Biblioteker og opphavsrett

[Simen1]

En hypotetisk problemstilling med meg i hovedrollen. Hvis jeg vil starte et privat bibliotek, trengs det noen spesielle lisenser, konsesjoner eller tillatelser fra myndighetene eller de som har kopirettighetene til det materialet som skal leies ut?

 

Mer konkret: Hvis jeg vil starte en bibliotekkiosk med lydbøker på CD, kan jeg gjøre det?

 

Kan jeg også konvertere lydbøkene fra CD til mp3 og leie ut hele mp3-spillere (med f.eks 1, 2 eller 3 lydbøker på)?

 

Hvilket juridisk forhold har f.eks vanlige papirbok-biblioteker til de som har opphavsrett og til myndighetene? Og sjapper som leier ut videofilmer?

[noob11]

tror hovedelementet her er profitt.

 

Bibliotek låner ut, de leier ikke ut. Det er jo heldigvis fortsatt lov å låne vekk ting.

[Frekkas]

Du har velsåvidt jeg ser det to hovdeproblemstillinger Det første er om du kan fritt åpne et blibliotek, det andre er om du kan leie ut bøker eller lydbøker. Forutsetter altså at du ønsker å gjøre dette som utleie mot vederlag og ikke et gratisbibliotek.

 

Når det gjelder det første kjenner ihvertfall ikke jeg til at det er konsesjonsbelagt å drive utlån. Alle må i utgangspunktet ha rett til å låne ut hva de besitter en eierrett til. Når det gjelder spørsmål to blir det verre.

 

§ 19. Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk, og ethvert eksemplar av kunstverk eller fotografisk verk, som opphavsmannen på annen måte har overdratt. Bestemmelsene gjelder bare der eksemplaret er solgt eller overdratt som nevnt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eksemplaret er ervervet av en person til privat bruk eller spres videre ved utlån eller utleie.

 

      Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke adgang til utleie. Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet.

 

Åndsverkloven regulerer klart hva du fritt videre kan spre. §19 setter et klart forbud mot utleie av ervervede eksemplarer. Ut i fra dette kan du glemme noe utleiebibliotek.

[Simen1]

noob11: Det er bare et hypotetisk problem. Profitt er irrelevant for problemstillingen.

 

Frekkas: Jeg synes det er vanskelig å forstå det utsnittet. I første setning står det at et kjøpt eksemplar kan spres videre blant allmennheten. I andre setning står det at bestemmelsen ikke gjelder om eksemplaret er kjøpt til privat bruk eller til utlån/utleie. Hva er det bestemmelsen gjelder om det hverken gjelder privat bruk eller typisk offentlig bruk (utleie/utlån)? Hva menes med "spres videre blant allmennheten" i første setning? (Det virker ikke som det gjelder i noen tilfeller).

 

Hvordan kan en videobutikk leie ut f.eks DVD-filmer uten å bryte åndsverksloven på samme måte som jeg foreslår å leie ut lydbøker? Forskjellen er så vidt jeg kan se at det ene mediet inneholder både lyd og bilde, mens det andre bare inneholder lyd.

[klilleng]

noob11: Det er bare et hypotetisk problem. Profitt er irrelevant for problemstillingen.

Men ikke for svaret. Kommersiell utleie av privatinnkjøpte CD'er er ikke tillatt. Jeg tror derimot ikke det er noe i veien for å drive gratis utlån av musikk-CD'er.

 

Hva menes med "spres videre blant allmennheten" i første setning?

Det betyr å selge eller gi bort til andre.

 

Hvordan kan en videobutikk leie ut f.eks DVD-filmer uten å bryte åndsverksloven på samme måte som jeg foreslår å leie ut lydbøker? Forskjellen er så vidt jeg kan se at det ene mediet inneholder både lyd og bilde, mens det andre bare inneholder lyd.

9189370[/snapback]

Det er (naturligvis?) fordi de anskaffer spesielle DVD-filmer som er lisensiert til utleie.

[Frekkas]

Frekkas: Jeg synes det er vanskelig å forstå det utsnittet. I første setning står det at et kjøpt eksemplar kan spres videre blant allmennheten. I andre setning står det at bestemmelsen ikke gjelder om eksemplaret er kjøpt til privat bruk eller til utlån/utleie. Hva er det bestemmelsen gjelder om det hverken gjelder privat bruk eller typisk offentlig bruk (utleie/utlån)? Hva menes med "spres videre blant allmennheten" i første setning? (Det virker ikke som det gjelder i noen tilfeller).

