Enslig i 23 år... noen tips?

[UUnreal]

Satt bare å tenkte på Asperger Syndrom. De har problemer sosialt sett, kommer på lite og si, og er rett og slett litt "dårligere" sosialt. De har ofte "særinteresser" eller veldig få interesser (som deg) som de setter seg veldig mye inn i. Ta en titt og se om noe av dette stemmer med hvordan du er som person. 50/10000 har Asperger, riktignok; dette syndromet ble "godkjent" først i 1998, og derfor er det mange voksne der ute som har det, uten at de vet det.

Å nei, Asperger er ikke noe som påvirker ditt utseende, bare din sosiale væremåte.

 

http://www.helsenytt.no/artikler/aspergers_syndrom.htm

 

(folk som Albert Einstein, Steven Spielberg, Michael Jackson, Bill Gates, Henrik Ibsen har (hatt) Asperger Syndrom).

 

Sjekk det ut, bare sånn "in case"

9342469[/snapback]

Rettelser: AS ble tatt opp i den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV i 1994 og i ICD-10, som man bruker i Norge, i 1993. Derimot ble syndromet først beskrivet på 40-tallet, og ikke så sent som 1998, som du antyder.

 

Videre er det ikke sant at Einstein, Spielberg, osv. har Asperger syndrom. Dette er spekulasjoner folk har gjort uten å faktisk møte personene og gå gjennom en ordentlig diagnoseprosess. Spesielt suspekte er selvsagt posthume diagnoser hvor personen kan ha vært død i 50+ år, slik som Ibsen eller Einstein.

 

Husk også på at det er fullt mulig å være sosialt klumsete sosialt uten å kvalifisere for en diagnose.

9347024[/snapback]

 

 

Hva med å heller hjelpe fyren istedet for å forsøke å stille diagnoser over internet? seriøst....

 

Tviler på at dere er leger og kvalifisert til å stille dem.

[Me sjøl]

Det er jo liksom det som er poenget mitt.

 

1. Det går ikke an å stille diagnoser over nettet

2. Om det gikk an så ville ikke gud og hvermann vært kvalifisert

3. Om det gikk an og gud og hvermann var kvalifisert så vil ikke en diagnose hjelpe trådstarter med sitt aktuelle problem

4. Og til sist, om man skal være kul og hipp og komme rekende med diagnoser så ser jeg helst at man har tatt seg bryet med å gjøre mer enn å lese én artikkel på nettet om den.

 

La meg sitere meg selv:

 

Husk også på at det er fullt mulig å være klumsete sosialt uten å kvalifisere for en diagnose.

 

Jeg har ingen råd utenom å la være å oppsøke slike diagnoser.

[Creowks]

Var bare et forslag for å sjekke opp. Har aldri sagt han har det, bare ba han sjekke om noe av det stemte, sånn i tilfelle bare. Ingen grunn til å gå løs på meg.

[Gjest Guest]

Jeg er også dårlig til å snakke med det motsatte kjønn. Jeg er veldig sjenert og må bli veldig godt kjent med en jente før jeg klarer å føre lange og innholdsrike samtaler med dem.

 

Jeg har en fantastisk kjæreste som jeg traff gjennom jobben, i begynnelsen snakka jeg ikke med henne i det hele tatt. (Jeg var pysete)

Men etterhvert begynte jeg å si hei når jeg så henne på begynnelsen av dagen og småsnakka litt med henne når jeg traff hun rundt forbi.

 

Etterhvert hadde jeg matpause med henne, det endte meg at jeg spiste opp maten min dobbelt så fort som normalt før jeg gikk inn igjen. Men det ble da en liten samtale av det.

Etterhvert prata jeg bare mer og mer med henne og det ble enklere å enklere for vær gang.

 

Det jeg prøver å si med dette er at du absolutt ikke er alene med problemet ditt.

Jeg vil utfordre deg til å "trene" på å snakke med jenter (også uinteresante), som sagt tidligere i tråden, ikke A4 intervju.

 

Øvelse gjør mester, du blir vandt til det

[Me sjøl]

Øvelse gjør mester, du blir vandt til det

9350571[/snapback]

 

Vil du si at du er vant til det, da?

