Korsfestelsen av Reinås

[RulleRimfrost]

Styret er nok realister, ikke synsere slik som de fleste her. Her har den klønete storieren / største kløneeieren helt ut av det blå kommet på banen og skapt et salig rot, og kursfall. Selvfølgelig vil et lojalt styre gå langt for å gjennopprette status quo. De er ikke så godt betalt for å gjøre det beste for aksjonærene, ikke som Andersen, å tekkes usakelige synsere.

 

Jeg har faktisk fortsatt ikke sett et eneste argument for å kreve styrelederens avgang, selv om det er temaet i tråden.

[Nyx]

Jeg skulle gjerne -- veldig gjerne likt å vite nøyaktig hvor hardt styret har arbeidet siden de tjener mer på ett år enn det arbeidere gjør i løpet av et liv.

 

 

Hva mener du da om eierne som sitter igjen med milliardfortjeneste? Reagerer du ikke på dem?

 

Skatteekspert om Hydro-bråket: Schizofreni

 

- Mot eierne som har tjent langt mer gjennom gevinst og utbytte er det få reaksjoner, selv om de slipper unna med null skatt, sier Ole Gjems-Onstad.

 

Hydro-direktørene sa mandag fra seg 21 millioner av opsjonsutbetalingene på 210 millioner kroner. Et forenklet regnestykke Dn har gjort viser at med inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og moms på forbruk vil nær 110 av de 189 millioner kroner som utbetales finne veien tilbake til statskassen.

 

Hadde de 210 millionene heller blitt utbetalt som utbytte til Hydro-aksjonærene, måtte staten ha nøyd seg med 83 millioner kroner.

 

Professor Ole Gjems-Onstad mener ifølge avisen dette illustrerer det schizofrene i norsk skattedebatt.

 

- Fra venstresiden rettes det et intenst raseri mot direktører som får noen millioner i opsjoner, mens det mot eierne som har tjent langt mer på Hydro gjennom gevinst og utbytte er få reaksjoner, selv om denne gruppen slipper unna med null skatt, sier han til Dn.

Skatteekspert om Hydro-bråket: Schizofreni

[ATWindsor]

Jeg skulle gjerne -- veldig gjerne likt å vite nøyaktig hvor hardt styret har arbeidet siden de tjener mer på ett år enn det arbeidere gjør i løpet av et liv.

 

 

Hva mener du da om eierne som sitter igjen med milliardfortjeneste? Reagerer du ikke på dem?

 

Skatteekspert om Hydro-bråket: Schizofreni

 

- Mot eierne som har tjent langt mer gjennom gevinst og utbytte er det få reaksjoner, selv om de slipper unna med null skatt, sier Ole Gjems-Onstad.

 

Hydro-direktørene sa mandag fra seg 21 millioner av opsjonsutbetalingene på 210 millioner kroner. Et forenklet regnestykke Dn har gjort viser at med inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og moms på forbruk vil nær 110 av de 189 millioner kroner som utbetales finne veien tilbake til statskassen.

 

Hadde de 210 millionene heller blitt utbetalt som utbytte til Hydro-aksjonærene, måtte staten ha nøyd seg med 83 millioner kroner.

 

Professor Ole Gjems-Onstad mener ifølge avisen dette illustrerer det schizofrene i norsk skattedebatt.

 

- Fra venstresiden rettes det et intenst raseri mot direktører som får noen millioner i opsjoner, mens det mot eierne som har tjent langt mer på Hydro gjennom gevinst og utbytte er få reaksjoner, selv om denne gruppen slipper unna med null skatt, sier han til Dn.

Skatteekspert om Hydro-bråket: Schizofreni

9239537[/snapback]

 

Nå er jo "eierene" en ganske stor gruppe, problemet her er jo at enkeltpersoner får en uforholdsmessig stor del av kaka,.

