Handikappede bør ikke fødes

[Simen1]

Hva mener du er stygt sagt? Jeg synes bare det var klønete sagt. Noe som forsåvidt er oppklart for lenge siden. Men media og kjente personer har jo ignorert oppklaringa fullstendig så det er jo ikke annet å vente enn at folk tror det står uoppklart fortsatt. Media har jo bare vært ute etter å tjene noen kroner på sin fordreining av sannheten.

[Sherra]

Jaja, kanskje hun ikke mente det. Men media må tjene penger, så jeg skjønner godt at de blåser saken opp litt.

[Simen1]

Mente hva?

[Sherra]

Mente hva?

9219341[/snapback]

 

At handicappede ikke bør fødes.

[Simen1]

Mente hva?

9219341[/snapback]

At handicappede ikke bør fødes.

9219515[/snapback]

Men det har hun da ikke sagt, selv om det påstås så i tittelen til denne tråden. Hun har bare sagt at hun personlig ikke ser nødvendigheten eller behovet for å gjøre det i hennes tilfelle, etter hennes mening. Videre syntes hun det det ville vært unødvendig og forkastelig å bevisst måtte sette sånne barn til verden når hun og familien kunne brukt sine og statens midler og energi på å løse andre problemer i verden.

 

Originalartikkelen

 

Men jeg skjønner jo at det er klønete sagt og at det kunne virke som hun syntes at det var forkastelig at andre satt sånne barn til verden, men det står jo i klartekst andre steder i artikkelen. Media og resten av mobbekoret ser bare rødt når de feiltolker disse klønete setningene og ignorerer både resten av uttalelsene i artikkelen og oppklaringen som kom i etterkant. Les artikkelen på nytt med litt åpnere sinn så vil du finne følgende setninger:

 

Overskriften: Kvinners rett til å velge selv

Ingressen: Endelig skal norske kvinner få samme mulighet som sine medsøstre i Danmark har hatt lenge, nemlig et reellt valg når det gjelder gjennomføring eller avbrudd av svangerskapet.

Fra teksten: All respekt for de foreldre som ønsker å bære fram et barn med downs syndrom eller andre handikap, <..>

Jeg har ingenting usagt med de som allerede er født <..>

 

Videre sier hun i en oppklarende artikkel i VG:

- Jeg forstår jo alle reaksjonene. Hele mitt leserinnlegg ble tilslutt til noe annet enn det som var hensikten. Jeg ønsket å respondere på en artikkel som sto i Aftenbladet, men det kom helt feil ut.

 

- Det som står i brevet er min personlige mening. Det jeg mener er at foreldre må få lov til å ta et valg - Det er den valgmuligheten jeg ønsker en debatt om. Hva andre gjør, står på deres regning, og all ære til dem, sier Frp-representanten.

 

Jeg har formulert meg klønete i leserinnlegget og står ikke inne for inntrykket som er skapt av at jeg ikke mener at barn med funksjonshemminger skal bli født. Alle barn er velkommen til verden.

 

Med andre ord: Hvis du tar emnetittelen for å være hennes uttalelse så er du lurt. Lurt av mobbekoret som prøver å gi deg en feil tolkning som setter henne i dårligst mulig lys. Ved å ikke sjekke fakta i saken men stole på medias tolkning, handicap-forbundets tolkning, trådstarters valg av emnetittel, osv så gjør du ikke annet enn å stille deg på lag med mobbekoret. Dere har nå klart å presse Charlotte B. Finnesand ut av partiet, noe som trolig betyr at hun er mobbet ut av arbeidsplassen sin også. Hvor mye skal dere fortsette å mobbe henne før dere blir fornøyde? Lærte ikke media noe som helst av Tore Tønne-saken?

[granny]

Trist å høre at du fikk en spontanabort. Håper neste svangerskap gikk bedre om du har hatt flere.

