Gå til innhold

Prekestolen - løst og fast om tro


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En ser jo dette i en del amerikanske filmer etter 9/11, der det er en voldsom fokus på den kristne gud og alle hans gode gjerninger... Der påstander er opplest som sanneht osv... Og nå dette, der ateister blir svart malt enda litt mer i et land som flere steder omtrent jakter på ateister og folk ikke tørr å si sin ærlige mening fordi de da mister jobb, familie og venner....

 

Som om jesus hadde NOE å gjøre med den orginale jula i det hele tatt liksom... Det er jo en kristen rip off hellig dag det også... Kristne har levd på løgnen om at jesus er født 24 desember at de faktisk tror på det!! Og fornekter sannheten om at jesus er født en gang på høsten hvis jeg ikke husker feil (Tror det var 23 september de fant ut jeg...)... Men det er betimelig hvor lite det faktisk står om når jesus er født i bibelen... skulle nesten tro at hele dritten var redigert slik for nettopp å putte jesus inn i den største hedning helligdagen i året, nemlig vinterblot og jul... Spesial sydd for å overskrive en helligdag de rett og slett ikke klarte å stoppe...

Lenke til kommentar

[..]gir det deg rett til å fremstille ateisten som en mannlig Cruella De Ville?

 

Egentlig, hvorfor skulle man ikke kunne ha en "hoved-skurk" som er ateist? Greit nok så er det svært tåpelig når det å være ateist har mer eller mindre ingenting med det å være en Jule-hater å gjøre, og derav ingen grunn til å peke han ut som en ateist. Men nå er det en gang slik at svært mange filmer bygger på elendig historieviten og kunnskap om ordenes etymologi.

 

Det tåpelige her er jo igrunn hvordan filmskaperene forsøker å gjøre julen om til et symbol for kamp mellom religiøse og ikke-religiøse, og presser seg på barn og tvinger igjennom "ateist" som kjellsord, en gledesdreper. Mens i realiteten feirer både religiøse og ikke-religiøse julen. Det er også mange kristne som har "forbud" mot å feire julen, som ei heller er en kristen tradisjon, så her har filmskaperene virkelig ikke satt seg inn i stoffet sitt!

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

[..]gir det deg rett til å fremstille ateisten som en mannlig Cruella De Ville?

Egentlig, hvorfor skulle man ikke kunne ha en "hoved-skurk" som er ateist? Greit nok så er det svært tåpelig når det å være ateist har mer eller mindre ingenting med det å være en Jule-hater å gjøre, og derav ingen grunn til å peke han ut som en ateist. Men nå er det en gang slik at svært mange filmer bygger på elendig historieviten og kunnskap om ordenes etymologi.

 

Fordi det er diskriminering.

 

Se for deg samme type film i en setting hvor Daniel Baldwin er eneste (onde) jøde i en by full av snille ariske overmennesker, hadde det vært ok? Hvis ikke, hvordan vil du begrunne forskjellen?

Lenke til kommentar

Jeg synes det hadde vært helt o.k. som et virkemiddel i en film. Å forsøke å gjøre en politisk agenda av det, eller det som værre er, er dog like sprøtt av begge eksemplene.

 

Men jeg må nok si at det å bruke merkelapper som et virkemiddel i en film er helt greit, enn hvor parodiske og tåpelige de er på trass av at filmskaperene tror de er oppriktige. Jeg vil f.eks. se på dette som veldig likt det South Park støtt og stadig gjør med hensyn til rasisme, men jeg synes begge deler er helt greit. Forskjellen her er dog at South Park opplagt gjør det for en komisk effekt, mens filmskaperene i dette tilfellet virker å faktisk tro at merkelappene de har valgt gir en god effekt til filmen.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

People With University Degree Fear Death Less

 

Jeg leste overskriften og det gir straks mening for meg, da det er de som har mer utdannelse som har et større grunnlag for å ta inn over seg hva som faktisk skjer med oss når vi dør. Og som har en bedre evne for å bryte ut av religiøse tanker og trusler som de kan ha vokst opp med.

