tankefengslet du er på vei inn i, for jeg kunne ikke fatte at jeg kunne være så ufattlig uærlig mot meg selv at jeg ikke så det kjempeflaue faktum at jeg faktisk trodde at påstander var sannhet...

 

 

Så å bli troende er slettes ikke det folk tror det er nei, DET har du derimot helt rett i selv om du tar feil i det meste annet...

[Kakeshoma]

Høres ut som gud som er glad i BDSM

[CypheroN]

En kraftig depresjon, etterfulgt av gladrus? Høres mistenkelig kjent ut, noe med en slags trøye man kan få prøve på i lukkede isolater.

[O3K]

Jeg vil ikke bruke definisjonen av "svake" for å sverte ateister, men ærlig og oppriktig talt, det er de svake som alltid syter som ikke klarer å se at Gud er god.

Jeg vil ikke bruke begrepet "rasshøl" for å sverte deg, men ærlig og oppriktig talt, du er et rasshøl.

 

Hån og narr av ikke-kristne er ikke ukjent i NT:

Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, er hovmodig og skjønner ingenting.

Men når du ikke har noe bedre enn hånsord og narr å komme med, ja da er det bare patetisk. Det er den som benytter seg av hån som er den svake, ikke den som du kaller svak, LonelyMan.

[Zepticon]

Jeg vil ikke bruke definisjonen av "svake" for å sverte ateister, men ærlig og oppriktig talt, det er de svake som alltid syter som ikke klarer å se at Gud er god.

 

Jeg veit ikke hvem som er svak jeg... Ateister som tørr å stå på egne ben, ta ansvar for seg selv, og ikke be om hjelp, nåde og trøst fra sin fantasivenn?

Som tørr å være alene i verden, som tørr å legge sin lit i andre mennesker, og som tørr å innse at man bare har det ene livet? Som ikke flykter til en fantasi hver gang livet blir vanskelig?

[RWS]

Som om Lonelyman VET noen verdens ting om ateisme...

 

Mulig at han var det man kaller ikke direkte troende før han ramlet utpå med fantasier om at gud snakker til nettopp HAN (Ikke lenge før vi får høre at jesus har kommet igjen tenker jeg...), men noen ATEIST var han helt definitivt ikke. Det kommer klart frem i alle karatristikker han har dratt om ateisme her inne, han aner virkelig ikke hva ateisme er...

 

Så karaktristikken at ateister er svake tar jeg med en stor kopp med shutthefuckup-te mens jeg chiller'n og tenker på hvor mange latterlige påstander vi mennesker har trodd på...

[Abigor]

Jeg skjønner ikke... man kan jo fint ha vært ateist eller være ateist uten at man vet hva ateisme er for noe?

 

Ateisme er en posisjon som ikke stiller krav til kunnskap.

[RWS]

Jeg skjønner ikke... man kan jo fint ha vært ateist eller være ateist uten at man vet hva ateisme er for noe?

 

Ateisme er en posisjon som ikke stiller krav til kunnskap.

Nja, ikke helt viser det seg...

 

(Klippet ut av tråden ateist og "ateist")

*En ateist vet at alle religiøse påstander er nettopp det, påstander, og ut i fra det ikke kan få seg til å tro på påstandene som alle religioner hviler på.

 

*En "ateist" er en som fremdeles tror at religiøst tro er like sannsynlig som ikke tro uten å ha kommet til det faktum at religion kun hviler på påstander, en form for 50/50% der rasjonalitet, kritisk tenkning og logikk ikke inngår i formelen...

 

Mange som fremdeles står i stats kirken foreksempel, som ser på seg selv som ikke troende, dvs "ateister", uten at de egentlig har gitt spørsmålet en eneste tanke på hvor sannsynlig det er med alle disse høyst usynlige, påståtte gudene... Som ateist har du kommet litt lenger og skjønner at du ikke lenger kan gå på akkord med din egen integritet ved å juge til deg selv om sannhets gehalten i påstandene om jesus, shiva, allaah osv... Skal en ateist overbevises så er det bare harde bevis som gjelder (og da mener jeg skikkelige bevis, ikke religiøse fantasi bevis...), mens det for en "ateist" bare er snakk om å tro litt den ene eller den andre veien...

