(The London) Suede - albumguide og diskusjon

[svinepelz]

Suedes lineup fra tiden rundt gjennombruddet, Brett Anderson (foran), Mat Osman, Simon Gilbert og Bernard Butler

 

Suede, eller The London Suede som de het i USA pga en navnestrid, var i sin tid Englands heiteste band. De fikk en forside i et kjent musikkmagasin før de hadde gitt ut så mye som en singel, og var med på å sparke i gang den beryktede "britpop-bølgen" på starten av nittitallet. Anført av androgyne Brett Anderson erobret de verden med sin tighte, sexy glamrock penslet ut av et uvanlig velspillende band, med gitarmaestroen Bernard Butler i spissen for det instrumentale. Etter å ha slått gjennom til de grader med debutalbumet fulgte de opp med et mindre kommersielt andrealbum før Butler stakk av og ble erstattet av Richard Oakes. Utgivelsene dalte i kvalitet etter dette, og bandet gav ut sitt siste studioalbum i 2002.

 

Bernard Butler og Brett Anderson gjenforentes nylig som The Tears, som har gitt ut ett album, og p.t. (juli'07) jobber med en oppfølger.

 

Diskografi:

• 1993 - Suede
  
• 1994 - Dog Man Star
  
• 1997 - Coming Up
  
• 1997 - Sci-Fi Lullabies (samlealbum, B-sider)
  
• 1999 - Head Music
  
• 2002 - A New Morning
  
• 2003 - Singles (samlealbum)
  

Suede (1993)

 

 

To kyssende jenter med "guttefrisyrer". Albumcoveret sier litt om bandet - provoserende, seksualisert og mangetydig, men samtidig vakkert og drømmende.

 

Suede fikk enorm oppmerksomhet med dette albumet - heavy rotation på MTV, i musikkpressen og i de tusen hjem. Albumet er svært vellykket, og viser et band som er fullt modnet allerede med sin første utgivelse. Brett Anderson vrikker og vrir seg gjennom et sett låter bortimot blottet for dødpunkter, og bandet spiller som om de hadde fanden i hælene.

 

Det er spesielt to inspirasjonskilder som nevnes når Suede omtales, David Bowie og The Smiths. Suede er defintivt skitnere og "hardere" enn begge, men har noe av det teatralske fra Bowie og det melankolske fra The Smiths. Suede skaper definitivt sin egen nisje, en slags androgyn post-rock som veksler mellom hardt/konfronterende og mykt, hele tiden med sterke melodier i bunnen.

 

Konklusjon

Knallsterkt debutalbum

 

Sporliste:

 

 

1. So Young

2. Animal Nitrate

3. She's Not Dead

4. Moving

5. Pantomime Horse

6. The Drowners

7. Sleeping Pills

8. Breakdown

9. Metal Mickey

10. Animal Lover

11. The Next Life

 

 

 

Sjanger: Pop, rock, glam

Høydepunkt: So Young, Animal Nitrate, Pantomime Horse, The Drowners, Sleeping Pills, Breakdown, Metal Mickey, The Next Life

YouTube: Animal Nitrate

Karakter: 8.5/10

 

 

 

Dog Man Star (1994)

 

 

Nok en gang er albumcoveret en god indikasjon på innholdet. Et menneske vrir seg på en seng i et slitent rom ved et halvåpent vindu. Er personen dopet? Trist? Begge deler? "Man" et sted mellom "Dog" og "Star".

 

Innspillingen av Dog Man Star var turbulent - bandet oppholdt seg i et gammelt herskapshus og tyllet i seg droger av ymse slag, og gitarist extraordinaire Bernard Butler forlot bandet før plata ble sluppet på markedet.

 

De mørke skyene som må ha hengt over bandmedlemmene merkes tydelig på albumet, som er en desperat affære som stinker av melankoli, ensomhet, fremmedgjøring og generell uggenhet. Det er delte meninger om albumet, hvorvidt det representerte et steg framover eller et steg bakover, og man kan vel si "begge deler", på et vis. Musikalsk er det det beste Suede har gitt ut, men samtidig merkes det at noe er over og ugjenkallelig borte, plata er som et ekko fra svunne tider, en begynnende forråtnelse.