 

Forøvrig så er debatten om hvorvidt aksjemarkedet i dag fungerer på en fornuftig måte en mer allmenngyldig og langvarig debatt, jeg ser liten vits å ta opp det konkret i denne saken, selv om man generelt ikke liker det. Det finnes alltid ting som kunne vært ordnet bedre, og man har ikke kapasitet til å kontnuerlig reagere sterkt på alt man synes kunne vært bedre.

 

AtW

[DarkSlayer]

rødsosialistene i dette landet må da vitterlig ha inngrodde skylapper.

 

Det er tydelig at de mener at hvem som helst kan lede og styre selskaper og at selskapets resulater kun marginalt er et resultat av ledelsen.

 

Så de kvoterer inn kvinner i styrene - Drit i om de har egenskapene, erfaring, kompetanse etc - få røkla inn.

 

Nå rakker de ned på ledere med "unormal høy inntekt".

 

Vel så ansett en mann/kvinne fra gata da og se hvordan det går.

 

Ledere koster penger - Vil vi ha den beste? nest beste? top 10?

Hvor mye er du villig til å betale for denne lederen som må bruke mye fritid, mye kvelder etc etc. Ikke noe 8-4 jobb.

 

Du får det du betaler for. Er ikke vi (staten) interessert i å få mest mulig ut av hydro? Eller er lederlønningen så viktig at det er samma faen hvordan selskapet går bare de svina ikke tjener så forbanna mye?

 

Selvfølgelig medfører det masse privilegier med å være på topp - men jeg påstår at alle har muligheten til å bli rik, men noen velger andre verdier enn penger. Men da har de lite rett til å rakke ned på andre syns jeg.

[ATWindsor]

rødsosialistene i dette landet må da vitterlig ha inngrodde skylapper.

 

Det er tydelig at de mener at hvem som helst kan lede og styre selskaper og at selskapets resulater kun marginalt er et resultat av ledelsen.

 

Så de kvoterer inn kvinner i styrene - Drit i om de har egenskapene, erfaring, kompetanse etc - få røkla inn.

 

Nå rakker de ned på ledere med "unormal høy inntekt".

 

Vel så ansett en mann/kvinne fra gata da og se hvordan det går.

 

Ledere koster penger - Vil vi ha den beste? nest beste? top 10?

Hvor mye er du villig til å betale for denne lederen som må bruke mye fritid, mye kvelder etc etc. Ikke noe 8-4 jobb.

 

Du får det du betaler for. Er ikke vi (staten) interessert i å få mest mulig ut av hydro? Eller er lederlønningen så viktig at det er samma faen hvordan selskapet går bare de svina ikke tjener så forbanna mye?

 

Selvfølgelig medfører det masse privilegier med å være på topp - men jeg påstår at alle har muligheten til å bli rik, men noen velger andre verdier enn penger. Men da har de lite rett til å rakke ned på andre syns jeg.

9240369[/snapback]

 

1. Man får ikek det man betaler for i lønningssammenheng, i den betydningen at det langt ifra er noen entydig sammenheng mellom hvor nyttig man er og hvor mye man tjener.

 

2. En man kunne fra gata hadde ikke hatt mulighet til å utføre min jobb heller.

 

3. Problemet er ikke at de tjener mye i seg selv, problemet er at det er lite henisktsmessig for samfunnet med slike fordelinger.

 

AtW

[cp-nilsen]

1. Man får ikek det man betaler for i lønningssammenheng, i den betydningen at det langt ifra er noen entydig sammenheng mellom hvor nyttig man er og hvor mye man tjener.

 

2. En man kunne fra gata hadde ikke hatt mulighet til å utføre min jobb heller.

 

3. Problemet er ikke at de tjener mye i seg selv, problemet er at det er lite henisktsmessig for samfunnet med slike fordelinger.

Men nå er dette ikke relevant i denne saken, da de, nok en gang, hadde en avtale.

 

Om dette mest var rettet mot DarkSlayer sitt innlegg så er det greit nok, det er din mening.

