Skriver en "historie"/roman, ville du lest den?

[a-henriksen]

Jeg legger bare ut Prologen.

Resten kommer kanskje om noen ønsker det.

 

Prolog

 

Paddington stasjon raget seg foran Lars Eriksson. Han beveget seg med raske skritt mot den store bygningen. Hendelsen som hadde skjedd i London bare timer før, hadde satt sine spor. Lars Eriksson var i London på forretninger.

Når han kom inn på stasjonen, ble han overveldet av alle menneskene. Folk løp til alle kanter for å komme tidsnok til togene. Eriksson lokaliserte informasjon skrankene. Han så opp på damen bak glasset og spurte vennlig på engelsk, ”har dere noen skap jeg kan legge verdi saker i?”, han så ned på kofferten han hadde i den ene hånden. Damen smilte vennlig og forklarte veien.

Da Eriksson hadde kommet seg til skapet, la han kofferten inn og låste igjen. Han trakk en ferdig utfylt konvolutt ut av baklommen, og la nøkkelen oppi. Når han hadde postet konvolutten med nøkkelen i, snudde han seg og så rolig på mengden med mennesker som stormet rundt han.

Han gikk bortover gulvet, med rolige, men bestemte skritt. Han hadde kommet til perrongen, og sto nå og så på et tog som kom mot han. Føttene hans nærmet seg nærmere kanten. Nå sto han helt på kanten og kunne høre folke gispe rundt ham. I en langsom bevegelse, lente han seg forover og svevde gjennom luften.

 

Ikke prøv å stjele denne. Jeg har skrevet et par kapittler allerede.

Kos med tilbake meldinger.

[Thlom]

Jeg ville ikke lest videre, til det var språket for platt og simpelt. Du avslører for mye allerede i første avsnitt og du skriver på en veldig oppramsende måte. "Når han kom dit gjorde han det og det. Han gikk. Han spurte. Når han kom frem så gjorde han datt." Det er i hvert fall ikke noe for meg. Men om du liker å skrive, så fortsett med det. Men prøv å bruk lenger tid på hver setning, tenk over hva du vil si, hvorfor du vil si det og hvordan du kan si det.

 

[starks]

enig med forrige kommentar, blir litt stakkato språk. pass også på orddeling, informasjon skrankene = informasjonskrankene og verdi saker = verdisaker f.eks.

[thesinner]

For å svare på emnetittelen din: Om det her hadde vært begynnelsen på en bok, hadde jeg nok ikke lest så veldig mye lenger før jeg la fra meg boken for godt.

 

Jeg skriver såklart ikke noe bedre, men derfor holder jeg meg unna det da

 

Hvis du har ønske om å bli forfatter ønsker jeg deg såklart lykke til, øvelse gjør mester!

[athorb]

Som sagt, veldig oppramsende. Du kunne prøvd å utbrodere litt mer, legge inn følelser, inntrykk, tanker og beskrivelser.

Prologen trenger i og for seg ikke være veldig annerledes, prologer er ofte bare en overfladisk beskrivelse av et øyeblikk. Men i resten av historien blir du nødt til å gå litt dypere inn i scenene.

[Beatnik]

Jeg mister motivasjonen til å lese når jeg finner skrivefeil i nesten hver eneste setning. Lær deg kommaregler, orddelingsregler og forskjellen på "da" og når".

[Arch-Heretic]

Vist du skal gi ut en historie eller roman så tror jeg ikke du trenger å bry deg om skrivefeil og sånn, får hjelp av forlaget til det.

 

Som de andre nevnte var det kanskje litt oppramsete, så vist jeg ikke hadde vist på forhånd at den har en skikkelig god handling/plot, så hadde jeg nok ikke giddet å lese den.

 

Stå på, og øv på å få ett godt språk, så lenge du ikke skal drive "amatør" virksomhet, så tror jeg ikke skrivefeil er så farlig.

Men på den andre siden er det kanskje ikke så lett å forlagene til å trykke opp boka, og skrivefeilene dine kan være med på å gi ett dårlig inntrykk.

[MetroN]

Det står mange bra råd her, følge dem.

 

Beskrive omgivelsene, mindre oppstykket, det er gode råd.

