SSB: Verst å bo i SV- og Ap-kommuner

[Nyx]

Det er fortsatt slik at innvandrere, andre svakere stilt økonomisk stemmer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det så man jo klart på statistikken i valget i 2005. Oslo, som jeg nevnte, var jo totalt delt på midten. På vestkanten hadde de borgerlige klart flertall og på østkanten hadde de rød-grønne et stort flertall. Problemet var jo bare at tilbake i 2003 så stemte ikke nok folk på østkanten, slik at de borgerlige vant. Selvom det var ca. 1000 stemmer som skilte blokkene ad. Så hvis nok folk, som ikke har en like sterk økonomi på østkanten, stemmer på Ap og SV ved valget nå kan hovedstaden få en forandring de har fortjent lenge. Og det er jo et av de mest klare eksemplene på det egentlig hele landet representerer, og det er et klart skille mellom de som ønsker økte skatteletter til seg og sin familie og de som ønsker økt fokus på felleskapet og jevning ut av forskjellene. Det siste er jo noen av hjerte-sakene til både Arbeiderpartiet og SV.

9316779[/snapback]

 

 

Ja når man trekker inn innvandrerne så blir det lettere å opprettholde myten om at Ap er et parti for arbeidere og for brukerne av velferdsstaten, mens sannheten vel er at Ap er et særinteresseparti for offentlig ansatte, for de som befinner seg på produksjonssiden av velferdsstaten, og for sterke organiserte interesser som får alle pengene sine fra det offentlige, som NRK for eksempel.

 

Men innvandrerne er en veldig spesiell gruppe. At de stemmer på partier på venstresiden, det tror jeg har en annen forklaring.

 

At ikke-vestlige innvandrere og muslimske innvandrere i særdeleshet stemmer på på partier på venstresiden er noe politiske eliter og strateger på venstresiden lenge har vært klart over. Og det tror jeg er hovedforklaringen på at de politiske elitene i Europa har gått inn for en sånn massiv innnvandring. Den massive immigrasjonen har vært en massiv import av velgere som er venstreorienterte i utgangspunktet, og som også viser seg å forbli venstreorienterte.

 

Det sier seg nesten selv at folk som kommer fra tilbakeliggende kollektivistiske samfunn, fra stammesamfunn, klansstyrte samfunn, og samfunn hvor familien eller klanen har veldig mye makt over den enkelte, og man har tradisjon for at familien bestemmer veldig mye over den enkelt - som hvem man skal gifte seg med etc - og de ikke har tradisjon for privatliv og privatsfære og individuelle selvrådighet og individualisme, så er det naturlig at de stemmer på venstreorienterte partier. Det viser seg at innvandrere fra det ekstremt klansstyrte Somalia, der oppgir nær 100 prosent at de vil stemme på et sosisalistisk parti. For muslimske innvandrere så viste en nylig undersøkelse at 83 prosent stemmer slik.

 

Så dette tror jeg blir noe helt annet. Men det er klart. Når man har en massiv innvandring som ikke harmonerer med den integreringskapasiteten vi har, så vil vi få en stadig større gruppe av ikke-integrerte innvandrere, arbeidsledige, uføre, sosialklienter - som først og fremst har en maktpolitisk funksjon i samfunnet som et slumrende stemmekveg for venstresiden.

 

Du har et lignende forhold i USA, som partier på venstresiden har nytt godt av helt tilbake til slutten på 60-tallet da den massive veksten i innvandringen tok til etter at immigrasjonslovene ble endret i 1965 og immigrasjonstallene etterhvert gikk i taket. Den nye massive innvandringen viste seg å gi partier på venstresiden en stor netto gevinst av velgere. Fra 1925 til 1965 lå immigrasjonen til USA på 178 000 i året. Og da var holdningen til innvandrer veldig positiv i USA, fordi man ikke hadde problemer med å absorbere det tallet. I dag har USA en innvandring på en million i året, og voksende problemer med å klare å absorbere disse tallene. Men venstresiden i USA har en netto gevinst på 400 000 nye velgere i året på grunn av dette, ifølge numbersusa.org, og som her så forklarer jo de motstanden mot de massive innvandringstallene som rasisme. Dette ser man også symptomer på, på dette forum.

