Ord og uttrykks opprinnelse

[toth]

Siden det er snakk om å kjenne sin (språk)historie, føler jeg dette passer best inn her.

Har du noen kuriositeter du kjenner opprinnelsen til, eller lurer på hvor et rart uttrykk kommer fra, post her.

 

Så til mitt grunnlag for å starte tråden:

 

Kan noen fortelle meg hvem matias var? Altså han i "galematias/galimatias"(begge stavemåter benyttes, jeg har alltid brukt "gale")?

[toth]

bump?

[J@cob]

Tja. Kan jo si at en god del personer i gamle dager fikk navn etter hva de gjorde. Sigurd Jorsalfar f.eks, fordi han dro til Jerusalem.

 

En god del navn rundt om kring i verden, er fremedgjøringer av norske navn.

 

Staraja Ladoga i russland, har en gate som heter; "Varjaggaten", etter 'væringene', som ofte gikk den veien for å komme seg til konstantinopel.

En god del i russland mener de stammer av vikingætt.

 

"En rekke familienavn viser til den norske påvirkningen. Få franskmenn er likevel klar over at dagens guttenavn som; "Auber, Osmond", og "Toutain", er forfranskede utgaver av; "Asbjørn, Åsmund", og "Torstein". Fremdeles er det franske adelsfamilier som kan føre sine aner tilbake til Rollos tid, selv om navnene har fått en fransk klang".

 

(Direktesitat ifra boken; Drømmen om ære og Rikdom, med Normannfolket i østerled".

 

Kan og legge til;

 

"ngelskmennene har valgt å betegne høyresiden av båten; "Starbord", etter vikingenes; "Styrebord", som satt på styrbord side. Franskmennene har valgt ordet; Babord, etter; bak-bord, for å betegne venstresiden av båten, slik som oss.

Endret 19. august 2007 av J@cob

[Naranek]

Kan noen fortelle meg hvem matias var? Altså han i "galematias/galimatias"(begge stavemåter benyttes, jeg har alltid brukt "gale")?

Tror det bare er et uttrykk noen har funnet på og som har spredd seg, på samme måte som søren. Husker det var veldig pop på slutten av 80-tallet, men har ikke hørt det mye i det siste. Ser at det også er i bruk i Danmark.

[Isbilen]

En og anden kunne nok forledes til at tro, at ordet er af gammelnordisk oprindelse, og at førstedelen er ordet gal. Andendelen kunne måske så være mandsnavnet Matthias. Men sådan forholder det sig ikke, hvilket den årvågne iagttager også vil kunne konstatere, ved at ordets hovedbetoning ikke er på første stavelse. Det er den nemlig altid på de gammelnordiske ord.

 

Vi har fået ordet fra fransk. Enten er det fra et af gastronomiens randområder, af den franske ret galimafrée, der skulle være noget i retning af ruskomsnusk, eller også kommer det af det nylatinske gallimathia, hvor galli er latin, genitiv af gallus, 'hane', og matheia det græske ord for viden. Altså 'hanes viden'. Men betydningen af udtrykket er jo pudsigt nok noget helt andet end af 'logik for burhøns'.

[toth]

Galimatias har visst betydning på engelsk og: http://www.thefreedictionary.com/galimatias

 

Men "hanes viden" høres jo rart ut, hvertfall i forhold til hvordan det brukes her i landet. et googlesøk viser at det brukes om galskap/skjødesløshet..

 

 

Naranek: I danmark er Søren et helt vanlig mannsnavn, og dermed ikke like utbredt som kraftuttrykk..

Men her på sørlandet brukes fortsatt "søren au" stadig vekk. "Søren klype" derimot er det sjeldent man hører om dagen..