 

Hvordan kan en videobutikk leie ut f.eks DVD-filmer uten å bryte åndsverksloven på samme måte som jeg foreslår å leie ut lydbøker? Forskjellen er så vidt jeg kan se at det ene mediet inneholder både lyd og bilde, mens det andre bare inneholder lyd.

9189370[/snapback]

Det betyr kort og greit at du fritt kan selge eller låne bort dine lovlige ervede cd plater, Dvder, bøker osv. Det gis et eksplisitt forbud mot utleie i andre ledd.

Merk forøvrig at det også et lagt inn et forbud mot utlån av dataprogrammer i den nye åndsverkloven. Det samme gjelder organiserte bytteordninger, som medfører at private organiserte bytteklubber eller deling på LAN forbys.

[Simen1]

Hvordan kan en videobutikk leie ut f.eks DVD-filmer uten å bryte åndsverksloven på samme måte som jeg foreslår å leie ut lydbøker? Forskjellen er så vidt jeg kan se at det ene mediet inneholder både lyd og bilde, mens det andre bare inneholder lyd.

9189370[/snapback]

Det er (naturligvis?) fordi de anskaffer spesielle DVD-filmer som er lisensiert til utleie.

9189568[/snapback]

Greit, jeg kjøper det argumentet. Men betyr det at biblioteker har forbud mot å ta seg betalt? ergo at det er grunnen til at det ikke finnes noe kommersielt leiemarked for bøker?

 

Merk forøvrig at det også et lagt inn et forbud mot utlån av dataprogrammer i den nye åndsverkloven. Det samme gjelder organiserte bytteordninger, som medfører at private organiserte bytteklubber eller deling på LAN forbys.

9189663[/snapback]

Dette blir litt på siden av saken, men det er veldig interessant likevel. Sånn formuleringen er der, betyr det at det finnes et hull for uorganisert bytting? F.eks to kamerater som byttelåner dataspill? Eller et annet hull: offentlig organiserte bytteordninger? Beklager den siste setningen. Jeg så på din formulering og tenkte et øyeblikk at det var lovteksten. Lovteksten nevner ikke ordet privat i den sammenhengen. Beklager flisespikkingen, men det er interessant å se om det finnes hull i dette lovverket.

Endret 1. august 2007 av Simen1

[Frekkas]

Det følger av ordlyden i § 19 at "Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram." Dette medfører at all utlån eller bytting av dataprogrammer er forbudt. Du kan ikke låne dataspill til din kompis.

Når det gjelder bytte er dette først og fremst (antar jeg) myntet på private organiserte ordninger. La oss si at du organiserer en byttering for filmer med en gjeng, så vil nok dette falle innenfor dette forbudet.

[Simen1]

Hmm.. Jeg tenkte på uorganisert bytting og ikke byttelåning.

[Frekkas]

Når det gjelder dataprogrammer er all utlån bytting av dette forbudt.

 

Når det gjelder andre åndsverk kan du selvsagt låne disse bort, såfremt dette ikke er organisert

[Simen1]

Men bytte og låning er vel ikke det samme. Lån innebærer jo at man må gi eksemplaret tilbake, mens bytte innebærer at man selger eksemplaret og får betalt for det.

 

At betalingsmiddelet ikke er penger ser jeg ikke på som noen vesentlig forskjell. De kunne jo teknisk sett solgt programmet mellom seg og pengebeløpet kunne gått tur-retur mellom de. F.eks

A selger sitt eksemplar av Adobe Photoshop Elements til B for 500 kr.

B selger sitt eksemplar av MS Office 2003 til A for 500 kr.

 

Pengene går jo bare tur-retur og kan like gjerne kuttes ut som mellomledd. Resultatet er at A og B har byttet programvare. Om det er ett bytte eller to salg har vel ingen juridisk betydning?

 

Ellers så er jeg nysgjerrig på om biblioteker har forbud mot betaling for bøker. (Altså leie i stedet for lån)

[Simen1]

Kommersiell utleie av privatinnkjøpte CD'er er ikke tillatt.

Ikke tillatt av lovverket i Norge eller bare av selskapene som selger slike CDer?

 

Hvordan kan en videobutikk leie ut f.eks DVD-filmer uten å bryte åndsverksloven på samme måte som jeg foreslår å leie ut lydbøker? Forskjellen er så vidt jeg kan se at det ene mediet inneholder både lyd og bilde, mens det andre bare inneholder lyd.

