ingen framtid via Allmen ?

[Zethyr]

På meg virker det som om trådstarter mangler to ting:

# Statistikk over hvor mange som dropper ut kontra hvor mange som fortsetter videre etter allmenn.

# Forståelse for hva en ingeniør/sivilingeniørs arbeidsoppgaver er, og hva som skiller dem fra en rendyrket praktikers arbeid.

[cybirg]

Som jeg har nevnt i andre tråder:

 

Her er det sannsynligvis feiloppfatninger som er grunnlaget for meningsytringen. En av de største problemene med mennesket som informasjonsbehandler er heuristikker ved vurdering av usikkerhet. Sannsynligheten eller frekvensen for et gitt fenomen vurderes på grunnlag av hvor lett det er å komme på egenopplevde eksempler, slik som "Alle jeg ser sliter med å skaffe seg enkelte jobber som de ikke får engang".

 

En slik observasjon er ikke representativ fordi utvalget er for lite og svært skjevt, i tillegg vil mennesket lete etter informasjon som bekrefter en oppfatning som i utgangspunktet vil kunne være feil og dermed overse signaler som peker i motsatt retning. Dette blir en selvforsterkende sirkel som gjør at obervasjonen oppfattes som representativt og reelt.

 

Jeg sier ikke at problemstillingen ikke eksisterer, men som gruppe er det lavere ledighet blant folk med høyere utdanning enn resten av befolkningen.

[Irrelevant]

Elektrofag er en ganske vanskelig linje. Selv om jeg bare hadde toppkarakterer fra ungdomsskolen har jeg måttet jobbe hardt for å opprettholde dem på VG1 elektro. Arbeidsmoralen i klassen er også utrolig god, over halvparten hadde null fravær dette skoleåret.

[pekle]

Hvor har du det fra at Forsvaret utdanner mange sivilingeniører? Ifølge utdanningskatalogen er det kun ingeniører innenfor et par områder - elektronikk, maskin, automasjon som utdannes i Forsvaret.

9242134[/snapback]

 

 

Jeg jobbet i sambands battaljonen hvor vi ha hadde en god del siv ing sersjanter...

De som ville mer kunne ta krigskolen på ingenjør linjen. og da kunne du spesialisere deg i alt...

 

9243147[/snapback]

 

Og dei var nok utdanna på eit universitet og hadde starta på pliktåra. Hadde eit par i klassen som fekk "lønn" av forsvaret under utdanninga mot tilsvarande antal pliktår etterpå.

 

mvh.

tidlegare sambandssoldat og siv.ing

 

Tittelen på denne tråden er forresten litt interessant. For 10-15 år sidan ville ikkje det vere eit aktuelt spørsmål. Det var opplese og vedteke at allmenn var det einaste med verdi. Dette førte til at alle med gode karakterar søkte på allmenn og kom inn, medan dei som var mindre motiverte på ungdomsskulen havna på mekaniske fag eller kokk med demotiverte klasser og eit statushierarki som resultat. Det førte og til at mange som ikkje burde gått allmenn gjekk der, og mange hoppa på andre yrkesvegar etter vdg.

 

Så det er bra at fagutdanning har fått ei revitalisering. Det er nok og slik at enkelte ingeniørfag kan profitere på å ha fagarbeidarerfaring som grunnlag (for andre er det ikkje mogleg). Samtidig kan ein ikkje seie at faga som er på allmenn er unyttige. Om alle hadde heilt lik erfaringsbakgrunn ville nok det gå ut over innovasjonen.

 

Kor dyktig du er i jobben din er meir relatert til interessene dine enn kva slags utdanning du har.

[cybirg]

Kunne ikke vært mer enig pekle. Vet du forresten noe om lønnsnivået for de som tok pliktår? Jeg er nyskjerrig på om man faktisk kan tape på å ta Forsvarets ordning - toppkandidater får jo svært god lønn og lønnsutvikling i privat sektor.

