Ser for meg stor akademikerledighet om to år

[Christian86]

Husket du nå å legge til overtid,ferielønn osv?

[moestue]

Liker man å bli skitten på henda, værsågod. Hater man det, velger man noe annet. Alle kan ikke tømme søppel, men noen må det faktisk være.

9211926[/snapback]

Ikke diss søppel-tømmere!

ok lønn og korte arbeidsdager også trenger man ikke så sinnsykt mye utdanning heller.

9266988[/snapback]

 

Hvis du synes 106,- timen er ok lønn så er det jo greit nok.

9267050[/snapback]

 

 

Den tabellen må være feil.................? 7,5 timer * 225 dager *126kr=217000 i året for saksbehandler.. Det er vel minst 270 000.

9267203[/snapback]

 

Hvem i huleste ønsker seg en karriere som saksbehandler? Snakk om å være misførnøyd med livet da..

[cybirg]

Tabellen er nok riktig for et gitt tidspunkt, men et årsverk regnes som 1950 timer og lønnen blir derfor 245 700.

[Naranek]

Den tabellen må være feil.................? 7,5 timer * 225 dager *126kr=217000 i året for saksbehandler.. Det er vel minst 270 000.

Tror det er vanlig å ikke innkludere feriepenger i oppgitt timelønn, og jeg tror også det er vanlig å regne med mer enn 225 arbeidsdager i et år (med 5 ukers ferie). Akkurat hvilke tall man skal bruke ser det ikke ut til at noen er enige om. Et google-søk anbefaler alt fra 1700 - 1950 timer i året, noen av dem inkluderer sikkert feriepenger.

Endret 13. august 2007 av Naranek

[cybirg]

Bare for å få en oppklaring i dette (fra vitalt.no):

 

Antall timer i et årsverk vil avhenge av arbeidsavtalen i bedriften.

Normalt regnes et årsverk til 1950 timer basert på 37,5 timers uke. Fratrukket 187,5 timer ved 5 uker ferie a 37,5 timer vil det bli 1762,5 timer.

Basert på 35,5 timers uke blir årsverket 1846 timer. Fratrukket 177,5 timer ved 5 uker ferie a 35,5 timer vil gi 1668,5 timer.

Utfyllende info finner du hos Journalistlaget: www.nj.no/Arbeidsforhold/Arbeidstid/? module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1324

Se også Skatteetatens veiledninger, bl.a.: http://www.skatteetaten.no/Templates/Brosj...80&chapter=7186 ogArbeidstilsynets: www.arbeidstilsynet.no/info/tema/ferie.html

Calc.no tilbyr kalkulator for mange formål, bl.a. for beregning av arbeidstid: http://www.calc.no/index.php?lang=no

[gorber]

Ikke diss søppel-tømmere!

ok lønn og korte arbeidsdager også trenger man ikke så sinnsykt mye utdanning heller.

 

Har da ikke dissa søppeltømmere jeg. Uten dere hadde verden vært et skittent sted. Når det er sagt, jeg hadde aldri takla en sånn jobb, neglene mine kunne bli skitne.

[V_B]

Merk at det står minstelønn øverst og renholdsoperatører som det fint kalles har en start lønn på omkring 245 000,- kr i året (jobbfeber)

 

(saksbehandler hadde i følge jobbfeber gjennomsnitts lønn på 316 000,- kr i 2006)

 

Like poster som denne har vel vært oppe før kan man si, og det blir for dumt å si at folk burde gå for en viss utdanning. Jeg vil helt bestemt si at 50 000,- kr spiller veldig liten rolle når det står mellom en jobb du trives med, mot en jobb du ikke kan fordra. Velg det du trives med samt føler du kan holde på med mange år fremmover.

 

edit; vil også adde at å se ned på andre menneskers jobb er idiotisk. Vi velger som oftest noe vi trives med, og alle er forskjellig

Endret 21. august 2007 av Vbrattla

[freke]

Liker man å bli skitten på henda, værsågod. Hater man det, velger man noe annet. Alle kan ikke tømme søppel, men noen må det faktisk være.