9189370[/snapback]

Det er (naturligvis?) fordi de anskaffer spesielle DVD-filmer som er lisensiert til utleie.

9189568[/snapback]

Så de kan ikke bare bestille opp flere eksemplarer fra CDON eller nærmeste dagligvarebutikk som selger f.eks Oluf-DVDer?

 

Hvor får de tak i sine spesielle eksemplarer?

Hvor får man tak i tilsvarende eksemplarer av bøker og lydbøker?

[Frekkas]

Men bytte og låning er vel ikke det samme. Lån innebærer jo at man må gi eksemplaret tilbake, mens bytte innebærer at man selger eksemplaret og får betalt for det.

 

At betalingsmiddelet ikke er penger ser jeg ikke på som noen vesentlig forskjell. De kunne jo teknisk sett solgt programmet mellom seg og pengebeløpet kunne gått tur-retur mellom de. F.eks

A selger sitt eksemplar av Adobe Photoshop Elements til B for 500 kr.

B selger sitt eksemplar av MS Office 2003 til A for 500 kr.

 

Pengene går jo bare tur-retur og kan like gjerne kuttes ut som mellomledd. Resultatet er at A og B har byttet programvare. Om det er ett bytte eller to salg har vel ingen juridisk betydning?

 

Ellers så er jeg nysgjerrig på om biblioteker har forbud mot betaling for bøker. (Altså leie i stedet for lån)

9190985[/snapback]

 

En slik bytting vil vel være tillatt slik jeg tolker åndsverkloven, det er full adgang til å selge programmer, bare ikke å låne dem ut.

 

Når det gjelder bibliotek eller liknende reguleres vel disse gjennom åndsverklovens § 16 a

§ 16a. Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første ledd kan fremstille eksemplar av utgitte verk i samlingene og gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt.

Det foreligger vel ikke noe spesifikt forbud mot betaling, men jeg vil anta at siden dette er offentlige institusjoner som driver slike tjenester er det et (u)lovfestet(?) prinsipp at dette skal være gratis. Merk forøvrig at det finnes utfyllende regler for vederlag i åndsverkloven.

[Frekkas]

Ikke tillatt av lovverket i Norge eller bare av selskapene som selger slike CDer?

Åndsverkloven § 19.

Hvordan kan en videobutikk leie ut f.eks DVD-filmer uten å bryte åndsverksloven på samme måte som jeg foreslår å leie ut lydbøker? Forskjellen er så vidt jeg kan se at det ene mediet inneholder både lyd og bilde, mens det andre bare inneholder lyd.

Så de kan ikke bare bestille opp flere eksemplarer fra CDON eller nærmeste dagligvarebutikk som selger f.eks Oluf-DVDer?

 

Hvor får de tak i sine spesielle eksemplarer?

Hvor får man tak i tilsvarende eksemplarer av bøker og lydbøker?

 

På den måten at de har en avtalelisens med en organisasjon jf åndverkslovens § 36-38. Hvordan de gjør dette i praksis aner jeg ikke.

Endret 1. august 2007 av Frekkas

[Simen1]

Beklager at jeg kommer med tre innlegg rett etter hverandre, men jeg synes det er en grei inndeling for å unngå alt for lange innlegg.

 

Rett etter jeg la meg kom jeg på en annen måte å utføre "leie" på:

Person A har en bokandel og selger lydbøker for 200 kr pr stk

Person A kjøper også brukte bøker av kundene for 100 kr per stk

Person A selger brukte bøker for 150 kroner per stk

 

Da kan en kunde "leie" et nytt eksemplar for 100 kroner og et brukt for 50 kr uten å formulere det som leie i det hele tatt. En forutsetning for å unngå å bli klassifisert som utleier må være at salget ikke må ha noe krav om tilbakekjøp. Vil åndsverkloven felle en slik forretningsidé på noen måte?

 

___________________________________

 

 

Det er i følge åndsverkloven lov til å ta kopier av åndsverk til personlig bruk (til nær familie og nære venner). Hvis man selger sitt eksemplar så regner jeg med at det står noe i åndsverkloven om at man ikke samtidig har lov til å beholde kopiene man har til personlig bruk? Stemmer det?