 

Men det viktigste er nok, en amatør-amatør-forfatter til en annen, at du har tro på deg selv. Hvis du liker å skrive, finne på egne historier, så fortsett å skriv! Ikke gi opp! Husk at alle, selv de største forfatterne, lærer nye ting hele tiden. Den dagen du slutter å lære er en mørk dag!

 

Stå på! Lykke til!

[Gjest Slettet-XHLacM]

Det føltes litt som å lese en handleliste for å sette det litt på spissen. Uansett mener jeg det var bra og jeg ville lest videre for å finne ut hva som skjedde med fyren.

[Gaidaros]

Du er egentlig heldig som får kritikk. De fleste som skriver, lar venner og bekjente lese historiene deres. I den grad disse i det hele tatt leser historiene og gir tilbakemeldinger, er gjerne kritikken høflig og positiv, men sjeldent konstruktiv.

Å skrive er en besettelse, en livsoppgave og et indre kall. Har denne formidlingsformen først bergtatt deg, er du solgt.

 

Det er to ting som gjør at en leser vil fortsette å lese et påbegynt manuskript. Det ene er at historien er fengende og interessant, og det andre er at språket er godt. Mangler en av disse to tingene, så vil formidlingen bli skakk. Vi som skriver, gjør det av flere grunner, men vi henvender oss utad. Derfor skylder vi leserne et så godt manuskript som overhodet mulig. Den absolutt vanskeligste delen ved å skrive er å få det utgitt. Dette er en nedverdigende og desillusjonerende affære. ALLE, absolutt alle, blir refusert (dersom de ikke er etablerte forfattere eller har et kjendisnavn) KANSKJE ett av tusen manus blir antatt uten videre. For at forlagene skal bli interessert i deg så må manus være meget godt, en god historie og et godt og variert språk. Selvfølgelig grammatikalsk riktig. Hvis du kommer så langt at en konsulent har sett gjennom manuset ditt og gitt tilbakemelding, så må du være glad. Da har du fått en ekspertuttalelse som du kan bygge videre på, selv om ikke forlaget finner på å utgi det. Det viktigste er dog å IKKE GI OPP. Vær sta, og ha tro på deg selv. Les mye og skriv mye. På den måten foredler du språket ditt.

 

Dette er en bra historie, men språket trenger en ansiktsløft. Formidlingsformen er på skolestilnivå og uinteressant for et forlag å utgi. Selvfølgelig får du konsulenthjelp dersom det blir bokutgivelse. Manuset blir bearbeidet, frem og tilbake både 3-4 og 5 ganger før det er tifredsstillende. Jo flere ganger du leser gjennom det, jo bedre blir hvert utkast.

 

Nå skal du ta denne kritikken og lese nøye gjennom den. Ta så prologen din og omskriv den i forhold til kritikken. Du trenger ikke falle pladask for all kritikk, vær sta men åpen, og ikke mist din intergritet. Du trenger slett ikke prostituere deg. Post deretter prologenen en gang til, gjennomtenkt og gjennomarbeidet, så vi kan kommentere den. Så pass skylder du oss, siden vi gidder å engasjere oss.

 

Er selv skribent og forfatter

 

Edit: Leifer

Endret 9. august 2007 av Gaidaros

[pi.]

Hei, og gratulerer med skrivekløe!

 

Jeg synes selve innholdet er bra, og blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje. Det sitter igjen endel spørsmål i meg; Hva er det i kofferten? Hva skjedde i London som satte spor?

Det synes jeg er bra, at det ikke er åpenbart. Men det kunne vært enda mer beskrivelser.

Eimen av svette menn på vei til jobb, eller den uslukkede sigaretten på bakken, f. eks., kan gjøre en stor forskjell.

 

Skrivefeilene og grammatikken har fått kritikken sin, så det gidder jeg ikke å nevne.

 

Håper dette er til nytte, og lykke til.

