Prekestolen - løst og fast om tro

[Cyberfrog]

Både han og Hitchens brukte det. Selv om de begge selvsagt hadde bedre poenger også.

[L4r5]

Dagens vittige:

Gud kjører Windows.

[HulkHaugen]

Morsomt, jeg tenkte for 5 min siden hvordan det ville ha sett ut om Gud lagde Windows, og jeg så for meg en snarvei midt på skrivebordet med et eple som ikon, og tittelen 'Do not click', som en metafor på eplet i edens hage. Lurer da på hvor mange som hadde klikket på denne snarveien?

[HValder]

Hadde lett ungått eplet, mac ftl!

[8qk5xlv3]

Mac eplet er vel delvist spist på. Hvem vil ha et eple som er spist på?

[Gunfreak]

http://www.richarddawkins.net/articles/4605

 

Bra video fra Brian Dalton AKA mr. Deity, om hans bakgrunn. han var vist mormoner før

[cuadro]

Mr. Deity, ja. Elsker det youtube-showet!

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[MVR]

Da var morfars begravelse overstått… Føler for å få kommentert noen småting, men passer seg ikke å ta det så mange steder, så da blei det her.

 

Jeg føler meg ikke helt komfortabel i kirken, så jeg setter aldri en fot innenfor dens dører med mindre jeg finner det absolutt nødvendig, slik som i dette tilfellet.

Mulig enkelte synes det er respektløst av meg, men for meg ødela den kristelige seremonien mye av en dag som var ment skulle bli fin og minneverdig.

Jeg klarer ikke unngå å la meg provosere av så mange bibelsitater og annet generelt snakk av presten. Greia med begravelsen var å ta far vel med morfar, og da ville det vært naturlig at han var hovedpersonen, men presten nevnte ikke annet enn Gud i hver en setning. Bare det i seg selv er irriterende, men det får dobbel effekt siden jeg ikke tror på en dritt av det som ble sagt. Ser jeg bort fra at jeg synes innholdet var bare vås, så synes jeg en god del av det er ting som ikke passer seg i en begravelse. Jeg klarer ikke huske hvilke bibelvers som ble lest opp, men et av dem sa noe slikt som at nå vil vinden blåse bort minnet om personen, og det blir som om sjelen aldri har eksistert. Er ikke dette litt vel respektløst ovenfor de nærmeste i denne situasjonen? Jeg kan ikke prate for alle andre, men for meg i en så sårbar situasjon var dette noe av det siste jeg hadde trengt å høre. Nå som han har gått bort er de gode minnene alt jeg sitter igjen med. Da er det unødvendig av presten å prøve å viske bort dem. Jeg har ingen planer om å glemme han, morfar vil alltid leve i minnet mitt. For de som er glade i han vil det ikke bli som om sjelen aldri har eksistert. De vil savne han, og ved noen tilfeller kan det også hende at folks hverdag får drastisk endring. Ved slike ord får presten det til å virke som vi er likegyldige over om den døde noen gang har levd, og nå er borte. Som om vi ikke bryr oss.

 

Noe helt annet er hvordan begravelser er med å hjernevaske folk. Den angriper folk i den mest sårbare situasjonen. Alle er meget følsomme etter å ha mistet noen de er glade i, og ingen liker tanken på at man aldri noen gang vil få møte den døde igjen. Da er det klart det virker trøstende å høre at han kommer til himmelen, og der vil dere gjenforenes. Man vil så gjerne tro på det, og alt av fornuft forsvinner bak slike trøstende ord. Kristendommen gir dem en flask trygghet. Den angriper akkurat når folk er mest lettlurte!

[HValder]

 

Da var morfars begravelse overstått… Føler for å få kommentert noen småting, men passer seg ikke å ta det så mange steder, så da blei det her.

 

Jeg føler meg ikke helt komfortabel i kirken, så jeg setter aldri en fot innenfor dens dører med mindre jeg finner det absolutt nødvendig, slik som i dette tilfellet.

Mulig enkelte synes det er respektløst av meg, men for meg ødela den kristelige seremonien mye av en dag som var ment skulle bli fin og minneverdig.

