Diskusjon rundt eiendomsrett og åndsverklov

[Niskivara]

Uansett... Jeg synes det er morsomt at den såkalt "Liberale" testen ikke har ekte liberale alternativer. F.eks så på spørsmål om ytringsfrihet så kan man svare "Ja, alle fredelige ytringer bør være tillat", noe som helt klart er en støtte til norsk og europeisk "ytringsfrihet" der voldelige ideologier ikke er tillatt, noe som Amerikanske liberale på begge sider, fra Chomsky til Friedman, har bemerket at strengt tatt ikke noen ekte ytringsfrihet. Veldig liberalt av DLF, må jeg si.

 

Noe annet morsomt med DLF er vel hvordan de er for fri konkurranse og mot statlig innblanding i handel, men støtter de eksisterende åndsverkslovene, som helt klart er lover om statlig beskyttelse med formål å hindre fri konkurranse. Eller som Milton Friedman sa: Copyright er det motsatte av ytringsfrihet.

 

Alltid interresant å se hvordan de som er mest opptatt av fri handel og av fri konkurranse ikke likevel faller tilbake på statlig beskyttelse av monopoler.

[Onarki]

F.eks så på spørsmål om ytringsfrihet så kan man svare "Ja, alle fredelige ytringer bør være tillat", noe som helt klart er en støtte til norsk og europeisk "ytringsfrihet" der voldelige ideologier ikke er tillatt, noe som Amerikanske liberale på begge sider, fra Chomsky til Friedman, har bemerket at strengt tatt ikke noen ekte ytringsfrihet. Veldig liberalt av DLF, må jeg si. 

 

Med ufredelige ytringer mener jeg å uttale trusler, oppfordre til vold, svindel, oppfordre til landsforræderi, personlige ærekrenkelser, uberettiget rope "brann!" i en forsamling full av folk, brudd på copyright osv. Disse tingene har ingenting med ytringsfrihet å gjøre, men er verbale manifestasjoner av krenkelser av andres frihet.

 

Noe annet morsomt med DLF er vel hvordan de er for fri konkurranse  og mot statlig innblanding i handel, men støtter de eksisterende åndsverkslovene, som helt klart er lover om statlig beskyttelse med formål å hindre fri konkurranse.

 

DLF beskytter EIENDOMSRETTEN, ikke "fri konkurranse." Konkurranse er noe som oppstår ved at mange bestemmer å bruke eiendomsretten sin på en bestemt måte.

 

 

Alltid interresant å se hvordan de som er mest opptatt av fri handel og av fri konkurranse ikke likevel faller tilbake på statlig beskyttelse av monopoler.

 

Monopol betyr å eie et MARKED. Dersom du for eksempel fikk eiendomsrett på handel mellom India og England (slik East India Trade Company fikk) er det snakk om monopol. Da hindrer du frie mennesker i å bestemme over sin egen eiendom. Det derimot å ha eiendomsrett på sine egne produkter er ikke monopol, men eiendomsrett.

[Niskivara]

F.eks så på spørsmål om ytringsfrihet så kan man svare "Ja, alle fredelige ytringer bør være tillat", noe som helt klart er en støtte til norsk og europeisk "ytringsfrihet" der voldelige ideologier ikke er tillatt, noe som Amerikanske liberale på begge sider, fra Chomsky til Friedman, har bemerket at strengt tatt ikke noen ekte ytringsfrihet. Veldig liberalt av DLF, må jeg si. 

 

Med ufredelige ytringer mener jeg å uttale trusler, oppfordre til vold, svindel, oppfordre til landsforræderi, personlige ærekrenkelser, uberettiget rope "brann!" i en forsamling full av folk, brudd på copyright osv. Disse tingene har ingenting med ytringsfrihet å gjøre, men er verbale manifestasjoner av krenkelser av andres frihet.

Så hvorfor i all verden er det ikke noe klart skille mellom dette og den Norske\Europeiske ytringsfrihetspolitikken i testen?

 

Det er en rimelig diger tabbe å gjøre når man lager en slik test.

Noe annet morsomt med DLF er vel hvordan de er for fri konkurranse  og mot statlig innblanding i handel, men støtter de eksisterende åndsverkslovene, som helt klart er lover om statlig beskyttelse med formål å hindre fri konkurranse.

 

DLF beskytter EIENDOMSRETTEN, ikke "fri konkurranse." Konkurranse er noe som oppstår ved at mange bestemmer å bruke eiendomsretten sin på en bestemt måte.

Eiendomsrett og immateriellretten(Åndsverskloven) er på ingen måte relatert, siden immateriellretten ikke omhandler eierskap av objektene, men heller et eierskap av tanker som strengt tatt er mulig for alle å komme på av seg selv, basert på fiktive originalitetskrav som ikke er praktisk gjennomførbare. Eierskap av verkene i forhold til deres originalitet beskyttes perfekt av de ideelle rettighetene, som er uavhengig av copyright, og som tilsier siteringsplikt på alle uorginale verker.

Copyrighten er derimot bare til for å hindre konkurranse og beskytte idèmonopoler.

 

Alltid interresant å se hvordan de som er mest opptatt av fri handel og av fri konkurranse ikke likevel faller tilbake på statlig beskyttelse av monopoler.

 

Monopol betyr å eie et MARKED. Dersom du for eksempel fikk eiendomsrett på handel mellom India og England (slik East India Trade Company fikk) er det snakk om monopol. Da hindrer du frie mennesker i å bestemme over sin egen eiendom. Det derimot å ha eiendomsrett på sine egne produkter er ikke monopol, men eiendomsrett.

9226593[/snapback]

I forhold til immateriellretten er monopol relevant til hver enkelt idè. Idèer, som ikke er fastbundne objekter, men heller frie tanker som sprees som en smitte hver gang de uttales, kan ved hjelp av imateriellretten bindes til en person eller en institusjon. Og essensielt sett er det ingen forskjell på om noen patenterer oppskriften på Sprite, et konsept om utnyttelsen av eksisterende elementer, eller om de som i ditt eksempel patenterer sjøveien, landveien, og luftveien til India(Og dermed får handelsmonopol), som også er et konsept om utnyttelsen av eksisterende elementer, eller patenterer gener og genefunksjoner, som igjen handler om utnyttelsen av eksisterende elementer. Eneste forskjellen her er at sjøveien, landveien, og luftveien til India ikke kan patenteres siden den beviselig er blitt allment brukt til samme formål allerede før imateriellretten ble innført i sin nåværende form.