[DarkSlayer]

Poenget mitt er at om vi vil ha gode ledere i Hydro og andre bedrifter, så betaler man. Denne personen som vi vil ha har kanskje mulighet for ansettelse i en annen bedrift, og da er spørsmålet om hvor mye vi vil betale??

Det handler ikke om at 1mill er nok for deg, det handler om å lønne slik at han velger oss istedet for konkurrente, og lønner slik at han ikke stikker av halvveis.

 

Men for all del, om vi drukner i ledere så er det jo riktig å presse prisen ned også??

 

Men jeg kan ikke se at det er lite hensiktsmessig for samfunnet at disse lederene får så utrolig mye - ja så er jeg selv misunnelig på utbetalingene - men jeg kaster ikke stein.

Rike folk setter ikke millioner på sparekonto, de putter dem ofte i aksjer. Er ikke det samfunnsmessig nyttig å bidra i andre bedrifter?

 

Eller trenger vi ikke folk som sitter på mye kapital? Jeg vil starte firma, lage nytt wow. Det krever 150programmerere i 5år, tror du staten vil hjelpe meg? Neppe... Innsamlingsaksjon? Forhåndssalg av biletter?

 

Når vi nå går og korsfester dyktige folk over "uetiske" ting, så kommer vi bare til å ende opp med at ingen gode ledere velger statlige firma, og ingen utlendinger fristes av dette landet. Men seff, norge går så det griner så who cares.

[cp-nilsen]

Poenget mitt er at om vi vil ha gode ledere i Hydro og andre bedrifter, så betaler man. Denne personen som vi vil ha har kanskje mulighet for ansettelse i en annen bedrift, og da er spørsmålet om hvor mye vi vil betale??

Det handler ikke om at 1mill er nok for deg, det handler om å lønne slik at han velger oss istedet for konkurrente, og lønner slik at han ikke stikker av halvveis.

...

For all del, jeg er enig med deg. Men om man synes lønnen de får er rimelig eller ikke så er ikke det relevant i denne saken. Som jeg har sagt snart hundre ganger i denne tråden, når man har en avtale så kan man ikke komme senere og kreve at penger skal betales tilbake. Men regjeringen har det jo med å ikke holde løfter, så det kom jo ikke som noen bombe.

[Pjotrik]

1. Man får ikek det man betaler for i lønningssammenheng, i den betydningen at det langt ifra er noen entydig sammenheng mellom hvor nyttig man er og hvor mye man tjener.

 

2. En man kunne fra gata hadde ikke hatt mulighet til å utføre min jobb heller.

 

3. Problemet er ikke at de tjener mye i seg selv, problemet er at det er lite henisktsmessig for samfunnet med slike fordelinger.

 

AtW

 

1. Det er i og for seg korrekt. Så lenge et selskap går i overskudd har hver ansatt i snitt skapt større verdier enn han/hun har betalt for. Vi lever tross alt i en markedsøkonomi. For mannen i gata er dette likevel den beste løsningen, da det viser seg at vanlige folks velstand er direkte knyttet til økonomisk vekst, og der er markedsøkonomien det suverent beste (dog ikke perfekte) system. Å argumentere for at ansatte skal lønnes på andre premisser enn tilbud og etterspørsel er et skritt i retning av et system som vil redusere alles velferd.

 

Topplederes lønninger har vokst voldsomt de siste årene. Noe de færreste tenker over er at dette er at dette ikke er ønskelig for eierne. Når de likevel er nødt til å betale stadig mer er det fordi tilbudet av dyktige ledere stadig blir mindre. Det blir stadig tøffere å være leder, og det er i det norske samfunn akseptert å hate ledere. Undersøkelser blant BI- og NHH-studenter viser da også at stadig færre ønsker å bli ledere, det er en for brutal jobb.

 

3. Høye lederlønninger er ikke skadelig for samfunnet. Dersom man legger et kynisk skatteinntektsperspektiv til grunn er det sågar bra, da lønn beskattes høyere enn utbytte. Det skader ikke meg at en toppleder tjener bra så lenge det ikke går ut over meg.

