tenker stille mennesker?

[WarpX]

Er det ikke et uttrykk som heter "Tomme tønner ramler mest"?

Selv er det ikke mye jeg åpner kjeften ilag med ei gruppe på 6-10 personer, la dem kakle sitt hverdagslige skvalder...

 

EDIT: Ser nå at det er noen som har nevnt uttrykket tidligere i tråden, oh well.

Endret 24. juli 2007 av WarpX

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[Stjerneskruen]

Jeg opplever imidlertid at en del mennesker som er veldig stille av seg faktisk viser seg å være ganske smarte når man blir bedre kjent med dem. Folk som prater hele tiden oppfatter jeg ofte som mindre smarte og introspektive. Det er selvfølgelig ikke altid slik, men det sies jo at tomme tønner ramler mest.

 

 

9132309[/snapback]

Jeg har også opplevd det motsatte. De fleste smarte folk i mitt milljø elsker å snakke, tilmed meg. Om vitenskap, matte, historie osv, mens de mindre smarte snakker mindre og fester mer.

 

Så det er ikke et bevis på at folk som snakker lite, er som regel smarte.

9135075[/snapback]

Ja, det er altså situasjoner der jeg selv ofte kan bli svært pratsom, men det kommer veldig ann på menneskene som er rundt meg. Mulig jeg har vokst opp i feil miljø.

 

Den typen person jeg tenker på når i denne sammenheng er de som prater som en foss, hele tiden, uansett situasjon og uansett person de prater med. Også er det så innmari intetsigende det som kommer ut av kjeften deres. Totalt uinteressant. 100% trivielt.

 

Det virker som noen er så opptatt med å prate at de glemmer å tenke eller ta til seg det andre sier. De er rett og slett for opptatt med sin egen prating, og det rareste av alt er at nesten alt det som blir sagt totalt uten noen som helst nytteverdi.

 

Ekskjæresten til en venn av meg er slik. Takk og pris slo dem opp. Hun pratet så intenst, uinteressant og mye at jeg etter ett minuts lytting vanligvis datt helt av lasset. Hun har ikke dialoger men monologer med folk når hun snakker. Omtrent som å snakke mens man blir spylt i tryne med en brannslang. Totalt umulig å slippe til når personen snakker uten naturlige pauser hvor man har mulighet til å bryte inn. En gang bare for ekperimentets skyld prøvde jeg å se hvor lenge hun ville prate hvis jeg ikke sa noe. Etter ca. 15 minutters taushet fra min side klarte jeg ikke mer og måtte unnskylde meg, og da hadde jeg ikke sagt et ord siden hun innledet samtalen. Herregud så teit hun var.

[fox]

Ekskjæresten til en venn av meg er slik. Takk og pris slo dem opp. Hun pratet så intenst, uinteressant og mye at jeg etter ett minuts lytting vanligvis datt helt av lasset. Hun har ikke dialoger men monologer med folk når hun snakker. Omtrent som å snakke mens man blir spylt i tryne med en brannslang. Totalt umulig å slippe til når personen snakker uten naturlige pauser hvor man har mulighet til å bryte inn. En gang bare for ekperimentets skyld prøvde jeg å se hvor lenge hun ville prate hvis jeg ikke sa noe. Etter ca. 15 minutters taushet fra min side klarte jeg ikke mer og måtte unnskylde meg, og da hadde jeg ikke sagt et ord siden hun innledet samtalen. Herregud så teit hun var.

9136380[/snapback]

Gruppen som jenta tilhører, kaller jeg og bruttern min ofte munndiare (vårt ord) siden de babler uten innhold

Endret 24. juli 2007 av Fox

[Me sjøl]

Hva tror dere? Nå tenker jeg selvfølgelig ikke på sjenerte eller mennesker med problemer.

9130263[/snapback]

 

Jeg tror at en person slik beskrevet garantert hadde kommet til å bli oppfattet som sjenerte eller plagede mennesker. Faktisk er jeg ganske sikker på at mange slike personer som ikke er som andre har kun ett problem: det at andre tror de har et problem.

 

Jeg er litt usikker på hva du spør om, egentlig. Noen mennesker har mindre behov for å være med andre, prate med andre, og generelt være sosial, enn gjennomsnittet. Andre har samme behov som andre men problemer med å uttrykke seg. Det behøver ikke automatisk være noe galt med folk.