 

Kunst og kultur handler også om utnyttelsen av eksisterende elementer. Ingen idèer skapes i et vakum, ergo er ingen idèer virkelig originale, og ergo skal ingen kunne hindre folk i å basere sine idèer på andre idèer. At statene rundt i verden beskytter idèmonopoler med makt er skadelig for konkurranse, skadelig for utvikling, skadelig for kvalitet, og ikke minst et brutalt overtramp mot almenn frihet.

 

Men liberale partier er tydeligvis ikke interressert i frihet eller fri handel.

[Onarki]

Så hvorfor i all verden er det ikke noe klart skille mellom dette og den Norske\Europeiske ytringsfrihetspolitikken i testen?

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. I Norge har vi forholdsvis stor ytringsfrihet, selv om den er under press, noe muhammedtegningsaken viste. Mange er helt klart motstandere av ytringsfriheten og ønsker å redusere den.

 

Eiendomsrett og immateriellretten(Åndsverskloven) er på ingen måte relatert, siden immateriellretten ikke omhandler eierskap av objektene, men heller et eierskap av tanker som strengt tatt er mulig for alle å komme på av seg selv, basert på fiktive originalitetskrav som ikke er praktisk gjennomførbare.

 

Eiendomsrett betyr å eie produktene av ens arbeid, både ens fysiske og ens mentale arbeid. Åndsverk er produktene av vårt mentale arbeid og er følgelig noe som faller inn under eiendomsretten, men denne er annerledes enn fysisk eiendom og må derfor behandles annerledes.

 

Copyrighten er derimot bare til for å hindre konkurranse og beskytte idèmonopoler.

 

Copyright er noe som gir feks. en kunstner eiendomsrett over sitt eget åndsverk, nemlig sin bok, sin plate eller sitt bilde.

[Niskivara]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. I Norge har vi forholdsvis stor ytringsfrihet, selv om den er under press, noe muhammedtegningsaken viste. Mange er helt klart motstandere av ytringsfriheten og ønsker å redusere den.

Våres ytringsfrihet f.eks nazister å spre sitt budskap, fordi loven mener at dette er oppfordring til vold, noe som er ulovlig. Personlig er jeg i mot nazismen, men det er latterlig at man skal hindre dem i å ytre sine meninger.

 

Eiendomsrett betyr å eie produktene av ens arbeid, både ens fysiske og ens mentale arbeid. Åndsverk er produktene av vårt mentale arbeid og er følgelig noe som faller inn under eiendomsretten, men denne er annerledes enn fysisk eiendom og må derfor behandles annerledes.

Åndsverk som produkt er et latterlig konsept som rett og slett ikke fungerer i praksis, og som stjeler eiendomsretten til folks egne tanker. Alt som er beskyttet av immateriellretten er ting som kan reduseres til ren informasjon(I datamaskiners tilfelle, en serie med "O,1,0,1,0,1" og så videre). Selvom alle kan komme opp med hvilken som helst serie av "0,1" som de vil, uten å kopiere noen som helst andre. Ergo kan alle komme opp med et hvilket som helst produkt som allerede er beskyttet av copyright, uten å være klar over produktet selv. Noe som i essens betyr at de burde eie det selv. Men det gjør de ikke.

Derfor hindrer copyrighten folk i å eie sine egne idèer, sine egne tanker, sitt eget åndsprodukt. Alt for å beskytte selskaper å individer fra konkurranse, og la dem hvile på sine laurbær istedet for å måtte skape komptetitive produkter.

 

Hvis en kunstner eller vitenskapsmann ikke vil at noen andre skal stjele idèene deres får de holde dem hemmelige, slik at de er beskyttet av eiendomsretten. Hvis de vil få æren og berømmelsen fra å ha skapt noe originalt og populært er de beskyttet av de ideelle rettighetene. I tillegg er det mange gode argumenter for å beholde en begrenset trademark-lov selvom copyright forsvinner, ergo vil man kunne beskytte sitt varemerke også.

 

Copyright er derimot ren svindel. Det er å lage verdi ut av luft, og å stjele folks eiendomsrett over sine egne tanker.

Copyrighten er derimot bare til for å hindre konkurranse og beskytte idèmonopoler.

 

Copyright er noe som gir feks. en kunstner eiendomsrett over sitt eget åndsverk, nemlig sin bok, sin plate eller sitt bilde.

9226896[/snapback]

Eiendomsretten beskytter kunstnerens eiendom. Hans bok, plate, eller bilde.

 

De ideelle rettighetene beskytter kunstnerens gode navn og rykte, og forsikrer siteringsretten.

 

Copyright forhindrer den frie flyt av informasjon.

[Onarki]

Våres ytringsfrihet f.eks nazister å spre sitt budskap, fordi loven mener at dette er oppfordring til vold, noe som er ulovlig. Personlig er jeg i mot nazismen, men det er latterlig at man skal hindre dem i å ytre sine meninger.

 

Enig, nazistiske og rasistiske ytringer burde vært lovlig. Disse er ikke oppfordringer til vold.

 

Hvis en kunstner eller vitenskapsmann ikke vil at noen andre skal stjele idèene deres får de holde dem hemmelige, slik at de er beskyttet av eiendomsretten.

 

Så en forfatter bør aldri gi ut bøkene sine fordi det da er fritt frem å kopiere dem for alle!?!?

 

Eiendomsretten beskytter kunstnerens eiendom. Hans bok, plate, eller bilde.

 

Men HVA er hans bok? Papiret med trykksverte på? Eller *innholdet* i boka?

 

Copyright forhindrer den frie flyt av informasjon.

 

Vel, retten til å bestemme over egen kropp forhindrer fri flyt av voldtekt. What's your point?

[Niskivara]

Enig, nazistiske og rasistiske ytringer burde vært lovlig. Disse er ikke oppfordringer til vold.

Og poenget mitt var at dette skillet burde ha vært klart i Quizen din.

 

Hvis en kunstner eller vitenskapsmann ikke vil at noen andre skal stjele idèene deres får de holde dem hemmelige, slik at de er beskyttet av eiendomsretten.

Så en forfatter bør aldri gi ut bøkene sine fordi det da er fritt frem å kopiere dem for alle!?!?

Nei, en forfatter BØR gi ut bøkene sine, fordi fri kopiering under de ideelle rettighetene vil føre til gratis reklame for hans virke, og dermed vil det å gi ut en populær bok uten copyright kunne føre til massiv inntekt, flust av nye oppdrag både som forfatter og som oppfølging til hans populære verk, og ikke minst gi ham den ære og respekt forfattere ønsker.

