Er du redd for å dø?

[Coffey]

Jeg skal daue med et brak. Vil ikke daue på en kjedelig måte.

9404997[/snapback]

Bli med meg da

[aadnk]

Bli med meg da 

9405267[/snapback]

Internet suicide!

[Primer4]

Jeg drar heller til Nederland og får satt en overdose random greier enn å måtte dø på den måten du beskriver der, Koffeinkanin 

9398347[/snapback]

Thååå, det er jo bare kjedelig da. Som sagt, jeg vil dø med et booooom!

9398373[/snapback]

Amfetamin, LSD og pantera drithøyt på boomblasteren oppå en skyskraper.

 

boom enough 4 yah?

[bøllefrøet]

Jeg er utrolig redd for å dø. Når jeg tenker på det blir jeg nærmest panisk.

 

Syns det er helt grusomt.. Man har bare ETT liv... verden har eksistert og kommer til å eksistere lenge, mens jeg kan dø etter 25 år her. Helt forjævlig...

 

Og når man dør, hva da lissom...EVIGHET...aldri noe mer...

Huff :'(

[Trynemjoel]

Er da ikke som du vil være bevisst over din ikke-eksistens, hva har da en evighet å si.

[Ṱormod]

Døden er en naturlig del av livet. Fra jord er du kommet, til jord skal du bli. Jeg føler det ikke er noe å være redd for. det eneste som bekymrer meg er hvis jeg ligger på dødsleiet og ikke har noe å se tilbake på. Jeg vil leve et godt liv, oppleve ting, ta litt sjanser. Selvfølgelig skal det ikke gå utover andres fysikk eller psyke. Det er viktig å leve mens du kan. Å dø uten et kjekt liv bak seg virker nitrist.

[Beli]

Det spørs hvilken måte jeg dør på.

 

Av og til kan jeg føle meg fanget inni kroppen min, dømt til å leve, og den eneste måten å avslutte det på er trist og smertefullt. Å bli født er ikke valgfritt, men å dø er valgfritt. Tenk om man ikke ville bli født?

 

Men på en annen måte, hvem vil leve lenge og ha plager og lidelser? Da vil jeg heller dø ung. Jeg er ikke redd for å dø egentlig, men jeg er redd for å oppleve noe smertefullt, noe torturisk eller noe dramatisk som gjør at jeg føler livet var uoppgjort.

 

Men det kan jo hende at man ikke føler smerte når man dør også. Tror det var noen som hevdet det. At når du har så mye sår over deg av ulykken, er du ikke lenger i stand til å kjenne smerten. Mens du kjenner godt et lite kutt. Kanskje det også er sånn når man dør av naturlig årsak, at man rett og slett ikke kjenner smerte, men føler seg gjerne bedre enn før fordi man kommer til å få det bedre. Hvem vet før man dør. Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle.

 

Jeg er redd for å bli nedkjørt av en bil og jeg er redd for å falle ned et stup. Jeg er redd for at det skal komme en mann i huset mitt og hogge meg ned med øks. Da dør jeg jo. Så for meg, ja, er jeg redd for å dø, fordi jeg liker å leve. Men det gjør jo ikke alle.

[Carlgutt]

nja er velg egentlig litt redd for å dø ikke sånn at jeg går rundt og tenker på det hele tiden men det er jo en grunn til at du er redd når du balansere langt over bakken eller kjørere alt for fort i en bil.

 

Edit: Men på en annen måte er jeg livredd for døden når det kommer til mine nærmeste jeg frykter det mer at de skal dø før meg en at jeg skal dø.

Endret 4. desember 2007 av carlgutt

[J@cob]

Meh, vi skal alle dø en gang. Bare synd at det ikke finnes noe liv etter døden. Hadde jeg vært religiøs, ville jeg gått for Nørron Mytologi, slik at jeg kunne ha dødd i kamp, og kansje havnet hos Frøya

[strayder]

Meh, vi skal alle dø en gang. Bare synd at det ikke finnes noe liv etter døden. Hadde jeg vært religiøs, ville jeg gått for Nørron Mytologi, slik at jeg kunne ha dødd i kamp, og kansje havnet hos Frøya

 

Enig.