[ATWindsor]

1. Man får ikek det man betaler for i lønningssammenheng, i den betydningen at det langt ifra er noen entydig sammenheng mellom hvor nyttig man er og hvor mye man tjener.

 

2. En man kunne fra gata hadde ikke hatt mulighet til å utføre min jobb heller.

 

3. Problemet er ikke at de tjener mye i seg selv, problemet er at det er lite henisktsmessig for samfunnet med slike fordelinger.

 

AtW

 

1. Det er i og for seg korrekt. Så lenge et selskap går i overskudd har hver ansatt i snitt skapt større verdier enn han/hun har betalt for. Vi lever tross alt i en markedsøkonomi. For mannen i gata er dette likevel den beste løsningen, da det viser seg at vanlige folks velstand er direkte knyttet til økonomisk vekst, og der er markedsøkonomien det suverent beste (dog ikke perfekte) system. Å argumentere for at ansatte skal lønnes på andre premisser enn tilbud og etterspørsel er et skritt i retning av et system som vil redusere alles velferd.

 

Topplederes lønninger har vokst voldsomt de siste årene. Noe de færreste tenker over er at dette er at dette ikke er ønskelig for eierne. Når de likevel er nødt til å betale stadig mer er det fordi tilbudet av dyktige ledere stadig blir mindre. Det blir stadig tøffere å være leder, og det er i det norske samfunn akseptert å hate ledere. Undersøkelser blant BI- og NHH-studenter viser da også at stadig færre ønsker å bli ledere, det er en for brutal jobb.

 

3. Høye lederlønninger er ikke skadelig for samfunnet. Dersom man legger et kynisk skatteinntektsperspektiv til grunn er det sågar bra, da lønn beskattes høyere enn utbytte. Det skader ikke meg at en toppleder tjener bra så lenge det ikke går ut over meg.

9241344[/snapback]

 

Vi har allerede i dag et lønnssystem der politisk påvirkning har hatt mye å si for hvordan lønnen er fordelt. I tilegg har vi i mine øyne hatt en relativt spesiell type lønnsforhandlinger, der samfunnets interesser ofte har blitt satt over hva folk har krevd av lønninger, et slik system er vansklig å opprettholde når enkelte berikes så mye.

 

Videre er markedsøkonomi et godt redskap, men det er et redskap, det er ikke like egnet i alle tilfeller, og man må legge opp situasjonen slik at redskapet brukes på en best mulig måte.

 

Skatt er en omfordelingspolitikk, omfordeling er vel og bra, men man må skaffe til veie ressursene også, selvsagt kunne pengene godt til enda mindre gunstige ting, men jo, indirekte skader det deg om folk tjener uforholdsmessig mye, fordi de får en større del av samfunnets tilgjengelig ressurser (som på et gitt og lite tidspunkt er konstant), om denne personen skaffer samfunnet mer ekstra ressurser med høy lønn kontra en mindre høy lønn, enn differansen mellom den høye og den mindre høye lønnen, så lønner det seg for samfunnet, om ikke, så er det ikke formålstjenelig.

 

AtW

[sageman]

Da Hydros opsjonsordning ble innført i 2001, var det med Stoltenberg som statsminister. Mannen som hittil har blitt ofret i opsjonssaken, Jan Reinås, var ikke engang styreleder på dette tidspunktet. Stoltenberg har tidligere fått smekk for å legge til rette for gullkantede opsjonsordninger, for så å skrike ut om en grådighetskultur i etterkant.

Link

spill for galleriet og symbolpolitikk hele saken, ser det ut til...

[Pjotrik]

Vi har allerede i dag et lønnssystem der politisk påvirkning har hatt mye å si for hvordan lønnen er fordelt. I tillegg har vi i mine øyne hatt en relativt spesiell type lønnsforhandlinger, der samfunnets interesser ofte har blitt satt over hva folk har krevd av lønninger, et slik system er vansklig å opprettholde når enkelte berikes så mye.

