Gå til innhold

Den store Pro Tour sykkel tråden!


NilsiT

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sykkelinteressert som jeg er så har jeg min lille ti på topp liste over norske prestasjoner i internasjonale ritt i landeveissykling. På min høyst subjektive liste plasserte Lars Petter Nordhaug seg inn på en tredjeplass i går.

 

Listen min er:

 

1. Thor Hushovd Verdensmester i 2010

2. Edvald Boasson Hagen Vant GP Quest France- Plouay 2012

3. Lars Petter Nordhaug Vant GP Cykliste de Montreal 2012

4. Dag Otto Lauritzen Vant 14 etappe TdF 1987

5. Knut Knudsen vant Tirreno–Adriatico 1977

6. Thor Hushovd 2. pl. Paris- Roubaix 2010

7. Thor Hushovd, vant 13. etappe TdF 2011

8. Edvald Boasson Hagen vant Vattenfall Cyclassics 2011

9. Edvald Boasson Hagen vant 17. etappe TdF 2011

10. Edvald Boasson Hagen vant Eneco tour 2011 (tok både poeng og ungdomstrøya også, så rangerer derfor 2011 foran 2009 seieren).

 

Selvfølgelig mange gode prestasjoner jeg ikke finner plass til på min topp ti liste, mange har etappeseire i f.eks. Giro og Vuelta også, men for meg er etappeseire ikke så stort som store betydningsfulle endagsritt eller totalseire i etapperitt med kvalitetsdeltagelse. Har dog funnet plass til 3 etappeseire i TdF, fordi dette var krevende og solide prestasjoner i TdF som jo tross alt har en spesiell status. Men Thor Hushovds seier på 20'ende etappe i TdF (Champs Elysees) 2006 og seieren hans i Omloop Het Nieuwsblad i 2009, skulle nok kanskje også vært inne på lista.

 

Må legge til at på min liste så vil en nordmann som tar en seier i ett av de 5 monumentene fyke rett opp på nivå med første plassen, ihvertfall om det skulle dreie seg om Paris-Roubaix (Mitt yndlingsritt). Jeg drømmer nesten (bare nesten da...), mer om norsk seier i Lobardiet uka etter VM, enn norsk seier i VM.

Lenke til kommentar

Hva med to poengtrøyer til Hushovd i Tour de France? Større enn en hvilken som helst etappeseier, spør du meg.

Ja, jeg vet jeg ikke er på linje med mange. Men for meg er ikke poengtrøya i touren så veldig stort. Det er ikke så mange ryttere som kjemper om den, eller faktisk får lov å kjempe om den... Etterhvert står kampen om hver trøye bare mellom noen få ryttere.

 

I WT ritt derimot, så er seieren viktigst for alle lagene. Så ei trøye (bortsett fra den gule), ser jeg på som en hyggelig trøstepremie.

 

Edit: Legg merke til hvilke TdF etapper jeg tok med på lista mi, det var ingen spurtetapper og det var seire der rytterne sto frem som suverent best av alle den dagen. jeg ville plukket frem mange Vuelta og Giro seire til pedersen, Knudsen, Thor, Arvesen etc, etc, før jeg kom til de grønne trøyene i touren. For ikke å snakke om Wilmanns 14 plass totalt. De grønne trøyene til Thor, ville kanskje klart topp 50 på min liste. Som sagt dette er jo subjektivt, rytterne selv vurderer sikkert annerledes.

Endret av Roca
Lenke til kommentar

Når du nevner Paris - Roubaix, må nesten felle en tåre vær gang jeg tenker på da Thor falt da han satt igjen med Boonen. Er sikker på at han hadde tatt Tom Boonen den gangen... For meg er Paris - Roubaix årets største høydepunkt hvis vi ser bort i fra TdF :D

 

 

 

Endret av untouch4ble
Lenke til kommentar

Når du nevner Paris - Roubaix, må nesten felle en tåre vær gang jeg tenker på da Thor falt da han satt igjen med Boonen. Er sikker på at han hadde tatt Tom Boonen den gangen... For meg er Paris - Roubaix årets største høydepunkt hvis vi ser bort i fra TdF :D

Samme her, husker det veldig godt og det året hadde Thor tatt Boonen, det er jeg sikker på. Håper bare ikke det var det nærmeste han kom. Da han tok annenplassen året etter, var han sjanseløs mot Fabian og da var det på en måte greit. Men i -09 da hadde han Helvetet i nord på gaffelen. PR er stort og sammen med Flandern det største synes jeg. Er jo noe spesielt med brostein da. Glemmer heller aldri den brosteinsetappen i TdF, i 2010 var det vel. På en måte ble det at han vant PR uten at det var PR.

Lenke til kommentar

Sjekket siden til Sky i dag og følgende lag står oppført til Il Lombardia:

 

Chris Froome, Sergio Henao, Peter Kennaugh, Danny Pate, Richie Porte, Rigoberto Uran, Bradley Wiggins.

 

Det er jo fortsatt plass til to til, jeg hadde jo ihvertfall drømt om å se Lars Petter der og selvsagt Edvald også.