 

Suede balanserer ofte på grensen til melodrama her, men holder seg alltid på rette siden av streken. Albumet er mindre "poppete" en sin forgjenger, men tar det igjen på balladefronten, og med noen knallsterke singler.

 

Konklusjon

En tåkete verkebyll

 

Sporliste:

 

 

1. Introducing The Band

2. We Are The Pigs

3. Heroine

4. The Wild Ones

5. Daddy's Speeding

6. The Power

7. New Generation

8. This Hollywood Life

9. The 2 Of Us

10. Black Or Blue

11. The Asphalt World

12. Still Life

 

 

 

Sjanger: Rock, glam

Høydepunkt: We Are The Pigs, Heroine, The Wild Ones, New Generation, This Hollywood Life, The 2 Of Us, Black Or Blue, The Asphalt World, Still Life

YouTube: We Are The Pigs

Karakter: 9/10

 

 

 

Coming Up (1997)

 

 

Enda et bra platecover, en kunstig framstilling av et trekløver som kjeder seg på en dobbelmadrass. Ung kåtskap og livstrøtthet, nok en gang treffende for band og innhold.

 

Hva skal man så si om det musikalske her? Butler er borte, erstattet av unggutten Richard Oakes, og den storslagne melankolien fra Dog Man Star er erstattet av en plastaktig glamcrunch-pop som absolutt fenger, men som kanskje mangler litt substans. Man kan kanskje sammenligne Coming Up med AC/DCs Back In Black - en viktig negativ endring i bandet, men gutta holder fortsatt koken og flyter på ren inspirasjon... foreløpig.

 

Uten Butler er Suede enklere, mer positive, den sleazy melankolien som preger de to første platene er erstattet av en mer rett-på-sak melodiøsitet som på mange måter er forfriskende, men som til syvende og sist er mer forflatende. Likevel, dette er absolutt godkjent.

 

Konklusjon

Et friskt pust, men ikke bandets beste

 

Sporliste:

 

 

1. Trash

2. Filmstar

3. Lazy

4. By The Sea

5. She

6. Beautiful Ones

7. Starcrazy

8. Picnic By The Motorway

9. Chemistry Between Us

10. Saturday Night

 

 

 

Sjanger: Rock, pop, glam

Høydepunkt: Trash, Filmstar, Lazy, By The Sea, Beautiful Ones, Picnic By The Motorway, Chemistry Between Us

YouTube: The Beautiful Ones

Karakter: 7.5/10

 

 

 

Sci-Fi Lullabies (1997)

 

 

Selv om dette "bare" er et samlealbum med B-sider spredt over to CDer, så er Sci-Fi Lullabies et essensielt Suede-album. På sitt beste spydde Suede ut singler der B-sidene var tilnærmet like bra som A-sidene, og det sier ikke rent lite.

 

Sci-Fi Lullabies viser bandet fra alle sine sider, og gir et storslagent bilde av et band som knapt kunne trå feil. Spesielt den første CDen er som en alternativ "Best Of".

 

Konklusjon

Skattekiste både for fans og nykommere

 

Sporliste:

 

 

Disk 1

1. My Insatiable One

2. To The Birds

3. Where The Pigs Don't Fly

4. He's Dead

5. The Big Time

6. High Rising

7. The Living Dead

8. My Dark Star

9. Killing Of A Flash Boy

10. Whipsnade

11. Modern Boys

12. Together

13. Bentswood Boys

14. Europe Is Our Playground

Disk 2

1. Every Monday Morning Comes

2. Have You Ever Been This Low?

3. Another No One

4. Young Men

5. The Sound Of The Streets

6. Money

7. W.S.D.

8. This Time

9. Jumble Sale Mums

10. These Are The Sad Songs

11. Sadie

12. Graffiti Women

13. Duchess

 

 

 

Sjanger: Rock, pop, glam

Høydepunkt: Bortimot alle

YouTube:

Karakter: 8.5/10

 

 

 

Head Music (1999)

 

 

Kjedelig platecover - et dårlig omen.