 

Men til saken, innvandringspolitikk, det handler først og fremst om en moderne form for maktpolitikk, der de politiske eliten som har hatt makten, søker å oppprettholde den ved å bytte ut et stadig mer individualistisk og liberalistisk innfødt folk som har idealet om stå på egne bein, med et mer kollektivistisk og venstreorientert folk som har et mer paternalistisk og slavisk syn på staten.

 

Så siden innvandrerne da ofte forblir uintegrerte og sosialt utslåtte grupper, fordi TALLENE er så mye større en samfunnet klarer å absorbere, så blir disse gruppene også en sosial underklasse. Men jeg tror ikke de stemmer på partier på venstresiden fordi de er en ny sosial underklasse, men fordi folk fra mer tilbakeliggende og kollektivistiske samfunn, som ikke har en kultur der de er vandt til vestlig individuell frihet og selvråderett, de finner seg lettere til rette i kollektivistiske partier.

 

Og jeg vil fortsatt tro at de som stemmer på Ap i dag, representerer en annen ny samfunnsklassen som også er skapt av særlig Arbeiderpartiet, og som en utilsiktet konsekvens av å konstrerere og akkumulere makt på det offentliges hånd, nemlig den nye klassen av stadig større grupper som lever en konkurransebeskyttede tilværelse som offentlig ansatte, i offentlige institusjoner, som er en del av den gigantiske sentraladministrasjon som er bygd opp, og sterke organiserte særinteresser som får pengene sine fra det offentlige.

 

Men dette skulle det jo ikke være så vanskelig å få tall på.

Endret 20. august 2007 av Nyx

[McFly]

Så innvandringspolitikk, det handler først og fremst om en moderne form for maktpolitikk, der man bytter ut et mer individualistisk og liberalistisk folk der idealet er at man skal stå på egne bein, med et mer kollektivistisk og venstreorientert folk som har et mer paternalistisk syn på staten.

 

9322855[/snapback]

 

Det er nok å ta i litt, de dataene jeg har sett viser ikke at en stadig større andel av de unge ønsker å legge ned velferdsstaten. Det har heller vist seg at folk blir stadig mer og mer opptatt av hvilke rettigheter man har fra det offentlige, noe som ikke akkurat står i stil med å ønske å stå helt på egne bein.

[Nyx]

Så innvandringspolitikk, det handler først og fremst om en moderne form for maktpolitikk, der man bytter ut et mer individualistisk og liberalistisk folk der idealet er at man skal stå på egne bein, med et mer kollektivistisk og venstreorientert folk som har et mer paternalistisk syn på staten.

 

9322855[/snapback]

 

Det er nok å ta i litt, de dataene jeg har sett viser ikke at en stadig større andel av de unge ønsker å legge ned velferdsstaten. Det har heller vist seg at folk blir stadig mer og mer opptatt av hvilke rettigheter man har fra det offentlige, noe som ikke akkurat står i stil med å ønske å stå helt på egne bein.

9323124[/snapback]

 

Nå sa ikke jeg helt på egne ben, så langt har vi ikke kommet enda. Og jeg tror vi må se dette i et litt større perspektiv. Prøv for eksempel å tenkt deg tilbake til et øyeblikksbilde fra begynnenlsen på 70-tallet med demonstrerende sekstitallsradikale masser i gatene og forestill deg hva de trodde på, håpte på, hadde for verdier, holdninger og oppfatninger når det gjaldt hva det var mulig å oppnå med politikk og stat. Det er som en helt annen og verden. Altså det er jo ingen som lenger tror på de elitistiske og teknokratiske ideer som den sosialidemokratiske staten ble tuftet på, i dag tror jeg. Men dette er nå så.

 

Mer interessant enn våre spekulasjoner, ville det være å få se de dataene du snakker om.