 

Mulig årets ritt blir for hardt, nå er jo Muro de Sormano, tilbake på løypa.

 

http://www.gazzetta.it/GiroLombardia/en/31-07-2012/lombardia-the-muro-sormano-is-back--912049236138.shtml

 

Sist Sormano var med var i 1962. Årets Lombardiet, blir nok en kjempeopplevelse som hadde blitt ennå bedre med Lars Petter, men jeg håper fortsatt at han er med, selv om ja det er nok for tungt i år, kanskje selv for Mr. Monument, Gilbert også. Hva med Rodriguez? Gir han mange penger på oddsen i år tro? Tviler, kan være noe for han årets løype. Han tok jo tredjeplassen i fjor.

Lenke til kommentar

Hva med Knud Knudsens OL-gull på bane? Thor som ble tempo-verdensmester som junior? Poengtrøyene hans i TdF? Eller Edvalds seier i Gent-Wevelgem?

 

Jeg synes forsåvidt du bare kunne satt hele 2011 TdF opp på lista som en eneste norsk fest :p

For ikke å snakke om Kurt Asles u-23 gull på landevei. Jeg vurderte alle, dvs ikke Knudsens OL gull da, fordi jeg tok bare med landeveissykling. Men husker godt -72 og de to gullene vi fikk, Knut og Leif Jensen, begge idretter som fenget meg allerede dengang.

 

Ja, Edvalds Gent-Wewelgem ville vært topp 15. Jeg fant ut da jeg satte opp lista at du verden hvor mange fine prestasjoner Norge har gjennom tidene, (godt jeg ikke er belgisk). :)

 

Trøyene til Thor tok jeg ikke med fordi jeg ikke synes trøyekamp når opp mot seiere i store ritt, for få ryttere som fokuserer på trøyene. Mye blest og prestisje i dem, men jeg prøvde å tenke prestasjoner når jeg silte ned til topp ti. Men skulle f.eks gjerne hatt plass til OL-84 og både Særher og Lauritzens innsats, samt Kristoffs nå i år. Mange fine plasseringer hos Pedersen som jeg ikke fant plass til. kanskje jeg skulle satt opp topp 50 liste, da ville dette vært lettere.

 

Men lista er jo subjektiv, andre ville kanskje funnet ti andre prestasjoner de syntes var større. Ble bare så inspirert av LPNs fantastiske løp og ville plassere prestasjonen hans i en sammenheng. (klok av skade tok jeg opp dette løpet, gjorde ikke det i Plouay og har sett slutten av løpet mange ganger på video allerede, helt fantastisk prestasjon) LP jobbet jo for Edvald på slutten og sprengte jo egenhendig feltet i fillebiter i siste tunge bakken, da det var igjen ca mila, han var overalt, gikk etter de fleste brudd i det lille feltet som var igjen, bl.a ett fra Sagan, så gikk han solo med 4 km igjen, da han ble tatt inn, hvilte seg bak de tre og tok hele spurten. Wow. Satt også i går og så på bl.a. u-tube og prestasjonen hans i Trofeo deja, som han vant, hvor han slo hele kostebinderiet og gikk solo i siste bakke og vant med nesten halvminuttet. For en rytter Norge har i Nordhaug, en uslepen diamant som som regel har offret seg for andre, håper den tida nå er over og at Rabo får finslipt denne diamanten.

 

Kikket på klippene fra AGR i går også, jeg er fanden ikke sikker på om han ikke hadde tatt de alle der også om han ikke hadde blitt kjørt i senk. Han er rå i slike spurter.

Endret av Roca
Lenke til kommentar

Selv rangerer jeg grønn trøye i TdF som høyere enn de Kanadiske klassikerne, men det er bare meg :) For meg kommer de på samme nivå som Driedaagse Van West Vlaanderen, E3 Harelbeke og Scheldeprijs. Fine ritt med noen store navn, men ikke helt på toppen.

 

Jepp, folk ser selvfølgelig forskjellig på dette og det er godt vi er uenige. Kjedelig om det ikke ble diskusjon, fordi dette dreier seg jo mye om følelser og øyeblikks-opplevelser også. Jeg skjeler kanskje vel mye til tradisjon (klassikere, særlig de 5 monumentene) og ser også endel på det gamle CQ rankingsystemet (som jeg mener er mye bedre enn dagens WT- ranking) Selv om jeg også ser på WT rangeringen. Men den WT statusen på rittet gjør jo at alle WT. lagene prioriterer disse rittene, pga å sanke poeng for fortsatt status og dermed er det garantert kvalitetsdeltagelse i alle WT ritt.

 

Men til den grønne trøya om en ser på denne siden: http://www.cqranking.com/men/asp/gen/start.asp

så, gir det å vinne den grønne poengtrøya i TdF 80 poeng. Det er det samme som en som vinner ett 1.1 ritt får. F.eks fikk LPN 80 poeng for sin seier i Trofeo deja.

 

CQ siden er forresten en meget bra kilde til informasjon om sykkel og alle rytterne. den oppdateres tidlig og ofte så finner jeg resultatene der først, før både Feltet.dk og procycling.no. dessuten når en skal finne ut endel om mer ukjente ryttere er sidene gull verdt.