 

PS. Jeg vil gjerne at du legger ut litt mer, eller eventuelle endringer på prologen

[a-henriksen]

Hei, alle sammen. Jeg ville bare si tusen takk for alle tilbakemeldingene. Det blir satt stor pris på. Det med grammatikken er ikke det som skulle være mest i fokus. Jeg tenkte mer på innholdet. Det var noe prat om at slike ting tar jo bokforlag seg av, men da kan jeg bare si at jeg er 15 år gammel og da kommer det som en selvfølge at språket ikke er helt perfekt. Jeg forventer ikke noe sympati, og håper derfor dere fortsetter som dere har gjort, fordi det har hjulpet meg masse. Har endret prologen litt, så jeg legger den ut her. Kommer med et kapittel til etterhvert.

 

 

Prolog

 

Lars Eriksson satt i taxien og kjente den kalde novembersluften mot ansiktet. Snøen hadde kommet tidlig dette året. Allerede i starten av oktober hadde snøen falt. Lars Eriksson var i London på forretninger. Han hadde vært der i fire måneder, så han hadde fått med seg at snøen falt ned på den vakre byen. Som et stikk, kjente han savnet etter familien. Paddington stasjon raget seg foran Lars Eriksson, idet han steg ut av taxien. Han ble stående og betrakte bygningen en stund før han beveget seg med raske skritt mot den. Hendelsen som hadde skjedd i London bare timer før, hadde satt sine spor.

Når han kom inn på stasjonen, ble han overveldet av alle menneskene. Folk løp til alle kanter for å komme tidsnok til togene. Han så forundret på en ung dame som tydeligvis ikke fant toget sitt. Eriksson lokaliserte informasjonskrankene. Han så opp på damen bak glasset og spurte vennlig på engelsk: ”har dere noen skap jeg kan legge verdisaker i?”, han så ned på kofferten han hadde i den ene hånden. Damen smilte vennlig og forklarte veien.

Da Eriksson hadde kommet seg til skapet, la han kofferten inn og låste igjen. Han trakk en ferdig utfylt konvolutt ut av baklommen, og så på navnet. Han følte seg med et skyldbetynget av å legge dette ansvaret over på en annen person. Da han hadde postet konvolutten med nøkkelen i, snudde han seg og så rolig på mengden med mennesker som stormet rundt han. En uteligger lå og halvsov på gulvet ved et av skapene. Han la fra seg lommeboken sin i et pepsi krus som sto foran han.

Han gikk bortover gulvet, med rolige, men bestemte skritt. Når hadde kommet til perrongen, sto han og så på et tog som kom mot han. Føttene hans nærmet seg nærmere kanten. Nå sto han helt på kanten og kunne høre folke gispe rundt ham. Han lukket øynene, og så for seg sin kones vakre smil, og hans to sønners gavmilde øyne. I en langsom bevegelse, lente han seg forover og svevde gjennom luften.

[Gjest Slettet-XHLacM]

Du skriver jo bedre enn gjennomsnittet, men det er likssom ikke på forfatternivå, dessverre.

[a-henriksen]

Det er jeg jo klar over.

[@ir]

Ganske god prolog. Man får hint til hva som skjer, men man får ikke det fulle bildet og lurer på masse rart og forventer forklaringer. Bra bygget opp og greit presentert.

 

Når det kommer til flyten så blir det litt for hakkete. Ting blir litt usammenhengende, der du f.eks. nevner den halvsovende uteliggeren helt uten videre - kobles ingen relasjoner opp mot den forige setningen i teksten, som gir en dårlig flyt. Fiks den, så blir teksten enda bedre.

 

Fortsatt skrivefeil her og der, men de klarer du nok å se over senere. Stå på, og last opp gjerne fortsettelsen på denne spennende romanen. Vi engasjerer oss virkelig.

[Emancipate]

Jeg må si jeg likte oppramsingen bedre enn den overdrevne pompøsiteten i forsøk nummer to. En mellomting ville kanskje vært bedre.

For øvrig synes jeg du bør kalle prologen kapittel 1, ellers kan du risikere at mange hopper over den... Og hvis den er for viktig til at man kan hoppe over den, bør den få sitt eget kapittel. Hvis den ikke er viktig nok til å få sitt eget kapittel kan du jo sløyfe den.

Endret 27. august 2007 av tsg1zzn

[MetroN]

Du har en bra prolog.

 

Men jeg syntes du gjentok "snøen falt" og "Lars Eriksson" for ofte i begynnelsen av prologen, men det er bare mitt inntrykk. Hvis du er uenig, så drit i meg.