Jeg klarer ikke unngå å la meg provosere av så mange bibelsitater og annet generelt snakk av presten. Greia med begravelsen var å ta far vel med morfar, og da ville det vært naturlig at han var hovedpersonen, men presten nevnte ikke annet enn Gud i hver en setning. Bare det i seg selv er irriterende, men det får dobbel effekt siden jeg ikke tror på en dritt av det som ble sagt. Ser jeg bort fra at jeg synes innholdet var bare vås, så synes jeg en god del av det er ting som ikke passer seg i en begravelse. Jeg klarer ikke huske hvilke bibelvers som ble lest opp, men et av dem sa noe slikt som at nå vil vinden blåse bort minnet om personen, og det blir som om sjelen aldri har eksistert. Er ikke dette litt vel respektløst ovenfor de nærmeste i denne situasjonen? Jeg kan ikke prate for alle andre, men for meg i en så sårbar situasjon var dette noe av det siste jeg hadde trengt å høre. Nå som han har gått bort er de gode minnene alt jeg sitter igjen med. Da er det unødvendig av presten å prøve å viske bort dem. Jeg har ingen planer om å glemme han, morfar vil alltid leve i minnet mitt. For de som er glade i han vil det ikke bli som om sjelen aldri har eksistert. De vil savne han, og ved noen tilfeller kan det også hende at folks hverdag får drastisk endring. Ved slike ord får presten det til å virke som vi er likegyldige over om den døde noen gang har levd, og nå er borte. Som om vi ikke bryr oss.

 

Noe helt annet er hvordan begravelser er med å hjernevaske folk. Den angriper folk i den mest sårbare situasjonen. Alle er meget følsomme etter å ha mistet noen de er glade i, og ingen liker tanken på at man aldri noen gang vil få møte den døde igjen. Da er det klart det virker trøstende å høre at han kommer til himmelen, og der vil dere gjenforenes. Man vil så gjerne tro på det, og alt av fornuft forsvinner bak slike trøstende ord. Kristendommen gir dem en flask trygghet. Den angriper akkurat når folk er mest lettlurte!

 

Eg oppfattar deg som ein respektlaus, drittunge, som ikkje har tenkt over situasjonen på ein objektiv måte, istaden har du bare fokusert på deg sjølv. Hadde det vore din eigen begravelse kunne eg godtatt det.

 

Ta gjerne i betraktning at eg er ateist og har sansen for satanistisk livssyn, med andre ord har eg mykje imot kyrkja sjølv.

[McDuck_]

Det var noe av det mest smakløse, umodne, respektløse og trangsynte jeg har lest på lenge.

[Myagos]

Det var noe av det mest smakløse, umodne, respektløse og trangsynte jeg har lest på lenge.

 

Rart, det samme tenkte jeg da jeg leste ditt innlegg.

[Locrin]

 

Da var morfars begravelse overstått… Føler for å få kommentert noen småting, men passer seg ikke å ta det så mange steder, så da blei det her.

 

Jeg føler meg ikke helt komfortabel i kirken, så jeg setter aldri en fot innenfor dens dører med mindre jeg finner det absolutt nødvendig, slik som i dette tilfellet.

Mulig enkelte synes det er respektløst av meg, men for meg ødela den kristelige seremonien mye av en dag som var ment skulle bli fin og minneverdig.

Jeg klarer ikke unngå å la meg provosere av så mange bibelsitater og annet generelt snakk av presten. Greia med begravelsen var å ta far vel med morfar, og da ville det vært naturlig at han var hovedpersonen, men presten nevnte ikke annet enn Gud i hver en setning. Bare det i seg selv er irriterende, men det får dobbel effekt siden jeg ikke tror på en dritt av det som ble sagt. Ser jeg bort fra at jeg synes innholdet var bare vås, så synes jeg en god del av det er ting som ikke passer seg i en begravelse. Jeg klarer ikke huske hvilke bibelvers som ble lest opp, men et av dem sa noe slikt som at nå vil vinden blåse bort minnet om personen, og det blir som om sjelen aldri har eksistert. Er ikke dette litt vel respektløst ovenfor de nærmeste i denne situasjonen? Jeg kan ikke prate for alle andre, men for meg i en så sårbar situasjon var dette noe av det siste jeg hadde trengt å høre. Nå som han har gått bort er de gode minnene alt jeg sitter igjen med. Da er det unødvendig av presten å prøve å viske bort dem. Jeg har ingen planer om å glemme han, morfar vil alltid leve i minnet mitt. For de som er glade i han vil det ikke bli som om sjelen aldri har eksistert. De vil savne han, og ved noen tilfeller kan det også hende at folks hverdag får drastisk endring. Ved slike ord får presten det til å virke som vi er likegyldige over om den døde noen gang har levd, og nå er borte. Som om vi ikke bryr oss.

 

Noe helt annet er hvordan begravelser er med å hjernevaske folk. Den angriper folk i den mest sårbare situasjonen. Alle er meget følsomme etter å ha mistet noen de er glade i, og ingen liker tanken på at man aldri noen gang vil få møte den døde igjen. Da er det klart det virker trøstende å høre at han kommer til himmelen, og der vil dere gjenforenes. Man vil så gjerne tro på det, og alt av fornuft forsvinner bak slike trøstende ord. Kristendommen gir dem en flask trygghet. Den angriper akkurat når folk er mest lettlurte!

 

 

 

 

 

Vel du har min støtte. Jeg var i begravelsen til mine 3 småsøskens bestefar for noen uker siden. Samme våset da også.