Eiendomsretten beskytter kunstnerens eiendom. Hans bok, plate, eller bilde.

 

Men HVA er hans bok? Papiret med trykksverte på? Eller *innholdet* i boka?

Papiret er hans eiendom. Innholdet i boken er hans eiendom. Forskjellen er at når noen andre ser papiret, så betyr ikke det at de eier det. Men når noen ser innholdet, blir innholdet en del av deres egne tanker, og da eier de begge innholdet.

 

For å ta et enkelt eksempel:

 

Hvis jeg har et eple og du har en appelsin og vi bytter fruktene, så har jeg nå en appelsin mens du har et eple.

 

Hvis jeg har en idè og du har en annen idè og vi bytter, så har begge to idèer.

 

Idèer er ikke det samme som materiell eiendom.

Copyright forhindrer den frie flyt av informasjon.

Vel, retten til å bestemme over egen kropp forhindrer fri flyt av voldtekt. What's your point?

9227230[/snapback]

Den frie flyt av voldtekt regnes av de aller fleste som et onde, som ødelegger samfunnet og menneskets evne til å leve sammen.

 

Den frie flyt av informasjon, altså ytringsfrihet, regnes av de fleste som et gode som er med å bygge opp samfunnet og gjøre det lettere for mennesker å leve med hverandre.

 

Nå skal ikke jeg si at det ene er fundamentalt ondt mens det andre er fundamentalt godt i en kosmisk forstand, men jeg vet hva jeg foretrekker.

 

Så det du egentlig gjør med å sammenligne ytringsfrihet med voldtektsfrihet er å stille spørsmål ved samfunnets verdier, eller hva slags amfunn man enes om å prøve å skape. Så da kan man stille spørsmålene tilbake til deg:

 

1. Støtter du målet om et samfunn der man har voldtektsfrihet?

 

2. Støtter du målet om et samfunn der man har ytringsfrihet?

 

Mine svar vil være: Nei, og ja.

[Onarki]

Nei, en forfatter BØR gi ut bøkene sine, fordi fri kopiering under de ideelle rettighetene vil føre til gratis reklame for hans virke, og dermed vil det å gi ut en populær bok uten copyright kunne føre til massiv inntekt, flust av nye oppdrag både som forfatter og som oppfølging til hans populære verk, og ikke minst gi ham den ære og respekt forfattere ønsker.

 

Konsekvensen av ditt syn er at overvåkning er helt ok. Det er jo bare informasjon og ingen eier denne. Dersom noen tilfeldigvis tar et bilde av deg mens du sprader naken rundt i huset ditt er han i sin fulle rett til å publisere dette på internett, eller eventuelt annen sensitiv informasjon. En annen konsekvens av ditt syn er at svindel er i skjønneste orden. Det er bare informasjon, og det er ditt problem dersom denne informasjonen er ukorrekt. Trusler om vold er også ok, igjen er det bare informasjon. Det er jo ikke materielt så det kan umulig være omfattet av loven.

 

Jeg forkaster dette materialistiske synet. Vi er mer enn bare atomer, vi er også like mye åndelige vesener. Eiendomsrett på informasjon og regler for bruk av denne informasjonen er derfor både i samsvar med og nødvendig for å ha konsekvent liberalisme.

 

Idèer er ikke det samme som materiell eiendom.

 

Og immateriell eiendom er ikke det samme som idéer.

 

 

Den frie flyt av voldtekt regnes av de aller fleste som et onde, som ødelegger samfunnet og menneskets evne til å leve sammen.

 

Hva de fleste måtte men er et gode eller et onde er revnende likegyldig. Dersom flertallet mener at det er et gode at jødene gasses gir dette overhodet ingen rett til å krenke dem.

Endret 7. august 2007 av Onarki

[Niskivara]

Nei, en forfatter BØR gi ut bøkene sine, fordi fri kopiering under de ideelle rettighetene vil føre til gratis reklame for hans virke, og dermed vil det å gi ut en populær bok uten copyright kunne føre til massiv inntekt, flust av nye oppdrag både som forfatter og som oppfølging til hans populære verk, og ikke minst gi ham den ære og respekt forfattere ønsker.

 

Konsekvensen av ditt syn er at overvåkning er helt ok. Det er jo bare informasjon og ingen eier denne. Dersom noen tilfeldigvis tar et bilde av deg mens du sprader naken rundt i huset ditt er han i sin fulle rett til å publisere dette på internett, eller eventuelt annen sensitiv informasjon. En annen konsekvens av ditt syn er at svindel er i skjønneste orden. Det er bare informasjon, og det er ditt problem dersom denne informasjonen er ukorrekt. Trusler om vold er også ok, igjen er det bare informasjon. Det er jo ikke materielt så det kan umulig være omfattet av loven.

 

Jeg forkaster dette materialistiske synet. Vi er mer enn bare atomer, vi er også like mye åndelige vesener. Eiendomsrett på informasjon og regler for bruk av denne informasjonen er derfor både i samsvar med og nødvendig for å ha konsekvent liberalisme.

Ingen av de poengene du bringer opp er på noen måte naturlige konklusjoner av det jeg skriver.

 

Overvåkning er et spørsmål privatliv, og illegalt anskaffet materiale vil dermed ikke beskyttes av ytringsfrihet, med mindre det er av allmenn interesse, akkurat som under dagens lovverk.

 

Trusler om vold beskyttes heller ikke under dagens lovverk, og hvorvidt dette er rett eller ikke, og om det kan brukes til f.eks å forby ideologier som Nazismen, er et diskusjonstema komplett uavhengig av copyrightlovene.

 

Så begge disse poengene er totalt irrelevante i forhold til immateriellretten.

 

Eiendomsretten til informasjon og regler for bruk av denne informasjonen beskyttes av eiendomsretten og av de ideelle rettighetene. Copyright er derimot en statlig beskyttelse av idèmonopoler stikk i strid med liberalisme og frihandel, lobbyet fram av selskaper som kjøper opp copyright stikk i strid med lovens opprinnelige intensjon.

Idèer er ikke det samme som materiell eiendom.

 

Og immateriell eiendom er ikke det samme som idéer.

Jo, det er det. Det finnes ingen måte å skilne disse på. Som sagt, alt som beskyttes av immateriellretten er ting som kan ved hjelp av datamaskiner brytes ned til en rekke med 0 og 1, som igjen er en av formene tanker, eller idèer, potensielt kan ta. Så all immateriell eiendom er i sin essens idèen om en bestemt rekke av 0 og 1.