 

Jeg linker til Slashdot-siden heller enn direkte til artikkelen, fordi jeg synes kommentarene der ofte er like interessante som artikkelen i seg selv. Bl.a. denne:

Maybe the better read have listened to the words of Roman emperor Marcus Aurelius:

 

"Live a good life. If there are gods and they are just, then they will not care how devout you have been, but will welcome you based on the virtues you have lived by. If there are gods, but unjust, then you should not want to worship them. If there are no gods, then you will be gone, but will have lived a noble life that will live on in the memories of your loved ones."

Endret av KarlRoger
Lenke til kommentar

Ja, jeg begynner å lure på hvor lenge det er til religiøs tro blir klassifisert som en sinnslidelse, som det utvikles behandling for å kurere, og som vi immuniserer barna våre mot.

 

Jeg startet med å skrive alvorlig sinnslidelse, men strengt tatt så er det ikke alvorlig i de fleste tilfellene i vår del av verden. De fleste troende kan leve normale liv. Det er mange som har gjort det så enkelt for seg selv at de tror på en gud som ikke krever tilbedelse, som ikke skal bes til og som ikke svarer på spørsmål.

 

Men så er det de som faktisk snakker med guden sin hver dag, som hører på det denne guden sier og lar guden ta avgjørelser for hva de skal gjøre med livet sitt. Heldigvis så er det selv for disse ikke så mange alvorlige handlinger guden ber dem om å utføre, men de blir likevel begrenset av denne guden ved at de ikke er klar over at det er de selv som står for avgjørelsene.

 

Og selvsagt så har vi de som basert på det de blir fortalt av guden, går inn for å gjøre livet vanskeligere for flere enn seg selv. Videre har vi de som utøver vold og dreper andre pga. hva guden forteller dem, men dette dreier seg om en gruppe som vi allerede sperrer inne, forhåpentligvis prøver å behandle og for øvrig forebygge. Men kanskje også for dem så begynner vi feil sted i dag, hvor religiøs tro blir akseptert på samme måte som sult og sexlyst.

 

Relatert video:

Lenke til kommentar

En liten refleksjon fra en født-på-nytt ateist:.. skrevet rett fra hjernebarken, ukorrigert.

 

Jeg har lyst å dele noe med mine lesere. Jeg kan etter en lang prosess konstantere at jeg identifiserer meg nå som en ateist.

 

For første gang i mitt liv, har jeg virkelig fred i sinnet. Jeg ønsker å forklare hvorfor.

 

Som kristen, trodde jeg at alt jeg tenkte og gjorde, ble bedømt der og da, eller senere av Gud. Dersom jeg skulle tenke en skitten tanke om damen til ett familiemedlem for eksempel, så følte jeg at dette var syndig, og at det fantes en Gud der oppe som også syntes dette var feil av meg å tenke.

 

Da jeg var kristen kunne jeg hele tiden se etter "tegn" på om en handling jeg skulle til å begå var riktig eller ikke. Jeg kunne ta meg selv i å be Gud sende ett tegn hvis jeg skulle/ikke skulle utføre en gitt handling (ingen konkrete eksempler, som kristen forstår du gjerne hva jeg mener)

 

Nå, når jeg med hånden på hjertet, kan for min egen del si at jeg ikke tror på Gud, så er mine tanker - nemlig bare mine. Det finnes ikke noen Gud som telepatisk kan lese hva jeg tenker, og har meninger om det. Dersom jeg tenker en feil tanke, en skitten tanke, eller hva som helst - så er det kun JEG som vet om det.

 

Dersom jeg gjør en "syndig" handling, så er det JEG som tar konsekvensen av det - ingen andre. (så lenge jeg holder meg innen for landets lover og regler selvsagt)

 

Jeg synes det er en fantatisk fredelig tanke - når livet mitt er over - så er det over. Jeg skal ikke dømmes av en som hele livet har fulgt alt jeg har gjort til hver minste detalj.

 

Du som er kristen, kan gjerne si "Jesus har tatt alle mine feil på seg" og dermed vil ikke Gud anklage deg for dette.. Greit nok.. Tror man dette, så skal ikke jeg legge meg opp i det.

 

Men selv om man tror dette, så idet man gjør handlingen, så tror man at Gud vet om det.

 

JEG har fred i sinnet når jeg tenker på at det som foregår inni hodet mitt, er det kun jeg som vet om.

