Meningen med livet?

[Equerm]

Enkelt

[wan]

Tja, vi vet jo at verden vil gå under om noen milliarder år? (da er alt det som er bygd borte for alltid - alt og alle). Selv ser jeg begrensninger i det meste som legges i begrepet mening. Jeg ser ingen mening i den forstand. Vi har den subjektive virkelighetsoppfatning, men jeg vil gledelig også nevne kjærligheten.

 

Vi er kastet ut i verden uten manus, det er opp til oss selv å velge hvor mye vi vil gjøre av oss.

Endret 22. august 2007 av wan

[pumba50]

Meningen med livet er å dø. Når man er død så er meningen å bli gjenfødt. Så den totale meningen er meningsløs.

[WarpX]

De fleste filosoferer ikke over sin egen eksistens - de jobber og har sitt familieliv etterpå, før de legger seg.

 

Misunner nok dem, ja. Ignorance is bliss.

Endret 23. august 2007 av WarpX

[Sherra]

Når man er død så er meningen å bli gjenfødt.

9338695[/snapback]

 

Vill gjetning?

[Lafs]

Meningen med livet er å dø. Når man er død så er meningen å bli gjenfødt. Så den totale meningen er meningsløs.

9338695[/snapback]

 

Gjenfødt? du vet du bare er en maskin laget av mange år med evolution, du blir iallefall ikke gjenfødt. Du har like mye "sjel" som makulator maskinen på konoret.

 

Når du dør blir det som å plugge strømmen fra makulatoren, den dør.

 

Gjenfødt = Helt fjernt, bare noe man sier for man ikke klarer å takle at man dør, men det har ikke noe med virkeligheten å gjøre

Endret 23. august 2007 av Lafs

[Me sjøl]

Det finnes intet svar på dette spørsmålet som gjelder for alle. De svarene som er ment å gjelde for alle, slik som "meningen med livet er å spre genene dine", er ikke egentlig meninger, for evolusjon er en naturlig prosess som ikke er kapabel til å forme meninger. Så lenge vi ikke er skapt av et eller en gruppe intelligente vesner med en intensjon bak våre liv, så er det meningsløst å spekulere i hva som er den "ultimate" meningen.

 

Ordet mening kan ikke defineres på en tilfredsstillende måte som ikke referer til bevisste vesner.

 

Verden er i bunn og grunn meningsløs: det er vår eksistens og våre tanker som gjør at det er noen mening i det hele tatt.

[Lafs]

Det finnes intet svar på dette spørsmålet som gjelder for alle. De svarene som er ment å gjelde for alle, slik som "meningen med livet er å spre genene dine", er ikke egentlig meninger, for evolusjon er en naturlig prosess som ikke er kapabel til å forme meninger. Så lenge vi ikke er skapt av et eller en gruppe intelligente vesner med en intensjon bak våre liv, så er det meningsløst å spekulere i hva som er den "ultimate" meningen.

 

Ordet mening kan ikke defineres på en tilfredsstillende måte som ikke referer til bevisste vesner.

 

Verden er i bunn og grunn meningsløs: det er vår eksistens og våre tanker som gjør at det er noen mening i det hele tatt.

9344647[/snapback]

 

jepp

[pumba50]

Lafs: Jeg har ikke nevnt sjel. Du trenger ikke forklare meg noenting. Det jeg skrev var på spøk.

 

Alt er i bunn og grunn energi, så jeg kan faktisk si her og nå at jeg aldri slutter å eksistere. Jeg endrer bare form.

[Me sjøl]

Alt er i bunn og grunn energi, så jeg kan faktisk si her og nå at jeg aldri slutter å eksistere. Jeg endrer bare form.

9345157[/snapback]

 

Jeg-et vil en gang opphøre. Det gir ikke mye mening å si at "Jeg eksisterer" når "Jeg" ikke eksisterer.

 

Dette er en tankefeil som kalles Fallacy of composition: å gå fra "delene av en ting har denne egenskapen" til "tingen har denne egenskapen". Selv om alle delene av jeg-et eksisterer så trenger ikke jeg-et lenger å eksistere.

[pumba50]

Alt er i bunn og grunn energi, så jeg kan faktisk si her og nå at jeg aldri slutter å eksistere. Jeg endrer bare form.

9345157[/snapback]

 

Jeg-et vil en gang opphøre. Det gir ikke mye mening å si at "Jeg eksisterer" når "Jeg" ikke eksisterer.