 

Den frie flyt av voldtekt regnes av de aller fleste som et onde, som ødelegger samfunnet og menneskets evne til å leve sammen.

 

Hva de fleste måtte men er et gode eller et onde er revnende likegyldig. Dersom flertallet mener at det er et gode at jødene gasses gir dette overhodet ingen rett til å krenke dem.

9228036[/snapback]

Takk det samme. Dersom flertallet mener at det er et gode å stjele retten til idèer fra menneskeheten, gir dette dem overhodet ingen rett til å faktisk gjøre det. Copyright er tyveri. Enkelt og greit.

 

Og dette sier jeg som en som faktisk lever av å skape ting beskyttet av åndsverksloven.

Endret 7. august 2007 av Niskivara

[Onarki]

Ingen av de poengene du bringer opp er på noen måte naturlige konklusjoner av det jeg skriver.

 

Overvåkning er et spørsmål privatliv, og illegalt anskaffet materiale vil dermed ikke beskyttes av ytringsfrihet, med mindre det er av allmenn interesse, akkurat som under dagens lovverk.

 

Nå hoppet du med syvmilssteg rett til "illegalt anskaffet." Hvorfor er det illegitimt? Privatliv handler om å eie informasjon. Men straks noen har fått sensitiv informasjon (bedriftshemmeligheter osv.) så er det i følge deg idéer inne i hodet på andre mennesker og disse er da fri til å gjøre hva de vil med denne informasjonen. Om informasjonen ble anskaffet ved et lovbrudd (innbrudd, industrispionasje osv.) er revnende likegyldig i følge ditt argument. Du argumenterer for at informasjon skal være fri. Det gjelder ALL informasjon, også informasjon om privatlivet, statshemmeligheter eller industrihemmeligheter som på en eller annen måte har lekket ut.

 

 

Trusler om vold beskyttes heller ikke under dagens lovverk,

 

Eh, jo faktisk. Det er straffbart å drive trusler eller utpressing.

 

Eiendomsretten til informasjon og regler for bruk av denne informasjonen beskyttes av eiendomsretten og av de ideelle rettighetene. Copyright er derimot en statlig beskyttelse av idèmonopoler stikk i strid med liberalisme og frihandel, lobbyet fram av selskaper som kjøper opp copyright stikk i strid med lovens opprinnelige intensjon.

 

Copyright beskytter ingen idéer, den beskytter informasjon. Det er en mønsterbeskyttelse. Ordene i en bok danner en meget bestemt sekvens av symboler, og det er denne sekvensen, dette mønsteret av symboler som copyright beskytter, ikke *idéene* i boken. Du står fri til å lese en bok og tenke helt fritt på innholdet og endog skrive din egen bok basert på idéene i boken.

 

 

Jo, det er det. Det finnes ingen måte å skilne disse på.

 

Da forstår du ikke hva en idé er. En idé er en bestemt måte å klassifisere ting i virkeligheten på. Informasjon derimot er mønstre, det vil si en konkret organisering av relasjoner mellom vel-definerte størrelser. Disse vel-definerte størrelsene kan gjerne være idéer, eller symboler for idéer, men mønsteret i seg selv er ikke en idé.

 

 

Som sagt, alt som beskyttes av immateriellretten er ting som kan ved hjelp av datamaskiner brytes ned til en rekke med 0 og 1, som igjen er en av formene tanker, eller idèer, potensielt kan ta. Så all immateriell eiendom er i sin essens idèen om en bestemt rekke av 0 og 1.

 

Idéer er ikke 0 og 1. Idéer er bevissthetsstrukturer, måter å pakke sammen mange bevissthetserfaringer ned i en enkelt bevissthetsopplevelse, gjerne representert ved et symbol.

[Niskivara]

Nå hoppet du med syvmilssteg rett til "illegalt anskaffet." Hvorfor er det illegitimt? Privatliv handler om å eie informasjon. Men straks noen har fått sensitiv informasjon (bedriftshemmeligheter osv.) så er det i følge deg idéer inne i hodet på andre mennesker og disse er da fri til å gjøre hva de vil med denne informasjonen. Om informasjonen ble anskaffet ved et lovbrudd (innbrudd, industrispionasje osv.) er revnende likegyldig i følge ditt argument. Du argumenterer for at informasjon skal være fri. Det gjelder ALL informasjon, også informasjon om privatlivet, statshemmeligheter eller industrihemmeligheter som på en eller annen måte har lekket ut.

Nei, nå er det du som hopper syvmilssteg. Bilder\opptak\lignende av private situasjoner vil være beskyttet først av retten til privatliv, eventuelt av de ideelle rettighetene, altså at det er ulovlig å distrubuere på grunn av hensyn til personens navn og rykte, ikke av hensyn til copyright. Dette har uansett ingenting med åndsverksloven å gjøre.

 

Med henhold til industrielle hemmeligheter så vil måten de er anskaffet på være relevant i erstatningssaker, men ja, når hemmeligheten er ute vil det ikke være noen måte å bringe den inn igjen. Akkurat som med f.eks Coca-Cola, som ikke har patent på sin egen oppskrift.

 

Uansett er ikke dette en stor forskjell fra i dag, hvor utallige teknikker blir brukt for å skjule patentkopiering. Den eneste forskjellen vil være at selskapene vil sløse mindre på å skjule kopieringen sin, og dermed skape bedre produkter til mindre penger og øke hastigheten utviklingen.

 

Når det gjelder statlige hemmeligheter så er disse heller ikke beskyttet av åndsverksloven, de er beskyttet med hensyn til rikets sikkerhet. Igjen har dette ingenting med immateriellretten å gjøre.

 

Du må lære deg forskjellen.

Trusler om vold beskyttes heller ikke under dagens lovverk,

 

Eh, jo faktisk. Det er straffbart å drive trusler eller utpressing.

Som jeg sa, trusler er ikke beskyttet.

Copyright beskytter ingen idéer, den beskytter informasjon. Det er en mønsterbeskyttelse. Ordene i en bok danner en meget bestemt sekvens av symboler, og det er denne sekvensen, dette mønsteret av symboler som copyright beskytter, ikke *idéene* i boken. Du står fri til å lese en bok og tenke helt fritt på innholdet og endog skrive din egen bok basert på idéene i boken.

 

...

 

Da forstår du ikke hva en idé er. En idé er en bestemt måte å klassifisere ting i virkeligheten på. Informasjon derimot er mønstre, det vil si en konkret organisering av relasjoner mellom vel-definerte størrelser. Disse vel-definerte størrelsene kan gjerne være idéer, eller symboler for idéer, men mønsteret i seg selv er ikke en idé.