 

Jeg opplever det i alle fall sånn at jeg kan bli bedre og bedre på å snakke med noen etterhvert som vi blir kjent uten at det dermed hjelper når jeg forsøker å snakke med noen jeg ikke kjenner. Altså: når man blir bedre kjent blir man også mer komfortable og har også mer å snakke om siden man kjenner personen bedre.

[UUnreal]

Var bare et forslag for å sjekke opp. Har aldri sagt han har det, bare ba han sjekke om noe av det stemte, sånn i tilfelle bare. Ingen grunn til å gå løs på meg.

9350265[/snapback]

 

Går ikke løs på deg. Slapp av der.

Er lov å være uenig bare.

[Gjest Gjest_Flyer_*]

Heihei

 

Må si jeg følte meg nokså mye igjen i det du skrev. Men jeg ligger 2 år bak deg, men har aldri hatt noe kjæreste og har aldri har sex.

 

Jeg var tilåmed ute nesten hver helg ifjor også, men ble lite kontakt med jenter. Har en fin liten sperre om jeg ikke kan gå bort til jenter, siden de kan tenke sånn "Fanken for en stygg fyr, som prøver å sjekke meg" :dribblez Skjønner ikke helt hvordan jeg skal ta kontakt med jenter, og det ødelegger meg helt. Ser vel ikke på meg som verken stygg eller kjekk, men jenter kommer da uansett ikke bort til meg, så tar vel det hintet.

 

 

Men anyways, har litt å jobbe med. Begynner på ny skole på mandag, så får prøve å skjerpe meg selv. Ikke meningen å stjele tråden din uansett, men følte meg som sagt veldig igjen.

[Gjest Gjest_Gjest_*]

Trådstarter her, bare så det ikke er noen forvirring (ser det er mange gjester ute og går her).

 

Gjest_Flyer_*, det er virkelig helt ok ang. "trådstjelingen". Jeg er egentlig bare glad jeg ikke er alene om det problemet...

 

Creowks:

"Har du problemer med å kommunisere med folk? Er du kanskje litt "redd" for å si noe galt, til tider osv? Redd for å si dumme ting, redd for pinlig taushet, og rett og slett bare ikke finner opp noe å si?"

Vel, jeg ER redd for såkalt pinlig taushet. Når det skjer, bare sitter jeg og roter i hodet etter ting å si, og da klusser egentlig ALT seg. Det er egentlig litt av problemet mitt, som jeg håper på å bli bedre på etterhvert... Redd for å si noe galt? Til folk jeg ikke kjenner veldig godt, ja. Til gamle venner som jeg har kjent i et år eller mer, ikke egentlig. Føler meg veldig komfortabel sammen med venner jeg har fra før. Bare synd at mange av disse ikke bor i nærheten av meg lenger pga. at jeg flytta. Redd for å si dumme ting? Nja... egentlig ikke. Om jeg sier noe dumt, så kan det ihvertfall hende at jeg drar igang litt latter, og jeg er egentlig ikke redd for å dumme meg ut. Jeg er derimot redd for å si noe som kan virke pinlig eller støtende for andre, så jeg prøver å være forsiktig.. kanskje for forsiktig til tider?

 

"LIKER du å være ute med venner, er det det du foretrekker, eller er data det du synes er artigst, og vil gjerne sitte på den?"

Ja, elsker å være ute med venner. I den gamle venneflokken min hvor jeg bodde før (hvor jeg skal tilbake til så ofte som mulig selvfølgelig for å være sammen med gamle venner) var det ofte jeg som pressa på for å reise å ta en pizza, samle folk til LAN osv. Egentlig begynner jeg å bli lei av å bare sitte foran PC-en. Data er fortsatt en av mine store interesser, elsker å snakke om det, elsker å sitte sammen med andre å ha det morro foran den. Men har begynt å tenke at jeg også vil gjøre noe annet i tillegg... Jeg tenker noe idrett, ettersom jeg også kunne trengt litt mer trening.