 

Jo takk -jeg har to friske barn så jeg har vært heldig - mitt poeng er bare at du så enkelt kaller et foster for "ikke eksisterende" - altså ikke et barn så lenge det er i mors mage.. For meg som MOR så oppfattes det så langt i fra slik. Fortsatt etter så mange år tenker jeg litt på hva det kunne blitt til. Og dette var et barn jeg mistet helt ufrivillig - jeg kan bare tenke meg hvordan det hadde vært hvis jeg selv skulle ha avbrutt svangerskapet. Nå snakker jeg altså om et ØNSKET og etterlengtet barn.

 

Nå er det vel ikke mange her i tråden som er for å forlange abort selv om det er påvist at fosteret er sterkt skadet. Jeg er helt enig med deg og Charlotte B. Finnesand i at det bør være opp til den gravide å ta den avgjørelsen.

 

Nei det er nok ikke det, men så lenge det kommer fram at det er "forkastelig", "de burde selv ta den økonomiske byrden det er å fostre opp et slikt barn" - da gir man vel egentlig ikke den gravide så store valget kanskje? Tror du virkelig ikke påkjenningen med å ha et slikt barn er stort nok, om ikke samfunnet i tillegg skal si "Det var ditt eget valg - du kunne BARE ha fjernet det" Poenget mitt er fortsatt at det ikke er så enkelt som mange tror å ta et valg om abort - uansett av hvilken grunn. Og hva så med de barna som får hjerneskade i forbindelse med fødsel? Skal man da gå rundt med et "bevis" på at fostervannsprøven var normal for å unngå samfunnets skjeve blikk? Dette hvis det blir obligatorisk med fostervannsprøve slik at "alle" vet at det er foreldrene selv som har tatt "valget" med å sette et handikappet barn til verden. Vet jeg setter litt på spissen her men tror det trengs å tenkes på flere sider av en slik sak før man er alt for bombastisk i sine uttalelser.

Jeg er mye enig med deg, men reagerer på den uthevede teksten. Jeg synes det bør være lagt opp til at gravide skal få ta fostervannsprøve som en del av oppfølgingen rundt en graviditet. At noen vil boikotte det får bare være. En sjekk av fostervannet ser jeg på som hovedsaklig et tilbud til den blivende mora som vil gi en del opplysninger om fosteret som kan avsløre unormale ting man bør forberede seg på frem mot fødselen. Å få et barn med f.eks downs eller en alvorlig arvelig sykdom uten å ha vist om det på forhånd kan bli et kraftig sjokk for foreldrene. Tar de i mot tilbudet om fostervannsprøve så vil det være nyttig på flere måter. De som vil ta et valg om abort etter å ha oppdaget noe unormalt kan gjøre det, mens de som vil bære frem et sånt barn kan forberede seg på det. Fostervannsprøven er altså et nyttig tilbud som alle bør benytte seg av. Derfor bør det legges opp til at det er en like naturlig del av oppfølginga som en ultralydundersøkelse.

 

Mye av dette har jeg vel svart deg på over. Jeg mener fortsatt at det skal være en frivillig sak om man ønsker den fostervannsprøven - som vel også ikke er helt uten risiko..Hvis jeg hadde forsøkt å fått barn i mange år uten å lykkes, eller slet med spontanabort etter spontanabort ville jeg aldri gått med på noe som kunne føre til en ny abort.

 

Det andre jeg reagerer på er at du omtaler abort som å drepe. Det er jeg fullstendig uenig i. Du høres nærmest ut som Ludvig Nessa og Børre Knutsen på Talerstolen. Man må se handlingen i forhold til hva fosteret er på det stadiet aborten skjer og ikke i forhold til hva det en gang kan bli. Du kan gjerne sammenligne det med å plukke et eple vs. å sage ned epletreet. Det førstnevnte er å "drepe" noe som kunne blitt til et selvstendig liv, det andre er å drepe et selvstendig liv.