[MVR]

Eg oppfattar deg som ein respektlaus, drittunge, som ikkje har tenkt over situasjonen på ein objektiv måte, istaden har du bare fokusert på deg sjølv. Hadde det vore din eigen begravelse kunne eg godtatt det.

 

Ta gjerne i betraktning at eg er ateist og har sansen for satanistisk livssyn, med andre ord har eg mykje imot kyrkja sjølv.

Jeg forventet denne reaksjonen ville komme da jeg skrev innlegget, for jeg er selv litt enig i at det er respektløst av meg å tenke på denne måten. Var derfor jeg sa at det jeg skulle si ikke passet seg så mange steder. Jeg takler ikke å kritisere begravelsen høyt for familie, venner eller noe, så da måtte det heller bli litt stille tankedeling her på forumet.

 

Og jeg har faktisk tenkt nok over situasjonen på en objektiv måte. Er fullt klar over at de aller, aller fleste synes kirkelige begravelser er en meget fin seremoni. Jeg hadde opptred på en objektiv måte i respekt for alle andre hele gårsdagen, så da jeg kom hjem og var alene følte jeg det var på tide å fordøye tankene ut fra mitt eget ståsted og min opplevelse av dagen. Da ble det selvfølgelig slik at jeg fokuserte på meg selv, samme hvor egoistisk og fælt gjort det var.

Greia er at hver gang jeg er i kirka så blir det vekket en slags irritasjon i meg, samme hvilken situasjon jeg er i. Skulle veldig gjerne ønske at jeg ikke alltid lot meg provosere av de bibelske ord, men jeg klarer ikke unngå det.

 

Takker for støtten, Zeitgeist!

[Cyberfrog]

Jeg skjønner deg til en viss grad, men likevel... selvsagt blir det kristendom og religiøst vås i kirkelige seremonier. Prester, hvor irriterende/kjedelige/etc. de enn kan være, gjør bare jobben sin.

 

Hvis presten hadde sagt noe slikt som: "Denne synderen brenner kanskje godt nå! Halleluja, dere!" (min mor beskrev en gang en begravelse hvor presten var full av helvetessnakk) så hadde han fortjent noen stygge gloser. Men bibelsitater, salmer, bønn og kirkeklokker må man regne med - om man synes det er aldri så tullete.

 

 

For mitt fremtidige råtnende legeme så lurer jeg på om kremering UTEN noen offisiell seremoni er veien å gå.

[HulkHaugen]

Jeg har selv tenkt på det, lurer på om jeg skal ta med et notat i testamentet mitt om at de kan bruke fine ord og setninger fra bibelen om de vil, men ikke om Gud, Jesus, Den hellige Ånd og Moses som om de skulle hva vært Fantasic4. Kanskje, hvis jeg holder ut lenge nok, at der finnes seremonier utenom den kristelige, hvis vi bare for splittet staten og kirken. Finnes vel borgerlige begravelser?

[Gunfreak]

Hadde samme oppfattelse av min brors begravelse, bare kristen dritt, spesielt med tanke på at broren min var ateist, men forid han ikke hadde gjort noen planer, ble det standar kristen begravelse, det hjelp heller ikke at presten var gammel og halv senil, og glemte flere opplesinger fra familie og venner. Selv de kristene syns presten var helt tullete og valgte dårlige salmer og slikt.

 

Det eneste som reddet hele saken var vakre og fløelses ladde taler fra mamma og ste moren til broren min.

[MVR]

Finnes vel borgerlige begravelser?

Selvfølgelig finnes det borgerlige begravelser. Jeg har aldri vært i en, men det sies å være en stilfull avskjedsseremoni. Fritt for religiøst innhold som prest, bibelpreik, jordpåkastelse eller andre religiøse ritualer. Den avdøde er det absolutte fokuset. Tale, musikk og dikt utgjør innholdet.

Selv om en ikke har en kirkelig seremoni begraves man likevel på kirkegården siden det er pålagt av loven. Noen få kirkegårder har en egen del for de som er ikke-religiøse, men dette er ikke veldig utbredt. I utgangspunktet skal det ikke spille noen rolle hvor en ikke-religiøs er gravlagt da den mest sannsynlig mener at jord er jord uansett plass, men om man er meget imot kirkegården går det å oppbevare en urne (ved kremasjon selvfølgelig) på annen måte med samtykke fra departementet.

Human-Etisk Forbund er et eksempel på noen som holder borgerlige begravelser. Om det er ønskelig tilbyr de en ferdigspikret pakke hvor de står for hele seremonien. Ellers er det nokså fritt, og man kan bestemme innholdet selv.

[HulkHaugen]

Har ingenting imot kirkegården, kan godt ligge der. Heller det enn å være pulverisert i en krukke på kaminen til noen i familien, hehe. Borgerlig begravelse høres fint ut, det kan jeg skrive i testamentet mitt

[Gunfreak]

Jeg vil skylles ned i do jeg,