 

Nå skal det sies at de siste dagene har jeg blitt litt kjent med ei jente i klassen, hvor jeg egentlig fomler meg litt fram. Om det blir noe mer enn vennskap er kanskje tvilsomt, men det er da en god start sikkert... I tillegg har jeg kommet litt i kontakt med ei som har en kjæreste allerede, og derfor er det av en eller annen grunn litt lettere for meg å snakke med henne og bli kjent... (pluss det at vi har en god del til felles når det gjelder interessen for data og humor).

 

Så det går framover for meg, tro det eller ei. Langt igjen før jeg kanskje er på samme nivå sosialt som "de fleste", men men.

 

Nå er jeg egentlig på leting etter noe å gjøre som er sosialt, men som ikke nødvendigvis går ut på å drikke seg drita hver helg. Har egentlig aldri vært noen stor festperson, kjeder meg ofte på fest... så trenger noe annet å gjøre.

 

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare... bare det å vite at det ER folk som føler det nøyaktig som meg (Gjest_Flyer_* f.eks. beskriver meg nesten helt perfekt )

[Metaby]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Hei...

 

Jeg foretrakk å poste dette som gjest fordi en del av det jeg skal skrive er rett og slett litt flaut for meg og vil helst ikke ha posten knytta opp mot meg i RL, eller opp mot brukeren min på forumet helst...

 

Først litt om meg:

- Jeg er 23 år og mann.

- Singel, og har alltid vært det (som er ganske åpenbart i denne posten).

- Jomfru (også rimelig åpenbart).

 

Altså.. jeg kommer opprinnelig fra et miljø der jeg stort sett var sammen med de samme vennene i helger (stort sett gutter, dog noen hadde kjærester som jeg har blitt kjent med litt), og stort sett drev jeg / vi(når vi var sammen) foran PC-en. Det har medført at vel, jeg har aldri, noen gang, hatt en kjæreste. Da mener jeg aldri. Ikke ungdomsskolen, ikke VGS, ikke utenom. Ikke har jeg hatt sex (dog det er ikke toppprioriteten), og ikke har jeg noen gang kyssa heller... Noen vil egentlig si det er litt tragisk, og jeg personlig synes det er litt stusslig...

 

Så til noe av det som antageligvis er NOE av grunnen til at jeg ikke har funnet ei jente ennå... jeg er f

orferdelig dårlig til å snakke med folk, spesielt på tomannshånd. Og da kanskje spesielt jenter, fordi jeg er rimelig clueless på det området.

 

Mange jenter rett og slett klarer jeg ikke å snakke med... jeg kan introdusere meg, kanskje spørre hva de driver med o.l., men så er det stopp... finner ikke noe mer å egentlig snakke om. Hva i alle dager snakker man om da?? Det er mulig det er et tegn på at de rett og slett er totalt uinteresserte i meg, og dermed ikke prøver å drive samtalen framover, men jeg er som sagt såpass grønn at slike ting vet jeg rett og slett ingenting om.

 

Så er det de som jeg blir litt kjent med, og som jeg kanskje snakker mye med èn dag, men neste dag er det like fordømt galt, og det ender med at jeg bare hilser og sitter og tenker ut NOE å si. Jeg blir så frustrert og oppgitt over meg selv.

I tillegg går jeg rundt og bekymrer meg for å skremme dem vekk ved å mase FOR mye på de.

 

Utseendemessig (jeg er ærlig talt ikke sikker på hvor mye jenter bryr seg om det, men jeg regner med det er greit å ha pga. førsteinntrykket) så er jeg egentlig ganske usikker om jeg i det hele tatt ser godt nok ut. Og å ha "data" oppført som stort sett eneste interesse opp igjennom årene er vel heller ikke akkurat noen magnet.

 

Forøvrig kan jeg nevne at jeg egentlig ikke er ute etter sex, selv om det hadde vært også en "kjempebonus", i mangel av et bedre ord... det jeg egentlig savner er rett og slett noen å dele gleder og bekymringer med, noen jeg kan gi/få en god klem av/godt kyss av i ny og ne... ja, i det hele tatt.

 

Jeg føler meg egentlig ganske hjelpeløs på det her punktet... jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å forbedre meg. Så jeg trenger virkelig litt tips av dere, om det finnes noe som kan hjelpe et såpass håpløst tilfelle som meg.