Endret 20. august 2007 av Nyx

[McFly]

Nå sa ikke jeg helt på egne ben, så langt har vi ikke kommet enda. Og jeg tror vi må se dette i et litt større perspektiv. Prøv for eksempel å tenkt deg tilbake til et øyeblikksbilde fra begynnenlsen på 70-tallet med demonstrerende sekstitallsradikale masser i gatene og forestill deg hva de trodde på, håpte på, hadde for verdier, holdninger og oppfatninger når det gjaldt hva det var mulig å oppnå med politikk og stat. Det er som en helt annen og verden.

9323276[/snapback]

 

Det var faktisk ikke slik at all ungdommen var slik, det er faktisk snakk om en minoritet som gjorde seg ekstra mye bemerket. Det skal jo også nevnes at de ikke bare var mer radikale enn de som kom etterpå, men også mer radikale enn de som kom like før. Når det gjelder liberalister, så var den generasjonen liberalister som gjorde seg fremtredende i FpU like etter 1990 langt mer oppegående og representative for vanlige folk enn dagens liberalistungdom.

 

Det er jo også slående hvordan dagens unge også roper på staten når det skal ordnes opp i eldreomsorg, helsestell, SFO og barnehager.

Endret 20. august 2007 av McFly

[Nyx]

Nå sa ikke jeg helt på egne ben, så langt har vi ikke kommet enda. Og jeg tror vi må se dette i et litt større perspektiv. Prøv for eksempel å tenkt deg tilbake til et øyeblikksbilde fra begynnenlsen på 70-tallet med demonstrerende sekstitallsradikale masser i gatene og forestill deg hva de trodde på, håpte på, hadde for verdier, holdninger og oppfatninger når det gjaldt hva det var mulig å oppnå med politikk og stat. Det er som en helt annen og verden.

9323276[/snapback]

 

Det var faktisk ikke slik at all ungdommen var slik, det er faktisk snakk om en minoritet som gjorde seg ekstra mye bemerket. Det skal jo også nevnes at de ikke bare var mer radikale enn de som kom etterpå, men også mer radikale enn de som kom like før. Når det gjelder liberalister, så var den generasjonen liberalister som gjorde seg fremtredende i FpU like etter 1990 langt mer oppegående og representative for vanlige folk enn dagens liberalistungdom.

 

Det er jo også slående hvordan dagens unge også roper på staten når det skal ordnes opp i eldreomsorg, helsestell, SFO og barnehager.

9323310[/snapback]

 

 

Jeg redigerte vist min melding etter at du svarte. Det blir litt sært å trekke inne det med FPU i 1990 her, tror jeg.

 

Jeg tror personlig at sekstiåttergrenerasjonen hadde en enorm innflytelse på folks holdninger og oppfatninger i allmenhet, ikke minst også som sekstiåtterne etterhvert også inntok viktige samfunnsposisjon i det offentlige såvel som maktposisjoner i kulturlivet, og i roller hvor de kunne sitte og forvalte vårt offentlige politiske liv. Mediene er jo ennå overbefolket av denne gruppen.

 

Men jeg tror at selv i denne gruppen er det få som lenger tror på det de trodde den gangen før murens fall, når det gjaldt hva man kunne oppnå med politikk og stat, gjennom elitestyrt og teknokratisk planlegging av samfunnet og sentralstyring etc.

 

At de fortsatt stemmer sosialistisk tror jeg mer har å gjøre med at de er en del av den nye arbeiderpartiklassen som måtte oppstå som en utilsiktet konsekvens av Aps politikk, nemlig en klasse som i all hovedsak består av offentlig ansatte og andre grupper som har sine posisjoner og sosiale og kulturelle status fra ap-staten, og som får alle pengene sine fra Ap-staten. Grupper som vanlige folk - som da ikke er priligert og fritatt fra konkurranse og tilpassning til det marked de henter sitt daglig brød fra - da bærer på sine skuldre. Opprinnelig representerte Ap arbeidere og folk som befant seg på brukersiden av veldsstaten. MEn som en nødvendig konsekvens av akkumuleringen og konsentrasjonen av makt og oppgaver på det offentliges hånd, måtte Ap tilslutt bli et parti som kom til å bli en særinteresseparti for folk i offentlig sektor, og for folk som befinner seg på produksjonsiden av velferdsstaten.

