Spørsmål fra kristne

[Sherra]

Når jeg sier at jeg er ateist, blir jeg ofte møtt med spørsmål som "Hva gjør jeg når jeg har det vanskelig?". Herregud, hva menes med dette spørsmålet? Jeg gjør jo som alle andre: forsøker å løse problemene mine. Jeg forstår ikke hvorfor det faktum at jeg er ateist skulle gjøre det vanskeligere for meg å komme gjennom tunge stunder.

 

Kan noen forklare problemstillingen/paradokset som de kristne tydeligvis ser?

Endret 21. august 2007 av Sherra

[Jalla]

Det går vel på det at når en teist, mer spesifikt en kristen, stuker tåa, får baksmell på skatten eller opplever at noen som er nær dem dør så finner de trøst i religionen. De kan ikke forestille seg at en finner trøst andre steder fordi de ikke evner å se verden uten jesusfilter.

 

Du er ikke alene om å ha blitt stilt dette spørsmålet.

Svarene er subjektive, folk er forskjellige, men skulle jeg ha behov for støtte og/eller trøst har jeg mange gode venner og selvfølgelig familien.

Åpenbare saker vil jeg påstå.

 

Om det derimot dreier seg om andre ting så er det alltid best å tenke rajonelt og logisk heller enn å be eller håpe at noe eller noen skal ordne opp i problemene.

For å sitere Hans Rotmo; "Det e itjnå så kjæm tå sæ sjøl"

[tAno16]

Når jeg sier at jeg er ateist, blir jeg ofte møtt med spørsmål som "Hva gjør jeg når jeg har det vanskelig?". Herregud, hva menes med dette spørsmålet?

 

Roper Herregud?

[strayder]

Når jeg sier at jeg er ateist, blir jeg ofte møtt med spørsmål som "Hva gjør jeg når jeg har det vanskelig?". Herregud, hva menes med dette spørsmålet?

 

Roper Herregud?

9334033[/snapback]

 

..og misbruker det..., det......, ehhh, det....?..., vel, et av budene som sier at den som leter roter seg lett bort, nei, du skal ikke misbruke herregud! Sånn var det!

 

 

Å herregud så vanskelig..... he he

Endret 22. august 2007 av strayder