Er du redd for å dø?

[Amitiel]

Er ikke redd for å dø, men vil da ikke dø i nærmeste fremtid.

Selv om det kan være fristende å hoppe fra en bru eller noe ...

Har som sagt ikke noe ønske om å dø, men hadde fått et utrolig kick av å endre virkeligheten så drastisk på noen få sekunder.

[Petrvs Romanvs]

Vi har mange former for død (forandring), så for min del er døden helt nødvendig m.m. man ønsker å være en zombie.

[pengolf]

Jeg er redd for å dø en smertefull død. Redd for døden i seg selv er jeg ikke. Hvem er vel det? Tror du på Helvete, kommer du til Himmelen hvis du har rett, eller så skjer ingenting. Tror du ikke på Helvete, skjer ingenting.

[Petrvs Romanvs]

Ingenting.. limbo? ja ja.. får sitere min religionslærer hehe.. "himmelen for deg vil være et helvete", vel og bra det.. da vet jeg hvor det bærer

 

For å komme on topic: Har opplevd nok til å legge frem min mening om temaet, som er: døden er egentlig befriende

[pengolf]

Døden eksisterer ikke for den som dør. Et menneske vil aldri være dødt. Alt vi skal gjøre er å leve. Å frykte døden er irrasjonelt. Hvorfor frykte opphøret av all frykt?

[srbz]

Døden i seg selv er jeg ikke redd for, det som derimot nevnes som jeg også blir dritskremt av, er tanken på å oppleve en langsom, smertefull død som jeg på ingen måte kan fremskynde selv.

 

Men det jeg er mest redd for er å dø for tidlig. Jeg har alt å leve for, og har mange opplevelser og erfaringer foran meg. Jeg vet ikke hvor jeg skulle begynne hvis t.d. legen hadde ringt i morgen og fortalt meg at jeg hadde en måned igjen å leve.

[ekwathne]

Tenker vell det samme om døden som surbz00r over meg skriver.

[Kontorstol]

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil ikke dø av den grunn

[Comma Chameleon]

Jeg har en sunn frykt for døden.

[Karlson]

Har vel egentlig ingen frykt for døden. Jeg har jo så klart lyst til å dø gammel, men samtidig så har jeg lyst til å slik at hele kroppen min kan brukes senere (ikke misforstå ) Jeg vil at organene mine skal doneres, og at alt som kan brukes av kroppen min til forskning eller livredning, skal brukes. Har ikke lyst til å dø forgjeves liksom.

[Comma Chameleon]

Døden eksisterer ikke for den som dør. Et menneske vil aldri være dødt. Alt vi skal gjøre er å leve. Å frykte døden er irrasjonelt. Hvorfor frykte opphøret av all frykt?

Men vil du ikke leve? Livet, som vi har nå er alt man har. Man får ingen andre sjangse, ei havner man i himmel/Helvette.

Frykten for å ikke eksistere burde da være litt tilstedeværende?

[4588pkdkrikue5c]

Jeg er ikke redd for å dø overhodet, og lider ikke av sykdommen religion heller.

Gleder meg til endelig å få fred fra alt og alle.

Hva som stopper meg fra å ta mitt eget liv? Det må vel være familie og venner. Ellers hadde jeg gitt faen. Har ikke sjans i livet, men jeg tar det med et smil

[cnon]

Døden eksisterer ikke for den som dør. Et menneske vil aldri være dødt. Alt vi skal gjøre er å leve. Å frykte døden er irrasjonelt. Hvorfor frykte opphøret av all frykt?

 

Godt sagt. Det er akkurst sånn jeg også føler det.

 

Døden eksisterer ikke for den som dør. Et menneske vil aldri være dødt. Alt vi skal gjøre er å leve. Å frykte døden er irrasjonelt. Hvorfor frykte opphøret av all frykt?

Men vil du ikke leve? Livet, som vi har nå er alt man har. Man får ingen andre sjangse, ei havner man i himmel/Helvette.

Frykten for å ikke eksistere burde da være litt tilstedeværende?

 

Egentlig ikke, livet er jo egentlig ingenting. Alle følelser som gjør livet verdt leve (glede, forelskelse osv.) er jo bare resultatet av kjemiske forbindelser i kroppen, altså illusjoner. Høres kanskje litt deprimerende ut, men det er jo sant. Ihvertfall sånn jeg ser det. Dette stopper meg dog ikke fra å ville leve, ironisk nok :!:

[cnon]

Jeg er ikke redd for å dø overhodet, og lider ikke av sykdommen religion heller.

Gleder meg til endelig å få fred fra alt og alle.

Hva som stopper meg fra å ta mitt eget liv? Det må vel være familie og venner. Ellers hadde jeg gitt faen. Har ikke sjans i livet, men jeg tar det med et smil

 

Haha, jeg liker deg. Vi er følelsesmessig identiske

Jeg kan relatere meg til alt du skrev i den posten.

 

Men jeg hadde ikke turt å kalle religion for "sykdom".

"Villedelse" passer kanskje bedre

Endret 1. januar 2008 av cnon

[4588pkdkrikue5c]

Så hyggelig

Det er godt å høre at noen er enige!

[Comma Chameleon]

Døden eksisterer ikke for den som dør. Et menneske vil aldri være dødt. Alt vi skal gjøre er å leve. Å frykte døden er irrasjonelt. Hvorfor frykte opphøret av all frykt?

Men vil du ikke leve? Livet, som vi har nå er alt man har. Man får ingen andre sjangse, ei havner man i himmel/Helvette.

Frykten for å ikke eksistere burde da være litt tilstedeværende?

 

Egentlig ikke, livet er jo egentlig ingenting. Alle følelser som gjør livet verdt leve (glede, forelskelse osv.) er jo bare resultatet av kjemiske forbindelser i kroppen, altså illusjoner. Høres kanskje litt deprimerende ut, men det er jo sant. Ihvertfall sånn jeg ser det. Dette stopper meg dog ikke fra å ville leve, ironisk nok :!:

Klart at det bare er kjemiske forbindelser i kroppen og slik, men 'meningen' med 'livet' er jo å overleve. Det er det alt går ut på her i verden. Hvis man sku hatt et mål, sku det ha vært å overleve.

[xersess]

Liker ikkje tanken, men tenker ikkje så mykje på det heller.

så lenge eg dør på ein vanelig og ikkje pinfull måte, og så lenge eg har levd heile livet fram til tjha, 80år?

 

bare å leve trygt å holde seg unna drugs å den slags, så blir ein som regel over 70. og da trur eg ikkje tanken skremmer deg så veldig, fordi det valler deg veldig naturlig inn

[Dernel]

Er ikke redd for og dø nei, det er en helt naturlig del av livet. Når du skal dø er opp til deg selv. Og hvis jeg noen gang skulle tatt livet mitt, måtte være hvis jeg hadde mistet alt rundt meg, familie venner og slikt

[ultimatedeskjet]

Av og til er jeg redd for å dø. Faktisk i bilen tenker jeg mest på faren for å dø.