9211926[/snapback]

Ikke diss søppel-tømmere!

ok lønn og korte arbeidsdager også trenger man ikke så sinnsykt mye utdanning heller.

9266988[/snapback]

 

Hvis du synes 106,- timen er ok lønn så er det jo greit nok.

9267050[/snapback]

 

Artig liste Industriarbeider selv, men tjener nok mer 212 enn 112 i timen.

[Codename_Paragon]

Hvem i huleste ønsker seg en karriere som saksbehandler? Snakk om å være misførnøyd med livet da.. 

9268403[/snapback]

De som får toppkarakterer fra juss-studiene begynner gjerne i de store og kjente advokatfirmaene og sikter seg inn på karriere som advokat (NB: advokat og jurist er ikke helt det samme). De som ikke kommer ut på topp, begynner gjerne som saksbehandler i stat eller kommune. Det er mulig dette ikke var det de hadde tenkt seg, men det ble vel der de havnet. Det utdannes mange jurister hvert år, men det er begrenset med stillinger en kan velge i, alt avhengig av eksamenspapirer.

 

Det finnes også andre typer saksbehandlere, f.eks. med teknisk bakrunn. Disse lønnes på helt andre skalaer.

Endret 25. august 2007 av Codename_Paragon

[Christian86]

Hvem i huleste ønsker seg en karriere som saksbehandler? Snakk om å være misførnøyd med livet da.. 

9268403[/snapback]

De som får toppkarakterer fra juss-studiene begynner gjerne i de store og kjente advokatfirmaene og sikter seg inn på karriere som advokat (NB: advokat og jurist er ikke helt det samme). De som ikke kommer ut på topp, begynner gjerne som saksbehandler i stat eller kommune. Det er mulig dette ikke var det de hadde tenkt seg, men det ble vel der de havnet. Det utdannes mange jurister hvert år, men det er begrenset med stillinger en kan velge i, alt avhengig av eksamenspapirer.

 

Det finnes også andre typer saksbehandlere, f.eks. med teknisk bakrunn. Disse lønnes på helt andre skalaer.

9355929[/snapback]

 

Tror ikke jeg ville misslikt å være saksbehandler, bare jeg ikke ble drapstruet eller noe. Jobb på kundeservice er like utakknemlig og jeg liker meg der

[Codename_Paragon]

Like poster som denne har vel vært oppe før kan man si, og det blir for dumt å si at folk burde gå for en viss utdanning.  Jeg vil helt bestemt si at 50 000,- kr spiller veldig liten rolle når det står mellom en jobb du trives med, mot en jobb du ikke kan fordra.  Velg det du trives med samt føler du kan holde på med mange år fremmover.

9331620[/snapback]

Det siste forbeholdet er viktig, men består egentlig av to vidt forskjellige ting.

 

En ting er hva en selv har ønske om å holde på med i mange år, men det skader ikke å tenke på hva som vil tåle en nedgang i økonomien slik at man faktisk kan holde på med det selv om konkursene florerer.

 

Jeg har selv vært med på flere nedturer, og det overrasker meg hvor lett en glemmer i dette landet. Nå har alle piler pekt oppover i lange tider, og knapt noen tenker på hvordan det var i nedgangstidene. Jeg ser mange studerer "opplevelsesfag", i mangel av bedre betegnelse (jeg er ikke sarkastisk). Slike fag kan helt klart være utrolig interessante og givende så lenge folk har rikelig med penger mellom hendene. LIkevel er det disse yrkene som er blant de første til å gå mot veggen det øyeblikket nedgangstidene kommer og folk begynner å spare. For der har vi en annen snodig ting i dette landet: når det er nedgangstider er det som om noen slår om en bryter og alle slutter å bruke penger, men sparer og strammer beltet til så det hvisler når de trekker pusten.

[Christian86]

Like poster som denne har vel vært oppe før kan man si, og det blir for dumt å si at folk burde gå for en viss utdanning.  Jeg vil helt bestemt si at 50 000,- kr spiller veldig liten rolle når det står mellom en jobb du trives med, mot en jobb du ikke kan fordra.  Velg det du trives med samt føler du kan holde på med mange år fremmover.