 

Dette er en tankefeil som kalles Fallacy of composition: å gå fra "delene av en ting har denne egenskapen" til "tingen har denne egenskapen". Selv om alle delene av jeg-et eksisterer så trenger ikke jeg-et lenger å eksistere.

9345723[/snapback]

Jeg har ikke sagt at "jeg eksisterer", å si at "jeg aldri slutter å eksistere" betyr ikke at jeg snakker om bevisstheten min. Men så dum trodde du jeg var at jeg snakket om bevisstheten. Du engasjerer ikke særlig intelligent diskusjon her. Men måtte bare rette på deg.

 

Bevisstheten er forøvrig ingenting uten energi, som kan skape impulser i nerveceller som gir bevegelse i kjøttet. Det er ingen magi det, det at disse nervesignalene slutter å sendes og at blodet stopper i årene som gjør at forråtnelseprosessen får fullt utløp er ingen magi det heller.

 

Det er ikke noe "jeg", det er bare nervesignaler. Så når jeg sier at jeg fortsetter å eksistere, så mener jeg det, kjøttet tar ny form og energien tar ny form, men jeg slutter aldri å eksistere, tingene blir bare uorganisert og ustrukturert, men jeg slutter ikke å eksistere. Strukturen bryter ned. Det at jeg mister min bevissthet pga denne nedbrytning av struktur betyr ikke at jeg slutter å eksistere, men jeg vil slutte å gjøre det jeg gjorde og slutte å si det jeg brukte å si i livet, men jeg blir aldri borte.

[Me sjøl]

Det gir ikke mening å snakke om "jeg" etter at det ikke er noe "jeg" igjen. Du bruker ordet til å mene "alle partikler som noen gang har vært del av meg", og på den måten kan du jo si at "jeg aldri slutter å eksistere", men det er en helt feil bruk av jeg-begrepet.

 

En partikkel som har vært del av meg kan i et annet øyeblik være del av en stein eller et annet objekt. Da går jeg ikke rundt og sier at "en del av meg har gått over til stein-form". da er den partiklen ikke lenger en del av meg.

[pumba50]

Det gir ikke mening å snakke om "jeg" etter at det ikke er noe "jeg" igjen. Du bruker ordet til å mene "alle partikler som noen gang har vært del av meg", og på den måten kan du jo si at "jeg aldri slutter å eksistere", men det er en helt feil bruk av jeg-begrepet.

 

En partikkel som har vært del av meg kan i et annet øyeblik være del av en stein eller et annet objekt. Da går jeg ikke rundt og sier at "en del av meg har gått over til stein-form". da er den partiklen ikke lenger en del av meg.

9346723[/snapback]

Nå er du ihvertfall inne på sporet i diskusjonen i motsetning til ditt forrige innlegg.

Det spørs hvordan du ser på deg selv, ser du på deg selv i den strukturen du er i nå, så blir det feil for deg å si at du fortsetter å eksistere, for alle har sin definisjon på hvem de er. Jeg ser på meg selv som en organisk bombe som før eller senere endrer struktur og hvor energien tar ny form. Jeg ser på meg selv og universet/naturen som enhetlig, så det blir ikke feil bruk av jeg'et. Enhetlig betyr at jeg og universet fungerer sammen, uansett struktur. Alle forandrer seg, selv når vi lever. Visste du at den kroppen du hadde da du var ung er ikke den samme når du er blitt eldre, hele kroppen fornyer seg. Så det blir ikke feil bruk av jeg'et, for hvis du mener at jeg'et er den kroppen du har, så blir det feil, for kroppen du har blir fornyet. Det er ingen fast kropp du holder deg til. Bare at prosessen er usynlig.

[Me sjøl]

Jeg-et er de partiklene som til enhver tid har følelsen av å være meg. Altså en dynamisk størrelse som hele tiden forandrer seg. Men når det ikke lenger finnes et vesen som har følelsen av å være meg, så mener jeg det blir feil å si at "jeg" eksisterer. "Jeg" er selvfølelsen: ingen selvfølelse, ingen jeg.

[pumba50]

Jeg-et er de partiklene som til enhver tid har følelsen av å være meg. Altså en dynamisk størrelse som hele tiden forandrer seg. Men når det ikke lenger finnes et vesen som har følelsen av å være meg, så mener jeg det blir feil å si at "jeg" eksisterer. "Jeg" er selvfølelsen: ingen selvfølelse, ingen jeg.