[Jimstar]

hei hei! Her har folk bidratt bra! Det liker jeg

 

svar til me sjøl: Jeg vet ikke hva jeg vil frem til, det er egentlig derfor jeg startet denne tråden. Jeg tror jeg har funnet ut av en ting; Mennesker som ikke snakker mye tenker kanskje mye, men er som oftest sjenerte av seg. For å si det på en annen måte har jeg lært en ny definisjon av ordet "sjenert". Jeg har funnet ut at det er mange varianter av ordet. Som alle andre har sagt før meg, kan det være fordi man ikke føler det passer, ikke tør, ikke vil eller ikke trenger.

 

Jeg er ganske ung og umoden. Allikevel tenker jeg mye. jeg utvikler meg stadig, men hadde aldri greid å utvikle meg uten hjelp fra andre mennesker. jeg trenger å konversere for å få styr på tanker. Jeg forstår at mange som titter innom tråden tenker at det er uinteressant og egentlig et jævla teit spørsmål, fordi det er egentlig det. Her får vi ikke svar på et ganske direkte spørsmål, bare tanker...

 

takk for alle innspill!

[Jimstar]

Jeg anbefaler artikkelen «Caring for Your Introvert» av Jonathan Rauch.

9135782[/snapback]

 

Extroverts are energized by people, and wilt or fade when alone. They often seem bored by themselves, in both senses of the expression. Leave an extrovert alone for two minutes and he will reach for his cell phone. In contrast, after an hour or two of being socially "on," we introverts need to turn off and recharge. My own formula is roughly two hours alone for every hour of socializing. This isn't antisocial. It isn't a sign of depression. It does not call for medication. For introverts, to be alone with our thoughts is as restorative as sleeping, as nourishing as eating. Our motto: "I'm okay, you're okay—in small doses."

 

Dette var bra.. jeg likte det, selv om han formulerte seg litt for tungt for min smak. plukket ut favoritt avsnittet mitt jeg.!

[andir]

Jeg anbefaler artikkelen «Caring for Your Introvert» av Jonathan Rauch.

 

Da har jeg nettopp lært at jeg er introvert. Leste litt om ekstroversjon og introversjon på Wikipedia, hvor det sto følgende: ... the brains of extraverts are more responsive to dopamine than those of introverts, hvilket er interessant mtp. at høyere dopamin-nivå fører til at man blir mer overtroisk.

[kjetil02]

Ja, særlig med tanke på såkalte "karismatiske" kirkesamfunn. Ekstroverter som er disponert for overtro, oppdratt til en så salgbar religion som Kristendommen er jo en uslåelig kombinasjon.

Endret 25. juli 2007 av kjetil02

[J@cob]

Vi har ei slik ei på skolen. Har ALDRI hørt henne snakke. Ho har ingen venner. Men jeg tror det er hennes egen feil. Fordi man får jo ikke venner av å snakke med folk.

 

Når folk spør henne om noe svarer hun ikke i det hele tatt.

 

 

Edit: Var ikke off-topic after all

9130642[/snapback]

 

Jeg og hadde en slik. Det var ikke før jeg gikk ut av u.skolen, at jeg fant ut at hennes begge foreldre,- Mor og Far, var hardcore alkiser.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[andir]

I så fall kan du ha utbytte av å ta en MBTI-test, for eksempel den som følger med David Keirseys bok Please Understand Me II.

 

Bestilt. Takk for tipset, dette blir interessant.

[Pricks]

En person som er veldig stille mangler nok ikke tanker. Tvert imot er det ofte slik at den stille personen ikke gidder å prate om trivialiteter, og finner det meningsløst med småpjatt.

[Gjest Yoshi]

[snip]

Hva tror dere? Nå tenker jeg selvfølgelig ikke på sjenerte eller mennesker med problemer.

9130263[/snapback]

Uhm, han har nok problemer. Alle "vanlige" mennesker klarer da å svare når folk spør og delta i en vanlig samtale.

 

Derimot kan han lide av en eller annen form for angst, depresjon (man trenger ikke være trist for å være deprimert) eller anne psykisk plage, enten medfødt eller pådratt.

 

Deprimerte mennesker (ikke deprimert som i "ånei, det var utsolgt for is på butikken.. :-( ) oppfører seg veldig forskjellig, og det kan gå opp og ned. Et tegn på depresjon kan være at man mangler overskudd til å gjøre helt vanlige ting, som f.eks. å delta i en helt vanlig samtale.