Gå til innhold

Hvorfor ateist/human etiker?


Anbefalte innlegg

1. Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?Jeg vokste vel opp, hadde sluttet på søndagsskolen og lærte via skolen å tenke rasjonelt. Så gikk det sakte men sikkert over til at jeg skjønte at det ikke er noen vits i å tro på ting man ikke har noe som helst slags grunnlag for å tro på.

 

2. Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?Jeg har ikke byttet ut troen på noe som helst. Det eneste jeg ønsker og håper å oppnå er et langt, lykkelig og suksessfyllt liv for meg og mine nærmeste.

 

3. Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister? Er de ensomme ulver av natur eller er det fordi vi har så forskjellige syn på hvorfor vi IKKE tror?

Er vi så vanskelige å samle? Vi har jo ikke noen særlige knutepunkter å samle oss rundt; som eventyrstund i vår egen lille [kirke/synagoge/moskée/etc.] eller denslags. Dessuten føler man vel ikke noe behov for å få kontakt med andre ateister, det ligger vel naturlig siden det som er felles for oss er at vi ikke tror fremfor at vi tror på noe spesifikt.

9328933[/snapback]

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1. Jeg ser på meg selv som ateist. Jeg er 15 år nå, og jeg ser ingen logikk i at det finst noen guder eller noe, det er ikke bevist, men heller motbevist.

2. Jeg tror ikke på noe spesielt for å være ærlig. Mener at livet ikke har noen spesiell mening, men vi eksisterer på grunn av evolusjon, og litt flaks :p

3. Grunnen for at det er vanskelig å samle ateister, tror jeg er fordi vi IKKE tror på noe. Kristne og andre religioner tror på en spesiell gud, og har noe å "se opp til".

Lenke til kommentar

1) hvorfor skulle jeg være troende er vel egentlig hoved svaret mitt, jeg syns det er dumt og basere livet sitt på noe som er totalt usannsynlig. ei heller liker jeg regler og tradisjoner uten mening. og være troende for meg vil være det samme som og støtte massemord og krig for det er det som er resultatet så lang jeg har sett. ett unntak skal jeg heller se mellom fingrene på og de er narkomane som har kommet ut av rusen ved hjelp av "gud". men disse stakkars menneskene har jo etsa vekk mesteparten av hjernen allerede så. religion er en generell trøst for svake som ikke kan se realiteten i øynene. når døden smiler til deg kan du ikke mer en smile tilbake.

 

2) jeg har tro på meg selv og mine nærmeste og ønsker egentlig bare og leve et godt liv. altså et liv jeg trives i.

 

3) teorien min må være det at vi har annet og gjøre på enn og spise vafler å drikke kaffe.

 

sånn generelt så har jeg ikke mye til overs for religion som du sikkert forstår, jeg ser ikke behovet i det hele. jeg har aldri vært troende og kommer nok ikke til og bli det med det første.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Q: Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?

A: Jeg ble født inn i en humanistisk familie som har lært meg til å tenke selvstendig. Saken er ikke at jeg er "hjernevasket som de kristne", for jeg kan gjerne bli kristen hvis det faktisk kan vitenskapelig bevises at det finnes en gud slik som de kristne ser han/hun/det.

 

Q:Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?

A: Jo, såklart tror jeg på noe. Jeg tror på mennesket, og det gode det kan gjøre.

Hva ønsker/håper jeg å oppnå? Å leve et godt liv sammen med mine medmennesker.

 

Q:Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister?

A: Etter min mening fordi man ikke trenger et "sånn" fellesskap for å få "godkjent" sitt livssyn. Etter hva jeg har opplevd er ateister generelt sett mer selvstendige enn religiøse mennesker.

Og når du spør slik, vil det si at du har prøvd å samle ateister en gang?

 

Edit: Rettet skrivefeil.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Q:Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister?

A: Etter min mening fordi man ikke trenger et "sånn" fellesskap for å få "godkjent" sitt livssyn. Etter hva jeg har opplevd er ateister generelt sett mer selvstendige enn religiøse mennesker.

Og når du spør slik, vil det si at du har prøvd å samle atester en gang?

må bare si meg enig i denne!

Lenke til kommentar

1. Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?

