Noen som har stukket av fra foreldrene?

[Bettibell]

Jeg har aldri stukket av men har blitt kastet ut, lengste perioden var 1/2 år hvor jeg bodde der jeg kunne, første tiden bodde jeg hos venner og bekjente etter det sov jeg hvor jeg kunne. Kom i kontakt med politiet og ble sendt til barnevernet, noe jeg ikke likte. Bodde på fosterhjem i 1 år og ble deretter sendt frem og tilbake til jeg endelig fikk flytta til faren min (bodde opprinnelig hos moren min). Jeg liker ikke barnevernet, syns de roter alt for mye.

[bruker234]

ahh var vel 3-4 år og løp ut av huset en "sen" kveld, den gangen.. sikkert 8 tia lol.

 

 

løp langs gata med folk kun iført pappas gummistøvler

 

ble plukket opp av en ung dame.. ahh jesus det er pinlig og tenke på!

 

 

 

 

 

 

[sissel-]

Takk bluesky!

 

endelig en solskinnshistorie :!:

[Nie]

Jeg må le når jeg tenker på alle de gangene jeg rømte som barn.

Når jeg var mellom 3 og 8 år rømte jeg stadigvekk. Fikk jeg ikke det jeg ville ha, så løp jeg avgårde. Pakket noen ganger ett laken, eller ett teppe, og løp avgårde. Mens mamma stod smilende i døren og vinket farvel til meg. Wow, jeg husker hvor sur det gjorde meg at hun kunne smile! xD Jeg rømte jo, hadde jo ingen planer om å komme tilbake! xP

 

Men, så gikk det vel max to timer, der jeg satt på en stein rett utenfor huset med en bok, eller tegneblokk, så ble jeg sulten. Og gikk hjem igjen. xD

 

(Stort sett var det vel at jeg rømte fordi jeg ikke fikk godteri før middag... xD)

[DeadEmotion]

Da jeg var liten trua jeg alltid med å flytte til mormor hver gang jeg krangla med mamma og pappa. Pakka kofferten (en bitteliten lekekoffert) fyll av leker flere ganger, men det var vel også det lengste jeg kom...

[V-by]

Rømte hjemmefra over et par dager en sommer, tidlig i tennårene.

Fikk skylden for noe jeg ikke hadde gjort, og ble seff litt sur, og bare stakk.

 

Kom hjem igjen, da jeg fikk vite at politiet leitet etter meg, eller hadde ivvertfall fått beskjed om at jeg var "savnet".

 

I mellomtiden hadde folkan mine funnet ut at det ikke var jeg som hadde gjort noe galt, men ingen unskyldning derfra. De var heller sure fordi jjeg hadde stikki av...

[sissel-]

det er fælt å få sjulden for noe du ikke har gjort. å så at foreldrene som skal være voksne personer ikke kan ta seg sammen å unsjulde seg for at di bare skyldert i hytt å hel*** uten at di kan ta konsekvenser for dem etterpå

[theoriginalAidskake]

Jeg pakket mitt rosa koffert når jeg var 5 år, men kom ikke lengre enn oppgangen før jeg snudde og kom grinende hjem.

[mau5trap]

En gang, for en 4-5 år siden. stakk hjemmefra et par dager etter at jeg konfronterte moren min og sa jeg syntes hennes nye samboer var en drittsekk. Hun talket ikke det så bra, og det gjorde ikke han heller. Jeg kom hjem pga. dårlig samvittighet overfor min Mor, fordi jeg vet jeg såret henne veldig. Gir katta i om stefaren min ble såret, noe jeg vet han ble. Jeg bodde da noen dager hos min mors tidligere samboer som bodde i nærheten.

Endret 13. oktober 2007 av Tubbytazz

[Gjest Gjest]

og ble møtt av hyggelige og forståelsesfulle menesker som var meget hjelpsomme.

I dag har det kjempebra...Har fullført videregående og førstegangstjenesten. Har også skaffet meg egen bolig, og er meget fornøyd med situasjonen.

 

Flott å høre at alt ordet seg bra for deg

 

 

Jeg har pakket bagen min nå. Hadde en heftig krangel med mamma i går. Jeg sa ting jeg ikke mente som såret henne ganske mye. Jeg er så lei meg for det, og har sagt det. Nå føler jeg at jeg bare er til bry. Det at jeg drar nå vil avlaste dem. Jeg er fyllt 18 så de har egentlig ikke noe med meg å gjøre lenger. Men vet ikke hvor jeg skal dra. Vet ikke om jeg drar. Bagen er klar.

[€uropa]

Et par uker før vi skulle på ferie til Parga da jeg var fire år gammel følte jeg meg så stor da jeg hadde fått min egen reisekoffert. Jeg pakket noen ting, sa jeg skulle bort og tok kofferten med meg til nabogutten.