 

Men det jeg ville si var at mer interessant enn våre spekulasjoner, ville det være å få se de dataene du snakker om.

Endret 20. august 2007 av Nyx

[McFly]

Vel, nå er det jo ikke så mange som tror på dette "tvang er feil" mølet utenfor USA. Nyx klarte jo ikke å fortsette den debatten i en annen tråd, men klarte kun å lire av seg et "svar" som moderator fjernet. Det er da andre grupper som også stemmer på AP, ganske mange lavtlønnete stemmer også på AP. Mye av grunnen er at man tydelig ser i land som USA og UK at den gruppen har svært lite å hente fra liberalismen. Det er jo slik at mange som stemmer Frp, og da først og fremst de vanlige arbeiderne og ufaglærte som stemmer Frp, slettes ikke ønsker noen liberalistisk økonomi ifølge boken til Marsdal, og andre undersøkelser har vel tidligere også konkludert med det.

 

Når det gjelder liberalismen, så er jo den dominert av folk med øvre middelklassebakgrunn. Man kan like gjerne hevde at de støtter de holdninger som DLF og FpU har fordi de kun tenker på seg selv, og ønsker billigere tjenester fra ufaglærte, lavere skatter og høyere lønn.

[Nyx]

Vel, nå er det jo ikke så mange som tror på dette "tvang er feil" mølet utenfor USA. Nyx klarte jo ikke å fortsette den debatten i en annen tråd, men klarte kun å lire av seg et "svar" som moderator fjernet. Det er da andre grupper som også stemmer på AP, ganske mange lavtlønnete stemmer også på AP. Mye av grunnen er at man tydelig ser i land som USA og UK at den gruppen har svært lite å hente fra liberalismen. Det er jo slik at mange som stemmer Frp, og da først og fremst de vanlige arbeiderne og ufaglærte som stemmer Frp, slettes ikke ønsker noen liberalistisk økonomi ifølge boken til Marsdal, og andre undersøkelser har vel tidligere også konkludert med det.

 

Når det gjelder liberalismen, så er jo den dominert av folk med øvre middelklassebakgrunn. Man kan like gjerne hevde at de støtter de holdninger som DLF og FpU har fordi de kun tenker på seg selv, og ønsker billigere tjenester fra ufaglærte, lavere skatter og høyere lønn.

9323478[/snapback]

 

Nå snakker jeg ikke om hvem som har en gjennomtenkt politisk filosofi eller om FPU etc. Jeg snakker mer om den utviklingen i folks verdier og i almenne holdninger og oppfatninger. Det tror jeg er ganske åpenbart hvis du bare gjøre det tankeeksperimentet jeg foreslo for deg. Da tror jeg du vil innse at det er en enorm forandring i folks holdninger fra Aps og sekstiåttergenerasjonens storhetstid og fram til i dag.

 

Jeg har forøvrig selv vært tillitsvalgt i en norsk industribedrift, og vi som var i klubbstyret der, hadde nok temmelig andre og mer pragmatiske og praktiske holdninger og oppfatninger enn det som var vanlig i de mer konfliktorienterte og m-l-aktige klubbstyrer som vi fikk historier om fra 60-70-tallet. Jeg snakket med folk som hadde vært med på den tiden, folk som med ironi kunne fortalte at de hadde vært glødende tilhengere av Stalin på 70-tallet, altså blandt vanlige arbeidsfolk, i industrien. De eldre som hadde vært med den gangen, selv de så jo på sin fortid med ironi. Og halvparten av oss som satt i klubbstyret sympatiserte med FrP - uten at vi forøvrig gjorde noe poeng ut av det, eller forsøkte å bruke den makten til å fremme våre egne politiske oppfatninger. Og den kontakten vi hadde med LO sentralt, det var også en kontakt med noe vi opplevde hørte til en dogmatisk fortid som på en måte ikke angikk oss.

