Diskusjon rundt eiendomsrett og åndsverklov

[Niskivara]

Hvis man begynner å snakke på et prinsipielt nivå så kan man sette spørsmålstegn ved alle lover.

 

Velkommen til DLF-land. Liberalister vil ha *store* forandringer i samfunnet.

Og jeg vil ha større. Liberalister, av DLF sin type, er gammeldagse og konservative etter mitt syn, og følger en dogmatisk liskomvitenskapelig tankegang som ble påfunnet på en tid hvor "vitenskapen" tilsa at igler var en god kur mot alle sykdommer.

 

Så jeg har ikke noe problem med å diskutere prinsippielt.

Jeg synes argumentene for immateriell eiendom er solide og fornuftige. Som en person som har selv jobbet mye med patenter og idéer vet jeg hvor fabelaktig mye arbeid det er å skape gode oppfinnelser. Jeg mener at det er helt rett og rimelig at en person i en begrenset periode kan få eiendomsrett på produktene av sitt mentale arbeid.

Du har eiendomsrett over dine egne produkter. Det dette gjelder er å hindre andre i å bruke produkter på en måte som på ingen måte skader deg eller hindrer deg i å bruke et produkt. Dette er ikke eiendomsrett.

 

Og når du kontinuerlig feiltolker lovene slik at du bruker argumenter som at "Privatlivet vil miste sin beskyttelse hvis copyrighten fjernes", eller at copyright er en usagt standardkontrakt, så vet jeg ikke om du er klar for å ta denne debatten opp til et prinsippielt nivå.

Jeg forsøker bare å knytte sammen copyright til prinsippene om frivillig handel. Hva betyr frivillig? Hvis staten skal kunne registrere og avgjøre hva som er frivillig og avgjøre eventuelle tvistesaker må det foreligge kontrakter. Dette er mye dill å ha for hver minste lille avtaler. For å redusere tredjepartsskaden innfører man da uskrevne default-kontrakter -- deklaratoriske lover -- som er avtaler som gjelder med mindre noe annet er sagt. Dette er altså bare en praktisk (og svært effektiv) måte å implementere håndtering av frivillige avtaler i en liberal rettsstat.

Jeg forstår ikke hvordan privatlivets fred eller mord har noe som helst med frivillig handel å gjøre. Jeg synes det virker som dårlige forsøk på å avspore debatten.

 

Og jeg argumenterer ikke mot deklatoriske lover. Jeg argumenterer mot de deklatoriske lovene rundt opphavsrett spesifikt, som faktisk ikke er lover som reduserer tredjepartsskaden, men øker den. Det er mer arbeid i å opprettholde disse lovene enn i å stryke dem ut og heller stole på de ideelle rettighetene.

 

Det prinsipielle her er altså at 1) alle eier sin egen private informasjon (informasjon om privatlivet sitt, bøker en skriver, musikk, oppfinnelser etc.), 2) denne private informasjonen kan gjøres tilgjengelig for utvalgte andre via frivillige avtaler. Det var prinsippene. Er du enig eller uenig i dette? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Dernest må man ha en praktisk måte å implementere dette på og der kommer deklaratorisk lov inn i bildet.

Jeg er ikke enig i eiendomskonseptet du bruker angående informasjon. Det er rett og slett feil å tolke eiendom av informasjon på samme måte som eiendom av objekter, siden man ikke kan frivillig avlære informasjonen, og hvis man deler informasjonen så fører det til, aldri trekker fra.

 

Og jeg er sterkt uenig i at slik informasjon gjøres tilgjengelig gjennom frivillige avtaler. Hvis jeg f.eks går gjennom byen og hører musikk gjennom et vindu har jeg ikke inngått noen kontrakt om å ikke videreføre denne musikken.

 

 

Så jeg gjentar bare poenget mitt: Copyright og patent er anti-liberalt, det er anti-frihandel, og det ødelegger konkurranse, kvalitet, og utvikling, samt at det ødelegger levebrødet for utallige utøvende i alle kreative yrker.

 

Det er mye som ødelegger konkurranse. Det at du eier livet ditt og din eiendom, for eksempel, "saboterer" andres mulighet til å bruke denne massen til noe de selv ønsker. Eiendomsretten er i så måte "anti-konkurranse", "anti-frihandel", endog "anti-kvalitet" og "anti-utvikling" og det ødelegger potensielt levebrødet for mange som kunne ha brukt atomene i kroppen din til noe bedre og mer nyttig for dem. Men liberalisme handler ikke om å beskytte konkurranse, det handler om å beskytte individets rett til å bestemme over SIN kropp og SIN eiendom. Faktisk kan vi si at individets rettigheter gir individet MONOPOL på sin egen kropp og sin egen eiendom. Håhåhå! Hørte du det? Monopol! DET må være fælt det! Og anti-liberalt! Nei. Å ha full råderett over sin egen kropp og sin egen eiendom (produktene av ens kropp) er nettopp hva liberalisme dreier seg om. Ikke fri konkurranse eller å sikre kvalitet og utvikling.

 

I praksis fører liberalisme til konkurranse, frihandel, kvalitet og utvikling dog. Ikke på *tross* av individets monopol på eget liv, men *på grunn* av det.

Det her er jo bare tull.

 

Å ha råderett over egen kropp har ingenting å gjøre med dette.

 

Å ha råderett over egen tanke er saken. Copyright og patenter gjør at man mister råderetten og bruksretten over egen tanke og informasjon, under skalkeskjulet at "noen har tenkt dette før", noe som er et absurd argument siden ingen kreative ting skapes i et vakum, og derfor er ingen kreative ting virkelig originale.

Jeg har ennå ikke sett noen argumenter for hvorfor DLF mener at copyright er liberalt.

 

DLF mener at et menneske eier alle produktene av sitt liv, inkludert informasjonen den produserer. Denne informasjonen kan via immateriell eiendomsrett selges og tilgjengeliggjøres gjennom frivillig handel til andre mennesker.

9235399[/snapback]

Informasjon er ikke et produkt man produserer, det er en ressurs man eier uavhengig av hvor man andre som også eier den. Å selge den eller tilgjengeliggjøre den er fullt mulig uten lovene om copyright og patent.