9331620[/snapback]

Det siste forbeholdet er viktig, men består egentlig av to vidt forskjellige ting.

 

En ting er hva en selv har ønske om å holde på med i mange år, men det skader ikke å tenke på hva som vil tåle en nedgang i økonomien slik at man faktisk kan holde på med det selv om konkursene florerer.

 

Jeg har selv vært med på flere nedturer, og det overrasker meg hvor lett en glemmer i dette landet. Nå har alle piler pekt oppover i lange tider, og knapt noen tenker på hvordan det var i nedgangstidene. Jeg ser mange studerer "opplevelsesfag", i mangel av bedre betegnelse (jeg er ikke sarkastisk). Slike fag kan helt klart være utrolig interessante og givende så lenge folk har rikelig med penger mellom hendene. LIkevel er det disse yrkene som er blant de første til å gå mot veggen det øyeblikket nedgangstidene kommer og folk begynner å spare. For der har vi en annen snodig ting i dette landet: når det er nedgangstider er det som om noen slår om en bryter og alle slutter å bruke penger, men sparer og strammer beltet til så det hvisler når de trekker pusten.

9355992[/snapback]

 

Jeg tror også at det at oppgangstider/høykonjukturer har en tendens til å få folk til å glemme at å spare er bra.

Personlig vet jeg ikke hvor jeg ender, om den jobben jeg får alltid vil være der osv, men jeg sparer meg en buffer hele tiden slik at hvis en lavkonjuktur dukker opp så har jeg en buffer som gjør at jeg kan takle de daglige utgiftene i et-to år uten å havne på gaten (dersom alt går slik jeg har planlagt de neste 3 årene)

 

Men en årslønn for økad utdanning i 3 år, hvor ca ligger den? er 300-350 000 for mye å håpe på om en har rimelig greie karakterer, en del attester, referanser og erfaring?

(Bor i Akershus)

[Codename_Paragon]

Jeg tar tråden litt nærmere utgangspunktet igjen...

Da har antallet utdannede økt  fra et allerede høyt nivå og med dårligere tider kan det bli fæle greier. Det nye nå er jo at mange er på vikariater som fort kan bli kuttet. Nei, utdannelse er en bløff.

Disse to tingene henger ikke sammen. Har du høyere utdanning og det er dårlige tider, kan du dra til utlandet. Hvor lett det er varierer med utdanningen, f.eks. er teknisk utdanning grei for naturlovene er nå engang de samme jorden rundt. Juss derimot er ikke så lett siden lover og regler varierer mer.

NAV kommer med løgner om lav ledighet blant høyt utdannede på 1-2 %. Da burde arbeidsgiverne stå i kø og rope etter akademikere. I steden har jeg fått høre/og se at det er 40-50 godt kvalifiserte søkere på relevante jobber.

NAV er grovt unyansert, det samme er pressen. Har du bakgrunn i olje eller data, og er mellom 25 og 35 ligger Norge foran dine føtter. I motsatt fall sliter du, kjenner flere som har slitt med å få jobb til tross for hva diverse forståsegpåere har hevdet. Mye prat preges av festtaler holdt etter en velsmurt middag.

I tillegg står pampene på Stortinget og sier at høyt kunnskapsnivå i befolkningen er viktig. For hva? Trengs det hovedfag for å lempe sekker og gå med post nå?

Her er det to problemer:

- for det første er det få på Stortinget som har fullført lengre utdanning. Det går på partiskole istedet. Deres syn på utdanning er etter min mening ikke preget av grunnleggende forståelse.

- for det andre snakker politikere om utdanning og mener da implisitt høyskole/universitet. Langt fra alle kan/vil/egner seg til å bli presset igjennom et slikt opplegg. I tillegg er det faktisk alvorlig mangel i dette landet på fagarbeidere, f.eks. sveisere med spesialsertifikater. Fagbrev er en mangelvare og da Gardermoen skulle bygges og det ble satt krav til at folket i prosjektet skulle ha fagbrev, ble hele Norge støvsugd, og så måtte de til Sverige for å hente resten. Det er betegnende at denne historien ikke kommer frem når det er snakk om den katastrofale kompetansemangelen i Norge.