 

Videre er markedsøkonomi et godt redskap, men det er et redskap, det er ikke like egnet i alle tilfeller, og man må legge opp situasjonen slik at redskapet brukes på en best mulig måte.

 

Skatt er en omfordelingspolitikk, omfordeling er vel og bra, men man må skaffe til veie ressursene også, selvsagt kunne pengene godt til enda mindre gunstige ting, men jo, indirekte skader det deg om folk tjener uforholdsmessig mye, fordi de får en større del av samfunnets tilgjengelig ressurser (som på et gitt og lite tidspunkt er konstant), om denne personen skaffer samfunnet mer ekstra ressurser med høy lønn kontra en mindre høy lønn, enn differansen mellom den høye og den mindre høye lønnen, så lønner det seg for samfunnet, om ikke, så er det ikke formålstjenelig.

 

AtW

9241968[/snapback]

 

Det skader ikke meg, hverken direkte eller indirekte, at noen får en større del av de tilgjengelige ressurser. Det er nemlig ikke slik at summen av velstand er konstant (dette er en av pilarene i sosialistisk retorikk, og det holder ikke mål). De rikes velstand og vanlige folks velstand er positivt korrelert, hvilket betyr at de summen av velstand ikke er konstant og at de rike ikke får det bedre uten at vanlige folk også får det (også sant i økonomier som ikke forsøker å omfordele velstand).

 

Det er mulig å utrede dette videre ved hjelp av noen kjente teoremer. Første velferdsteorem tilsier at en frikonkurranseløsning er pareto-optimal, og andre velferdsteorem medfører at profittmaksimering er til samfunnets beste. En praktisk implikasjon av dette er at enkeltpersoner vil kunne tjene mye, men det er pareto-optimalt. De får det bedre uten at det skader noen (tvert imot). For å avrunde det hele er også tilstedeværelsen av kapitalmarkeder beviselig pareto-optimal, og da er de rike rett og slett nyttige.

[ATWindsor]

Vi har allerede i dag et lønnssystem der politisk påvirkning har hatt mye å si for hvordan lønnen er fordelt. I tillegg har vi i mine øyne hatt en relativt spesiell type lønnsforhandlinger, der samfunnets interesser ofte har blitt satt over hva folk har krevd av lønninger, et slik system er vansklig å opprettholde når enkelte berikes så mye.

 

Videre er markedsøkonomi et godt redskap, men det er et redskap, det er ikke like egnet i alle tilfeller, og man må legge opp situasjonen slik at redskapet brukes på en best mulig måte.

 

Skatt er en omfordelingspolitikk, omfordeling er vel og bra, men man må skaffe til veie ressursene også, selvsagt kunne pengene godt til enda mindre gunstige ting, men jo, indirekte skader det deg om folk tjener uforholdsmessig mye, fordi de får en større del av samfunnets tilgjengelig ressurser (som på et gitt og lite tidspunkt er konstant), om denne personen skaffer samfunnet mer ekstra ressurser med høy lønn kontra en mindre høy lønn, enn differansen mellom den høye og den mindre høye lønnen, så lønner det seg for samfunnet, om ikke, så er det ikke formålstjenelig.

 

AtW

9241968[/snapback]

 

Det skader ikke meg, hverken direkte eller indirekte, at noen får en større del av de tilgjengelige ressurser. Det er nemlig ikke slik at summen av velstand er konstant (dette er en av pilarene i sosialistisk retorikk, og det holder ikke mål). De rikes velstand og vanlige folks velstand er positivt korrelert, hvilket betyr at de summen av velstand ikke er konstant og at de rike ikke får det bedre uten at vanlige folk også får det (også sant i økonomier som ikke forsøker å omfordele velstand).

