tenker stille mennesker?

[Jimstar]

hei. Jeg er litt usikker på om emnetittelen må være på tre ord, så den ble kanskje litt dårlig.

 

Jeg så netopp en film med 2 venner, hvor handlingen egentlig ikke spiller så mye rolle i spørsmålet mitt. Det som interesserte meg og mine to venner var hovedpersonen.

 

Utseendemessig var han helt normal, men han hadde en merkelig personlighet, som jeg faktisk kan sammenligne med mange jeg har møtt. Han snakket nesten aldri. Ikke så lite at han virket direkte skadet; han svarte på direkte spørsmål ofte, men av og til svarte han bare ikke. På innledende setninger fra personen han hadde dialog med, var det ofte at han bare ikke svarte. Allikevel virket det som menneskene rundt han fortsatte å snakke. De var klar over at han var en taus mann.

 

men hvorfor var han taus? personlig kan jeg si at jeg aldri har greid å ignorere mennesker på den måten. Grunnen til at jeg lager denne topicen som virker mer og mer merkelig etterhvert som jeg skriver den, er fordi jeg lurer på hvorfor. Er det rett og slett fordi han ikke vet hva han skal svare? det tror jeg ikke selv, for han var smart og klok når han åpnet munnen. Kanskje det var fordi han tenkte? Eller hadde han oppdaget at det ikke var nødvendig for han å snakke mer enn det lille han gjorde?

 

Hva tror dere? Nå tenker jeg selvfølgelig ikke på sjenerte eller mennesker med problemer.

[Niskivara]

I en av Mummidalenbøkene avslører homsen Tofte Snusmumrikken når han sier noe sånt som at "Alle tror at Snusmumrikken er så smart fordi han ikke sier noe. Jeg tror han bare ikke har noe å si".

 

Det kan være mange forskjellige grunner til å ikke si noe. Noen har ikke noe å si. Noen prøver å virke smarte. Noen følger rett og slett ikke med. Noen tenker. Noen har sosial angst\ depresjon.

 

For meg så har det blitt påstått av psykolog at jeg har ADD(Attention Deficit Disorder, nærmt beslektet til ADHD), og tankene mine står aldri stille. Dermed så kan jeg noen ganger være ekstremt stille, mens andre ganger så holder jeg ikke kjeft.

 

(Emnetittelen må være MINST tre ord. Den kan være mer).

Endret 23. juli 2007 av Niskivara

[Lakus]

Noen har ikke noe å si.  Noen følger rett og slett ikke med. Noen tenker.

Der har du meg

50% av tiden har jeg ikke noe å si

20% av tiden følger jeg rett og slett ikke med.

30% av tiden tenker jeg.

 

Det gjelder jo selvfølgelig ikke hele tiden, men er ofte ganske stille, uten og være sjenert eller flau eller noe slikt.

[andir]

Hva heter filmen som inspirerte dette emnet?

[Jimstar]

tror den heter den innerste sirkel. med matt damon. Det som inspirerte meg er når han står foran sin kone. Han har vært utro og hun er helt fra seg. hun skriker "your like a ghost". Jeg husker ikke om hun ber han si noe, men han står ihvertfall bare der og skjuler enhver følelse.

 

Det er selvfølgelig skuespill, men jeg lurer på om man kunne lest følelsene hans på øynene. synd at de ikke lager reality av sånne dialoger. Det hadde vel vært umulig uansett :!:

 

Takk for svarene. Kom gjerne med flere innspill. og personlige opplevelser.

[Sidemaal]

Vi har ei slik ei på skolen. Har ALDRI hørt henne snakke. Ho har ingen venner. Men jeg tror det er hennes egen feil. Fordi man får jo ikke venner av å snakke med folk.

 

Når folk spør henne om noe svarer hun ikke i det hele tatt.

 

 

Edit: Var ikke off-topic after all

Endret 23. juli 2007 av kaken92

[Jimstar]

var absolutt ikke OT, men jeg kjenner en sånn en selv. Hun snakker høl i huet på folk på msn og ved alle muligheter over web. Det er vel egentlig ganske sikkert at hun bare er veldig sjenert.

[Sidemaal]

var absolutt ikke OT, men jeg kjenner en sånn en selv. Hun snakker høl i huet på folk på msn og ved alle muligheter over web. Det er vel egentlig ganske sikkert at hun bare er veldig sjenert.