Fake, fake, fake.

Jeg tror uvitenhet er årsaken, snarere enn ond vilje.

Til alle her inne som kan velge videregående utdanning; Velg yrkesfag! Et velment råd.

9196553[/snapback]

Jeg vil anbefale å tenke seg om hva som vil tåle en nedgang og 10 reorganiseringer. Vi lever i en tid da IT er på vei til India og produksjon til Kina. Spørsmålet er snarere om en har det som skal til for å overleve omveltningene.

 

Jeg ser mange tar utdanning og arbeid innenfor juss, finans, teknologi med mer, så har de i tillegg en seriøs hobby innen f.eks. kunst, historie med mer. Noen ganger kan en få både i pose og i sekk, men det krever mye innsats.

[Euklid]

Kom over tråden ved en tilfeldighet – sent svar, men det står en del provoserende dumt her, så jeg tillater meg å synse litt.

 

Kan trådstarter vennligst forklare hvorfor reallønner stiger raskt blant de med høyere utdannelse? Hvis arbeidsgivere vet at det snart blir overskudd på arbeidskraft må det da være meningsløst å skulle by opp lønningene? Hvorfor er din "analyse" mer solid enn den som gjøres av de som faktisk utsetter betydelige midler for risiko? Hvorfor bruker bedrifter heftige summer på å reklamere for seg selv på studiesteder, hvis det snart blir overskudd på arbeidskraften de er ute etter?

 

At det i enkelte stillinger er mange kvalifiserte søkere er helt naturlig. Markedet klarer ikke justere seg inn mot et optimum i alle mikrotilfeller, men i et litt større perspektiv ser tallene helt annerledes ut. Dette kan dreier seg om tilfeldigheter, spesielt attraktive stillinger eller annet. Igjen, hadde det vært 40-50 kvalifiserte søkere til de fleste jobber som ble utlyst, ville det ikke ha forekommet en økning i lønninger.

 

Hovedfag er overflødig for å bære postsekker, men, for å være litt bokstavelig, bæring av postsekker kan effektiviseres. Lei inn en økonom, noen ingeniører og en arkitekt, så blir det alltids mulig å automatisere prosessen. Flere postsekker bæres av færre arbeidere. Effektivisering har foregått over rimelig lang tid (dampskip, jernbane, telegraf, oppvaskmaskin, bil, PC ...), og kommer neppe til å slutte med det første. Kunnskapsintensiteten i økonomien øker kontinuerlig. Det er uansett grenser for hvor mange en trenger med mastergrad innen moderne skandinavisk dans, men velger en slikt får en klare å ta konsekvensene.

 

Et etter mitt syn mer interessant spørsmål – litt på siden av det trådstarter stiller – er hvordan den relative lønnsutviklingen mellom de med og uten høyere utdannelse vil bli fremover. Økt andel med høyere utdannelse tilsier økt knapphet på ufaglært arbeidskraft, samtidig veier arbeidsinnvandring noe opp for dette, og om det tvinger seg frem endringer i trygdesystemet som fører til økt tilbud av ufaglært arbeidskraft vil effekten forsterkes. Hvor lenge en skal gidde å studere blir da et rentespørsmål, og her finnes det ikke noe fasitsvar (personlig legger jeg en høy rente til grunn, og velger likevel å studere ...).

 

Som en slenger kan det vel påpekes at arbeidsledighet ikke skulle bli noe stort problem over tid med mindre perversiteter som fagforeninger blander seg inn.

[Robocoop]

Kan trådstarter vennligst forklare hvorfor reallønner stiger raskt blant de med høyere utdannelse? Hvis arbeidsgivere vet at det snart blir overskudd på arbeidskraft må det da være meningsløst å skulle by opp lønningene? Hvorfor er din "analyse" mer solid enn den som gjøres av de som faktisk utsetter betydelige midler for risiko?

 

Det tyter ut av alle dører med folk som har utdanning i en eller annen form. Det er ingen garanti for noe som helst slik det var før. Det er mitt poeng.

 

Reallønnen stiger for de som er etterspurt og som kan bidra til høy profitt for bedriften.