 

Ble det noe klareree nå?

Endret 5. januar 2012 av RWS

[Abigor]

Ja, men dette er jo noe du har funnet på. En hjemmelagd betydning av ordet ateist, utifra trenden slik du ser den.

 

For meg er ateist et ord som kun beskriver gudetro. Ateist har for meg kun betydningen "fravær av gudetro".

[RWS]

Ja, men dette er jo noe du har funnet på. En hjemmelagd betydning av ordet ateist, utifra trenden slik du ser den.

 

For meg er ateist et ord som kun beskriver gudetro. Ateist har for meg kun betydningen "fravær av gudetro".

Jada, jeg vet at det er noe jeg har funnet på, men ut i fra hvordan jeg oppfatter de forskjellige gradene av ateisme ser jeg også at det stemmer. Ateisme er kun et oppsamlingsord for fravær av gudetro, men innenfor det begreepet er det mange nyanser, alt fra ugjennomtenkte tanker til gjennomtenkte tanker...

 

For meg er det foreksempel helt utenkelig å falle inn i noen tro på noen av disse gudene fordi jeg skjønner at alt sammen er bygget på påstander. For en som ikke har tenk de tankene er gud en 50/50% greie der tro og ikke tro baseres på at man ikke vet at gud finnes og ut i fra det tror man eller ikke tror man... Og slike "ateister" faller like gjerne tilbake igjen til å tro, noe de aldri hadde gjort om de forsto betydningen av ubekreftede påstander...

Endret 5. januar 2012 av RWS

[soulless]

De fleste av oss lærer av motgang. Jeg vil ikke bruke definisjonen av "svake" for å sverte ateister, men ærlig og oppriktig talt, det er de svake som alltid syter som ikke klarer å se at Gud er god.

 

Du vet ikke at Gud er god før du har opplevd å bli "mørbanket". Etter du har opplevd det, så skal jeg garantere deg at du vil føle en enorm lykke på innsiden av skrotten din, en enorm lykke. Fordervelsen til mennesker er at de ikke får denne motgangen.

 

Jeg tror ikke du helt forstår posisjonen jeg har, og konteksten det skal forstås i når en ateist uttaler seg om din Gud.

 

For å ta en allegori:

 

Si at du havner i en vennlig diskusjon med en venn av deg, hvor dere diskuterer Ringenes Herre, Tolkiens forfatterskap og spesielt Saurons rolle - din venn prøver å argumentere for at Sauron egentlig er misforstått, at Melkior var den som tvingte Sauron til hans onde handlinger og at Gandalf var en tosk som gikk i mot Sauron og bidro til hans fall.

 

Du svarer din venn med at din oppfatning er motsatt; Sauron var pur ondskap og representerte et grådig og psykopatisk diktatur.

 

Så kommer plutselig en annen venn av deg inn, og fremholder at Ringenes Herre er en sann historie, at Midgard er det riket våre forfedre faktisk bodde i, og at dere var noen svake sjeler som snakket om Sauron på denne måten, da en mening om disse skikkelsene krever å ha en forestilling om at historien representerer verden slik den faktisk er.

 

Vil ikke du være enig i at den siste personen her setter litt for stramme rammer for når en person kan uttale seg..?

 

En person som ikke tror på Gud, men sier at Gud er ond (eller god, eller ikke bryr seg) snakker om guden i konteksten av hans oppfattelse av denne fiktive skikkelsen. Er dette et vanskelig konsept å forstå..?

[Zepticon]

De fleste av oss lærer av motgang. Jeg vil ikke bruke definisjonen av "svake" for å sverte ateister, men ærlig og oppriktig talt, det er de svake som alltid syter som ikke klarer å se at Gud er god.

 

Du vet ikke at Gud er god før du har opplevd å bli "mørbanket". Etter du har opplevd det, så skal jeg garantere deg at du vil føle en enorm lykke på innsiden av skrotten din, en enorm lykke. Fordervelsen til mennesker er at de ikke får denne motgangen.

 

Jeg tror ikke du helt forstår posisjonen jeg har, og konteksten det skal forstås i når en ateist uttaler seg om din Gud.