 

Forøvrig er bare tips/hjelp til å klare å snakke bedre med jenter en kjempehjelp for meg. Det er så ufattelig frustrerende å være så utrolig dårlig på det. Det er utrolig mange flotte (og de fleste virker også veldig hyggelige) jenter her jeg bor nå, men desverre hjelper ikke det så mye når jeg er en såpass stor flopp når det gjelder personlighet i forbindelse med jenter...

 

Alle tips mottas med stoooor takk. Jeg håper de fleste ser hvorfor jeg holder meg til å poste dette med gjestekonto.

 

PS: Jeg er egentlig ikke desperat etter å finne noen akkurat dette øyeblikket, jeg er bare utrolig frustrert over at jeg rett og slett ikke klarer å snakke med jenter "skikkelig nok" til at de muligens blir interesserte...

9303160[/snapback]

wow! Fremtiden min! er 14 år, driver bare med data, og akuryatt samme problem som deg! AKURATT!

Du heter tilfeldigvis ikke thomas ogå eller? ..

9333536[/snapback]

Kjenner meg Ganske mye igjen, Problemet er at fleste minn venner sitter bare foran pcen de også, og jeg Gjorde det før men begyner og bli ganske lei det, har begynt ny klasse nå, så ingen fra gamle klassen der. også er det en jente jeg virklig liker der, men klarer alrdi og ta injative(?) selv for og snakke med hun.

Jeg er 16.

 

Men anyways, har litt å jobbe med. Begynner på ny skole på mandag, så får prøve å skjerpe meg selv. Ikke meningen å stjele tråden din uansett, men følte meg som sagt veldig igjen.

Endret 26. august 2007 av Metaby

[Fylliksen]

kjenner meg også igjen på flere av disse punktene. har aldri vært flink til å prate med fremmede folk generelt og (fine) jenter spesielt og bla bla bla. har imidlertid jobbet bevisst med det en stund nå,og har kommet meg ganske langt ift åssen jeg var før jeg ble bevisst på det.

 

det eneste som hjelper er trening. det kommer til å gå dårlig de første gangene,det er bare å forvente.

alle de populære, sosialt "vellykkede"(i mangel av et bedre ord) menneskene har hatt maaaaaaaange episoder der de har driti seg ut i større eller mindre grad.

cluet er å ikke la det ødelegge motivasjonen din til å bli bedre til å komme i kontakt med andre.

en ting jeg har lært, er at sosiale mennesker som lett får nye venner har det mye morsommere enn oss som er mer tilbaketrukne og stille. men jeg vil påstå at stort sett alle kan bli sosial og utadvendt. kun utseendet er medfødt(grovt forklart), alt annet, særlig det som sitter i hodet ditt,kan forandres/forbedres.

 

det handler bare om å være motivert,og trening, trening og atter trening. akkurat som når det gjelder å bli flink i andre ting.

eneste forskjellen er at livskvaliteten din vil bli så uendelig mye bedre hvis du blir flink til å bli kjent med nye mennesker enn hvis du f eks blir flink på snowboard. for sosiale relasjoner er det viktigste i livet til så å si alle mennesker.

 

dagen etter at du har vært f eks på en fest og prata med ei jente eller 10, sett deg ned og gå igjennom hva som skjedde. jo mer nøyaktig du gjør det,jo mer utbytte vil du få av det.

 

du kan forøvrig laste ned utallige ebøker som omhandler det å starte/føre samtaler, bygge opp selvtillit, være morsom osv ved å søke på forskjellige torrentsider. søk på ord som "confidence", "conversation", "attitude", "social skills" osv. der vil du nok finne mye nyttig,det har jeg gjort ivertfall

det mest effektive er nok imidlertid å ta et kurs i å bygge selvtillit el. de finnes helt sikkert,men jeg vet ikke hvor,og det koster nok endel penger.

[perpyro]

Godt å se at jeg ikke var alene på den tiden og at det er flere der ute med de samme problemene som jeg hadde.

Nå har livet gått videre 9 år siden jeg var 23 og "plutselig" sitter jeg her med kone, 2 barn, leilighet og milliongjeld .

Jeg oppsøkte fester på den tiden og lette i det hele tatt overalt hvor jeg kunne finne en livsledsager men i mangel på god konverseringsteknikk blei det heller ikke på meg annet en korte samtaler med det motsatte kjønn.