 

...

 

Idéer er ikke 0 og 1. Idéer er bevissthetsstrukturer, måter å pakke sammen mange bevissthetserfaringer ned i en enkelt bevissthetsopplevelse, gjerne representert ved et symbol.

9229197[/snapback]

Nå er det igjen du som blander kortene.

 

Etter dagens lovverk er jeg ikke fri til å lage et eget arbeid basert på et tidligere arbeid slik du beskriver med bokeksempelet ditt. Faktisk må jeg følge veldig spesifikke rettningslinjer for å få gjennomført noe slikt.

 

Angående idèer er var det er vanskelig ord av meg å bruke, siden det noenganger er snakk om idèer, noen ganger om informasjon, noen ganger snakk om noe som kan klassifiseres som begge ting.

 

Uansett er poenget at alt som beskyttes av immateriellretten er ting som kan brytes ned til 0 og 1, og derfor ting som potensielt alle kan finne opp uavhengig av hverandre. Noe som du ikke berører på noe som helst punkt i svaret ditt.

[Onarki]

Nei, nå er det du som hopper syvmilssteg. Bilder\opptak\lignende av private situasjoner vil være beskyttet først av retten til privatliv,

 

Men hvor kommer denne retten til privatliv fra? Det er jo snakk om informasjon her. Hvorfor er akkurat denne typen informasjon beskyttet, men ikke informasjon som er produktet av individets arbeid?

 

 

eventuelt av de ideelle rettighetene, altså at det er ulovlig å distrubuere på grunn av hensyn til personens navn og rykte, ikke av hensyn til copyright. Dette har uansett ingenting med åndsverksloven å gjøre.

 

Åndsverksloven, copyright, patent og retten til privatliv har alle en felles kjerne, nemlig retten til å eie informasjon som er produktet av ens kropp, tenkning eller eindom.

 

 

Som jeg sa, trusler er ikke beskyttet.

 

Beklager, jeg misforstod.

 

 

Etter dagens lovverk er jeg ikke fri til å lage et eget arbeid basert på et tidligere arbeid slik du beskriver med bokeksempelet ditt.

 

Jovisst er du det. Du kan til og med til en viss grad sitere fra en bok eller artikkel, altså direkte bruker deler av en annen persons åndsverk. Men å tolke boken, tenke og forstå idéene og bruke denne til å gjøre hva du vil med står du fritt til. For eksempel. Arthur C Clarke beskrev satelitter i sine romaner, og disse er nå i bruk i dag. Selv om Clarkes bøker er copyrighted er det likevel fritt frem for alle å bygge satelitter.

 

Angående idèer er var det er vanskelig ord av meg å bruke, siden det noenganger er snakk om idèer, noen ganger om informasjon, noen ganger snakk om noe som kan klassifiseres som begge ting.

 

Jeg skiller sterkt mellom idé og informasjon, nettopp fordi idéer ikke omfattes av åndsverksloven mens informasjon gjør det. Jeg mener dog at idéer og sannheter BØR omfattes av en utvidet åndsverkslov, noe jeg kommer til å beskrive i detalj i en fremtidig bok.

 

Uansett er poenget at alt som beskyttes av immateriellretten er ting som kan brytes ned til 0 og 1

 

Korrekt. Informasjon, ikke idéer.

 

 

og derfor ting som potensielt alle kan finne opp uavhengig av hverandre.

 

Korrekt, derfor er patenter heftet med publiseringsplikt. Resultatet må offentliggjøres for å få patentbeskyttelse. Når resultatet er offentliggjort har det ikke lenger patenthøyde.

[Niskivara]

Når du blander inn eiendommretten og beskyttelse av privatliv illustrerer dette forskjellene bedre enn likhetene med immateriellretten.

 

Eiendomsretten er basert på retten til å eie et objekt. Hvis noen ødelegger objektet er objektet ødelagt. Hvis noen stjeler objektet så har ikke du objektet lenger.

 

Med ting beskyttet av immateriellretten så stemmer ikke dette lenger. Hvis noen ødelegger ditt åndsverk, så har du ennå åndsverket selv. Hvis noen stjeler ditt åndsverk, så har du ennå ditt åndsverk selv.

 

Beskyttelsen av privatlivet er igjen også helt forskjellig, men på måter som er for opplagte til å måtte forklare.

 

Begge to eksempler er rettigheter basert på radikalt forskjellig grunnlag enn immateriellretten, og begge har vært to eksempler har vært debatert i tusenvis av år og sågar er lovfestingen av disse to rettighetene naturlige steg i utviklingen.

 

Immateriellretten er derimot helt uten historisk grunnlag. All diskusjon om eierskap til åndsverk har alltid gått ut på siteringsretten, ikke formidlingsretten, siden det alltid har vært opplagt at et kunstverk, som en sang, et eventyr, eller lignende, er allmenn eiendom med en gang det er blitt spredt. Man skal likevel ikke lyve om hvem som først fortalte eventyret, så vidt noen husker det, men dette er to vidt forkskjellige eiendomskonsepter.

 

Immateriellretten kommer først med trykkpressen, og er en slags panikkreaksjon mot et fritt marked, og er en statlig innskrenking av det frie markedet.

 

Å støtte copyrightlovene er definitivt anti-fritt marked, anti-konkurranse, og pro-statlig innblanding. Jeg kan på ingen måte se hvordan dette skal være "Liberalt", i DLF sin forstand.

 

(Og du bommer forresten kraftig med ditt Arthur C. Clarke eksempel. For å ta et enklere eksempel: Hvis jeg leser Mikke Mus, og lager min egen historie om Mikke Mus, har jeg da lov til å utgi den kommersielt? Nei, det har jeg ikke)

Endret 7. august 2007 av Niskivara

[Onarki]

Med ting beskyttet av immateriellretten så stemmer ikke dette lenger. Hvis noen ødelegger ditt åndsverk, så har du ennå åndsverket selv. Hvis noen stjeler ditt åndsverk, så har du ennå ditt åndsverk selv.

 

Korrekt, og derfor vil nødvendigvis immateriell eiendomsrett være fundamentalt annerledes enn materiell eiendomsrett. Immateriell eiendomsrett har begrenset levetid og er knyttet opp mot en opphavsmann. (opphavsretten) Dette er direkte konsekvenser av at informasjon er annerledes enn materie.

 

Beskyttelsen av privatlivet er igjen også helt forskjellig, men på måter som er for opplagte til å måtte forklare.