 

... og de ber meg ta min plass i vallhall, hvor de æresfulle skal leve for alltid! (Hentet fra filmen "the 13.th warrior" med Antonio Banderas og vår egen herlige Dennis Storhøi!!)

Har du ikke sett denne filmen har du gått glipp av noe sier jeg. Ingen stor film, det er det ikke, men mange "gode" replikker og en herlig levemåte tolkning... hehe.

 

 

 

Redd for å dø og redd for å dø... hvem er ikke det? Det er ALLTID noe du skulle ha gjort, noe du skal fullføre, noen du skal hjelpe og noen som stoler på at du kommer hjem, så ja, det hender vel at jeg tenker at det ville passet dårlig å dø akkurat nå, men jeg er fullstendig inneforstått med tanken på at det ikke gis garantier av noe slag. De garantiene må jeg stå for selv med andre ord, ihvertfall sånn i det daglige liv. (Sykdom og ulykker rår jeg ikke over...) Men å være redd for HVA som skjer når jeg dør/etter jeg dør er det lenge siden jeg var. Har også på det området forlengst kommer frem til at jeg da er død og slipper å uroe meg. Jeg lever videre imellom mine gener i mine barn og er veldig fornøyd med det og hverken kan eller vill leve i all evighet som de religiøse tørster etter. Tror det ville blitt utrolig UTROLIG kjedelig medmindre du får slettet minnet ditt nå og da...

 

Rart egentlig hvordan "alle" vil til himmelen men ingen vil dø....

 

Så "redd" for å dø er jeg ikke. Det er vel heller måten jeg kommer til å dø på som skremmer tenker jeg. Har jo vært sikker på å dø et par tre fire ganger i livet, situasjoner der jeg var et hundre prosent sikker på at nå, NÅ er det slutt og jeg skjønner godt de som sier de ikke lever før de er nær ved å dø, for maken til det "kicket" du får etterpå er vanskelig å beskrive! Du er sikker på at du skal dø men gjør det ikke allikevel! Du setter mer pris på livet av å oppleve sånt, det er sikkert! Ihvertfall gjør jeg det. Setter stor pris på å få leve og har samtidig lært meg å ta vare på de små øyeblikkene i livet, som en vakker regnbue, en glittrende gullkantet soloppgang, et medmenneskes ubevisste smil, min kones kjærlige blikk når vi ser på hverandre.... Sånt gir grunner til å leve!

 

Så hvorfor være redd for å dø?

 

Du ER jo i prinsipp død alt, du døde i samme øyeblikk som du ble påbegynt, alt imellom det er bare en langsom råtnings prosess vi ikke klarer å stoppe, og takk for det!....

 

Som sagt før så tror jeg at folk er redde for å dø fordi de tror de ikke betyr noe. Eller at de tror de er så spesiele at de skal inn i glassmonter (himmelen), der de kan sitte å flotte seg over at DE er noe spesielt i forhold til oss andre.... Vet ikke jeg, frykten for døden er i mine øyne overdrevet men for å finne ut det må du ha opplevd ekvalenten til "å vandre i dødens dal", altså nesten vært død, eller sikker på å dø men ikke døde selv om du hadde alle odds mot deg. (uten lys i tunnel og stemmen til gud i hodet osv...) Først da forstår du at det ikke er selve døden du frykter, men smerten kroppen din kan bli utsatt for FØR den dør. Døden er der FORDI vi som art kan utvikle oss, det er derfor vi er her vi er i dag faktisk

 

Endret 5. desember 2007 av strayder

[Evenmann]

Jeg er redd for å dø av sykdom og lidelse. Så lenge jeg slipper det er alt greit

"hva skjer etter døden?" er vel kanskje et av de meste betenkte spørsmålene jeg vet om! Mitt svar: Jeg vet ikke, jeg vil ikke bruke tiden min som en levende skapning til å prøve å finne det ut heller!