 

Her blir det for første gang litt leit og pinlig å høre på Suede. Tekstene halter, og musikken er til tider tynn og svak. Sounden er billig, og mens albumet helt klart er en videreføring av Coming Up, en slags "Coming Up 2" så mangler noe av entusiasmen som gjorde Coming Up til en bra skive. Head Music engasjerer ikke, låtene er svakere, og selv om det er noen lysglimt her så er helheten tam. Om vi skal dra AC/DC-sammenligningen noe lenger så er dette kanskje Suedes Flick Of The Switch - egentlig ganske kjipe greier.

 

Konklusjon

Bandets nye retning viser seg å være litt for nær grøfta

 

Sporliste:

 

 

1. Electricity

2. Savoir Faire

3. Can't Get Enough

4. Everything Will Flow

5. Down

6. She's In Fashion

7. Asbestos

8. Head Music

9. Elephant Man

10. Hi-Fi

11. Indian Strings

12. He's Gone

13. Crack In The Union Jack

 

 

 

Sjanger: Rock, pop, glam

Høydepunkt: Electricity, Everything Will Flow

YouTube: Electricity

Karakter: 5/10

 

 

 

A New Morning (2002)

 

 

Brett Anderson beklaget at Head Music ikke var like bra som den burde ha vært, og bandet kom ut med en ny plate. Man kan vel trygt si at Suede ikke var et like hett navn som ti år tidligere, noe som så ut til å være hardt å svelge for Mr. Anderson, men sånn er nå engang livet.

 

A New Morning er litt sånn "våkne opp en søndag morgen, gå en tur og høre på fuglekvitteret mens man tar et dypt drag av den høstfriske lufta". Så kan man lure på om det er så veldig spennende, og det spørs litt. Jeg må ærlig innrømme at Head Music mer eller mindre drepte min interesse for Suede, og A New Morning er ingen Jesus for min Lazarus. Bandet turer i vei med sitt, men det er bare den harde kjernen av fans igjen som bryr seg.

 

Dette ble Suedes siste album. Kanskje ikke så rart, lufta hadde gått ut av ballongen, og bandet er tomme for ideer. A New Morning er pent og pyntelig, og viser en tydelig musikalsk utvikling, men det er dessverre en utvikling mot det konforme og uinspirerte. Voksenpopland er bare et par svinger unna, og Brett velger klokelig nok å stoppe ferden.

 

Konklusjon

En siste krampetrekning

 

Sporliste:

 

 

1. Positivity

2. Obsessions

3. Lonely Girls

4. Lost in TV

5. Beautiful Loser

6. Streetlife

7. Astrogirl

8. One Hit to the Body

9. When the Rain Falls

 

 

 

Sjanger: Rock, pop, glam

Høydepunkt: Lost in TV, Lonely Girls, One Hit To The Body

YouTube:

Karakter: 5/10

 

 

 

Singles (2003)

 

 

En helt grei gjennomgang av alle bandets singler, samt et par nye låter. En kronologisk rekkefølge av låtene unngås heldigvis, og dette er en grei intro til bandet for nye lyttere. Ikke alle singlene er like bra, og det mangler en god del av Suedes beste låter, så jeg vil ikke nødvendigvis si at dette er et anbefalt kjøp. Det er imidlertid en utgivelse som gir et representativt bilde av bandets utvikling, på godt og vondt.

 

Konklusjon

Helt grei "best of"

 

Sporliste:

 

 

1. Beautiful Ones

2. Animal Nitrate

3. Trash

4. Metal Mickey

5. So Young

6. Wild Ones

7. Obsessions

8. Filmstar

9. Can't Get Enough

10. Everything Will Flow

11. Stay Together

12. Love the Way You Love

13. Drowners

14. New Generation

15. Lazy

16. She's in Fashion

17. Attitude

18. Electricity

19. We Are the Pigs

20. Positivity

21. Saturday Night

 

 

 

Sjanger: Rock, pop, glam

Høydepunkt: Mesteparten

YouTube: Attitude

Karakter: -/10

Endret 30. juli 2007 av svinepelz