 

En abort er å ta bort et liv som også kan defineres som å drepe et liv... Jeg utaler meg fra en mors sted - som har hatt et ØNSKET barn i magen i kanskje 12 ukers tid. Så viser fostervannsprøven at det er noe feil med barnet. For en MOR vil det for mange føles at man dreper dette barnet. Her er det altså snakk om følelsene man får da og senere i livet. Det virker som du og mange andre her glemmer bort den følelsesmessige siden av saken her og gjør abort til et "enkelt lite inngrep" som fjerner et problem. Jeg har full forståelse for de som tar dette valget, men det skal og må få være opp til hver enkelt! Forøvrig ønsker jeg ikke å bli sammenlignet med de to nevnte herrer da de går så alt for langt i sine synspunkter og metoder.

 

Beklager forøvrig hvis dette innlegget ikke blir helt "riktig" - jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår helt hvordan jeg får fram sitert tekst og svarer på den - men håper det likevel er forståelig.

[Cowboystrekk]

Deler av artikkelen er god, med et par håpløse setninger ødelegger desverre mye. Jeg har respekt for dem som vil bære fram et handikappet barn, men jeg har og respekt for de som ikke ønsker det. Andelen ekteskap\parforhold som havarerer grunnet store fysiske og psykiske påkjenner som det medfører å få et sterkt handikappet barn er stor. Det jeg dog synes er mest klønete i artikkelen er at hun ikke definerer hva hun legger i handikappet. Er man ikke verdig å leve om man blir født uten en arm? (dysmeli, medikamenter som skaper misdannelser), er det de med psykisk utviklinghemming som det er forkastelig å sette til verden? Jobber selv endel med handikappede (både barn og voksne), mange av dem fungerer helt fantastisk i jobb, sosiale sammenhenger etc og er en stor ressurs, ikke en utgift for samfunnet, selv om enhver utenforstående ved første øyenkast ikke vil se det. Du har de med downs som fullfører VGS og tar førerkort for bil og faktisk fungerer på lik linje med mange andre i samfunnet. På den annen side har du også de med downs som er pleietrengende i mange situasjoner, har alvorlige hjertefeil som ofte ender i døden, har aggressiv atferd ovenfor andre. Problemet er at du ikke kan skille "velfungerende med downs" fra de ressurskrevende før etter fødselen. Min mening er at det er opp til hver enkelt å bestemme, jeg vil respektere deres valg uansett, men alle bør sette seg inn i hvilke type hjelp de har krav på, hva som kan skje og de bør være forsiktige med å klage om de valgte å sette et slikt barn til verden når de visste konsekvensene, har fått den hjelpen de har krav på, men allikevel er misfornøyde.

[Gamlemor]

Vel, ca. 60% av alle som stemmer FrP er jo eldre mennesker med fremmedfrykt.

9177460[/snapback]

Kilde?

[Pricks]

Stygt sagt, men tar det ikke seriøst. Det er tross alt en FrP-er som står for utspillet  :!:

 

Selv hadde jeg ikke nølt med å ta abort dersom jeg fikk vite at det var et kromosom for mye i cellene til embryoet. Men å refse de som makter å ta på seg jobben, er patetisk.

9219101[/snapback]

Så først rakker du ned på "en FrP-er", og så bekrefter du at du har samme syn som vedkommende? Maken til selvskudd skal man lete lenge etter!

[Lafs]

Mennesker utvikler seg ikke lenger, for alle som har en genfeil å skulle dødd fra naturlig seleksjon blir tatt vare på fra fødselen, de får lov til å ha barn og blander gener med resten av meneskene. Men det av å si at folk med genfeil osv ikke skal få lov til å vokse opp er selvfølgelig uetisk og hysj hysj så jeg stopper her.