Fordi religion for ofte bryter med f.eks. naturvitenskapen. Fordi jeg tror religion kun er et produkt av menneskets uvitenhet. Fordi jeg tror religion er og spesielt var et nyttig redskap for å kontrollere mennesker i gruppe. Jeg har mange andre grunner, men det tar så alt for leng tid! Jeg er dessuten oppvokst i et ateistisk hjem  :)

2. Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?

Jeg tror på å gjøre det beste ut av tiden man har. Tror ikke på noe lib før eller etter døden.

3. Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister? Er de ensomme ulver av natur eller er det fordi vi har så forskjellige syn på hvorfor vi IKKE tror?

Tror neppe vi har et samlingsbehov som vi ser hos religiøse mennesker. Vi tror ikke - ferdig med det på en måte.

Endret av stian-hg
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

1. Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?

Vokste opp som ateist. Tror faren min var den som påvirket meg mest da jeg var helt ung, men etterhvert tok det av på egen hånd.

 

2. Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?

Når man har oppdaget en kur mot kreft er det ikke slik at man må erstatte kreften med en annen sykdom. Så jeg har ikke byttet ut troen på Gud med noe som helst.

Det som derimot er sikkert er at vi alle(nordmenn), enten vi er ateister eller kristne, påvirkes av norsk/vestlig kultur. Hvis jeg dermed skal definere meg selv, uavhengig av religiøse skillelinjer, så er det vel nærliggende å kalle meg for en liberalist. Det er ikke helt dekkende for jeg er nok også preget av vårt kjære sosialdemokrati, men det sier litt om at verdsetter personlig frihet snarere enn regler.

Egentlig mener jeg at politisk ideologi på mange måter er den nye basen for etikken fordi den prøver å formidle verdier om hva som er viktig, samtidig som den har røtter i reelle samfunsspørsmål snarere enn abstrakte og/eller eldgamle problemstillinger.

Ikke slik at jeg går rundt og tenker på politisk ideologi hele tiden, men hvis du skal definere meg er det selvsagt enklere politisk enn "religiøst".

 

3. Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister? Er de ensomme ulver av natur eller er det fordi vi har så forskjellige syn på hvorfor vi IKKE tror?

 

Ateister er for det første utbrytere som ikke samtidig har noe konkret å flokke seg rundt. Tenk deg et hus som brenner og folk som flykter ut av hvert sitt vindu i motsetning til et hus der en person får meg seg halvparten ut gjennom døra inn i et annet hus. Det er litt sånn det er.

 

At vi er utbrytere gjør oss nærmest per definisjon til individualister, selv om jeg må si at det med å være ateistisk "utbryter" i Norge kanskje ikke gjelder så mye lengre når det er ca like mange ateister som det er religiøse.

En annen ting er at ateisme er uavhengig av politiske meninger og dermed har vi alle forskjellige meninger om hvordan samfunnet skal styres. Det gjør oss litt fragmenterte.

Men jeg mener at dette er en styrke også. Mange kristne tar hele tiden opp skremmebildet fra Sovjetunionen med Stalin og greier. Da er det fint at vi kan si at ateismen på ingen måte leder inn i kommunisme og vise til f.eks. liberalistisk ateisme. Vår diversitet viser at samfunnet ikke kommer til å forandres så mye politisk (økonomi o.l.) men at det bare handler om å fjerne overflødig irrasjonalitet.

Lenke til kommentar

Nå ser ikke jeg på meg selv som ateist eller "humanetiker" men kan svare uansett.

 

1. Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?

Fordi jeg ikke har noen grunn til å tro på noe annet enn meg selv og det jeg ser. føler ikke at jeg mangler noe i livet og er derfor heller ikke på jakt etter noe å "tro" på.

 

edit: Samtidig så ser jeg at hva som er "riktig" i religion i dag ikke var det for 100 år siden og om 100år igjen er det noe helt annet som er "riktig". dette for meg er et besvis på at religion ikke er tilpasset jorden.

 

2. Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?

Det som beskriver meg best er vel kanskje agnostiker. Jeg tror ikke på noen gud men jeg mener jeg ikke har nok kunnskap til å NEKTE for at det finnes noe.. jeg har slått meg til ro med at jeg ikke vet og at det er likegyldig for meg hva som er "rett"

 

Jeg har som mange andre her ikke byttet ut troen min med noe annet da jeg aldri har trodd på noe overnaturlig.. eller, jeg trodde på julenissen veldig tidlig i livet.