 

Så jeg tror det at man har fått en mer normalisering, der folk ikke lenger har tro på sosialismens dogmer om hva du kan oppnå med politikk og stat, sentraldirigering og elitistisk samfunnsplanlegging, politisistiske ideer om at alt er politikk, eksistensielle ideer om livet som politisk kamp etc.

 

Sosialismen har også tapt sin uskyld, og i den grad den for noen ennå fremstår som et ideal, så fremstår den som en politikk som ble forsøkt, men som ikke lot seg gjennomføre. Men fra 30-tallet og fremover, så var det nok mange som oppfattet sosialismen som det eneste moralsk riktige ideal, og at det bare var et spørsmål om den lot seg gjennomføre eller ikke.

 

Og arbeiderpartistaten ble jo da bygd opp og instituert på grunnlag av mange av de feilaktige sosialistiske ideene om hva du kunne oppnå gjennom politikk og state, gjennom byråkratisk-teknokratisk elitestyre og sentraldirigert distribusjon, ideer om det planlagte samfunn etc.

 

Men på grunn av at arbeiderpartistaten instituerte seg selv så til de grader som den gjorde med konsentrasjon og akkumuering av makt på det offentliges hånd, så får systemet i seg selv en egendynamikk. Systemet blir i seg selv en organisert særinteresser som holder på sine egne interesser, og motsetter seg forandring.

 

Men ikke sant, hvis problemet med kapitalismen er at det som system ikke sørger for de som ikke lykkes, så er det ikke av den grunn nødvendige å erstatte markedsøkonomien med et gigantisk statsapparat hvor man konsentrerer all makt i samfunnet. Du trenger ikke av den grunn offentlige monopoler på drift og produksjon av velferdsgoder. Du trenger ikke å fjerne det som er fordelen med markedsøkonomien. Du trenger kke alt dette byråkratiet. Det du trenger er i grunn ikke annet enn å sørger for at de som det kapitalistiske økonomiske system ikke selv klare å gi betalingsdyktighet slik at de ikke får, at du gir dem betalingsdyktighet på andre måter. Du trenger med andre ord ikke noe annet enn et kollektivt forsikringssystem for å håndtere det som er igjen av den sosialistiske kritikken av kapitalismen.

 

Men mer interessant enn våre spekulasjoner - for ikke å si dine ekle og egosentriske oppfatninger om den du diskuterer med! - ville det være om du kom opp med de tallene du viste til.

Endret 20. august 2007 av Nyx

[Leviath]

Nok et eksempel på hvordan slike statistikker og lister kan brukes til å fremme ethvert politisk standpunkt. Samfunnsforsker Jo Sandlie (en skikkelig teknokrat?) har litt andre synspunkter enn at FrP er konger over SV og AP.

 

For eksempel; på topp 100 finner man vel bare 5 kommuner som kan anses som store (Bærum, Asker, Sandnes, Molde og Lillehammer). Av disse er 4 Høyre-styrt og 1 AP-styrt. Betyr dette at Høyre er knakende gode på å drifte middels store kommuner? Det er nok mer komplisert enn som så.

[Nyx]

Nok et eksempel på hvordan slike statistikker og lister kan brukes til å fremme ethvert politisk standpunkt.

 

Hvordan er dette et eksempel på det?

 

Statistikken viser altså at Norge er verdens beste land å bo i etter FNs levekårsindeks, mens SV- og AP-kommuner er dårligst å leve i, etter SSBs levekårsideks. SV-styrte kommuner har dårligst levekår. SV- og AP- og Venstre-styrte kommuner trekker snittet ned, mens KrF-, Sp-, FrP- og H-styrte kommuner trekker snittet opp.

 

Er det det å konstatere det du mener er misbruk av statistikk?

 

Jeg tror heller saken her er at Ap og SV har et forklaringsproblem. Hvorfor er det sånn at SV-kommuner har dårligst levekår, og hvorfor kommer Ap-kommuner på nest dårligst levekår? Dette burde de ha et godt svar på, og de burde ha noen tall å vise til. Hvorfor er det sånn at etter minst tre år med Ap- og SV-styre, så har folk i SV- og Ap-styrte kommuner dårligst levekår.