[Cho-san]

Er ikkje sånn at eg tenker veldig mykje på det, eller bekymre meg veldig over det.

men har ikkje akkurat lyst til å dø heller ; )

[Tå.]

Jeg vet veldig lite om døden, så det er vanskelig å være redd for noe jeg ikke forstår. Er jeg redd for å slutte å eksistere? Siden tilværelsen egentlig er meningsløs så har jeg liten grunn til å være redd for å dø.

 

Tviler på at det er noe gøy å være dau da :/

[henbruas]

Tviler på at det er noe gøy å være dau da :/

 

Det er ikkje gøy. Men det er heller ikkje kjipt, eller kjedelig, eller hvilket ord du nå ville valgt som det motsatte av gøy.

[Tå.]

Tviler på at det er noe gøy å være dau da :/

 

Det er ikkje gøy. Men det er heller ikkje kjipt, eller kjedelig, eller hvilket ord du nå ville valgt som det motsatte av gøy.

 

Som om du vet noe særlig mer enn meg om hva det innebærer å være død. For alt jeg vet kan døden enten være slutten av noe, eller begynnelsen av noe annet.

[Petrvs Romanvs]

Min samvittighet er ganske ren, er det noe jeg i så fall skal dømmes for så skal jeg åkke som ta konsekvensene. Ærlighet varer lengst, om Ars Moriendi stemmer så er det for min del ingenting å frykte.

[Mads-b]

Jeg som alle andre på forumet er rasjonell og uredd døden når jeg sitter her i skinnstolen min og stirrer på en skjerm.

 

Hadde jeg derimot stått ansikt til andikt med noe livstruende, ville jeg nok vært heller nervøs ja Vanskelig å forestille seg foran PC-en.

 

Dødsfrykt dukker opp når du virkelig er i livstruende situasjoner, ikke i sofaen på stua. Trust me.

[strayder]

Å... det er sånn å forstå? Dere er redd for alt det gærne dere har gjort og redde for at dere vil stå til ansvar for det?

 

Jeg har en leveregel og den går ut på at jeg må se meg i speilet om morgenen og hva foretrekker jeg å se der? En mann som er uærlig, som lyver og stjeler og myrder også videre eller en som er ærlig, snill og givende?

Hva tror DU?

 

Jeg er hundreogti prosent ateist, dvs jeg tror ikke på noen gud eller skapermakkverk og har heller ikke gjort det på aller så lenge, tvert i mot har jeg fornektet at det finnes noen "herre" basert på bevisene som er presentert meg angående evousjon og min egen sunne logikk, så hvor tror du jeg havner? (Ikke vær blyg, jeg ER ateist og tror ikke på dette i det hele tatt, men har moro av å vite hva du som kristen tror jeg havner?

 

Jeg er, hvis jeg ikke tirres eller presenteres for urettferdighet, en snill og omtenksom mann med et reflektert syn på verden. (OKI, la gå, jeg krever vel kanskje bevis for at det er sånn når noen kommer trekkende med ting, men så hva???)

Som en kristen person, tror du at jeg har noen sjans når oppgjørest skal gjøres opp? Er jeg like mye verdt som deg med dine kristne verdier og kristne syn på livet? Er jeg det? Jeg har alltid vært ærlig, juger som de fleste andre bare for å la være å såre og er ikke redd for å ta i et tak for menneskets beste. Er jeg da mindre verdt enn deg som er kristen? Er jeg en B person fordi jeg ikke tror?

 

Hilsen en som lurer...

 

 

I motsetning til de fleste er jeg IKKE redd for å dø! Døden skremmer ikke meg, men måten jeg dør på gjør det..... he he.

Men på den andre siden, who want's to live forever?

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Er ikke redd for det nei.

 

Det som stopper meg er at jeg har en mor og en søster jeg er utrolig glad i, og ønsker ikke og forlate dem.

 

Ellers gir jeg vel stort sett faen i alt som omhandler denne verden. Den går sin gang med eller uten meg.

[WaterMarked]

Er ikke redd døden, men vil ikke helst være tilstede når det skjer.