Hadde heller ikke hatt sex med noen før jeg møtte kona, ikke kysset noen engang, hadde også sære interesser som data, eksplosiver, mekanikk og grov elektronikk.

Ikke akkurat noe man drar damer med med andre ord.

Hadde jeg fremdeles vært singel i dag har nok ikke problemet vært å få damer lenger.

Har heller ikke en særs veltrent kropp men damer i min alder bryr seg ikke så mye om det fysiske ytre etterhvert som årene går så det er fremdeles håp, tiden går og du og damene blir mer modne.

 

Lykke til på reisen

[Gjest Gjest_Thomas]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Hei...

 

Jeg foretrakk å poste dette som gjest fordi en del av det jeg skal skrive er rett og slett litt flaut for meg og vil helst ikke ha posten knytta opp mot meg i RL, eller opp mot brukeren min på forumet helst...

 

Først litt om meg:

- Jeg er 23 år og mann.

- Singel, og har alltid vært det (som er ganske åpenbart i denne posten).

- Jomfru (også rimelig åpenbart).

 

Altså.. jeg kommer opprinnelig fra et miljø der jeg stort sett var sammen med de samme vennene i helger (stort sett gutter, dog noen hadde kjærester som jeg har blitt kjent med litt), og stort sett drev jeg / vi(når vi var sammen) foran PC-en. Det har medført at vel, jeg har aldri, noen gang, hatt en kjæreste. Da mener jeg aldri. Ikke ungdomsskolen, ikke VGS, ikke utenom. Ikke har jeg hatt sex (dog det er ikke toppprioriteten), og ikke har jeg noen gang kyssa heller... Noen vil egentlig si det er litt tragisk, og jeg personlig synes det er litt stusslig...

 

Så til noe av det som antageligvis er NOE av grunnen til at jeg ikke har funnet ei jente ennå... jeg er forferdelig dårlig til å snakke med folk, spesielt på tomannshånd. Og da kanskje spesielt jenter, fordi jeg er rimelig clueless på det området.

 

Mange jenter rett og slett klarer jeg ikke å snakke med... jeg kan introdusere meg, kanskje spørre hva de driver med o.l., men så er det stopp... finner ikke noe mer å egentlig snakke om. Hva i alle dager snakker man om da?? Det er mulig det er et tegn på at de rett og slett er totalt uinteresserte i meg, og dermed ikke prøver å drive samtalen framover, men jeg er som sagt såpass grønn at slike ting vet jeg rett og slett ingenting om.

 

Så er det de som jeg blir litt kjent med, og som jeg kanskje snakker mye med èn dag, men neste dag er det like fordømt galt, og det ender med at jeg bare hilser og sitter og tenker ut NOE å si. Jeg blir så frustrert og oppgitt over meg selv.

I tillegg går jeg rundt og bekymrer meg for å skremme dem vekk ved å mase FOR mye på de.

 

Utseendemessig (jeg er ærlig talt ikke sikker på hvor mye jenter bryr seg om det, men jeg regner med det er greit å ha pga. førsteinntrykket) så er jeg egentlig ganske usikker om jeg i det hele tatt ser godt nok ut. Og å ha "data" oppført som stort sett eneste interesse opp igjennom årene er vel heller ikke akkurat noen magnet.

 

Forøvrig kan jeg nevne at jeg egentlig ikke er ute etter sex, selv om det hadde vært også en "kjempebonus", i mangel av et bedre ord... det jeg egentlig savner er rett og slett noen å dele gleder og bekymringer med, noen jeg kan gi/få en god klem av/godt kyss av i ny og ne... ja, i det hele tatt.

 

Jeg føler meg egentlig ganske hjelpeløs på det her punktet... jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å forbedre meg. Så jeg trenger virkelig litt tips av dere, om det finnes noe som kan hjelpe et såpass håpløst tilfelle som meg.

 

Forøvrig er bare tips/hjelp til å klare å snakke bedre med jenter en kjempehjelp for meg. Det er så ufattelig frustrerende å være så utrolig dårlig på det. Det er utrolig mange flotte (og de fleste virker også veldig hyggelige) jenter her jeg bor nå, men desverre hjelper ikke det så mye når jeg er en såpass stor flopp når det gjelder personlighet i forbindelse med jenter...

