Jeg higer mot nattens vidunderlige morgendag...

[abrakadabri]

Jeg har vendt mitt hode om til kun å tenke positivt - mitt hode kan intet annet tenke.

 

Jeg har gått en ganske lang ferd nå - en ganske lang ferd i ensomhet.

 

Å treffe ensomheten og forbli der er ikke noe godt - det kan smerte ens innerste sjel og gjøre den vondt. Det har nå hendt meg - men jeg tenker kun positivt og det gjør meg kanskje godt...

 

Kan noen hjelpe meg ut?

 

Det er ikke spesielt godt å høre at den en holdt slik av har funnet en "kjæreste" med en unge på "si" - der ens tidligere "kjæreste" har blitt stemor. Skal jeg gråte eller skal jeg le?

 

Det hadde vært vidunderlig om all min gode kjærlighet kunne truffet et annet menneske og gjøre det godt. Omfavne det med alle jordens krefter - og binde det inn i trollskap.

 

Jeg vet hva jeg vil - og hvor jeg vil hen - men veien dit ser nå noe vanskelig ut. Vil jeg dit - Ja, men hvordan?

 

Det skal ikke være lett å være meg - livet er en vidunderlig reise inn i uerfarenhet - en reise langt viden for hen ut av skjød.... Hør mine ord... Jeg talar til deg...

 

Du - er min rose - og det er deg jeg vil treffe - la mine fine ord omfavne. Men med ett gikk det litt galt - det traff ikke dit jeg ønsket. De traff på fel punkt og du trudde jag var gal...

 

Jeg skal låne mine ører til Phil Collins - han er den enda som forstår...

 

Kan en psyko-sosiolog lese mine ord - og gi meg noen råd - hvis det er mulig - fler enn en gang har HW - forumet overrasket meg - dere er min sjel ut av min sorg - jeg stoler på er....

 

- Abrakadabri (one and only)

[Lilhla]

Du skal både gråte og le.

Gråte, fordi du må erkjenne at livet er fylt med smerter du skal føle rive deg i to.

Le, fordi du vil se at livet virkelig er en vidunderlig reise og at bare tiden, vil få sårene til å gro.

 

Vit med deg selv at med sorgen

gror også lykken

Vit med deg selv at dagen i morgen

er et skritt nærmere hyllen

 

Lilhla

Endret 21. juli 2007 av Ueland