9130671[/snapback]

Vet.

 

Men det er faktisk flere folk

 

Vi har en gutt til som er veldig sjenert, men han har en sykdom..

 

Vet ikke hva den heter, men han er redd for å snakke..

Når han skal holde foredrag osv. så står han der i et par minutter, og sier ingenting, helt til læreren må si at nestemann skal fremføre.

[-kga-]

Folk med litt sosial angs fryser litt opp trur jeg. Tankenne stopper litt opp når de blir tiltalt. Kommer dermed ofte korte svar ut som lett stopper videre komunikasjon. Er ikke alle som gidder og dele alt de tenker på med alle og en vær heller, er ikke alle som blir ukonfortable når det blir stille i lengere perioder og føler de må snakke. Enkelte ser ikke nødvendigheten i og si mer en det som trengs. Andre igjen bryr seg ikke om folk rundt seg. Det er mengder av grunner til att folk er stille.

 

Jeg trur stille mennesker tenker mer på andre ting en folk som prater hele tiden. De som prater må jo tenke på hva dem skal si og snakke om, mens stille folk tenker muligens mer på andre ting. Kan jo prate om det også, men det blir nokk en annen form for samtale. Det er mulig stille folk tenker mer i bilder og mindre i ord.

[Jimstar]

Er ikke alle som gidder og dele alt de tenker på med alle og en vær heller, er ikke alle som blir ukonfortable når det blir stille i lengere perioder og føler de må snakke.

9130775[/snapback]

 

Det er et godt eksempel. Jeg kjenner mange som er sånn. Selv må jeg alltid snakke om det blir helt stille. Det kommer selvfølgelig an på hvem er med, men om det er en person jeg ikke er trygg på, vil jeg ikke ha noe pinlig stillhet. Jeg er ikke ekstrem, men vil gjerne få igang en samtale

[kjetil02]

Har ALDRI hørt henne snakke.

9130642[/snapback]

 

Selektiv mutisme?

[Patrol_33]

Det finnes mensker som ikke har et akutt behov for å høre sin egen stemme, og som ikke sier noe hvis det ikke er fornuftig.

Og andre burde lære seg å ti stille og lytte.

Klarer ikke å se problemstillingen din.

[Stjerneskruen]

Alle mennesker tenker vel men jeg vet ikke om det nødvendigvis er en sammenheng mellom intelligens og hvor mye man prater. Jeg opplever imidlertid at en del mennesker som er veldig stille av seg faktisk viser seg å være ganske smarte når man blir bedre kjent med dem. Folk som prater hele tiden oppfatter jeg ofte som mindre smarte og introspektive. Det er selvfølgelig ikke altid slik, men det sies jo at tomme tønner ramler mest.

 

Selv er jeg en svært stille person og jeg tenker, tenker ,tenker hele tiden. Noen ganger blir det vanskelig å prate med folk fordi jeg er så opptatt inni hodet mitt, spessielt hvis jeg driver å løser en mattematisk nøtt eller jobber med en komplisert algoritme til et program jeg skriver eller noe slik. Ofte kan det bli helt godag mann økseskaft når folk prøver å prate til meg.

 

Blir man først kjent med meg prater jeg en del mer, men veldig ofte blir det til at jeg liker å prate om ting jeg har gått rundt å fundert på eller noe jeg jobber med, men som oftest er folk jeg treffer ikke så veldig interessert i det jeg liker å snakke om, som fks. nevralenettverk/kunstig intelligens, fysisk modelering, kryptering, nye gitarteknikker jeg har lært eller noe jeg har lyst til å bygge, så da kan det ofte være like greit å holde kjeft. Folk flest gidder ikke høre om slik uansett.

 

Ofte har jeg lurt på hva folk egentlig prater om. Hvordan får de til å holde lange samtaler om ingenting? Ofte synes jeg det er fryktelig ubehagelig å prate med folk jeg ikke kjenner i situasjoner som på fest osv. Hva skal man egentlig si? Det blir ofte slik at jeg nesten ikke klarer følge med på hva som blir sagt fordi jeg er så opptatt med å prøve å finne på hva neste settning skal være for noe, samtalen blir kunstig og keitete og dør snart ut. Ofte finner jeg en eller annen unnskyldning for å slippe unna, som at jeg må på do fks. Like ille, eller verre, er det når jeg igjenn tilfeldigvis treffer på disse folka på gaten senere. Som oftest prøver jeg å late som om jeg ikke ser dem. Det er bare så innmari få mennesker jeg føler jeg har noe til felles med/er på bølgelengde med.