 

Alle tips mottas med stoooor takk. Jeg håper de fleste ser hvorfor jeg holder meg til å poste dette med gjestekonto.

 

PS: Jeg er egentlig ikke desperat etter å finne noen akkurat dette øyeblikket, jeg er bare utrolig frustrert over at jeg rett og slett ikke klarer å snakke med jenter "skikkelig nok" til at de muligens blir interesserte...

9303160[/snapback]

wow! Fremtiden min! er 14 år, driver bare med data, og akuryatt samme problem som deg! AKURATT!

Du heter tilfeldigvis ikke thomas ogå eller? ..

9333536[/snapback]

 

 

Lol, jeg heter og Thomas og er i nesten samme situasjon som trådstarter... Bortsett fra at jeg er 21.. (Blir 22 om en måned....)

 

:!:

[perpyro]

Hva er vitsen med å bruke gjestefunksjon når du både forteller navn og alder?

Regner med at de som kjenner deg fort finner ut hvem du er.

[Metaby]

Hva er vitsen med å bruke gjestefunksjon når du både forteller navn og alder?

Regner med at de som kjenner deg fort finner ut hvem du er.

9365522[/snapback]

 

 

Hmm han heter thomas og er 21/22 år.. Sikkert ikke noen andre i norge som heter/er det?

[Me sjøl]

I den aktuelle tidsperioden var Thomas det aller mest populære navnet i Norge, så jeg vil tro det er en del.

[V_B]

Hei.

 

Dette var en relativt lang post med lange lange innlegg, så kanskje noe av dette har blitt nevnt før.

 

Jeg så at en person nevnte at du burde lære deg å danse. Dette var et fantastisk bra forslag. Lær deg Salsa f.eks, det tror jeg virkelig hadde vært noe å imponere med.

 

For det andre, vist du sliter med å klare å snakke med det motsatte kjønn. Hvorfor ikke prøve litt blind-dater ? Du trenger absolute ikke å gå i noe forhold med personen du er på date med, men du får fantastisk bra øving i en til en samtaler. En blind date trenger forøvrig ikke være lange middager, men kanskje en øl på den lokale kafèen, eller en rolig pub.

 

Har du lite å snakke om ? tjah, hvorfor ikke lese aviser eller blader ? Da har du noen temaer som kanskje interesserer personen du møter. Du kan også finne masse små morsomme historier som du/dere kan le av. Personelig så synes jeg den største icebreakeren i en samtale er når du/den andre personen fortelle en morsom historie eller fleiper litt om noe man har opplevd, da senkes skuldrene fort.

 

sist men ikke minst. Selvironi! Igjen, vist du kan fyre av noen fleiper på din egen bekostning, så funker det vanvittig bra !

 

Håper ting vil ordne seg for deg !

[chokke]

Bare meg som sliter med å være "for sarkastisk"? Klarer ikke skjønne når nok er nok...

Hilsen Ikke-Thomas, 18 år

[J@cob]

Bare meg som sliter med å være "for sarkastisk"? Klarer ikke skjønne når nok er nok...

Hilsen Ikke-Thomas, 18 år

9371252[/snapback]

 

Ett såkalt; "Pinnsvin". Konsant ute med piggene? Er litt slik selv. Ganske så spydig.

[chokke]

Bare meg som sliter med å være "for sarkastisk"? Klarer ikke skjønne når nok er nok...

Hilsen Ikke-Thomas, 18 år

9371252[/snapback]

 

Ett såkalt; "Pinnsvin". Konsant ute med piggene? Er litt slik selv. Ganske så spydig.

9371382[/snapback]

Vet ikke, mener ikke å være slem og såre noen, heller ikke lokke meg selv inne, bare klarer ikke være "hyggelig", føles så falkst ut, det er på en måte ikke meg.

[Gjest Gjest_Raring_*]

Til deg som startet tråden. Du er ikke den eneste som sliter med jenter. Skal si deg en ting jeg. Jeg har nesten ikke snakket med ei eneste jente i mitt lille liv. prøv å slå den du.