 

Ok, med utgangspunkt i at det stemmer, hvis en privat selger har f.eks en original CD og en kopi på CD-R; kan kopien følge med salget av original-CDen? Eller må kopien destrueres når originalen selges? Kjøperen får jo uansett anledning til å ta egne kopier til privat bruk så jeg ser ikke helt noen logisk forskjell på om han overtar den forrige eierens private kopier eller om han gjør jobben på nytt selv. MEd tanke på miljø er det jo dumt om man må kaste når kjøperen uansett vil lage seg en kopi selv.

 

Nå får det være leggetid for i kveld *gjesp*

*justerte litt på noen formuleringer*

Endret 1. august 2007 av Simen1

[Frekkas]

Beklager at jeg kommer med tre innlegg rett etter hverandre, men jeg synes det er en grei inndeling for å unngå alt for lange innlegg.

 

Rett etter jeg la meg kom jeg på en annen måte å utføre "leie" på:

Person A har en bokandel og selger lydbøker for 200 kr pr stk

Person A kjøper også brukte bøker av kundene for 100 kr per stk

Person A selger brukte bøker for 150 kroner per stk

 

Da kan en kunde "leie" et nytt eksemplar for 100 kroner og et brukt for 50 kr uten å formulere det som leie i det hele tatt. En forutsetning for å unngå å bli klassifisert som utleier må være at salget ikke må ha noe krav om tilbakekjøp. Vil åndsverkloven felle en slik forretningsidé på noen måte?

 

___________________________________

 

 

Det er i følge åndsverkloven lov til å ta kopier av åndsverk til personlig bruk (til nær familie og nære venner). Hvis man selger sitt eksemplar så regner jeg med at det står noe i åndsverkloven om at man ikke samtidig har lov til å beholde kopiene man har til personlig bruk? Stemmer det?

 

Ok, med utgangspunkt i at det stemmer, hvis jeg har f.eks en original CD og en kopi på min mp3-spiller; må jeg levere kopien med salget av original-CDen? Teknisk sett kan jo kjøperen kjøpe mp3-spilleren min samtidig. Eller må kopien destrueres når originalen selges? Kjøperen får jo uansett anledning til å ta egne kopier til privat bruk så jeg ser ikke helt noen logisk forskjell på om han overtar den forrige eierens private kopier eller om han gjør jobben på nytt selv.

 

Nå får det være leggetid for i kveld *gjesp*

9191143[/snapback]

Må si du har tenkt gjennom mange fiffige løsninger for å komme deg unna bestemmelsene i åndsverkloven Hatt mye fritid i det siste?

 

§ 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet.

 

      Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet.

 

      Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller lagring av programmet som brukeren er berettiget til å utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å fastslå idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler av programmet.

 

      Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendig for tilgang til databasens innhold og normal utnyttelse av denne.

 

Ordlyden i andre ledd slår jo klart fast at "den som har rett til å bruke et datamaskinprogram" og ut i fra dette har du jo ikke lenger noen rett til å ha en kopi såfremt du har videresolgt programmet.

 

Når det gjelder din skisserte forretningside vil denne vel mest sannsynlig rammes av bestemmelsen i § 19 om organiserte bytteordninger.

 

Forøvrig skisserer du noen interessante løsninger, du skal ha cred for det. Godt å ha noe å bryne seg på en sen sommerkveld

[Simen1]

Hehe.. Det er bare gøy å filosofere litt rundt hvordan åndsverksloven fungerer og hvordan den eventuelt ikke fungerer etter hensikten.

 

Hvis det virkelig finnes noen hull så lurer jeg på hvorfor ikke de ble tettet sist åndsverksloven ble revidert for ca 2-3 år siden. Myndighetene har sikkert hatt en lang prosess med titalls jurister og andre eksperter involvert for å luke ut nettopp slike hull som jeg prøver å finne.

 

Ellers så er forretningsideen ikke noe jeg kommer til å forsøke meg på uansett om jeg finner hull. Jeg tror det ikke vil svare seg økonomisk og involvere for stor usikkerhet og andre problemer. Derfor skriver jeg at det er et hypotetisk problem.

 

Men tilbake til saken igjen: Ettersom bytte i praksis er det samme som to salg så ser jeg en logisk brist i at det ene skal være forbudt mens det andre er lov. Det blir litt som å ha skilt med "påbudt kjøreretning" og "innkjøring forbudt" på samme sted i samme retning.

[noob11]

kan vel også se på bytte som to gaver som gies da. På julaften gir man gaver, man bytter ikke, selv om det i de aller fleste tilfeller er snakk om en form for bytting.

 

Tror nok det er biten med penger som forandrer det. Penger er offisiellt betalingsmiddel. En ku er ikke