Gå til innhold

Er dette måten å ”bli rik"?


wawa

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ja, hvis du er rik og vil bli enda rikere. 10000 kr blir dog ikke mye penger om 20år :roll:

9215899[/snapback]

 

Jeg regnet ut at 10 000NOK med 10% årlig avkastning ville ha økt til 67274NOK etter 20 år. Det er kanskje ikke så mye penger, men det er like fullt over en seksdobling!

Etter førti år ville det derimot ha økt til 452592NOK – nesten en halv million!! Et fint beløp å supplere sin pensjon med.. Ah, the power of compound interest;-)

 

Det høres ganske rosenrødt ut synes jeg...

Lenke til kommentar
Jeg regnet ut at 10 000NOK med 10% årlig avkastning ville ha økt til 67274NOK etter 20 år. Det er kanskje ikke så mye penger, men det er like fullt over en seksdobling!

Etter førti år ville det derimot ha økt til 452592NOK – nesten en halv million!! Et fint beløp å supplere sin pensjon med.. Ah, the power of compound interest;-)

 

Det høres ganske rosenrødt ut synes jeg...

Man må nok ha mer penger for å bli rik. Men som du sier compounding er det som skal til ;)

Lenke til kommentar
Jeg regnet ut at 10 000NOK med 10% årlig avkastning ville ha økt til 67274NOK etter 20 år. Det er kanskje ikke så mye penger, men det er like fullt over en seksdobling!

Etter førti år ville det derimot ha økt til 452592NOK – nesten en halv million!! Et fint beløp å supplere sin pensjon med.. Ah, the power of compound interest;-)

 

Det høres ganske rosenrødt ut synes jeg...

Man må nok ha mer penger for å bli rik. Men som du sier compounding er det som skal til ;)

9234906[/snapback]

Tja - her må inflasjonen tas med i betraktning. På så lang sikt som 40 år er det ikke utenkelig at inflasjonen er like stor som verdiøkningen på et typisk fond. Det som i dag koster kr 10.000 vil kanskje koste kr 452.592 om 40 år. :hmm: Ser du 40 år tilbake, fikk du omtrent like mye for kr 10.000 som du i dag får for kr 452.592...

Lenke til kommentar

Inflasjonen er som regel lavere enn nominell avkastning, og at dette er på lang sikt endrer ikke denne sammenhengen. På lang sikt er det enda mer sannsynlig at fondet har generert en avkastning som er høyere enn inflasjonen. Om du legger til grunn at et veldiversifisert fond ikke klarer høyere avkastning enn inflasjon, sier du implisitt at samfunnet står på stedet hvil - ingen verdiskapning.

 

Likevel, det er svært viktig å ta hensyn til inflasjon fordi det er realavkastning som er viktig for en investering.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Jeg prøvde denne kalkulatoren: http://www.westegg.com/inflation/

Og fikk dette resultatet:

What cost $1717 (hint: 10000NOK) in 1966 would cost $10605.61 in 2006.

Also, if you were to buy exactly the same products in 2006 and 1966,

they would cost you $1717 and $277.97 respectively.

 

Dette er for USA da virker det som... Hva er inflasjonen i Norge nå?

Uansett, i tråd med det Cybirg skrev, dette er mye mindre enn 452 592NOK.. Er denne kalkulatoren representativ for hva man kan forvente av fremtidig inflasjon? Noen som vet om en liknende kalkulator for Norge?

Lenke til kommentar

Helt generelt kan man forvente lavere inflasjon på lang sikt i fremtiden enn det man tidligere har sett. Dette kommer av at man faktisk har bedre metoder, fokus og kunnskaper som gjør at inflasjonen kan holdes på det man kaller et "sunt" nivå (2-4% pa).

 

Årsaken til at du får et mye lavere tall er at kalkulatoren regner akkumulert inflasjon siden et gitt årstall, mens trådstarter regner akkumulert avkastning (nominell).

 

Formelen er (1+r)^n der han har brukt forventet avkastning og du har brukt faktisk inflasjon. Inflasjon og avkastning er ikke det samme, derav vidt forskjellige svar.

Lenke til kommentar

Jeg har ikke noe særlig å tilføye den der formelen du presenterer, men det overrasker ikke meg at avkastningen er mye høyere enn inflasjonen, det var heller mitt poeng. Jeg synes likevel den inflasjonen virket temmelig høy... Noen som kan gi et estimat for gjennomsnittlig årlig avkastning i USA i løpet av de 40 årene basert på de tallene kalkulatoren oppgav? Jeg er i tvil om hvordan man regner ut inflasjon i utgangspunktet - skal man regne inflasjon av inflasjon som man regner rente av rente på avkastning?