 

Det er mulig å utrede dette videre ved hjelp av noen kjente teoremer. Første velferdsteorem tilsier at en frikonkurranseløsning er pareto-optimal, og andre velferdsteorem medfører at profittmaksimering er til samfunnets beste. En praktisk implikasjon av dette er at enkeltpersoner vil kunne tjene mye, men det er pareto-optimalt. De får det bedre uten at det skader noen (tvert imot). For å avrunde det hele er også tilstedeværelsen av kapitalmarkeder beviselig pareto-optimal, og da er de rike rett og slett nyttige.

9273196[/snapback]

 

På et gitt tidspunkt, så er summen av velstand konstant jo, dog utvikler den seg over tid. At de mindre rike også tar del i en kontinuerlig velstandsøkning er greit nok, det betyr ikke at de mindre rike ikke kunne hatt det enda bedre om enkelte fikk uforholdsmessig mye.

 

Hva slags teorem er det at fri konkurranse er pareto-optimalt? Såfremt jeg ikke har misforstått begrepet, så henger ikke det på greip overhode, jeg må nesten anta at det er noe i den påstanden jeg har misforstått, fordi den framstår som hinsides for meg.

 

Og uansett er det viktig å huske på at selv om velstanden øker for alle, så betyr ikke det at det er optimalt på noen som helst slags måte, samfunnsmessig

 

AtW

[lockdog]

Skatt er en omfordelingspolitikk, omfordeling er vel og bra, men man må skaffe til veie ressursene også, selvsagt kunne pengene godt til enda mindre gunstige ting, men jo, indirekte skader det deg om folk tjener uforholdsmessig mye, fordi de får en større del av samfunnets tilgjengelig ressurser (som på et gitt og lite tidspunkt er konstant), om denne personen skaffer samfunnet mer ekstra ressurser med høy lønn kontra en mindre høy lønn, enn differansen mellom den høye og den mindre høye lønnen, så lønner det seg for samfunnet, om ikke, så er det ikke formålstjenelig.

 

Men som tidligere nevnt er lønn høyere skattet enn utbytte.

Det vil altså si at lavere lederlønninger gir høyere overskudd, og høyere aksjeutbytte.

Vil staten tjene på dette?

 

Høye lønninger, som er høyt skattet, gir mye penger til staten.

Høye utbytter, som er lavere skattet, gir mindre penger til staten.

 

Face it atw, staten (og indirekte du) vil tjene dårligere på at pengene blir utbetalt som utbytte i stede for lederlønninger.

 

Og som det er blitt spurt om tidligere:

Gi meg EN god grunn til at Reinås fortjente korsfestelsen han fikk!

[Red Frostraven]

Opsjonsgevinsten er mye større enn hva som egentlig er fortjent, selv om han har skapt mange milliarder for aksjonærer og det norske folk.

9225545[/snapback]

 

Han har skapt?

 

SKAPT?

 

Da kan alle arbeiderene ta en pause, siden disse folka kan skape verdier..!

 

Nei: Alt som finnes av verdier er gravd ned i jorden -- eller kommer fra solen på en eller annen form -- og alt blir på ett eller annet tidspunkt, behandlet av arbeidere.

 

Noen arbeidere har produsert ressursene på ordre fra sjefene sine -- og disse arbeiderene har utvunnet verdier.

Når det gjelder olje og gass, er det høyst sansynlig verdier som ikke er skapt, men som er hentet ut og som aldri vil kunne nyttes igjen; altså det samme som å ta penger ut av banken -- saldoen din går ned, mens du får penger å rutte med.

 

Det er helt forrykt..!

 

Barna til disse styrelederene vil aldri trenge å tenke på å ta jobb utenom studiene -- slik som de absolutt fleste andre i samfunnet.

 

Gullasfaltert vei hele veien til høyere utdannelse -- mens andre må ha en 40% stilling i butikk for å ha råd til å gå på skole, samtidig som man tar 50 000 i lån i året for å betale for husleie.

