For ung til å bli pappa?

[KenBjork]

Det viktigste når man får barn er at man har et solid forhold. Alt det andre kommer i andre rekke. Økonomi, jobb, skole etc forandrer seg og barnet bryr seg egentlig ikke noe særlig om hva dere tjener. Det er derimot langt mer mottakelig for stemninger, tonefall og oppførsel.

 

Når det er sagt så kan jeg også nevne at det finnes ingen større opplevelse enn å få barn Og det er først da man innser hvilken plage man var for sine egne foreldre

9328168[/snapback]

Kunne ikke vært mere enig!

[Pansergnom]

Jeg fikk et barn selv desember i fjor. Jeg er 23 år og jeg syns det er litt slit. Siden du sier du ikke har jobbet mer enn 3-4 mnder så vil jeg si at dere bør vente et år ihvertfall Men jeg må jo si at det er kjempegøy med barn men det er også veldig slitsomt, og da må jeg si at barnet mitt er veldig enkelt å ha med å gjøre i forhold til mange andre...

[darkness|]

Nå vet jeg ikke hvor lenge hun har tenkt på det, men dere bør minst la det gå noen måneder før dere bestemmer dere.

 

Barn bør ikke bli til på impuls! Klart det kommer til å gå greit. 16år gamle jenter på videregående får barn, og det går greit. Men når du faktisk planlegger å få barn, vil du ikke prøve å kunne gi barnet det aller aller beste i denne verden?

 

Jeg ville først og fremst ha sikret meg et sted å bo. Det er greit å komme inn på boligmarkedet, og ha en fast bopæl. Finne et sted hvor det er god barnehagedekning, et godt oppvekstmiljø for den lille.

 

Forøvrig får jeg ståpels av å høre de som sier "hvis foreldrene dine er greie, så kan du gå ut i helgen mens de passer ungen". Dette er HELT feil grunnlag å få unge på. Barnet er DITT og ingen andre sitt ansvar. Hvis du går inn i det med planer om å sette ungen bort for å gå og feste, så mener jeg at du bør tenke deg om to ganger. Ikke det at det virker som om trådstarter tenker i disse baner.

 

Alder spiller ingen rolle - men hvilket stadie man er i livet, bør spille en rolle, mener jeg. Det blir enklere for alle om begge har en jobb å komme tilbake til etter permisjonen, dere har lappen, og et greit sted å bo med plass til barnet. Barn trenger trygghet, stabilitet og rutiner. Det er selvfølgelig mulig å klare seg uten å ha bil og lappen, men det er en stor fordel om i hvert fall en av dere har det. Tenk på storhandling, tidsklemma i forhold til levering i barnehagen osv.

 

Men som sagt.. Alt går.. bare man vil nok. Men jeg vil anbefale dere å tenke litt mer over det. Én uke er ikke lenge nok. Husk også på at det ikke er en liten baby for alltid. Det er et livslangt ansvar som mest sannsynlig aldri forsvinner. Livet vil aldri bli det samme - ikke det at det trenger å være en negativ ting.

 

Til slutt vil jeg bare si lykke til uansett hva dere velger. Det er dere som vet hva som er riktig for dere - alt vi andre kan gjøre er å gi dere våre anbefalinger. Jeg anbefaler å gjøre ting enklest mulig for dere.

[Kenny Bones]

Takker for svar!

Jo, jeg hører deg Darkness. Er i grunn helt enig i alt du sier her. For min egen del og for å bli mer tryggere på bare tanken om barn i seg selv, trenger jeg lappen ihvertfall og helst en egeneid leilighet. Idet minste ha en del sparing i orden før den tid. Synes ihvertfall ikke at sånt skal rushes fordi "barnet må komme til i løpet av våren/høsten". Blir helt feil utgangspunkt.

[Sio]

Mor var 21 og far var 22 da jeg ble født. Ingen problemer unntatt at faren min faktisk liker samme musikk som meg. Men jeg er 16 og vet ingenting om hvordan det er å være 20+...

[Christian86]

Foreldrene mine var vel 40 og 32 når jeg kom til, og selv om de er litt gamle, så gikk det hele bra. De er enda gift og vi har en stabil tilværelse. Jeg for min del har lyst på unge, men jeg vet at jeg ikke er klar, jeg vil ha en solid økonomi og muligheten til å tilby en trygg tilværelse hvor poden kan få det nødvendige uten at det stresses ned økonomi, jobb osv.

 

Dessuten har jeg litt lyst å kunne bruke pengene jeg har spart i år og noen år frem på meg selv og bli ferdig med "lystene" mine før jeg roer meg.