 

Try again. Privatlivet ditt er intet annet enn informasjon. Hvis noen stjeler privat informasjon om deg selv har du fremdeles denne informasjonen. Den blir ikke ødelagt av at andre får tak i den. Du sa selv at informasjon kan kopieres opp i det uendelige og i det øyeblikket informasjon kommer inn i hodet til en annen person er det i følge deg denne personens eiendom og han har rett til å gjøre hva han vil med informasjonen og kopiere den opp så mye han måtte ønske.

 

Immateriell eiendom og privatrett er knyttet sammen på følgende måte. Anta at du har meget sensitiv informasjon om deg selv (feks. din legejournal) Du gir i fra deg frivillig denne informasjonen til enkelte utvalgte personer eller selskaper (feks. et forsikringsselskap) med avtale om at de ikke skal distribuere denne informasjonen videre til andre. Distribusjon vil regnes som avtalebrudd og er straffbart.

 

Anta nå videre at denne private, sensitive informasjonen er en roman eller et musikkstykke. Forfatteren selger så tilgang til denne informasjonen til mennesker med den heftelsen at de ikke kan selge og distribuere denne informasjonen fritt til andre mennesker. Distribusjon vil regnes som avtalebrudd og er straffbart. See? Same thing. Når du kjøper en bok kjøper du ikke bare selve den fysiske boken, du inngår også samtidig en frivillig avtale om å ikke distribuere informasjonen i boken.

 

 

Å støtte copyrightlovene er definitivt anti-fritt marked,

 

Som jeg nettopp nå med teskje har demonstrert er copyright bare en bestemt type standardkontrakt, en avtale mellom eier av sensitiv informasjon og kjøperen. Det er en frivillig avtale og er 100% i samsvar med et fritt marked.

 

 

Jeg kan på ingen måte se hvordan dette skal være "Liberalt", i DLF sin forstand.

 

Essensen i DLFs politikk er frivillighet. Copyright-loven er en standardisering av frivillig inngåtte avtaler om bruk av privat, sensitiv informasjon.

 

For å ta et enklere eksempel: Hvis jeg leser Mikke Mus, og lager min egen historie om Mikke Mus, har jeg da lov til å utgi den kommersielt? Nei, det har jeg ikke.

 

Det er fordi Mikke Mus er et bestemt mønster som er copyrighted. Når du lager en piktografisk representasjon av Mikke Mus er det nettopp et kopibeskyttet mønster du implementerer.

[Niskivara]

Copyright er ikke en type standardkontrakt, siden det ikke er legalt å bruke kontrakter som ikke engang brukeren vet om.

 

Man kan enkelt og greit ikke lage kontrakter uten at noen skriver under. Så du har helt klart demonstrert noe som er totalt feil.

 

Dine teorier om privatlivets fred er også ute på bærtur. Privatlivet er ikke bare informasjon, det er fysisk og mental helse, velvære, frihet til egen utfoldelse, etc, etc. På ingen måte et copyrightspørsmål.

 

Hvordan man kan forby spredning av materiale anskaffet ulovlig har jeg allerede vært gjennom.

 

Mikke Mus er en idè, om en snakkende mus som heter Mikke. Idèen er i seg selv stjålet fra en barnetegning Walt Disney så, og denne stjålne idèen er grunnlaget for hvorfor copyrightlovene har blitt utvidet fra 30 år til 70+ år nå, og er blitt brukt til å stoppe ikke bare andre kreative verker om idèen Mikke Mus, men også til å stoppe parodier og satiriske tolkninger med unnskyldningen at de er plagiat, noe som er et godt eksempel på hvordan copyrightlovene er absurde og fører til overgrep mot kunstnerisk frihet og ytringsfrihet.

 

Så bare finn på nye argumenter. Men prøv å få de til å passe litt bedre med virkeligheten enn "Standardkontrakt"skrønen din.

 

Det eneste du gjør nå er å utdype hvorfor "Liberalisme" absolutt ikke er en Liberal politisk linje, men heller en konservativ og gammel etterlevning fra opplysningstiden.

[Onarki]

Copyright er ikke en type standardkontrakt, siden det ikke er legalt å bruke kontrakter som ikke engang brukeren vet om.

 

Brukeren vet om copyrightloven, den er allment kjent. Når du åpner en bok vet du at den er copyrighted og at du derfor forplikter deg til å ikke kopiere og distribuere innholdet.

 

Man kan enkelt og greit ikke lage kontrakter uten at noen skriver under.

 

Jovisst kan man det. Dette kalles "deklaratorisk lov" og er standardkontrakter som gjelder dersom ingenting annet er blitt sagt. Det sparer folk masse trøbbel med å gå rundt med kontraktpapir hele dagen lang for å inngå forhandlinger og avtaler om absolutt alt og er et enormt gode for alle. Det at det er ulovlig å drepe en annen person kan til og med betraktes som en slik standardkontrakt. De fleste ønsker ikke å dø og derfor er det helt naturlig å gjøre drap ulovlig. Men i en liberal rettsstat kan selv denne kontrakten oppheves (aktiv dødshjelp). Mener du at alle burde gå rundt å tegne en kontrakt om at de ikke skal drepe hverandre hele tiden? Eller er det kanskje praktisk å la det eksistere en standardkontrakt som de fleste er enig i som kan oppheves eksplisitt?

 

 

Dine teorier om privatlivets fred er også ute på bærtur. Privatlivet er ikke bare informasjon, det er fysisk og mental helse, velvære, frihet til egen utfoldelse, etc, etc. På ingen måte et copyrightspørsmål.

 

Javisst er privatlivet mer enn privat informasjon, men akkurat for dette argumentet er det den private informasjonen som er interessant. Informasjon kan eies av private og den følgelig også selges/leies ut i henhold til avtaler. Copyright er en slik avtale.

 

Mikke Mus er en idè, om en snakkende mus som heter Mikke. Idèen er i seg selv stjålet fra en barnetegning Walt Disney så, og denne stjålne idèen er grunnlaget for hvorfor copyrightlovene har blitt utvidet fra 30 år til 70+ år nå, og er blitt brukt til å stoppe ikke bare andre kreative verker om idèen Mikke Mus, men også til å stoppe parodier og satiriske tolkninger med unnskyldningen at de er plagiat, noe som er et godt eksempel på hvordan copyrightlovene er absurde og fører til overgrep mot kunstnerisk frihet og ytringsfrihet.

 

Jeg kjenner ikke eksplisitt til Mikke Mus-saken og det er godt mulig du har rett at Copyrightloven her går for langt, men det endrer ikke på prinsippet.