 

Men en annen ting:

 

Jeg så en filmdramatisering med titlen “if the oil runs out”, og begynte å tenke.. Hvis oljen tar slutt, som er uunngåelig, vil ikke det føre til en nedgang i hele verdensøkonomien? Vil ikke dette føre til en nedgang i aksjemarkedet generelt som kan føre til at man taper store deler av investeringene sine (med mindre man kun har investert i oljebransjen kanskje)? Er det dette dere mener med ”systematisk risiko”? En kar nevnte at dersom du hadde satt penger i et japansk fond for noen år tilbake – noe jeg i utgangspunktet ikke synes hadde hørt ut som en dårlig ide – ville man tapt masse penger, selv på sikt. Hvis det er uunngåelig at hele verdensøkonomien vil bremse, muligens kollapse, pga. oljesjokk – er det da smart å investere i aksjefond generelt?

 

Jeg kan ingenting om økonomi, så det jeg skriver må ses som spekulasjon og undring ut fra det jeg tror jeg har skjønt.

En annen ting, hvis vi antar inflasjon på 3% årlig og 10% årlig avkastning og 28% skatt av utbytte når man realiserer fondsandelene – vil ikke dette si at nesten to tredeler av ”gevinsten” forsvinner? At man sitter igjen med ca. en tredel som man har betalt for i form av risiko? Da virker ikke ting fullt så rosenrødt lenger. Men, på den annen side er dette kanskje å overdrive? Man betaler kanskje ikke fullt så mye som 28% skatt i realiteten. Og, som nevnt overfor, jeg lurer fælt på hvordan man skal "account for inflation" når man skal "trekke det fra" avkastningen.

 

Det jeg lurer på angående inflasjon er: Jeg har skjønt såpass at prisene i samfunnet generelt øker litt per år. Men, jeg kan ikke se denne tendensen på f.eks IT-produkter – snarere tvert i mot, der får man mer for pengene hvert år. Så i teorien ville en person som kun brukte pengene sine på IT ikke være rammet av inflasjonen? Dette er selvfølgelig teoretisk, da alle må ha mat på bordet.

 

Hvis man har tenkt å bruke alle pengene i utlandet, hvordan skal man da regne i forhold til årlig inflasjon? Det er mange land med skyhøy inflasjon der ute, men likevel betyr ikke nødvendigvis det at du må betale mer når du reiser dit på egenhånd da forholdet mellom valutaene er justert accordingly – du kan ende opp med å betale like mange dollar som før, selv om inflasjonen i landet har vært på 10% eller mer? Am I right?

Jeg har ikke lagt merke til noe inflasjon på flybilletter, men dette vil kanskje endres når oljesjokket merkes for fullt?

 

Takker igjen for alle svar :)

Lenke til kommentar
Jeg har ikke noe særlig å tilføye den der formelen du presenterer, men det overrasker ikke meg at avkastningen er mye høyere enn inflasjonen, det var heller mitt poeng. Jeg synes likevel den inflasjonen virket temmelig høy... Noen som kan gi et estimat for gjennomsnittlig årlig avkastning i USA i løpet av de 40 årene basert på de tallene kalkulatoren oppgav? Jeg er i tvil om hvordan man regner ut inflasjon i utgangspunktet - skal man regne inflasjon av inflasjon som man regner rente av rente på avkastning?

 

Men en annen ting:

 

Jeg så en filmdramatisering med titlen “if the oil runs out”, og begynte å tenke.. Hvis oljen tar slutt, som er uunngåelig, vil ikke det føre til en nedgang i hele verdensøkonomien? Vil ikke dette føre til en nedgang i aksjemarkedet generelt som kan føre til at man taper store deler av investeringene sine (med mindre man kun har investert i oljebransjen kanskje)?  Er det dette dere mener med ”systematisk risiko”? En kar nevnte at dersom du hadde satt penger i et japansk fond for noen år tilbake – noe jeg i utgangspunktet ikke synes hadde hørt ut som en dårlig ide – ville man tapt masse penger, selv på sikt. Hvis det er uunngåelig at hele verdensøkonomien vil bremse, muligens kollapse, pga. oljesjokk – er det da smart å investere i aksjefond generelt?

 

Jeg kan ingenting om økonomi, så det jeg skriver må ses som spekulasjon og undring ut fra det jeg tror jeg har skjønt.

En annen ting, hvis vi antar inflasjon på 3% årlig og 10% årlig avkastning og 28% skatt av utbytte når man realiserer fondsandelene – vil ikke dette si at nesten to tredeler av ”gevinsten” forsvinner? At man sitter igjen med ca. en tredel som man har betalt for i form av risiko? Da virker ikke ting fullt så rosenrødt lenger. Men, på den annen side er dette kanskje å overdrive? Man betaler kanskje ikke fullt så mye som 28% skatt i realiteten. Og, som nevnt overfor, jeg lurer fælt på hvordan man skal "account for inflation" når man skal "trekke det fra" avkastningen.