 

Kall det misunnelse dersom du vil, men jeg synes det er urettferdig at tilfeldig utvalgte personer får gratis skolegang basert på hvilke samfunnsklasse de tilhører -- mens andre ikke har råd til å gå på skolen og ta den utdannelsen som den høyere klassens barn nærmest blir tvunget til å ta.

[ATWindsor]

Skatt er en omfordelingspolitikk, omfordeling er vel og bra, men man må skaffe til veie ressursene også, selvsagt kunne pengene godt til enda mindre gunstige ting, men jo, indirekte skader det deg om folk tjener uforholdsmessig mye, fordi de får en større del av samfunnets tilgjengelig ressurser (som på et gitt og lite tidspunkt er konstant), om denne personen skaffer samfunnet mer ekstra ressurser med høy lønn kontra en mindre høy lønn, enn differansen mellom den høye og den mindre høye lønnen, så lønner det seg for samfunnet, om ikke, så er det ikke formålstjenelig.

 

Men som tidligere nevnt er lønn høyere skattet enn utbytte.

Det vil altså si at lavere lederlønninger gir høyere overskudd, og høyere aksjeutbytte.

Vil staten tjene på dette?

 

Høye lønninger, som er høyt skattet, gir mye penger til staten.

Høye utbytter, som er lavere skattet, gir mindre penger til staten.

 

Face it atw, staten (og indirekte du) vil tjene dårligere på at pengene blir utbetalt som utbytte i stede for lederlønninger.

 

Og som det er blitt spurt om tidligere:

Gi meg EN god grunn til at Reinås fortjente korsfestelsen han fikk!

9274694[/snapback]

 

Når du ignorere hvem som eier aksjene, og antar at å betale aksjeutbytte er den eneste alternative måten å bruke pengene på, så er kanskje det riktig. Men det kan man ikke gjøre i virkligheten.

 

Spørs hva du legger i "fortjener", burde avtaler hvert fulgt? Ja. Synes jeg veldig synd på reinås som person? Nei, dette er ikke det første styret han sitter i, og han fremmer i mine øyne en uheldig utvikling, og det er ikke akkuart synd på han lønsmessig, mye av argumentasjonen for disse høye lønningene er jo at det er mye press, da får de tåle litt av dette presset de maser om også.

 

AtW

[lockdog]

Når du ignorere hvem som eier aksjene, og antar at å betale aksjeutbytte er den eneste alternative måten å bruke pengene på, så er kanskje det riktig. Men det kan man ikke gjøre i virkligheten.

 

Spørs hva du legger i "fortjener", burde avtaler hvert fulgt? Ja. Synes jeg veldig synd på reinås som person? Nei, dette er ikke det første styret han sitter i, og han fremmer i mine øyne en uheldig utvikling, og det er ikke akkuart synd på han lønsmessig, mye av argumentasjonen for disse høye lønningene er jo at det er mye press, da får de tåle litt av dette presset de maser om også.

 

AtW

9275186[/snapback]

 

Poenget mitt var å vise hva som var mest lønnsom for statskassa.

Og det du sier fremhever jo nettop dette at noe av overskuddet ikke blir utbetalt som utbytte, det vil altså si enda mindre penger til staten. Så vi(statskassen) er jo bedre tjent med høye lederlønninger, siden dette gir mest penger i statskassa, da dette gir oss godt over 50% av pengene.

 

Men hadde folket og media brydd seg om det ikke hadde gått like bra for Hydro de siste årene? Om samlet utbetaling var på under 100mill?

[ATWindsor]

Når du ignorere hvem som eier aksjene, og antar at å betale aksjeutbytte er den eneste alternative måten å bruke pengene på, så er kanskje det riktig. Men det kan man ikke gjøre i virkligheten.

 

Spørs hva du legger i "fortjener", burde avtaler hvert fulgt? Ja. Synes jeg veldig synd på reinås som person? Nei, dette er ikke det første styret han sitter i, og han fremmer i mine øyne en uheldig utvikling, og det er ikke akkuart synd på han lønsmessig, mye av argumentasjonen for disse høye lønningene er jo at det er mye press, da får de tåle litt av dette presset de maser om også.

