Gå til innhold

ProgrammeringsBaren! Småprat, om det du elsker!


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Selvfølgelig er det i tråd med ordbruken fra matematikk, men siden det potensielt kan være en liste med flere tusen elementer så synes jeg det blir søkt å kalle det vektorer. Fysikere trenger vel sjeldent mer enn 11 dimensjoner, og matematikere begynner vel å dra det langt nok med 24 dimensjoner. Hvem har da bruk for vektorer med 1000 dimensjoner?

 

Vektorer med flere tusen elementer har MASSE anvendelser. F. eks. PDEer og Lineær optimering bruker sjeldent under 1000, da har du ett veldig lite område. Bølgeligningen på ett grid med 100x100 punkter krever, i 2D, en vektor med 100 elementer. Og ett grid som er oppdelt i 100x100 punkter er veldig lite. Så er ikke bort i natta å jobbe med vektorer med langt flere elementer enn 1000, selv om du ikke nødvendigvis jobber med så mange dimensjoner.

Lenke til kommentar

 

+1

 

Det trenger nødvendigvis ikke å være søkt. Kan nevne at vektorrom bl.a brukes mye i søk og Information Retrieval, ordsemantikk og mange andre emner innen datalingvistikk. Her blir vektorene ofte veldig store og kan ha flere hundretusen dimensjoner. Generelt gir modellen oss muligheten til å sammenligne ting (vektorer) raskt.

 

Det er ikke nødvendigvis noen iboende forskjell mellom en liste med tall og en vektor og vi kan la lista definere koordinater i et multidimensjonalt rom.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg så noen forelesninger fra MIT på youtube, "introduction to computer sciences". Det var et emnet. Jeg vil påstå at dette ene emne dekker tilsvarende 30 studiepoeng på min grad. Hvor vanilje er egentlig en norsk datautdannelse på et universitet i forhold til MIT? Prestisjefylt og mer krevende forventet jeg, spørsmålet er hvor mye mer krevende?

(Bare nysgjerrig etter å ha sett på klippet)

 

Jeg har antatt at et emne strekker seg over et semester.

Endret av Algific
Lenke til kommentar

Jeg går datateknikk andre året.

Det vanskeligste vil jeg si er matematikken og fysikken du har første året. Det er kjekt om du kan derivasjon, integrasjon og slikt. Fysikken kan en lære seg, men det er litt viktig at en kan matematikken som brukes godt.

 

Annet enn det, så er selve datafagene veldig grunnleggende, og matematikken andre året (Lineær algebra) er forholdsvis enkelt hvis du jobber med det.

Lenke til kommentar
Noen som går/har gått datateknikk her? hva vil dere si er minimum av forkunnskaper man bør ha før man begynner?

 

Det første som dukker opp på google når man googler datateknikk er NTNU 5 årig master, er det den du tenker på?

(Anbefaler informatikk heller hihi)

 

Hehe, det er jo litt lettere, men plutselig sitter du der med en bachelor in arts, istedet for en bachelor in science. :O

Lenke til kommentar

går forkurs nå, ingen problem med matte.

 

 

Vet du om programmering fagene har stor strykprosent? Mange som begynner på datateknikk uten nevneverdige kunnskaper om programmering?

 

Noen som går/har gått datateknikk her? hva vil dere si er minimum av forkunnskaper man bør ha før man begynner?

 

Det første som dukker opp på google når man googler datateknikk er NTNU 5 årig master, er det den du tenker på?

(Anbefaler informatikk heller hihi)

tenkte på bachelor ved uia. Men bachelor grader i datateknikk varierer vell ikke så mye fra skole til skole?

Lenke til kommentar
Satt å tenkte litt på det selv. Er det muligheter for OpenGL i noen av språkene?

 

Kommer hovedsaklig til å bli små applikasjoner som lager lyder eller sprettende baller.

Du kan bruke OpenGL fra praktisk talt alle språk. Jeg liker å programmere i Python langt bedre enn jeg liker Java. Det er nok også lettere å komme i gang med i starten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...