 

 

Som en slenger kan det vel påpekes at arbeidsledighet ikke skulle bli noe stort problem over tid med mindre perversiteter som fagforeninger blander seg inn.

 

Uten fagforeninger hadde vi sitti fint i det i Norge. Da ville sosial dumping

florert.

[cybirg]

Det går ikke an å konkludere med at fagforeninger enten er bra eller dårlig, det er en rekke forhold som drar i positiv retning, og noen som drar i negativ retning. I Tyskland har vi sett hvor ødeleggende de kan være, i Norge har vi i store trekk sett det motsatte, noe som er forsøkt forklart med grad av sentralisering for fagforeninger.

[Euklid]

Det tyter ut av alle dører med folk som har utdanning i en eller annen form.

Hvilken del av arbeidsmarkedet bekymrer deg? At en del av de som har aktive planer om å drive kunstmuseum (eller har en ettårig utdannelse i interiørdesign, eller ...) kommer til å slite litt, skal jeg tro på, men for med mer brukelig utdannelse er køen av arbeidsgivere større enn mengden som uteksamineres. Det er sannsynliggjøringen av at dette siste forholdet kommer til å endre seg jeg savner.

Det er ingen garanti for noe som helst slik det var før. Det er mitt poeng.

Hvordan en skal måle denne garantien lurer jeg litt på. Arbeidsledighet generelt – og spesifikt blant de med høyere utdannelse – er historisk lav, om det finnes en form for mål på garanti må dette være et av de bedre, og følgelig har man i dag en fantastisk god garanti. Alternativt kan en se på stabiliteten i arbeidsmarkedet, her vil du nok i større grad ha et poeng. Både bedrifter og ansettelsesforhold blir mer kortvarige, så de som ikke makter å omstille seg kan slite.

Reallønnen stiger for de som er etterspurt og som kan bidra til høy profitt for bedriften.

Og per i dag gjelder dette de aller fleste med fornuftig høyere utdannelse. Hvorfor skal det endre seg?

Uten fagforeninger hadde vi sitti fint i det i Norge. Da ville sosial dumping

florert.

9487809[/snapback]

Tja. Historisk har ikke fagforeninger påvirket langsiktig lønnsutvikling, og i de tilfellene påvirkningen har vært betydelig på mellomlangt sikt, har resultatet stort sett vært arbeidsledighet, jfr. Thinnske voldgiftsdommer for de spesielt interesserte, men akkurat det går rimelig langt utenfor tema her.

 

cybirg: Ønsker ikke ødelegge tråden, men er med på å diskutere fagforeninger i en annen tråd (selv om jeg er helt enig i at de norske ikke er de verste, eller spesielt ille per i dag, – blant annet kan det argumenteres for at halvrasjonelle fellesforhandlinger fører til lavere transaksjonskostnader enn individuelle avtaler).

[Robocoop]

Det går ikke an å konkludere med at fagforeninger enten er bra eller dårlig, det er en rekke forhold som drar i positiv retning, og noen som drar i negativ retning. I Tyskland har vi sett hvor ødeleggende de kan være, i Norge har vi i store trekk sett det motsatte, noe som er forsøkt forklart med grad av sentralisering for fagforeninger.

9488029[/snapback]

 

Det verste er forhandlinger på bransjenivå siden det gir høye lønnskrav uten tanke på helheten og etterfølgende høy ledighet. I Norge skjer omtrent alt sentralt og har gitt stabilitet, selv om noen ikke får tatt ut sin markedslønn.

 

Men det er kanskje materialet for en annen tråd?

Endret 13. september 2007 av Robocoop

[cybirg]

Kan anbefale følgende litteratur om akademikere, lønn og etterspørsel :

 

http://www.samfunnsforskning.no/files/R_2004_9.pdf

[Robocoop]

Mine spådommer i denne gamle tråden kommer til å slå til. Hvem skulle tro at jeg var så god til å spå? Jeg forutså finanskrisen p.g.a Peak-oil, som jeg ble oppmerksom på i medio 2007.

 

Jeg har alltid rett, jeg. He,he,he...