Gå til innhold

Meningen med livet?


Anbefalte innlegg

Nei, jeg snakker om ideen om at "jeg" ikke er annet enn en følelse. Dette er en av hjernens funksjoner, og det går an å få jeg-et til å midlertidig opphøre, f.eks. ved meditasjon.

9347121[/snapback]

Isåfall så dør vi og våkner til live igjen mange ganger hvert sekund pga frekvensen i impulsene. Det er som å slå lyset av og på fort etter hverandre akkurat sånn at det blir nesten sammenhengende. :)

 

Det er feil. For det første, så er ikke det å miste selvfølelsen det samme som å dø. For det andre, så kan hjernen best sammenlignes med en massivt parallell datamaskin: det er til enhver tid tusenvis av koblinger aktive. Altså er det ikke slik at vi må "vente" mens impulsene i hjernen går fra den ene synapsen til den andre.

Jeg har ikke sagt at det å miste selvfølelsen er det samme som å dø, jeg sammenlignet det med å dø. Det er to helt vidt forskjellige ting.

 

Men dette er din definisjon, det blir ikke feil av meg å definere meg som det jeg faktisk er, en veldig godt strukturert organisk klump med masse energi.

9347156[/snapback]

Du har jo definert deg som eksisterende når du ikke lenger er en organisk klump lenger.

9349982[/snapback]

Selv om jeg har definert meg selv som eksisterende etter døden, kan jeg ikke definere meg som det jeg er nå pr dags dato? :!:

 

Men når du definerer deg selv som en følelse, og så vet du ikke hva en følelse er, da er du ute å kjører godt her. Jeg er ihvertfall realistisk og definerer meg selv som den massen jeg består i.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Nei, jeg snakker om ideen om at "jeg" ikke er annet enn en følelse. Dette er en av hjernens funksjoner, og det går an å få jeg-et til å midlertidig opphøre, f.eks. ved meditasjon.

9347121[/snapback]

Isåfall så dør vi og våkner til live igjen mange ganger hvert sekund pga frekvensen i impulsene. Det er som å slå lyset av og på fort etter hverandre akkurat sånn at det blir nesten sammenhengende. :)

 

Det er feil. For det første, så er ikke det å miste selvfølelsen det samme som å dø. For det andre, så kan hjernen best sammenlignes med en massivt parallell datamaskin: det er til enhver tid tusenvis av koblinger aktive. Altså er det ikke slik at vi må "vente" mens impulsene i hjernen går fra den ene synapsen til den andre.

Jeg har ikke sagt at det å miste selvfølelsen er det samme som å dø, jeg sammenlignet det med å dø. Det er to helt vidt forskjellige ting.

 

Men dette er din definisjon, det blir ikke feil av meg å definere meg som det jeg faktisk er, en veldig godt strukturert organisk klump med masse energi.

9347156[/snapback]

Du har jo definert deg som eksisterende når du ikke lenger er en organisk klump lenger.

9349982[/snapback]

Selv om jeg har definert meg selv som eksisterende etter døden, kan jeg ikke definere meg som det jeg er nå pr dags dato? :!:

 

Men når du definerer deg selv som en følelse, og så vet du ikke hva en følelse er, da er du ute å kjører godt her. Jeg er ihvertfall realistisk og definerer meg selv som den massen jeg består i.

9353765[/snapback]

 

Jeg vet ikke hva en følelse er? Hvor har du det fra?

 

Jeg skjønner ikke denne nedsettende tonen. Jeg uttaler meg kun nedsettende om meninger, ikke om personen bak.

 

Jeg skjønner ikke logikken bak definisjonen din. Du sier du er det du er per dags dato. Mener du å si at "du" er, selv når alle partikler du er per dags dato ikke lenger er del av noe menneske som opplever følelsen av å være deg?

 

Mener du å si at "du" fortsatt eksisterer lenge etter at det ikke lenger finnes noe menneske som har en subjektiv oppfatning av å være deg?

 

Hvor ligger logikken i å snakke om "Jeg", lenge etter at det ikke er noe jeg, men bare de delene som en gang var et jeg?

 

Det blir som å si at en byggning fortsetter å eksistere etter at den er revet, fordi energi ikke kan skapes eller ødelegges, bare gå over i annen form. Det gir ikke mening. "Byggning", liksom "jeg", er et abstrakt konsept. Det øyeblikket du begynner å snakke om energi og materie og atomer eksisterer det ikke lenger noen byggning, for på dette nivået er det intet som skiller en byggning eller et menneske fra omgivelsene.

Lenke til kommentar

Meininga med livet synes meg å vera vanskeleg å skyva frå seg. Det egosentriske samfunnet me blir fostra i, sender oss ut på ei søkjen etter ei meining med vår tilværelse. Det synes vanskeleg å kun vera.

 

Me er pattedyr, levande vesen. Me formeirar oss, og formar komande generasjonar til å gjera det same. Formeiring; dominans.

Same kor "god" ein provar å vera i seg sjølv, og mot andre vesen, er me programmerte frå naturen si side til å ete, formeire oss, ta over og døy.

Koste kva det koste vil.