[Niskivara]

Copyright er ikke en type standardkontrakt, siden det ikke er legalt å bruke kontrakter som ikke engang brukeren vet om.

 

Brukeren vet om copyrightloven, den er allment kjent. Når du åpner en bok vet du at den er copyrighted og at du derfor forplikter deg til å ikke kopiere og distribuere innholdet.

 

Man kan enkelt og greit ikke lage kontrakter uten at noen skriver under.

 

Jovisst kan man det. Dette kalles "deklaratorisk lov" og er standardkontrakter som gjelder dersom ingenting annet er blitt sagt. Det sparer folk masse trøbbel med å gå rundt med kontraktpapir hele dagen lang for å inngå forhandlinger og avtaler om absolutt alt og er et enormt gode for alle. Det at det er ulovlig å drepe en annen person kan til og med betraktes som en slik standardkontrakt. De fleste ønsker ikke å dø og derfor er det helt naturlig å gjøre drap ulovlig. Men i en liberal rettsstat kan selv denne kontrakten oppheves (aktiv dødshjelp). Mener du at alle burde gå rundt å tegne en kontrakt om at de ikke skal drepe hverandre hele tiden? Eller er det kanskje praktisk å la det eksistere en standardkontrakt som de fleste er enig i som kan oppheves eksplisitt?

Hvorfor bringer du inn mord? Hva i all verden har det med standardkontrakter å gjøre? Loven mot mord er uansett en preseptorisk lov, som ikke kan fraskrives seg. Enn om du får en kontrakt på at du får lov til å drepe en person med hans samtykke så har du etter norsk lov ikke rett til å drepe.

 

I tilfelle kjøp og salg så er uansett "standardkontrakten" enkel: Når du kjøper noe, så antar du at den du kjøpte det av hadde rett til å selge det og at nå er det ditt.

 

Men heldigvis for deg så betyr ikke deklaratorisk akkurat det du vil at det skal bety, og ja det stemmer at deler av åndsverksloven er deklaratorisk. Men det spiller strengt tatt ingen rolle her.

 

De ideelle rettighetene angående åndsverk er forresten preseptoriske, og er de lovene som man må beholde.

 

Dine teorier om privatlivets fred er også ute på bærtur. Privatlivet er ikke bare informasjon, det er fysisk og mental helse, velvære, frihet til egen utfoldelse, etc, etc. På ingen måte et copyrightspørsmål.

 

Javisst er privatlivet mer enn privat informasjon, men akkurat for dette argumentet er det den private informasjonen som er interessant. Informasjon kan eies av private og den følgelig også selges/leies ut i henhold til avtaler. Copyright er en slik avtale.

Men som sagt, informasjon fra privatlivet beskyttes allerede helt utenom copyrighten, ergo kan det fortsette å bli beskyttet på samme måte som i dag.

 

Så det du sier er på ingen måte relevant til copyrighten.

Mikke Mus er en idè, om en snakkende mus som heter Mikke. Idèen er i seg selv stjålet fra en barnetegning Walt Disney så, og denne stjålne idèen er grunnlaget for hvorfor copyrightlovene har blitt utvidet fra 30 år til 70+ år nå, og er blitt brukt til å stoppe ikke bare andre kreative verker om idèen Mikke Mus, men også til å stoppe parodier og satiriske tolkninger med unnskyldningen at de er plagiat, noe som er et godt eksempel på hvordan copyrightlovene er absurde og fører til overgrep mot kunstnerisk frihet og ytringsfrihet.

 

Jeg kjenner ikke eksplisitt til Mikke Mus-saken og det er godt mulig du har rett at Copyrightloven her går for langt, men det endrer ikke på prinsippet.

9232246[/snapback]

Prinsippet er at Lobbyvirksomhet fra Walt Disney selskapet som var redd for at Mikke Mus skulle bli allemannseie er det som stadig har ført til en utvidelse av copyrightlovene verden over, og er grunnen til at det i dag er 70+ år etter skaperens død.

 

Så de lovene du beskytter er laget for å beskytte et plagiert produkt. Og man kan være ekstremt konservativ og likevel se at dagens lengde på copyright er totalt latterlig, og burde som et minimum reduseres til en tredjedel av hva det er i dag. Og det er hvis man er konservativ.

 

Liberale? Det eneste frihetlige valget er å avskaffe loven.

[Onarki]

Hvorfor bringer du inn mord? Hva i all verden har det med standardkontrakter å gjøre?

 

99% av befolkningen ønsker ikke å dø, og i stedet for å gå rundt å spørre alle om de vil ikke vil dø lager man heller en deklaratorisk lov som sier at dersom ingenting annet er sagt vil det å ta livet av et menneske anses som mord, altså en ufrivillig død.

 

Loven mot mord er uansett en preseptorisk lov, som ikke kan fraskrives seg.

 

Dessverre, ja. I et liberalt samfunn bør det være mulig å gi tillatelse til å bli drept. (aktiv dødshjelp)

 

Enn om du får en kontrakt på at du får lov til å drepe en person med hans samtykke så har du etter norsk lov ikke rett til å drepe.

 

Men i mange andre, mer liberale land enn Norge (slik som Nederland) er aktiv dødshjelp lovlig. Ergo fungerer mordparagrafen der som en standardparagraf. Dersom du dreper noen uten deres samtykke ansees det som mord, og man trenger ikke å skaffe en muntlig eller skriftlig avtale for at dette skal gjelde. Loven gjelder deklaratorisk.

 

De ideelle rettighetene angående åndsverk er forresten preseptoriske, og er de lovene som man må beholde.

 

Denne skjønner jeg ikke. Kan ikke en forfatter si fra seg sin kopiretten sin?

 

Men som sagt, informasjon fra privatlivet beskyttes allerede helt utenom copyrighten, ergo kan det fortsette å bli beskyttet på samme måte som i dag.

 

Pleeease, kan vi løfte denne debatten *litt* opp det prinsipielle, konseptuelle nivået og ikke på død og liv forholde oss til hvordan loven er i akkurat lille, illiberale Norge? Loven skal være et resultat av prinsipper og da nytter det ikke å henvise til "vi har jo allerede en lov" i en prinsipiell debatt om hva som kan regnes for legitimt.

[Niskivara]

De ideelle rettighetene angående åndsverk er forresten preseptoriske, og er de lovene som man må beholde.

 

Denne skjønner jeg ikke. Kan ikke en forfatter si fra seg sin kopiretten sin?