[Cowboystrekk]

At de vokser opp er ikke noe probem med mindre de påfører sine pårørende og samfunnet svært store belastninger og kanskje lever med store smerter\plager. Det som imidlertid er et problem er når mennesker med alvorlige gendefekter bestemmer seg for å få barn og feil som naturen prøver å luke ut blir spredt til kommende generasjoner og påfører flere store problemer. Det er en menneskerett å få leve, men ikke at alle må få barn for enhver pris. Bruk av donor\adopsjon osv bør være et bedre alternativ for de har stor genetisk "balast".

[NikkaYoichi]

*snipp*

9218256[/snapback]

 

Trist å høre at du har opplevd spontanabort. Jeg forstår godt at du opplevde stor sorg og at du hadde en vanskelig tid etter denne opplevelsen. Det at du kaller folk her følelseskalde f.eks viser bare hvor lite du faktisk forstår av diskusjonen som pågår. Du henviser til at menn ikke kan forstå hvordan det er å ha ett liv voksende inne i magen sin. Du mener altså at mors følelser er viktigere enn det ufødte barnets følelser. Ja, for det er jo det du sier. At siden det er så fælt for mor å miste det livet som hun har hatt voksende inne i magen sin, at hun selv må få bestemme om det livet skal få bli til ett barn eller ikke.

 

Jeg mener at mor i en slik sak er inhabil, nettopp fordi at hun er for sterkt følelsesmessig knyttet til dette livet inne i magen at hun ikke klarer å ta en rasjonell avgjørelse. Jeg synes det er skremmende at mange mødre kan drite så totalt i hvordan det kommende barnets liv kommer til å bli. Du må huske på at det er ikke snakk om å abortere bort for moro her. Det er snakk om å abortere bort foster som har så alvorlige defekter at det barnet som blir født aldri kommer til å klare seg selv. Hva skjer med dette barnet når foreldrene ikke klarer å ta vare på det lenger? Hva skjer når dette barnet vokser opp og forstsatt er barn? Det er snakk om barn som bestandig kommer til å være barn. Som alltid kommer til å trenge tilsyn, som aldri kommer til å klare å utføre de daglige oppgaver som du og jeg gjør. Jeg synes verdigheten til det ufødte barnet burde gå foran mors egoistiske følelser. Hvis mor ikke klarer å sette sine egoistiske følelser til side for barnets beste, for det er tross alt det som er saken her - eller burde være det i alle fall. Ikke mors beste, men barnets beste. Barnet er helt uskyldig og har ikke muligheten til å si: "Ikke la meg bli født!". Er det ikke i barnets beste interesse å ikke bli født hvis man med sikkerhet kan si at barnet kommer til å leve ett liv i konstante smerter og for bestandig kommer til å være avhengig av tilsyn 24 timer i døgnet?

 

Jeg har mine sædceller som kan bli liv hvis jeg vil. Jeg ønsker ikke å bruke mine celler for å lage ett barn. Ganske enkelt for at jeg har genetiske defekter som kan være meget alvorlige. Jeg har vært ekstremt heldig som ikke har fått alvorlige skavanker, selv om sykdommen fører til at jeg har søvnproblemer, migrene og noen ganger sterke smerter som ingen kan hjelpe meg å bli kvitt. Dessverre er det de som ikke er like heldige som meg. De opplever lammelser og det som værre er. Siden jeg har denne sykdommen så må jeg ofte til legen for å kontrollere tilstanden. Om sykdommen har utviklet seg eller om den fortsatt er stabil.

 

Dere som velger å føde barn med sterke funksjonshemminger, burde kanskje tenke over hvordan det er å leve i konstante smerter, hvordan det er å leve i konstant frykt, hvordan det er og ikke ha kontroll over sitt eget liv, FØR dere sutrer over at mor selv må få bestemme om barnet som enda ikke er født skal aborteres bort. Ringer det en bjelle når ordet barnemisshandling nevnes? Ville du ikke varslet politi eller barnevern om du visste at naboen din banket barna sine daglig? Jeg håper og tror at de fleste ville gjort det, men å torturere ett barn psykisk og fysisk for å opprettholde sin egen selvfølelse - ja jeg finner rett og slett ikke ord.