9347058[/snapback]

Det er lov å mene det, men faktumet er at du fortsetter å eksistere bare at du endrer struktur i en hastighet som er større enn når du levde. Visste du at kroppen forgår allerede mens du lever? Bare fordi prosessen skjer fortere, kan du ikke si at det ikke er deg.

 

Det du egentlig snakker om, er at idéen om "jeg" er at kroppen din er enhetlig og separert fra omstendighetene. Men den er ikke separert og den er ikke enhetlig, for den fornyes som sagt og du er avhengig av omgivelsene for å opprettholde den kroppen du mener er separert.

[Me sjøl]

Nei, jeg snakker om ideen om at "jeg" ikke er annet enn en følelse. Dette er en av hjernens funksjoner, og det går an å få jeg-et til å midlertidig opphøre, f.eks. ved meditasjon.

[Sherra]

Til dere som har problemer med at dere en gang skal dø for alltid, vil jeg trøste dere med følgende:

 

Dere skal aldri dø. Ikke i deres verden. Din egen død eksisterer kun for andre, ikke for deg selv. Alt du skal gjøre på jorda er å leve. Er det ikke flott?

[Green_Monster]

Meningen er å finne ut hva meningen med livet er, når du har funnet ut det så er det bare å gjøre det du fant ut og da har du gjort hva du var ment til å gjøre Desverre er det ingen andre som kan fortelle deg det fordi det er mange meninger om hva meningen egentlig er. For noen kan det være en ting og for andre noe helt annet og tar du en titt ut i samfunnet så ser du mange som mener de har funnet ut meningen med livet og en del som er helt borti natta.

 

Det som er litt gøy er at mange av de som tror de har funnet ut meningen med livet prøver å fortelle og samler som er forvirret rundt seg for å dele av sin nye kunnskap og tjener store penger på det. For et par tusen år siden var det noen som skrev meningen med livet ned i en bok og siden den tid har mennesker diskutert hva som står der og det gjør de fortsatt. På et tidspunkt var de så skrå sikkre på meningen med livet at de drepte nesten alle rundt seg. De mente at de faktiskt hadde rett og hadde all makt i universet på sin side, det var helt tullete å påstå noe annet eller si imot. På den måten ble fler og fler sikkre på denne meningen med livet og snart var nesten alle like skrå sikkre på det samme og det var at de hadde rett og alle andre hadde feil.

 

Jeg tror at skal man finne meningen med livet må man se på hva som gjør deg glad også gjøre det så mye som mulig, på den måten er du i det minste på sporet til hva som er meningen med livet for deg.

Endret 23. august 2007 av Cri

[pumba50]

Nei, jeg snakker om ideen om at "jeg" ikke er annet enn en følelse. Dette er en av hjernens funksjoner, og det går an å få jeg-et til å midlertidig opphøre, f.eks. ved meditasjon.

9347121[/snapback]

Isåfall så dør vi og våkner til live igjen mange ganger hvert sekund pga frekvensen i impulsene. Det er som å slå lyset av og på fort etter hverandre akkurat sånn at det blir nesten sammenhengende.

 

Men dette er din definisjon, det blir ikke feil av meg å definere meg som det jeg faktisk er, en veldig godt strukturert organisk klump med masse energi.

Endret 23. august 2007 av Databamse

[Me sjøl]

Nei, jeg snakker om ideen om at "jeg" ikke er annet enn en følelse. Dette er en av hjernens funksjoner, og det går an å få jeg-et til å midlertidig opphøre, f.eks. ved meditasjon.

9347121[/snapback]

Isåfall så dør vi og våkner til live igjen mange ganger hvert sekund pga frekvensen i impulsene. Det er som å slå lyset av og på fort etter hverandre akkurat sånn at det blir nesten sammenhengende.

 

Det er feil. For det første, så er ikke det å miste selvfølelsen det samme som å dø. For det andre, så kan hjernen best sammenlignes med en massivt parallell datamaskin: det er til enhver tid tusenvis av koblinger aktive. Altså er det ikke slik at vi må "vente" mens impulsene i hjernen går fra den ene synapsen til den andre.

 

Men dette er din definisjon, det blir ikke feil av meg å definere meg som det jeg faktisk er, en veldig godt strukturert organisk klump med masse energi.

9347156[/snapback]

Du har jo definert deg som eksisterende når du ikke lenger er en organisk klump lenger.