 

Det er mulig det finnes en god forklaring på dette. Men hvor er den?

Endret 21. august 2007 av Nyx

[kkt1986]

Nok et eksempel på hvordan slike statistikker og lister kan brukes til å fremme ethvert politisk standpunkt.

 

Hvordan er dette et eksempel på det?

 

Statistikken viser altså at Norge er verdens beste land å bo i etter FNs levekårsindeks, mens SV- og AP-kommuner er dårligst å leve i, etter SSBs levekårsideks. SV-styrte kommuner har dårligst levekår. SV- og AP- og Venstre-styrte kommuner trekker snittet ned, mens KrF-, Sp-, FrP- og H-styrte kommuner trekker snittet opp.

 

Er det det å konstatere det du mener er misbruk av statistikk?

 

Jeg tror heller saken her er at Ap og SV har et forklaringsproblem. Hvorfor er det sånn at SV-kommuner har dårligst levekår, og hvorfor kommer Ap-kommuner på nest dårligst levekår? Dette burde de ha et godt svar på, og de burde ha noen tall å vise til. Hvorfor er det sånn at etter minst tre år med Ap- og SV-styre, så har folk i SV- og Ap-styrte kommuner dårligst levekår.

9327266[/snapback]

AP og SV kan hente svarene sine fra "utfordringen" din fra denne tråden: Folk som har dårlige levekår stemmer gjerne på venstreorienterte partier. Dette er lett å forstå selv om vi setter til side den faktiske og praktiske politikken og bare ser på hva partiene klarer å profilere seg på: Venstrepartier snakker oftere om utjevning av forskjeller, om velferdstilbud (fattige setter kanskje pris på at barna får gå på skole) og likestilling (mange alenemødre er fattige og kan lese ulike årsakssammenhenger til det, men kjønnsperspektivet er tvilsomt fraværende). Høyre kan lett framstå (eller framstilles) som et pengepugerparti, og også FrP har sin gamle kjerne av velgere blant rikinger, selv om det har blitt mer et "folkeparti" de siste åra. Å tippe på tendenser til å stemme på "sentrumspartiene," KrF, SP og Venstre, er verre, men mitt første poeng består. For meg er det ganske åpenbart at venstreorienterte partier har appell til folk med dårlige levekår, enten du mener det ene eller det andre om hvordan de klarer å leve opp til forventningene.

 

Det er mulig det finnes en god forklaring på dette. Men hvor er den?

Den er nok forskjellig fra kommune til kommune, utover forklaringen i avsnittet over (som bare er en gjentakelse av hva som har blitt sagt tidligere i tråden, men det har du formodentlig oversett, ettersom du mener partiene har et "forklaringsproblem"?). Jeg tror det snarere er slik at forholdene påvirker hvem man stemmer på enn at hvem man stemmer på påvirker levekårene. Så stort endringspotensiale i kommunene i løpet av fireårsperioder som du prøver å innbille oss at FrP klarer tror jeg ikke på i dagens Norge.

 

***

 

Å konstatere de statistiske forskjellene er ikke misbruk av statistikk. Du benytter deg imidlertid delvis av den sleipe taktikken å fremstille statistikken samlet for å "bevise" noe, og så vet du at andre vil komme med "konklusjoner" om hvor dårlig SV og AP er til å administrere kommuner FOR deg i løpet av tråden. Deretter kan du si at "statistikkens tale er klar!" Men i dette innlegget er du overivrig etter å "tyde" statistikken selv også, idet du antyder at partiene har et "forklaringsproblem."

 

Dersom du VIRKELIG tror på at det er rimelig å anta at dagens dårlige levekår skyldes dagens sittende styre, forutsetter det nesten at du tror at de fleste (eller i alle fall veldig mange) kommuner forflytter seg med hundre plasser eller mer på lista over kommuner med best/verst levekår i løpet av bare en fireårsperiode, så lenge de velger inn nye partier. Jeg sier hundre fordi vi har noe over 400 kommuner i Norge, og jeg fant det (etter skjønn) rimelig å dele dem inn i fire kategorier.