 

Stå på videre. Lykke til.

[Snirfle]

Tenk mer på formuleringene dine, det er der det stopper opp for meg. Det er ingenting som rager seg foran noe annet og at en hendelse skjer er jo selvsagt. Det blir litt som å beskrive en ridende rytter til hest. Likeså med at føttene nærmet seg nærmere kanten.

 

Problemet her er at jeg ikke får tak i innholdet, det er ikke noe som fanger oppmerksomheten min nok. Jeg skjønner at fyren skal hoppe ut foran et tog, men det mangler helt gjennomslagskraft på grunn av til dels dårlig språk.

 

Jeg ser andre sier at et evt forlag vil ta seg av språkfeil, og det kan hende de gjør. Likevel bør du satse på å ha et så bra språk som mulig allerede før du sender noe inn til forlag, slik at de slipper å slite seg gjennom teksten din. Feil bruk av da og når, særskriving og annet plukk er ikke så farlig i en slik tekst som dette. Men du må jobbe mer med hvordan du får fram ting, og da tenker jeg mest på at smør på flesk ikke er nødvendig og at det stort sett bare er forstyrrende.

Endret 27. august 2007 av Snirfle

[smetho]

Prolog

 

Lars Eriksson satt i taxien og kjente den kalde novembersluften mot ansiktet. Hvordan kjenner man den kalde novemberluften mot ansiktet inni taxien lurer jeg her? Snøen hadde kommet tidlig dette året. Allerede i starten av oktober hadde snøen falt. Lars Eriksson var i London på forretninger. Han hadde vært der i fire måneder, så han hadde fått med seg at snøen falt ned på den vakre byen. For meg virker det som en selvfølge, eller mer irrellevant. Og den "så han hadde fått med seg" føltes litt...tung. Setningen før og etter komma virker ikke logiske å koble sammen, selv om du snakker om denne snøen Som et stikk, kjente han savnet etter familien. Hva utløste dette stikket? Det kommer, for meg, litt for plutselig...Paddington stasjon raget seg foran Lars Eriksson, idet han steg ut av taxien. Hva med å snu denne setningen litt? Skriv den om, det virker litt...opphakket. Han ble stående og betrakte bygningen en stund før han beveget seg med raske skritt mot den. Hendelsen som hadde skjedd i London bare timer før, hadde satt sine spor. Bra. Bedre flyt her.

 

Når han kom inn på stasjonen, ble han overveldet av alle menneskene. Folk løp til alle kanter for å komme tidsnok til togene. Han så forundret på en ung dame som tydeligvis ikke fant toget sitt. Kan du trekke noe mer frem om denne damen? En grunn til at han legger merke til henne kanskje? Slik det er nå har damen ikke noen grunn til å forundre ham.Eriksson lokaliserte informasjonskrankene. Han så opp på damen bak glasset og spurte vennlig på engelsk: ”har dere noen skap jeg kan legge verdisaker i?”, han så ned på kofferten han hadde i den ene hånden. Damen smilte vennlig og forklarte veien. Igjen, hvilken plan har du med denne sekvensen? Ja, han leter etter skapene, men å trekke dialog inn her virker litt overflødig. Det er rett og slett en helt dagligdags ting som ihvertfall ikke jeg finner interessant

Da Eriksson hadde kommet seg til skapet, la han kofferten inn og låste igjen. Han trakk en ferdig utfylt konvolutt ut av baklommen, og så på navnet. Han følte seg med et skyldbetynget av å legge dette ansvaret over på en annen person. Da han hadde postet konvolutten med nøkkelen i, snudde han seg og så rolig på mengden med mennesker som stormet rundt han. En uteligger lå og halvsov på gulvet ved et av skapene. Han la fra seg lommeboken sin i et pepsi krus som sto foran han.

Han gikk bortover gulvet, med rolige, men bestemte skritt. Når han?hadde kommet til perrongen, sto han og så på et tog som kom mot han. Det er noe spesielt med dette toget, er det ikke? Hva med å gjøre det litt mer spesielt, ikke bare "og så på et tog som kom mot han"? Føttene hans nærmet seg nærmere kanten.Nærmet seg nærmere kanten? Skriv om! Denne og neste setning er svært viktig for klimakset i prologen. Hvordan kan du gjøre det mer spennende? Nå sto han helt på kanten og kunne høre folke gispe rundt ham. Han lukket øynene, ogPasser denne OGen? Det hakker opp flyten så for seg sin kones vakre smil, og hans to sønners gavmilde øyne. I en langsom bevegelse, lente han seg forover og svevde gjennom luften.