 

Det jeg lurer på angående inflasjon er: Jeg har skjønt såpass at prisene i samfunnet generelt øker litt per år. Men, jeg kan ikke se denne tendensen på f.eks IT-produkter – snarere tvert i mot, der får man mer for pengene hvert år. Så i teorien ville en person som kun brukte pengene sine på IT ikke være rammet av inflasjonen? Dette er selvfølgelig teoretisk, da alle må ha mat på bordet.

 

Hvis man har tenkt å bruke alle pengene i utlandet, hvordan skal man da regne i forhold til årlig inflasjon? Det er mange land med skyhøy inflasjon der ute, men likevel betyr ikke nødvendigvis det at du må betale mer når du reiser dit på egenhånd da forholdet mellom valutaene er justert accordingly – du kan ende opp med å betale like mange dollar som før, selv om inflasjonen i landet har vært på 10% eller mer? Am I right?

Jeg har ikke lagt merke til noe inflasjon på flybilletter, men dette vil kanskje endres når oljesjokket merkes for fullt?

 

Takker igjen for alle svar :)

9428313[/snapback]

 

Kalkulatoren regnet så vidt jeg vet inflasjon, ikke avkastning. Om du vil finne geometrisk gjennomsnittlig inflasjon, kan regne ut Startbeløp * (1+i)^n = Sluttbeløp der i er ukjent og n er antall år.

 

Aritmetisk gjennomsnitt for avkastning vil gi et misledende svar fordi du ikke får korrekt kumulativ avkastning over perioden.

 

Inflasjon er årlig prisstigning, dvs prisstigning på en representativ mengde varer. La oss si at disse koster 1000 kr ved t=0. Neste år (t+1) koster de 1030 kr, dvs en inflasjon på 3%. Hvis de neste år igjen (t+3) koster 1061 kr, har vi en inflasjon på nye 3%.

 

Akkumulert inflasjon for de to årene blir da [(1+0,03)^2] - 1= 6,1%. Forutsetter vi en inflasjon på 3% pa i 40 år hadde vi hatt en samlet inflasjon fra t=0 til t=40 på 326%, men annualisert inflasjon hadde likevel vært på 3%. Svaret er altså at man regner inflasjon som en årlig prosent slik at formelen er lik den man har for å regne ut samlet avkastning.

 

At det tar slutt på oljen vil ikke nødvendigvis føre til en global finansiell krise, det avhenger blant annet om det finnes fullgode substitutter når dette skjer. Jeg kan ikke svare på spørsmålet på noen kort måte, men om oljeselskaper ikke har satset og lykkes på alternative energikilder og oljen tar slutt, så vil de jo være verdt null og niks - i så fall får man en krise i akkurat den bransjen. Så er det andre faktorer som bestemmer om krisen sprer seg til alle bransjer.

 

Systematisk risiko er den risikoen man ikke kan diversifisere seg bort fra (legge eplene i forskjellige kurver), så ja, det er blant annet risiko for global nedgangskonjunktur. Hvis det er uunngåelig at hele verdensøkonomien får seg en knekk så er det ikke lurt å satse i aksjefond - det sier seg selv. Men det er jo forbundet svært stor usikkerhet med det grunnleggende spørsmålet, dessuten vil en investor som lar pengene ligge i banken tape store penger mens han venter på denne globale kollapsen...

 

For å ta hensyn til inflasjon ved beregning av avkastning må du regne ut realavkastningen. Realavkastning Rr = [Rn - j] / 1+j der Rr = realavkastning, Rn = nominell avkastning og j = inflasjon.

 

I ditt tilfelle får du Rr = (10% - 3%) / 1,03 = 6,8% og etter skatt 6,8% * 0,72 = 4,9%. Du mister altså ca halvparten (i dette tilfellet - ikke generelt). Man betaler litt mindre enn 28% pga skjermingsregelen, men dette er ganske begrenset.

 

Det er riktig observert at inflasjon ikke gjelder alle varer. Enkelte varer har blitt billigere (deflasjon), blant annet klær og IT-utstyr, disse er da med på å senke inflasjonen. Likevel har man samlet sett litt inflasjon da produktivitetsforbedringer ikke for alle varer veier opp for lønnsøkninger. Det er slik jeg ser det riktig at den som kun bruker penger på IT ikke vil bli "rammet" av inflasjon.

 

Du regner inflasjon i den valuta du har pengene i, men høy inflasjon i et land er ofte fulgt av høye renter i det aktuelle landet og dermed valutakursappresiering slik at "din" valuta blir mindre verdt i forhold til den utenlandske valutaen - isolert sett - så ja du har rett - i teorien.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...