 

Er det virkelig så stort revolusjonært potensiale i kommunene, avhengig bare av om det er SV/AP/SP eller de øvrige borgerlige partiene som styrer? Eller avhenger kommuneøkonomien og -velferden av faktorer (som f.eks. viktige/store arbeidsplasser, storindustri, kultur og severdigheter/turisme) som er tilstedeværende over lange, lange tider?

Endret 21. august 2007 av kkt1986

[Dotten]

Brukerne bes holde seg til sak og ikke person. Personangrep tolereres ikke, og i grove tilfeller vil den aktuelle brukeren bli fratatt tilgangen til forumet. Hva brukere mener om hverandre er ikke tema for tråden, og det er direkte ødeleggende for diskusjonen.

 

Innlegg med personangrep er blitt fjernet eller redigert. Brukere oppfordres til å bennytte funksjonen om man kommer over personfokuserte innlegg av negativ art, fremfor å kommentere det i tråden. På den måten kan moderator bedømme saken og vi unngår videre personkrangel.

 

(Dette innlegget skal ikke kommenters, da det blir ansett som off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på PM.)

[Leviath]

Nok et eksempel på hvordan slike statistikker og lister kan brukes til å fremme ethvert politisk standpunkt.

 

Hvordan er dette et eksempel på det?

 

Statistikken viser altså at Norge er verdens beste land å bo i etter FNs levekårsindeks, mens SV- og AP-kommuner er dårligst å leve i, etter SSBs levekårsideks. SV-styrte kommuner har dårligst levekår. SV- og AP- og Venstre-styrte kommuner trekker snittet ned, mens KrF-, Sp-, FrP- og H-styrte kommuner trekker snittet opp.

 

Er det det å konstatere det du mener er misbruk av statistikk?

 

Jeg tror heller saken her er at Ap og SV har et forklaringsproblem. Hvorfor er det sånn at SV-kommuner har dårligst levekår, og hvorfor kommer Ap-kommuner på nest dårligst levekår? Dette burde de ha et godt svar på, og de burde ha noen tall å vise til. Hvorfor er det sånn at etter minst tre år med Ap- og SV-styre, så har folk i SV- og Ap-styrte kommuner dårligst levekår.

 

Det er mulig det finnes en god forklaring på dette. Men hvor er den?

9327266[/snapback]

 

SV har 8 kommuner og FrP har 13. 8 av 431 er ikke veldig signifikant, 13 er på grensen. Som en tommelfingerregel bør et utvalg bestå av 20 eller fler inkrementer før du kan kalle det signifikant.

 

Når det gjelder forklaringer på forskjellene står det jo litt om det i linken til nettavisen, hvis man vil høre på en samfunnsforsker da.

 

- Man må være forsiktig med å si at det er fordi disse partiene som har styrt at det har blitt slik i kommunene de har styrt i, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.

 

Saglie, som leder Lokalvalgundersøkelsen i forbindelse med årets valg, peker på at for eksempel SV har få ordførere. Og at Sp og KrF står sterkest i bygdesamfunn på Sør- og Vestlandet.

 

- Arbeiderpartiet kommer dårlig ut i denne oversikten. Det stemmer overens med at partiets velgere har lavere lønns- og utdanningsnivå enn gjennomsnittet, samt at partiet står sterkt i kommuner med større sosiale problemer. Mønstrene i oversikten har holdt seg i lang tid og viser partienes kjerneområder. Det er tydelig at det er regionale forskjeller i Norge, både når det gjelder stemmegivning og levekår, sier Saglie.

 

Han peker på at det er mindre sosiale problemer i små kommuner enn i store.

 

- De store kommunene som kommer høyt opp på Levekårsindeksen, som Bærum, Asker og Sola, kjennetegnes av at innbyggerne der har høye inntekter, sier Saglie.

[kkt1986]

...Med det håper jeg Jo Saglie makter å tvinge denne tråden i kne.