En forfatter kan ikke si fra seg deler av opphavsretten, nei. Dette er siteringsretten og retten til å forsvare ens navn og rykte.

 

Kopieringsretten kan man med mye om og men åpne for alle, eller ved kontrakter selge videre til andre. Men uavhengig av kopieringsretten har man ennå de ideelle rettighetene, altså sitereringsrett og rett til å beskytte navn og rykte.

 

I praksis så sier faktisk folk i kreative yrker seg seg siteringsretten ofte, men etter loven kan de alltid kreve å bli sitert som skaper av verket likevel.

Men som sagt, informasjon fra privatlivet beskyttes allerede helt utenom copyrighten, ergo kan det fortsette å bli beskyttet på samme måte som i dag.

 

Pleeease, kan vi løfte denne debatten *litt* opp det prinsipielle, konseptuelle nivået og ikke på død og liv forholde oss til hvordan loven er i akkurat lille, illiberale Norge? Loven skal være et resultat av prinsipper og da nytter det ikke å henvise til "vi har jo allerede en lov" i en prinsipiell debatt om hva som kan regnes for legitimt.

9234459[/snapback]

Hvis man begynner å snakke på et prinsipielt nivå så kan man sette spørsmålstegn ved alle lover. Med gode argumenter også. Noe jeg forsåvidt er for å gjøre, rent prinsippielt. Man skal ikke godta lover bare fordi de er der.

 

Men i tilfellet copyright og patent så er lovene laget fra et helt annet utgangspunkt enn de fleste andre lovene man har, og argumentene man bruker for å rettferdigjøre eiendomsretten eller retten til privatliv fungerer ikke når man prøver å overføre de til åndsverksloven. Den er rett og slett oppspinn, til og med hvis man godtar de andre lovenes argumenter.

 

Og når du kontinuerlig feiltolker lovene slik at du bruker argumenter som at "Privatlivet vil miste sin beskyttelse hvis copyrighten fjernes", eller at copyright er en usagt standardkontrakt, så vet jeg ikke om du er klar for å ta denne debatten opp til et prinsippielt nivå.

 

Så jeg gjentar bare poenget mitt: Copyright og patent er anti-liberalt, det er anti-frihandel, og det ødelegger konkurranse, kvalitet, og utvikling, samt at det ødelegger levebrødet for utallige utøvende i alle kreative yrker.

 

Jeg har ennå ikke sett noen argumenter for hvorfor DLF mener at copyright er liberalt.

[Onarki]

Hvis man begynner å snakke på et prinsipielt nivå så kan man sette spørsmålstegn ved alle lover.

 

Velkommen til DLF-land. Liberalister vil ha *store* forandringer i samfunnet.

 

Men i tilfellet copyright og patent så er lovene laget fra et helt annet utgangspunkt enn de fleste andre lovene man har, og argumentene man bruker for å rettferdigjøre eiendomsretten eller retten til privatliv fungerer ikke når man prøver å overføre de til åndsverksloven. Den er rett og slett oppspinn, til og med hvis man godtar de andre lovenes argumenter.

 

Jeg synes argumentene for immateriell eiendom er solide og fornuftige. Som en person som har selv jobbet mye med patenter og idéer vet jeg hvor fabelaktig mye arbeid det er å skape gode oppfinnelser. Jeg mener at det er helt rett og rimelig at en person i en begrenset periode kan få eiendomsrett på produktene av sitt mentale arbeid.

 

 

Og når du kontinuerlig feiltolker lovene slik at du bruker argumenter som at "Privatlivet vil miste sin beskyttelse hvis copyrighten fjernes", eller at copyright er en usagt standardkontrakt, så vet jeg ikke om du er klar for å ta denne debatten opp til et prinsippielt nivå.

 

Jeg forsøker bare å knytte sammen copyright til prinsippene om frivillig handel. Hva betyr frivillig? Hvis staten skal kunne registrere og avgjøre hva som er frivillig og avgjøre eventuelle tvistesaker må det foreligge kontrakter. Dette er mye dill å ha for hver minste lille avtaler. For å redusere tredjepartsskaden innfører man da uskrevne default-kontrakter -- deklaratoriske lover -- som er avtaler som gjelder med mindre noe annet er sagt. Dette er altså bare en praktisk (og svært effektiv) måte å implementere håndtering av frivillige avtaler i en liberal rettsstat.

 

Det prinsipielle her er altså at 1) alle eier sin egen private informasjon (informasjon om privatlivet sitt, bøker en skriver, musikk, oppfinnelser etc.), 2) denne private informasjonen kan gjøres tilgjengelig for utvalgte andre via frivillige avtaler. Det var prinsippene. Er du enig eller uenig i dette? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Dernest må man ha en praktisk måte å implementere dette på og der kommer deklaratorisk lov inn i bildet.

 

Så jeg gjentar bare poenget mitt: Copyright og patent er anti-liberalt, det er anti-frihandel, og det ødelegger konkurranse, kvalitet, og utvikling, samt at det ødelegger levebrødet for utallige utøvende i alle kreative yrker.

 

Det er mye som ødelegger konkurranse. Det at du eier livet ditt og din eiendom, for eksempel, "saboterer" andres mulighet til å bruke denne massen til noe de selv ønsker. Eiendomsretten er i så måte "anti-konkurranse", "anti-frihandel", endog "anti-kvalitet" og "anti-utvikling" og det ødelegger potensielt levebrødet for mange som kunne ha brukt atomene i kroppen din til noe bedre og mer nyttig for dem. Men liberalisme handler ikke om å beskytte konkurranse, det handler om å beskytte individets rett til å bestemme over SIN kropp og SIN eiendom. Faktisk kan vi si at individets rettigheter gir individet MONOPOL på sin egen kropp og sin egen eiendom. Håhåhå! Hørte du det? Monopol! DET må være fælt det! Og anti-liberalt! Nei. Å ha full råderett over sin egen kropp og sin egen eiendom (produktene av ens kropp) er nettopp hva liberalisme dreier seg om. Ikke fri konkurranse eller å sikre kvalitet og utvikling.

 

I praksis fører liberalisme til konkurranse, frihandel, kvalitet og utvikling dog. Ikke på *tross* av individets monopol på eget liv, men *på grunn* av det.

 

Jeg har ennå ikke sett noen argumenter for hvorfor DLF mener at copyright er liberalt.

 

DLF mener at et menneske eier alle produktene av sitt liv, inkludert informasjonen den produserer. Denne informasjonen kan via immateriell eiendomsrett selges og tilgjengeliggjøres gjennom frivillig handel til andre mennesker.