9370380[/snapback]

 

La inn mine kommentarer som bold i teksten din jeg

 

Dette er kommentarer jeg ved en gjennomlesning reagerte på. Jeg tror mye av det vil bli bedre dersom du leser godt gjennom selv og er kritisk til din egen tekst. Les det som om noen andre har skrevet det. Legg merke til hvor flyten stopper opp, få vekk setninger som ikke gir noe som helst. og jo, du må passe på gramatikken (til en viss grad). Men det kommer ikke av seg selv. Trening, trening, trening! Fortsett med å skrive du! En skal kose seg og ikke overanalysere, men en kan godt lese om, og ta i bruk, kjente virkemidler for å bygge opp spenning, karakterer osv. Som en prolog er det vanskelig å si noe om plot og karakterer da

 

Beskrivelse av miljøet er bra for å bygge opp stemningen, men pass på å ikke gi irrelevante ting en følelse av viktighet - det kan forvirre leseren.

 

Sånn, det var mine raske kommentarer. Jeg er heller ikke noen forfatter så ta til deg de tingene du finner logiske, og drit i resten

[Gjest Bruker-95147]

Du er egentlig heldig som får kritikk. De fleste som skriver, lar venner og bekjente lese historiene deres. I den grad disse i det hele tatt leser historiene og gir tilbakemeldinger, er gjerne kritikken høflig og positiv, men sjeldent konstruktiv.

Å skrive er en besettelse, en livsoppgave og et indre kall. Har denne formidlingsformen først bergtatt deg, er du solgt.

 

Det er to ting som gjør at en leser vil fortsette å lese et påbegynt manuskript. Det ene er at historien er fengende og interessant, og det andre er at språket er godt. Mangler en av disse to tingene, så vil formidlingen bli skakk. Vi som skriver, gjør det av flere grunner, men vi henvender oss utad. Derfor skylder vi leserne et så godt manuskript som overhodet mulig. Den absolutt vanskeligste delen ved å skrive er å få det utgitt. Dette er en nedverdigende og desillusjonerende affære. ALLE, absolutt alle, blir refusert (dersom de ikke er etablerte forfattere eller har et kjendisnavn) KANSKJE ett av tusen manus blir antatt uten videre. For at forlagene skal bli interessert i deg så må manus være meget godt, en god historie og et godt og variert språk. Selvfølgelig grammatikalsk riktig. Hvis du kommer så langt at en konsulent har sett gjennom manuset ditt og gitt tilbakemelding, så må du være glad. Da har du fått en ekspertuttalelse som du kan bygge videre på, selv om ikke forlaget finner på å utgi det. Det viktigste er dog å IKKE GI OPP. Vær sta, og ha tro på deg selv. Les mye og skriv mye. På den måten foredler du språket ditt.

 

Dette er en bra historie, men språket trenger en ansiktsløft. Formidlingsformen er på skolestilnivå og uinteressant for et forlag å utgi. Selvfølgelig får du konsulenthjelp dersom det blir bokutgivelse. Manuset blir bearbeidet, frem og tilbake både 3-4 og 5 ganger før det er tifredsstillende. Jo flere ganger du leser gjennom det, jo bedre blir hvert utkast.

 

Nå skal du ta denne kritikken og lese nøye gjennom den. Ta så prologen din og omskriv den i forhold til kritikken. Du trenger ikke falle pladask for all kritikk, vær sta men åpen, og ikke mist din intergritet. Du trenger slett ikke prostituere deg. Post deretter prologenen en gang til, gjennomtenkt og gjennomarbeidet, så vi kan kommentere den. Så pass skylder du oss, siden vi gidder å engasjere oss.

 

Er selv skribent og forfatter

 

Edit: Leifer

9239854[/snapback]

 

Fra en skribent, til en annen: Kan du stige ned fra fjellet ditt, eller hvilket fjell kan bevege seg i din retning?