[pekle]

Veit ikkje kor mykje dei tener under pliktåra, men dei hadde noko bakgrunn frå forsvaret frå før dei starta på siv.ing så dei hadde fenriks grad og betalt deretter. Så samanlikna med oss andre med lånekassen som sponsor hadde dei jo svært bra økonomi. Dersom ein ser på utdannnig + pliktår under eitt vil eg tru summen fint kan konkurrere med privat sektor. Her må ein og hugse at høg lønn gir toppskatt, noko du slepp unna med litt lågare lønn fordelt over fleire år.

[Isbilen]

Når jeg ser tilbake på min tid på videregående, ser jeg at det jeg egentlig burde gjort var å ta ferdig et yrkesfag etter interesse, for så å ta allmenn påbygg og studere etterpå.

 

Da har du alle fordelene med allmenn PLUSS et godt betalt yrke å falle tilbake på hvis du skulle droppe av studiene/ikke få jobb etterpå, noe det er overhengende fare for. Eventuelt kan man jo jobbe og studere deltid og slippe alt som heter lån. Alt dette for bare ett år ekstra på videregående, noe som kanskje virker mye for en 16-åring som ser fremover, men i virkeligheten er nada.

Dette var rådgiveren min alt for inkompetent til å gjøre meg oppmerksom på var mulig. "Ja, det blir allmenn på deg", var alt han sa til alle de med over gjennomsnittlig gode karakterer.

Endret 12. august 2007 av Isbilen

[Snublefot]

Men allmenn påbygg er jo ikke det samme som tre år med allmenn. Det er jo ikke det. Dessuten har jo man ikke fordypningspoeng feks på påbygg. Så vist man har planer om å komme inn på noe med høyt snitt hvor man trenger realfagspoengene så sliter man. Fordi man konkurrere jo faktisk med mennesker som har tatt matte, fysikk, kjemi i to år og fått alle poengene og dermed drar snittet opp. Man kan seff ta disse fagene som privatist eller forkurs, men man kan jo ikke si at det er det samme som to år med lærer og prøver.

[Isbilen]

Du sier noe, de som vet de skal noe som forutsetter masse poeng (eller bare synes det er betryggende å ha dem), bør nok ta allmenn likevel, men det er ikke alle studier man trenger å ha karakterer i hue og ræva for å slippe inn på. Det er uansett mange av yrkesfagene som gir masse fordypning i realfag, er det ikke?

[endrebjo]

Man kan seff ta disse fagene som privatist eller forkurs, men man kan jo ikke si at det er det samme som to år med lærer og prøver.

9265377[/snapback]

Man kan også være såkalt deltidsstudent på videregående. Vi hadde to-tre stykker i matte- og kjemi-klassen (allmenn 2. klasse) i år som var ferdig med yrkesfag og påbygg (på en annen skole), og som da ville ta 2MX og 2KJ i en skikkelig klasse.

[Snublefot]

Kjenner et par som har gjort det å. De jeg kjenner som har gjort det har klart det bra, men da har de liksom bare konset seg om et par fag, dessuten har de noen år på baken. Så de er mer voksen og klar for å gjøre en bedre innsats enn sist de var på skolebenken.

[endrebjo]

Disse var nettopp kommet ut fra påbygg og greide 5 i både matte og kjemi. Han ene fikk nesten 6 i kjemi, og han kom fra Mekanisk.

[petterpann]

Hvis det er så jævlig mange som dropper ut av allmenn, burde kanskje ikke folk som fort bli skolelei tenke seg om en ekstra gang før de søker allmenn?

[Zethyr]

Hvis det er så jævlig mange som dropper ut av allmenn, burde kanskje ikke folk som fort bli skolelei tenke seg om en ekstra gang før de søker allmenn?

9266040[/snapback]

Du har rett.. det er ikke et problem med studiet, det er et problem med de som søker seg inn som burde ha funnet på noe annet. Jeg har tatt allmenn og har da kommet fortere i gang med masteren min enn jeg ville ha gjort på noen andre studiemåter.

[Isbilen]

Problemet er nok ofte hos ubrukelige rådgivere og skolekulturen generelt som er lite flinke til å opplyse en stor del av elevmassen om at de faktisk har et valg utover allmenn.