 

Jeg har ikke tenkt særlig på unge før jeg er rundt 30 ca Men gjør for all del det som de andre sier, overvei det og ikke la det komme som en impuls

[Sio]

Når jeg blir gammel nok til å få barn vil jeg ha alt dette på plass om det skal skje noe:

- Nok plass

- Stabil jobb/inntekt

- En eller annen til å lage barnet med

- Ha lyst til å få et barn

 

Jeg syntes ikke alder er noe særlig viktig. Du har som regel ikke disse tingene på plass før du er 20+ uansett

Endret 31. august 2007 av Sio

[Melkekartong]

Hei.

Det er sikkert ingenting galt med å få barn i din alder, mange som klarer seg.

 

Om du ikke føler det er rett, så IKKE GJØR DET. Hva er liksom hastverket? Om dere får barn i dag eller om 6 år har jo ingenting å si, bortsett fra at barnet, og ikke minst dere får en mye mer stabil tilværelse. Dere slipper å stresse med ting som leilighetskjøp, bil, osv. samtidig som dere har en liten nyfødt en.

Èn ting er å etablere seg, men en annen ting er at dere også bør tilbringe litt mer tid sammen først.

Dra på ferie! Se verden! Det er IKKE lett å gjøre det om man skal drasse på ei barnevogn samtidig.. (har ikke unge selv).. Venezia blir ikke like romantisk om man skal styre med en baby og ei barnevogn i gatene med tusenvis av folk og dessuten er det utrolig upraktisk å ta med barn i ung alder på opplevelsesreiser .

 

Selv har jeg ikke planer om å få barn før jeg er 28-30. Helst bryllup først også (ikke av tradisjonelle, men praktiske årsaker. samt - på DERES store dag, vil dere vel ikke at babyen skal ta oppmerksomheten vekk fra dere?). Samt at man BØR spare opp penger. Er jo drøssevis av investeringer, aka bil (stv blir jo en selvfølge, helst en som ikke er fra 1980, så da må man jo også litt opp i pris), barneseter, barnevogn, barneklær, seng, +++. En del får man av foreldre , en del må man kjøpe selv.

 

Så... konklusjon:

JEG ser ingen argumenter MOT å vente til man er 26-30, bortsett fra verpesyke hormongærninger.

Derimot ser jeg mange argumenter for å vente.

Men det er min mening.

 

Edit: Om du føler du passer for rollen, tror jeg du kommer til å bli en bra far. Enten om 9 måneder eller 9 år

Endret 31. august 2007 av Melkekartong

[darkness|]

Det er mange fordeler ved å bli unge foreldre:

 

* Mindre generasjonsgap

* Mer overskudd og energi til barnet

* Kvinnens mest fruktbare år er tidlig i 20årene. Etter fylte 25år minsker faktisk sjansene en god del. Når man nærmer seg 30 år synker sjansene drastisk, og de minsker for hvert år som går. Det blir dermed vanskeligere å bli gravid, og det er i tillegg større sjanse for komplikasjoner etter hvert som man overstiger 30år. Dette er ikke noe å kimse av. Å planlegge barn når man er 30 kan være et sjansespill om man vil ha flere barn. Det kan ta tid å bli gravid. Mye lenger tid enn man kanskje ville trodd. Hvis man i tillegg trenger litt ekstra hjelp, så tar det enda lenger tid.

* En annen ting er at det faktisk aldri passer 100% å få barn. Det er alltid noe. Nei, vi skulle ha pusset opp stua først. Må bytte ut bilen.. Må avansere i jobben... Osv.

* Det er også veldig greit å bli tidlig ferdig med småbarnsperioden. Da får man bedre tid til å kose seg før man blir oldgammel og ikke orker annet enn å sitte i en stol og glane på Dagsrevyen.

* Å være ung forelder gjør også muligheten større for å være ung besteforelder. Og det må jo være noe av det beste ved det hele

 

Det viktigste er at man får barn når man føler at det føles riktig for begge to. Men tenk nøye gjennom det først. Babyer ser mye søtere ut på avstand når de ikke skriker om natta og holder deg våken

Endret 1. september 2007 av darkness|

[Eurofag]

Dersom du føler deg for ung, så er du nok for ung. Det er egentlig ikke vits i å prøve å rasjonalisere. Dersom du ikke er 100% sikker på at du vil ha barn nå, så bør dere vente.

 

Du høres ut som en reflektert fyr, så du klarer sikkert ta dette opp med kona di på en bra måte.

 

Bruk tid på å la tanken modne. Når du føler deg klar kan dere heller begynne å diskutere rent praktiske ting rundt det å få barn.

 

Ta den tiden du trenger. Dere har fortsatt god marin.

[nabbskall]

Kompisen min ble født når muttern hans var 16, han er jo nokså oppegående for å si det slik..

Endret 9. september 2007 av Storleer

[Isbilen]

Biologisk sett er det ideelt å få unger i 20-års-alderen, kjekt å være sprek nok til å håndtere gærne smårollinger.