 

For å ta en allegori:

 

Si at du havner i en vennlig diskusjon med en venn av deg, hvor dere diskuterer Ringenes Herre, Tolkiens forfatterskap og spesielt Saurons rolle - din venn prøver å argumentere for at Sauron egentlig er misforstått, at Melkior var den som tvingte Sauron til hans onde handlinger og at Gandalf var en tosk som gikk i mot Sauron og bidro til hans fall.

 

Du svarer din venn med at din oppfatning er motsatt; Sauron var pur ondskap og representerte et grådig og psykopatisk diktatur.

 

Så kommer plutselig en annen venn av deg inn, og fremholder at Ringenes Herre er en sann historie, at Midgard er det riket våre forfedre faktisk bodde i, og at dere var noen svake sjeler som snakket om Sauron på denne måten, da en mening om disse skikkelsene krever å ha en forestilling om at historien representerer verden slik den faktisk er.

 

Vil ikke du være enig i at den siste personen her setter litt for stramme rammer for når en person kan uttale seg..?

 

En person som ikke tror på Gud, men sier at Gud er ond (eller god, eller ikke bryr seg) snakker om guden i konteksten av hans oppfattelse av denne fiktive skikkelsen. Er dette et vanskelig konsept å forstå..?

Du får ca 143 nerdepoeng fra meg for den der

[Abigor]

Frista til å si 42 nerdepoeng!

[sofiemyr]

De fleste av oss lærer av motgang. Jeg vil ikke bruke definisjonen av "svake" for å sverte ateister, men ærlig og oppriktig talt, det er de svake som alltid syter som ikke klarer å se at Gud er god.

 

Du vet ikke at Gud er god før du har opplevd å bli "mørbanket". Etter du har opplevd det, så skal jeg garantere deg at du vil føle en enorm lykke på innsiden av skrotten din, en enorm lykke. Fordervelsen til mennesker er at de ikke får denne motgangen.

 

Jeg tror ikke du helt forstår posisjonen jeg har, og konteksten det skal forstås i når en ateist uttaler seg om din Gud.

 

For å ta en allegori:

 

Si at du havner i en vennlig diskusjon med en venn av deg, hvor dere diskuterer Ringenes Herre, Tolkiens forfatterskap og spesielt Saurons rolle - din venn prøver å argumentere for at Sauron egentlig er misforstått, at Melkior var den som tvingte Sauron til hans onde handlinger og at Gandalf var en tosk som gikk i mot Sauron og bidro til hans fall.

 

Du svarer din venn med at din oppfatning er motsatt; Sauron var pur ondskap og representerte et grådig og psykopatisk diktatur.

 

Så kommer plutselig en annen venn av deg inn, og fremholder at Ringenes Herre er en sann historie, at Midgard er det riket våre forfedre faktisk bodde i, og at dere var noen svake sjeler som snakket om Sauron på denne måten, da en mening om disse skikkelsene krever å ha en forestilling om at historien representerer verden slik den faktisk er.

 

Vil ikke du være enig i at den siste personen her setter litt for stramme rammer for når en person kan uttale seg..?

 

En person som ikke tror på Gud, men sier at Gud er ond (eller god, eller ikke bryr seg) snakker om guden i konteksten av hans oppfattelse av denne fiktive skikkelsen. Er dette et vanskelig konsept å forstå..?

Hvis Ringenes Herre hadde vært skrevet for over 3000 år siden så hadde dette vært en strålende litterær paralell...

[Myagos]

Lege reddet livet til en fødene kvinne i Jehovas Vitner etter komplikasjoner i Morkaka ved å gi hun blodoverføring.

 

I følge Jehovas Vitner og Bibelen er blodoverføring strengt forbudt, og nå får legen kritikk fra både moren han reddet og pasientombudet. Etter hendelsen fikk legen også sparken enda det gikk bra med både moren og barnet.

 

Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Skal legene bare se på at både barnet og morens liv går tapt fordi hun tilfeldigvis har blitt overbevist av tullete fabler og eventyr?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Lege-reddet-liv---fr-kritikk-6733779.html

 

Atter et eksempel på religiøst GALSKAP.

Endret 5. januar 2012 av Myagos