[Tmz]

Jeg har aldri rømt hjemme ifra selv, med unntak av en episode i 7. klasse eller noe. Bestekompisen min skulle ha bursdag og jeg kunne ikke dra fordi jeg måtte bli med på hytta.

 

Men ei venninne av meg har stukket av endel ganger fordi moren hennes er utrolig vrang og vanskelig og ha med å gjøre. Hun får ikke lov til å være lenge ute i helger så hun pleier å snike seg ut når hun skal ut å feste og sånn. Husker en gang at moren oppdaget dette og da ble det full leteaksjon. Hun ble vel borte i et par dager før hun kom hjem igjen.

Greit nok at det er teit å stikke av, men får være grenser for hvor beskyttende foreldre skal være.

[€uropa]

Å sette i gang en leteaksjon når ungen bare har vært borte i et par dager er å være overbeskyttende, mener du?

Endret 10. desember 2008 av Zarac

[Moder8tor]

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg ofte sånne ideer. Husker at jeg hadde tenkt å sykle til byen etter skolen, og bli uteligger.

[jest-guest-sammadet]

vel jeg har egentlig ikke rømt hjemmefra son onklig.

 

men nor jeg bodde i hjemmelandet mitt irak da havr foreldrene til folk og mine veldig strenger hvis jeg jore noe galt ble jeg slått (vanli i irak)

 

så husker jeg at jeg ble sur på mamma husker ikke helt hvorfor da så jeg bare stakk av mens hun så på meg ved utegangen hadde på meg bare bleie løp løp og tenkte hvor skal jeg løpe til det komemr ne fyr og bare setter ene foten sin ved meg og straks løfter han meg og så er jeg fanger. går hjem får en hau med kjeft.jort det flere ganger. i byen griner jeg hele veien hjem forsig jeg ikke får en liten leke.

[TheBoyGirl]

Jeg og morra mi var ute og skulle kjøpe jakke en gang. Hun begynte å kjefte på meg inne i butikken fordi jeg ikke fant en jakke jeg likte. Vi holdt på en stund og til slutt gikk hun forbanna ut av buitikken, jeg fulgte etter. Plutselig snudde hun seg og sa noe jeg ikke husker. Hun gikk videre og jeg ropte Fuck deg og stakk. Jeg løp som bare faen bortover veien. Ikke faen om jeg skulle komme tilbake. Jeg visste hva som kom til å skje i bilen og hjemme. Slag, spark, kjefting you name it. Hadde vært hos barnevernet samme dagen og de sa at hvis det skar seg kunne jeg ringe Bv. vakta. Jeg sendte mld til en lærer jeg har god kontakt med og hun ringte meg. Hun ringte b.vernet og de kom å henta meg. Morra mi hadde ring og sendt mange mld'er, men jeg skulle faen ikke tilbake. Da morra mi kom til b.vernet satt hun å løy de rett opp i trynet. Resultatet ble at jeg måtte hjem. I bilen hjem var hun lism såå snill. Hun er så jævla redd for at de skal ta meg. Vil jo ikke det jeg heller, men det funker jo ikke å bo der

[isaac elric]

hvis du sjæl føler at det ikke funker for deg å bo hos mora di så burde jo barnevernet gjøre noe for svarte.

 

får inntrykk av at barnevernet er så inkompetente av og til... skal så sinnsykt mye til for at unger/ungdommer skal få muligheten til å komme seg ut av et giftig hjem.

[Essem]

Ja jøss. Vi var på kjøkkenet og jeg stakk av helt inn på rommet mitt.

[Glasscola2]

Jeg husker alle gangene jeg har rømt

 

For det meste stakk jeg av fra skolen i friminuttet i ren frustrasjon, gikk hjem og pakket baggen for så å forsvinne til byen. Her var jeg i 2-3 timer før jeg ikke helt visste hva mer jeg skulle gjør, grein som ei elv før jeg ringte mamma "MAMMAAA, EG RØØMTEEEE" og fikk litt småkjeft. ^^ Har og "rømt" ved å gjemme meg i kjelleren, mye kjekkere. Høre på alt spetakkelet og letingen. Da var jeg fornøyd. Og så gangen jeg tok med meg sovepose og la meg noen kvartaler nedenfor skolen og ei venninne kom bort hvorpå jeg forklarte hvorfor jeg lå der. Jeg lå i 30 minutter før jeg åpnet en av to colaer og en ostepopp som skulle være min føde for minst én uke!

 

 

Hahah, jeg følte meg så voksen og bad-boy når jeg gjorde deg.

[Rabies86]

Jeg begynte å lete i avisa etter ledig leilighet når jeg var 6-7 år og hadde krangla med morra mi

Så forklarte ho meg om alt jeg måtte ha hvis jeg skulle bo alene. Jobb, komfyr, kjøleskap, vaskemaskin, etc... Betale leie, mat, strøm... "Greit, så får jeg bo hjemme litt til da!"