Venner og nært bekjentskap

[Gjest Lars22]

I barndommen hadde jeg mange venner, noe som nok kan spores til både fotballbanen, høyt aktivitetsnivå og tidlig skolegang. Jeg har nesten hele livet bodd på et lite sted, der alle kjenner hverandre. Store omgangskretser er derimot jeg aldri har hatt noe særlig til overs for (forstå meg rett, jeg sikter til det kunstige og overflatiske).

 

I fjor flyttet jeg til en liten by ca. to mil unna. Bekjentskapene som bestod av få mennesker falt fort bort, da de fleste var "venner" jeg hadde fra tiden jeg kunne gå ut på byen mye (disse som drikker hver helg og har lite kulturell interesse). Hvem vet, kanskje jeg har vært for selektiv og må bite i det sure eplet av den grunn.

 

Det er vel et kjent faktum at det å stifte dype bånd i voksen alder ikke er en lett sak. Jeg begynner på å bli ensom av å tilbringe tid bare med meg selv, fruen og hennes bekjentskap (guttene her er veldig ulike da ingen har noe med hverandre å gjøre). Jeg har en hyggelig og god tone med damene. Jeg stortrives i mitt eget selskap, men føler likevel ensomheten fra tid til annen, selv om det går fint å være alene.

 

Hvor har dere selv truffet venner i voksen alder: jobb, trening, fest, interesseområder, studentmiljø, venner av bekjente, noen tanker og tips?

[ilpostino]

hvis du har noen hobbyer meld deg inn i en forening els hvor du søker likesinnede.