[Verdun]

Jag finner en djupliggande dubbelmoral i resonemanget hos de politiker som motsätter sig obligatorisk avlivning av missbildade foster. Man talar annars om hur det är upp till kvinnan att göra abort, när man i själva verket godkänner barnamord på friska spädbarn. Hur många tusentals friska barn har inte mist livet i denna folkmordspolitik, annars kallad, i en finare benämning för fostermord, abort? Man envisas med att föda svaga, missformade barn - medan man samtidigt mördar starka, friska och intelligenta barn. Detta är skandal! Omhuldar man det svaga, skapar man ett svagt samhälle.

 

Så ja, självklart ska inga missbildade barn tillåtas föda. Jag är även sedan länge en stor anhängare av negativ eugenik. Helt enkelt för att förskona framtidens generationer från lidande. Jag är nämligen inte egoist.

 

…och för övrigt anser jag att abort bör förbjudas.

Endret 13. august 2007 av Verdun

[Gamlemor]

Folk får velge selv, men om man velger å beholde ungen når man vet det vil kose penger burde man ikke få noen.

[WheelMan]

Jeg mener vi (rullestolbrukere o.l.) er like mye verdt som alle andre mennensker? eller er det noen som er imot meg der?

[Vaio]

Jeg mener vi (rullestolbrukere o.l.) er like mye verdt som alle andre mennensker? eller er det noen som er imot meg der?

9274562[/snapback]

Vi, i vesten, har lært inn en kultur som sier; alle er likeverd.

Dessverre vil ingen være uenig med deg eller din utsagn.

Det er fordi vi har banket inn oss denne type moral.

 

Uansett, så er ikke debatten om "du" er mindre verdt, det er om folk med sterk handikapp bør/bør ikke fødes: Og mitt svar er nei, ikke fordi de er mindre verdt, men fordi de vil blir en byrde for samfunnet.

 

Kanskje vi bør helle spørre om: "er det naturlig for misforster å leve lenge?"

I den naturligeverden: Nei!

Endret 13. august 2007 av Vaio

[Gamlemor]

Jeg mener vi (rullestolbrukere o.l.) er like mye verdt som alle andre mennensker? eller er det noen som er imot meg der?

9274562[/snapback]

Verdt på hvilken måte? Du er sansyneligvis en belastning for samfunnet.

[theoriginalAidskake]

Det er ganske ondt å lage barn hvis man har en sykdom som er smertefull og arvelig.

9173340[/snapback]

Jeg er faktisk enig i akkurat det der.

[granny]

*snipp*

9218256[/snapback]

 

Trist å høre at du har opplevd spontanabort. Jeg forstår godt at du opplevde stor sorg og at du hadde en vanskelig tid etter denne opplevelsen. Det at du kaller folk her følelseskalde f.eks viser bare hvor lite du faktisk forstår av diskusjonen som pågår. Du henviser til at menn ikke kan forstå hvordan det er å ha ett liv voksende inne i magen sin. Du mener altså at mors følelser er viktigere enn det ufødte barnets følelser. Ja, for det er jo det du sier. At siden det er så fælt for mor å miste det livet som hun har hatt voksende inne i magen sin, at hun selv må få bestemme om det livet skal få bli til ett barn eller ikke.

