Norsk folketro

[ZsaZsa]

Jeg har alltid interesert meg for folketro og da særlig i norsk folketro. Jeg driver å skriver en bok om sagn og myter og lurer på om det er noen her på forumet som har en historie fra der de bor eller kjenner en god historie?

 

Her er et lite sagn fra min egen hjembygd. Historien er på dialekt, så den kan være litt vanskelig å forstå for noen.

 

Da Niels Møtte Hurdra

 

Det var tidlig i Otta på julemårån, og han Niels skulle opp i skauen for å høgge et juletre.

Hænn visste om et bra stelle innunder Skurven. Itte så langt unna Åstjennsputten. På beina hadde han truger så det gikk fort oppover fjellet. Hænn var godt utstyrt for turen. På huggu hadde han ei lue som mor hass hadde strikki. Hænn hadde bevernylonjakke og vømmulsbukse og på henda hadde'n græpavotter.

 

Da'n endelig var kømmi fram tell det stelle hænn likte å kalle Nordpolen fant han et fint evne til juletre og bynte å høgge.

Da buldra det i berget ovenfor og Niels skvatt og løp det han var kar om innatt i skauen.

Der satt'n seg ner og speidet utover i skauen.

Etter att'n hadde søtti der ei stund. Så gikk'n tellbarsatt tell stelle med juletre. Og til sin store overaskelse så stod det ei fager jinte der.

Hu hadde langt lyst krøllete hår og var kledd i en fillete stakk.

Hu var blå i huden av kulde.

 

Jinta som presenterte seg som Gullveig sa at faren hennes hadde kastet henne ut fordi hu itte hadde gjort pliktende sine.

Niels syntes det var en skam og kaste ut den lille jinta på sjølveste juleeftan og hvertfall i dom tynne klea.

Han lurte på om det var noe han kunne gjøra for å hjølpe.

Jinta forklarte at han skulle høgge tre høgg i juletreet han hadde bynt å høggi i. Også skulle han ta beina på nakken og flyge hematt.

Niels gjorde som jinta sa, men syntes det var fælt og etterlate henne i denne kulda.

 

Da han kom hematt til kjerringa hadde han et trist utrykk i ansiktet.

han forklarte kjerringa at han itte hadde fått tak i noe juletre. Men da lurte kjerringa på hva som låg bakpå sleden hans. Niels snudde seg og ble overasket da han så at på sleden lå det ei tett og fin edelgran.

 

Sommeren etter var Niels oppe ved Skurven for å fishe, og da møtte han på den samme jinta som han hadde møtt i jula.

Hun hadde røde roser i kinnene, en blomsterkrans på hodet, og en lang grønn kjole.

 

Det hører også med til historien at jinta var hurdra og hadde kommet inn igjen i berget da Niels hadde hugget i grana. Da hadde bergekongen åpnet berget i raseri og jinta hadde kommet seg inn i berget. Som takk hadde hun gitt Niels et juletre.

 

Denne historien er gammel, og jeg er ingen fenomenal skribent, så at det er noen hull her og der vil jeg nok tro. Men poenget med slike historier er at de gjør seg bedre oralt enn på papiret.

Endret 8. august 2007 av ZsaZsa