 

Har ikke unger selv, men har funnet ut når jeg skal si meg selv klar for det:

 

Når det lille nurket ligger der i armene på deg eller din kjære, nyveid og nyklekt og med alle sanser innstilt på å bli en person etter hvert, da er h*n førstepri i absolutt alt, fra den dagen av og i mange, mange år fremover. Du har videreført genene dine og lever ikke bare for deg lenger, eksistensen din har tatt skrittet videre inn i en ny, slitsom og mindre egosentrisk dimensjon. Du kan kanskje tillate deg å ha det litt moro nå også, men uansett må alt skje på barnets premisser. Alt.

Kan du finne deg i dette, er du klar til å formere deg. Ikke før. Jeg vet ikke helt med meg selv enda, men det er noe merkelig fristende ved tanken. Det kan komme av at det er dette vi er laget for.

[anon12234]

mitt råd:

 

- Kjør opp begge to, VIKTIG!

- Spar opp penger, å ha barn er DYRT!

 

 

 

som du sier har hun kun snakket alvorlig om dette i 1 uke, det er ingen tid å bestemme seg på. lyster kan komme i bølger, hormonsvigninger osv...

Endret 12. oktober 2007 av Henrik2k

[Eplefe]

Bruk litt tid på å tenke over det, men ikke driv brainstorming med oss på forumet, snakk med HENNE.

[runela]

tenk deg godt om i såfal før dere bestemmer dere. Men synes ikke det er for ungt og få barn når man er 21 år vis man mener og føler mann har overskudd til dette og føler seg ferdig med det meste av ungdoms tiden. men noen blir aldri nok modene til og få barn omentrent, til og med når de er over 30 år så dette er veldig forsjellig fra person til person. Selv er jeg 19 år og bor ilag med dama som også er 19 år, vi har ingen barn og har vært i forhold i 3 år snart. Men om det har kommet et plutselig opp fordet om vi ikke planlegger og få barn enda har jeg ikke blitt lei meg. Vi har ett støtt og bra forhold til hverandre og tror vi skulle ha greid dette utmerket. Men dette med for ung til og få barn er litt sånn vanskelig og si. Kjenn godt etter inni deg om du tror du vill takle det og om du føler at du er villig til og ofre mye tid for dette barnet. Det kommer til og koste deg mye tid og ikke minst penger.

[gorber]

- Spar opp penger, å ha barn er DYRT!

 

Det der er overdrevet. Vi er begge studenter og har ei på 13 måneder. Mat de 6-7 første månedene er gratis, bleier koster nesten ingenting. Eneste som koster litt er barnevogn og bilstol, men det får man besteforeldre til å kjøpe.

 

 

Jeg synes at folk overdriver dette med stabil jobb og alt det der egentlig.

 

Men det skal sies, litt eldre enn 22 år også da.

[MrVilla]

Har en selv en gutt på 10 nå. Var 23 da jeg fikk ham og syntes det var ungt nok faktisk. Imidlertid så har aldri økonomi vært noe problem med tanke på guttungen. Heller ikke mangel på fast jobb, bil, egen leilighet +++ var noe problem

Ingenting hadde det minste å si for det å være far. Det eneste som skapte problemer var at jeg og moren ikke hadde det beste forholdet.

 

Det er det eneste som kan skape problemer for deg. Hvis ikke du har et godt forhold til dama/kona eller i verste fall ex'en så har du problemer. Da bør du vente.

Hvis dere har det bra sammen og ikke har noen problemer i forholdet så er det ikke noe problem å få et barn. Det eneste du vil trenge mer av er egentlig tid og så lenge dere er to så burde det gå helt fint.

 

Men som sagt......er du ikke sikker så vent. Ikke få en unge for å glede henne eller å slippe maset.

[Nordgaard]

Jeg syns det er i en passe alder for å få barn. Da blir du en "ungkar pappa" når barnet ditt blir opp i alderen. Syns det er værre å vente til man er oppe i 40-årene før man får sitt første barn

[PC^2020]

Selv syns jeg det hadde vært tøfft om foreldra mine ikke hadde vært så gamle.. Så jeg har jo noe å tenke på her Men siden jeg bor hjemme og ikke har noe forhold med noen som helst trur jeg det blir mange år til Hadde jeg sølt nå og blitt pappa så syns jeg det hadde vært litt morsomt ovenfor mine venner og resten av familien..

 

Trur ungen hadde blitt meget useriøs og fått dårlig holdning til skole osv da jeg ikke er av den mest seriøse sort.

[pengolf]

Du vet best selv, men som det heter: Er du i tvil så er du ikke i tvil. Lev mens du kan, og ikke la deg presse.