 

Jeg mener at mor i en slik sak er inhabil, nettopp fordi at hun er for sterkt følelsesmessig knyttet til dette livet inne i magen at hun ikke klarer å ta en rasjonell avgjørelse. Jeg synes det er skremmende at mange mødre kan drite så totalt i hvordan det kommende barnets liv kommer til å bli. Du må huske på at det er ikke snakk om å abortere bort for moro her. Det er snakk om å abortere bort foster som har så alvorlige defekter at det barnet som blir født aldri kommer til å klare seg selv. Hva skjer med dette barnet når foreldrene ikke klarer å ta vare på det lenger? Hva skjer når dette barnet vokser opp og forstsatt er barn? Det er snakk om barn som bestandig kommer til å være barn. Som alltid kommer til å trenge tilsyn, som aldri kommer til å klare å utføre de daglige oppgaver som du og jeg gjør. Jeg synes verdigheten til det ufødte barnet burde gå foran mors egoistiske følelser. Hvis mor ikke klarer å sette sine egoistiske følelser til side for barnets beste, for det er tross alt det som er saken her - eller burde være det i alle fall. Ikke mors beste, men barnets beste. Barnet er helt uskyldig og har ikke muligheten til å si: "Ikke la meg bli født!". Er det ikke i barnets beste interesse å ikke bli født hvis man med sikkerhet kan si at barnet kommer til å leve ett liv i konstante smerter og for bestandig kommer til å være avhengig av tilsyn 24 timer i døgnet?

 

Jeg har mine sædceller som kan bli liv hvis jeg vil. Jeg ønsker ikke å bruke mine celler for å lage ett barn. Ganske enkelt for at jeg har genetiske defekter som kan være meget alvorlige. Jeg har vært ekstremt heldig som ikke har fått alvorlige skavanker, selv om sykdommen fører til at jeg har søvnproblemer, migrene og noen ganger sterke smerter som ingen kan hjelpe meg å bli kvitt. Dessverre er det de som ikke er like heldige som meg. De opplever lammelser og det som værre er. Siden jeg har denne sykdommen så må jeg ofte til legen for å kontrollere tilstanden. Om sykdommen har utviklet seg eller om den fortsatt er stabil.

 

Dere som velger å føde barn med sterke funksjonshemminger, burde kanskje tenke over hvordan det er å leve i konstante smerter, hvordan det er å leve i konstant frykt, hvordan det er og ikke ha kontroll over sitt eget liv, FØR dere sutrer over at mor selv må få bestemme om barnet som enda ikke er født skal aborteres bort. Ringer det en bjelle når ordet barnemisshandling nevnes? Ville du ikke varslet politi eller barnevern om du visste at naboen din banket barna sine daglig? Jeg håper og tror at de fleste ville gjort det, men å torturere ett barn psykisk og fysisk for å opprettholde sin egen selvfølelse - ja jeg finner rett og slett ikke ord.

9269476[/snapback]

 

Jeg forstår deg ikke helt her. Selvfølgelig er det opp til en selv om man ønsker å skape barn eller ikke, og jeg har full forståelse for de som pga genetiske feil ikke ønsker å sette barn til verden. Håper imidlertid at jeg ikke leser ditt innlegg slik at du faktisk ikke ønsket å være født? Hvis så er tilfelle må meg si at jeg har utrolig vondt av deg.

 

Det jeg synes blir helt feil er en mening om at ALLE - tilsynelatende helt normale svangerskap - skal måtte gjennomgå den risikoen det er å ta en fostervannsprøve. For de aller fleste svangerskap ender tross alt opp med et funksjonsfriskt barn! En god del av de hardest skadede handikappede får faktisk sin skade i forbindelse med fødselen eller også som følge av ulykker senere i livet. Hva med disse? Giftsprøyte?

 

Vet ikke hvor mange handikappede du kjenner - men en hovedvekt av de jeg kjenner lever faktisk et liv med en livsglede som langt overskrider mange funksjonsfriske. Dette være seg både fysisk og psykisk handikappede. Selvfølgelig er nok en del av de en økonomisk "byrde" for samfunnet - men hvilket samfunn vil vi få hvis vi ikke også skal ha rom også for disse? Selvfølgelig vet jeg at noen også lider og heller ikke har det vi ville kalle et verdig liv - men skal man luke bort alle pga noen få?

[Snublefot]

Uansett hva man mener om saken så var det i hvertfall en klønete og kald formulering på et så ømt tema