Kontroll og herredøme er noko som er planta djupt i psyken til alle dyr og menneskje, behovet for formeiring synest å vera meininga med livet. Det faktum at det er så enkelt synest for mange å vera ei hard not å svelge.

Lenke til kommentar
Det egosentriske samfunnet me blir fostra i, sender oss ut på ei søkjen etter ei meining med vår tilværelse.

:lol:

 

Ja, for de søkte ikke etter en mening med tilværelsen før i tiden :D

9358259[/snapback]

 

Vanskelig å finne en "mening" siden vi har oppstått ved en tilfeldighet, og en tilfeldig dag vil vi plutselig dø ut igjen.(supernova?)

 

Jeg tror meningen med livet er som følger:

 

Ikke bruke livet sitt på å finne en mening med livet.

Det gir mening.

Endret av Lafs
Lenke til kommentar
Nei, jeg snakker om ideen om at "jeg" ikke er annet enn en følelse. Dette er en av hjernens funksjoner, og det går an å få jeg-et til å midlertidig opphøre, f.eks. ved meditasjon.

9347121[/snapback]

Isåfall så dør vi og våkner til live igjen mange ganger hvert sekund pga frekvensen i impulsene. Det er som å slå lyset av og på fort etter hverandre akkurat sånn at det blir nesten sammenhengende. :)

 

Det er feil. For det første, så er ikke det å miste selvfølelsen det samme som å dø. For det andre, så kan hjernen best sammenlignes med en massivt parallell datamaskin: det er til enhver tid tusenvis av koblinger aktive. Altså er det ikke slik at vi må "vente" mens impulsene i hjernen går fra den ene synapsen til den andre.

Jeg har ikke sagt at det å miste selvfølelsen er det samme som å dø, jeg sammenlignet det med å dø. Det er to helt vidt forskjellige ting.

 

Men dette er din definisjon, det blir ikke feil av meg å definere meg som det jeg faktisk er, en veldig godt strukturert organisk klump med masse energi.

9347156[/snapback]

Du har jo definert deg som eksisterende når du ikke lenger er en organisk klump lenger.

9349982[/snapback]

Selv om jeg har definert meg selv som eksisterende etter døden, kan jeg ikke definere meg som det jeg er nå pr dags dato? :!:

 

Men når du definerer deg selv som en følelse, og så vet du ikke hva en følelse er, da er du ute å kjører godt her. Jeg er ihvertfall realistisk og definerer meg selv som den massen jeg består i.

9353765[/snapback]

 

Jeg vet ikke hva en følelse er? Hvor har du det fra?

Ja du definerer deg selv som hva du tror du er, mens jeg forholder meg til hva vitenskapsmenn sier vi består av.

 

Jeg skjønner ikke denne nedsettende tonen. Jeg uttaler meg kun nedsettende om meninger, ikke om personen bak.

Hva er det du snakker om? :hmm:

 

Jeg skjønner ikke logikken bak definisjonen din. Du sier du er det du er per dags dato. Mener du å si at "du" er, selv når alle partikler du er per dags dato ikke lenger er del av noe menneske som opplever følelsen av å være deg?

Du pekte ut at jeg allerede hadde definert meg selv, så jeg måtte bare peke ut at jeg KAN definere meg når jeg lever også. Den passer til begge deler faktisk.

 

Mener du å si at "du" fortsatt eksisterer lenge etter at det ikke lenger finnes noe menneske som har en subjektiv oppfatning av å være deg?

 

Hvor ligger logikken i å snakke om "Jeg", lenge etter at det ikke er noe jeg, men bare de delene som en gang var et jeg?

 

Det blir som å si at en byggning fortsetter å eksistere etter at den er revet, fordi energi ikke kan skapes eller ødelegges, bare gå over i annen form. Det gir ikke mening. "Byggning", liksom "jeg", er et abstrakt konsept. Det øyeblikket du begynner å snakke om energi og materie og atomer eksisterer det ikke lenger noen byggning, for på dette nivået er det intet som skiller en byggning eller et menneske fra omgivelsene.

9354378[/snapback]

Nei det er feil. Det er avstand mellom de betydningsfulle partiklene i deg i den strukturen du har nå akkurat slik som det også er avstand når strukturen bryter ned. Bare fordi en kjemisk sammensetning skaper en figur kan du ikke benekte at figuren bare er partikler av omgivelsene.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-v6cLnSOv3V

[emomode]

Meningen med livet er å vente på at det skal ende. Fra du blir født, begynner du å dø.

[/emomode]

 

jeg vil tro at meningen er å føre genene videre og ha det gøy. (disse to tingene kan kombineres)

Endret av Slettet-v6cLnSOv3V
Lenke til kommentar
er mye enig med databamse

9358456[/snapback]

 

Gratulerer med årets mest konstruktive innlegg. 6-!

 

For å oppnå ren sekser, svar på følgende:

 

- Hva er du enig i?

- Hvorfor er du enig?

- Hva er du uenig i?

- Hvorfor er du uenig?

9358469[/snapback]

 

Jeg har en post tidligere på denne threaden hvor jeg har sagt det samme som databamse. Var ikke meningen å spamme. Les posten min for mer utfyllende

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...