[Sidemaal]

Det er en ting jeg lurer på angående tenking.

 

Tenker babyer ?

Altså, de kan jo ikke snakke eller noe, så kan de tenke?

Når jeg tenker, sier jeg ord inni meg, men det kan jo ikke babyer, for de kan jo ingen ord.

[Jalla]

Svaret på det finner du muligens her

[Stjerneskruen]

Det er en ting jeg lurer på angående tenking.

 

Tenker babyer ?

Altså, de kan jo ikke snakke eller noe, så kan de tenke?

Når jeg tenker, sier jeg ord inni meg, men det kan jo ikke babyer, for de kan jo ingen ord.

9133274[/snapback]

Godt spørsmål men før man kan svare på noe slik er det kanskje en idè å si noe om hva å tenke egenrtlig er. Trenger man egentlig den indre stemmen for å tenke? I don't think so. Jeg har lagt merke til at når jeg fordyper meg i noe, gjerne noe som er veldig abstrakt så forsvinner den indre stemmen, eller i beste fall fungerer den kun som en slags verbal bekreftelse på hva jeg akkurat har tenkt.

 

En annen interessant situasjon er når jeg improviserer til et musikkstykk. Ofte får jeg "bilder" i hodet av hvordan melodien skal utarte seg. De kommer fra 2 til 10 sekunder før jeg faktisk skal spille det. Det er ikke noe jeg tenker ut med ord. Ei er det heller noe "hører". Jeg bare vet det.

 

Man kan jo begynne med å prøve å se for seg hvordan Hellen Keller tenkte. Har folk som er født døve en indre stemme?

 

Er man egentlig ved bevisst når man er så full at man ikke vil huske noe dagen etter?

[Picker]

Denne tråden får meg til å tenke på tre personer jeg kjenner til.

-Jeg har en litt fjern slektning som hele barndommen, frem til han ble gammel nok til å drikke alkohol, valgte å ikke snakke med andre enn spesielt utvalgte personer. Som f.eks nær familie, en spesielt utvalgt lærer osv. Han "led" vel av det som kalles selektiv mutisme.

-Jeg har en bekjent som virker så sikker på seg selv at han rett og slett ikke har behov for å føre en samtale "bare for å være hyggelig." For meg virker det som han bare snakker når han trenger å gi informasjon eller få det. Han ser ikke ut til å noe problem med pinlig taushet, og ser heller ikke ut til å ha forståelse av at andre har det.

 

-og så har jeg en bekjent med asperger syndrom. -Han er som stjerneskruen, alltid fordypet i veldig avansert viten inni hodet sitt (også meget intelligent,) men sosialt vanskelig å omgås. Han virker for meg, som om han bare er interessert i sine egne grublerier og som om han kun bruker andre til å underholde sine egne interesser og prosjekter. -Hans sosiale omgangskrets er selvfølgelig veldig liten..

[Gjest member-101642]

Mitt inntrykk er at stille mennesker tenker veldig mye. Jeg er selv en veldig innesluttet person, men jeg tenker mye likevel. Kanskje for mye. Ofte er det sånn at stille personer tenker på hvilke utfall det kan få hvis de åpner kjeften. De har veldig lyst til å si noe, men er redd for at det kan få negative konsekvenser.

[fox]

Jeg opplever imidlertid at en del mennesker som er veldig stille av seg faktisk viser seg å være ganske smarte når man blir bedre kjent med dem. Folk som prater hele tiden oppfatter jeg ofte som mindre smarte og introspektive. Det er selvfølgelig ikke altid slik, men det sies jo at tomme tønner ramler mest.

 

 

9132309[/snapback]

Jeg har også opplevd det motsatte. De fleste smarte folk i mitt milljø elsker å snakke, tilmed meg. Om vitenskap, matte, historie osv, mens de mindre smarte snakker mindre og fester mer.

 

Så det er ikke et bevis på at folk som snakker lite, er som regel smarte.

[Gjest member-101642]

Går man inn på hvilken som helst ungdoms- eller videregående skole, finner man ut at majoriteten av de utadvendte er mindre smarte. Det er i hvert fall mitt inntrykk.