 

Da blir det liksom jeg selv som velger hvilke menneske jeg skal være. Jeg selv må ta ansvar for mine handlinger. Tankene mine har jeg i fred.

 

Alt som er av mine egne tanker dør med meg. Da skal jeg hvile.

 

Og det er helt OK.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg vil ha tilbake julen fra de kristne.

 

Det er en kjennsgjerning at kristendommen har kapret julefeiringen:

Julen før kristendommen

 

Tradisjonen med å feire jul i Norge er så gammel at man ikke vet når den egentlig begynte. Man er heller ikke sikker på ordets opprinnelse, men det kan være avledet av «´ylir», det norrøne navnet på måneden frem til midten av desember.

 

Da kristendommen kom til landet, var datoen 25. desember av kirken offisielt erklært som Kristi fødselsdag, og feiringen av denne datoen smeltet derfor sammen med den tradisjonelle julefeiringen.

 

Julefeiringen varte tradisjonelt fra 13. desember til 13. januar. Denne delen av året var den perioden som egnet seg best for gilde og fest. Innhøstingen var over og grisen var slaktet, så det var rikelig med mat på gårdene. Folk var slitne og magre etter slåttonna og kunne saktens trenge å fetes opp. Det egentlige arbeidsåret var slutt og dagene var korte, så det var ingen grunn til å begynne på vinterarbeidet ennå.

 

Julen ble derfor en ypperlig spise- og festtid, en hviletid og ferie. Det var tiden for store gilder og sammenkomster, og for det tradisjonelle midtvintersblot. I julefeiringen inngikk også feiringen av det nye året.

Var Jesus født den 25. desember?

 

1. Omstendighetene omkring Jesu fødsel i Betlehem viser at han ikke kan ha blitt født om vinteren. Den kalde regntiden begynner i Palestina i slutten av oktober og varer i flere måneder. I Betlehem, og også i Jerusalem, som ligger i nærheten, er det ofte frost om natten i desember. Og hvor kaldt kan det bli? Vi leser om Jojakim, som var konge i Juda: «Kongen oppholdt seg i vinterhuset, for det var i den niende måneden [kislev, som tilsvarer november/desember], og ilden brant i fyrfatet foran ham.» (Jer. 36:22) Han trengte denne ilden for å holde seg varm. Og vi leser at da Esra samlet folket ute i det fri i Jerusalem etter fangenskapet den samme vintermåneden, «skalv de bl.a fordi det regnet». (Esra 10:7, 9, 13) Det er interessant å merke seg at den neste måneden, tebet (desember/januar), var den måneden i året som hadde de laveste temperaturer, og til sine tider falt det snø i høyereliggende strøk.

 

2. Keiser Augustus gav befaling om at folket skulle innskrives i manntall, og dette kom til å falle sammen med tiden for Jesu fødsel. Men er det rimelig å tro at den romerske keiser unødig ville ha provosert sine jødiske undersåtter, som ofte hadde lagt en opprørsk holdning for dagen, ved å gi dem befaling om å dra til sine hjemsteder for å la seg innskrive i manntall i den regnfulle, kalde vintermåneden desember, da det ville være spesielt vanskelig å foreta en reise? Neppe.

 

3. Hyrdene «var ute og holdt nattevakt» over hjordene sine da Jesus ble født. (Luk. 2:8—14) Men regntiden hadde allerede begynt i høstmåneden bul (oktober/november). (5. Mos. 11:14) I den senere halvdel av oktober, da måneden bul begynte, ville dyrene ha blitt tatt inn om natten. Det at hyrdene var ute på marken den natten da Jesus ble født, harmonerer således også med de andre kjensgjerninger som tyder på at Jesus ble født tidlig i høstmåneden etanim (september/oktober).

Så gi oss julen tilbake!

:)

Lenke til kommentar

Her i landet så klarte ikke de kristne å ta alt i fra oss. Navnet er ikke kristenmesse. Vi feirer Jul/Jol og kan legge akkurat det vi vil i det, på samme måte som kristne tar seg til rette og overkjører den opprinnelige feiringen.

 

Vi har heller ikke en helgen eller en kristenmessefar som går rundt og deler ut gaver. Vi har en nisse.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...