 

AtW

9275186[/snapback]

 

Poenget mitt var å vise hva som var mest lønnsom for statskassa.

Og det du sier fremhever jo nettop dette at noe av overskuddet ikke blir utbetalt som utbytte, det vil altså si enda mindre penger til staten. Så vi(statskassen) er jo bedre tjent med høye lederlønninger, siden dette gir mest penger i statskassa, da dette gir oss godt over 50% av pengene.

 

Men hadde folket og media brydd seg om det ikke hadde gått like bra for Hydro de siste årene? Om samlet utbetaling var på under 100mill?

9276778[/snapback]

 

 

Jeg skrev om det var gunstig for samfunnet, det mest lønnsmme for statskassa er ikke nødvendigvis det gunstigste for samfunnet.

 

Ellers har staten mange aksjer i hydro, om man skal se på statskassa alene, og får en vesentlig del av utbyttet.

 

AtW

[lockdog]

Jeg skrev om det var gunstig for samfunnet, det mest lønnsmme for statskassa er ikke nødvendigvis det gunstigste for samfunnet.

 

Ellers har staten mange aksjer i hydro, om man skal se på statskassa alene, og får en vesentlig del av utbyttet.

 

AtW

9276817[/snapback]

 

Gunstigst for samfunnet Norge er at lederlønninger skal være prestasjonsbasert for å få ledere til å yte så godt de kan, etter min mening. Dermed har Reiten&co fortjent hver krone.

 

Fremdeles har staten bare 40% av aksjene og godt over 50% skatt på lønn.

Men for å fremheve at statskassa tjener på høye lønninger:

 

10 mill i lønn:

Statskassa får 55-60% (eller noe slikt), altså 5-6mill.

 

2 mill i lønn + 8 mill i overskudd:

Statskassa får 1-1,2mill i inntektsskatt

Statskassa får 3,2 mill i utbytte (sett at alt overskuddet blit utbytte.

Sum = 4,2-4,4mill

 

Men igjen, dette har vel ikke noe med saken å gjøre, bare min påstand om at staten får mest penger om lønningene er høye.

 

Edit: Skriveleif

Endret 14. august 2007 av lockdog

[robertaas]

2001: Opsjonsordningen innføres i Hydro med velsignelsen av statsminister Jens Stoltenberg. Man ante da lite om hvor mye denne ordningen senere ville bli verdt.

 

2004: Reinås blir styreformann i Hydro.

 

2007: Opsjoner som avlønning blir diskutert, det gis signaler om at alle selskaper hvor staten er medeier skal opsjonsordninger fjernes.

 

2007: Reinås advarer regjeringen om at dette vil medføre enkeltutbetalinger på over 20 millioner. Ingen reaksjoner.

 

2007: Et enstemmig styre i Hydro (inkludert ansattes representanter) vedtar at opsjonene skal avskaffes og at de som er med på ordningen skal kompenseres ved direkte utbetalinger.

 

2007: Reinås sender summene over til regjeringen og lurer på om de trenger mere info. De takker for å bli løpende orientert.

 

2007: Saken lekker ut i pressen. Oppslag om store utbetalinger.

 

2007: Regjeringen får panikk og trenger en syndbukk. Representantene i regjeringen konkurrerer om nedsettende uttalelser om ledelses i Hydro og Reinås.

 

2007: Reinås trekker seg.

 

Er det noe jeg har gått glipp av her? Bortsett fra at alle ledere nå bør holde seg langt unna alle selskaper hvor staten har en eierandel hva skulle Reinås egentlig gjort forskjellig?

 

Minner ellers om at staten ikke har aksjemajoriteten i Hydro, i vanlige rettsstater betyr det at staten da kun kan instruere selskapet gjennom lovpålegg som skal gjelde alle selskaper.