 

3. Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister? Er de ensomme ulver av natur eller er det fordi vi har så forskjellige syn på hvorfor vi IKKE tror?

Jeg føler ikke behov for å samle meg med andre som ikke tror fordi jeg ikke bryr meg. De som vil tro kan få tro, de som ikke vil tro skal slippe. Jeg føler ikke jeg trenger at andre mener det samme som meg for å føle at det jeg mener er riktig

Endret av IkLoma
Lenke til kommentar
1. Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?

Det begynte vel rett og slett da jeg var en 5\6 år gammel, og hadde problemer med å slutte å tisse i buksen. Dette var selvsagt veldig flaut, så jeg ba til Gud om hjelp. En dag hvor jeg greide å løpe helt fram til doen, men istedetfor å tisse så måtte jeg jo be først. Og mens jeg ba så tisset jeg selvfølgelig i buksen.

 

Og det ga meg vel egentlig en ganske grei innsikt i at enn om det så skulle finnes en Gud i en relevant forstand så vil Gud aldri kunne hjelpe deg med noe du ikke kan hjelpe deg selv med heller.

 

I ettertid har Gudsynet mitt blitt litt mer dyptpløyende enn bare et spørsmål om å tisse i buksen eller ei, men grunnlaget er det samme.

 

Jeg tror sterkt på en "Gud", men ikke i noen relevant forstand. Ikke i en agnostisk forstand heller, som jeg ofte får høre når jeg sier at jeg er ateist som tror på "Gud". Det jeg tror på er at i forhold til menneskets forståelse så vil alltid "Gud" ligge ett hakk utenfor hva vi kan fatte. "Gud" er i den forstand det vi identifiserer med "en mening", og troen er derfor "håp om at det er en mening". Personlig ser jeg ingenting som tyder på at jorden eller menneskeheten er senteret av den "meningen" i en kosmisk forstand.

Men rent utover det så tror jeg også på en "Gud" i forstand av en indre mening, som vi kan finne selv. At det er mulig å skape meningfyllthet i sitt eget liv. En indre "Gud".

 

Begge disse formene vil jeg påstå at ikke er religiøse, men heller bare forenklinger for å gjøre forståelsen lettere. Filosofiske grunnpremisser som for meg gjør det lettere å forholde meg til verden, og folk i verden. Motsettningene mot f.eks agnostisismen eller teismen er for mange til å ramse opp, men for å gjøre det litt enklere: Det jeg prøver å si er at for meg er "Gud" en språklig nødvendighet, bare reell i vår forståelse, eller vår manglende forståelse.

 

Og nei, jeg pleier ikke tisse i buksen lenger. Takk Gud!

2. Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?

Jeg tror på verden, at verden er det mest fantastiske sted jeg noensinne har vært, og at dess mer jeg finner ut om verden dess mer fantastisk blir den.

 

Det jeg ønsker å oppnå er en verden der jeg kan føle meg komfortabel, og den beste ideen jeg har sett hittil er da en verden hvor uten falske landegrenser, klassegrenser, individsgrenser, eiendomsgrenser, og uten all autoritet som ikke kan rettferdiggjøre sin eksistens, hvor likhet er retten til å være sitt eget individ uten å måtte forsvare sin eksistens mot foreldede maktstrukturer.

 

3. Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister? Er de ensomme ulver av natur eller er det fordi vi har så forskjellige syn på hvorfor vi IKKE tror?

9328933[/snapback]

Jeg er ikke noe glad i folkemasser. Med mindre det er heavy-metal-konsert eller Brann mot Lillestrøm.

Lenke til kommentar
Hvorfor ateist/human etiker (ikke troende)

 

1. Hva/hvem/hvorfor er du ikke troende? Hva fikk det til å tenke i disse baner?

 

2. Vi hører stadig at ikke troende tror på ingenting, men hva tror du egentlig? Hva har du byttet ut troen på en gud med? Hva ønsker og håper DU å oppnå?

 

3. Hvorfor er det så vanskelig å samle ateister? Er de ensomme ulver av natur eller er det fordi vi har så forskjellige syn på hvorfor vi IKKE tror?

9328933[/snapback]

 

1.

Fordi religion er løgn.

 

2.

Ingenting, hva skal jeg i så fall oppnå?

 

3.

Jeg anser ikke religion som en "samlende" faktor for meg, fordi religion anser jeg ikke som noe viktig allikevel.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...