 

F.eks. Driedaagse Van West Vlaanderen er ett 2.1 ritt, det samme som Tour of Norway og sammenlagtvinneren får dermed 110 poeng på CQ. Til sammenligning fikk LP i sin seier i WT rittet i GP Montreal 220 poeng. Nå er T. o. Norway såpass nytt at det ikke har samme klang som Driedaagse Van West Vlaanderen, men prestasjonene til de respektive vinnere i de to rittene synes jeg er sammenlignbare.

Lenke til kommentar

Størrelsen på poengtrøya i Tour de France er mer enn bare poengene man får på CQ.

 

Det er verdens største etapperitt, og verdens beste spurtere samles for å sanke poeng og ta etappeseire. Hushovd har med andre ord konkurrert mot ryttere som Boonen, McEwen, O'Grady, Cavendish, Freire, Zabel og Farrar og vært konsekvent bedre i spurter og mellomspurter enn hele gjengen.

 

I GP Montreal var det noen gode ryttere, som f.eks. Edvald, Sagan og Gerrans, men de aller sterkeste bakkerytterne var ikke tilstede. En god prestasjon? Ja, men ikke blant tidenes beste sett med norske øyne. Kristoffs bronse i OL var også større, synes jeg.

Lenke til kommentar

Størrelsen på poengtrøya i Tour de France er mer enn bare poengene man får på CQ.

 

Det er verdens største etapperitt, og verdens beste spurtere samles for å sanke poeng og ta etappeseire. Hushovd har med andre ord konkurrert mot ryttere som Boonen, McEwen, O'Grady, Cavendish, Freire, Zabel og Farrar og vært konsekvent bedre i spurter og mellomspurter enn hele gjengen.

 

I GP Montreal var det noen gode ryttere, som f.eks. Edvald, Sagan og Gerrans, men de aller sterkeste bakkerytterne var ikke tilstede. En god prestasjon? Ja, men ikke blant tidenes beste sett med norske øyne. Kristoffs bronse i OL var også større, synes jeg.

 

I TdF har poengtrøya tradisjonelt blitt til en kamp blandt en to tre spurtere som får lov til å gå for trøya, I Vueltaen har spurterne sjeldet sjans til å nå opp i konkurransen.

 

I år så vant Sagan den grønne trøya, forran Greipel og Boss. Fjorårets vinner Cavendish fikk ikke frie tøyler til å gjenta bedriften. En skjebne som rammer de fleste ryttere også Thor. Fordi de store lagene har fokus på det som betyr mest, å vinne sammenlagt, deretter etappeseire. Trøyekampene blir etterhvert en kamp mellom en to tre ryttere som får lov til å satse på den, enten det er klatretrøye, poengtrøye eller ungdomstrøye. Et lag som ikke lenger har sjans i sammenlagt konkurransen vil kanskje etterhvert gå for en av trøstepremiene.

 

Å sammenligne det å vinne et Worldtour ritt, med ei trøye i touren, blir for meg ganske pussig og CQ rankingen gjenspeiler nok ganske klart hvordan sykkelveren ser på prestasjonene målt opp mot hverandre. Jostein Wilmanns 14 plass sammenlagt, er en større prestasjon enn å vinne ei trøye. (f.eks. 14 plass gir 110 poeng) Ja jeg banner kanskje i den norske sykkelkjerka, men er nok på linje med den internasjonale sykkelverden i dette synet. TV2 har gjort endel bra for sykkelsport i Norge, men jammen har de satt ting ut av proposjoner også.

Endret av Roca
Lenke til kommentar

Mitt største øyeblikk er da Thor Hushovd etter mye om og men kom seg med i ett brudd, litt av en start på den etappen, ett skikkelig jag de første 7milene. Stoppet jo ikke der, angrep i bunnen av Aubisque om jeg husker riktig, hva som skjedde videre husker de fleste. Var vel 13. etappe i 2011 utgaven av TdF. Mitt aller største sykkel øyeblikk og ett av mine største sportsminner. Om det rangeres større eller mindre i internasjonal sammenheng enn andre prestasjoner er meg revnende likegyldig :D

Lenke til kommentar

Mitt største øyeblikk er da Thor Hushovd etter mye om og men kom seg med i ett brudd, litt av en start på den etappen, ett skikkelig jag de første 7milene. Stoppet jo ikke der, angrep i bunnen av Aubisque om jeg husker riktig, hva som skjedde videre husker de fleste. Var vel 13. etappe i 2011 utgaven av TdF. Mitt aller største sykkel øyeblikk og ett av mine største sportsminner. Om det rangeres større eller mindre i internasjonal sammenheng enn andre prestasjoner er meg revnende likegyldig :D

7 plass på min liste den prestasjonen der ja. Den sitter godt spikret i minnet.

 

Ellers er det nok Knut Knudsen som har gitt meg mine klareste minner om sykkelprestasjoner, mye fordi han var den første norske jeg fulgte med på. Liksom av en eller annen grunn så er det Fred Anton Maier som bringer meg mine største skøyteminner.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...