Poengordningen i dagens skolesystem

[Brukerkonto]

Jeg er enig i at det bør gis fordeler å velge realfag på vgs, for eksempel i form av lavere krav til timetall per uke. Men ikke realfagspoeng! Det man ønsker er jo at flere elever skal søke seg til realfaglige utdannelser. Her bør det være (om det ikke allerede er overalt) obligatorisk med realfag fra vgs. Dermed utgjør ikke realfagspoengene noen forskjell. Det eneste de gjør er å sørge for et mer urettferdig opptak av søkere til ikke-realfaglige utdannelser.

 

Ved å la elever som tar realfag få mer tid til å jobbe med disse fagene, får vi ikke denne urettferdigheten.

9117155[/snapback]

 

Ved inntak til videre utdanning vurderes det hvor sannsynlig det er at en søker klarer å gjennomføre studiet i forhold til andre søkere. For å komme frem til en så riktig og effektiv konklusjon som mulig bruker man en standardisert måte å definere arbeidskapasitet og evne til å tilegne seg kunnskap på; tallkarakterer og tilleggspoeng. For å veie opp for at realfagene hovedsaklig (dvs. for de fleste, ikke for "en du kjenner") krever mer innsats/kunnskap per karaktertall, tildeler man "realfagspoeng".

 

Det at flere velger realfag av den grunnen, ser jeg på som en positiv bieffekt. De tar får jo ikke gratispoeng. De tar et vanskeligere fag, og får tilleggspoeng for å veie opp for forskjellen.

[pengolf]

Synes likevel det blir feil at en advokat- eller journalistspire må velge realfag for å komme inn på studiet sitt.

[Juleniss1]

Jeg synes det er en grei ordning. Det er der for å skape interesse for realfagene, og jeg tror denne måten fungerer bedre enn andre forslag i denne tråden.

 

Og det finnes selvsagt mange unntak, men velger man realfagene uten å ha interesse for de ender man som oftest opp uten å vinne noe på det.

[NgZ]

Og det finnes selvsagt mange unntak, men velger man realfagene uten å ha interesse for de ender man som oftest opp uten å vinne noe på det.

9117606[/snapback]

Man får nå poeng selv om man får en treer i faget. Hvor mye trekkes snittet ned av én treer blant alle de andre karakterene, og hvor mye hjelper poengene?

[Juleniss1]

Og det finnes selvsagt mange unntak, men velger man realfagene uten å ha interesse for de ender man som oftest opp uten å vinne noe på det.

9117606[/snapback]

Man får nå poeng selv om man får en treer i faget. Hvor mye trekkes snittet ned av én treer blant alle de andre karakterene, og hvor mye hjelper poengene?

9117653[/snapback]

Men det hjelper lite hvis man kunne fått en bedre karakter i et annet fag som man er mer interessert i, og som er mindre krevende.

Endret 22. juli 2007 av _Julenissen_

[pengolf]

Husker ikke hvor mange fag man normalt har på vgs, men si det er 20 fag og du har 5 i snitt. Du har valgt 2mx i stedet for SK og får en 3-er. I SK ville du fått en 5-er. Da går snittet til 4,9. Ikke store tapet.

[Brukerkonto]

0,5 poeng, som man får ved å ta realfag i 2. klasse, vil utgjøre ett karaktertall ved 20 fag.

 

Realfag i 3. klasse får man per i dag ett poeng for.

 

Ved å ta f.eks. 2MX og 3MX vil man ha tre karaktertall å gå på i forhold til 2SK og 3SK.

 

For opptak til høyere utdanning i 2009, vil man ha to karaktertall å gå på i samme situasjon.

[Simen1]

Jeg ser det er noen i tråden her som mener at realfagene generelt krever mer arbeid for å få god karakter. Det vil jeg si meg uenig i. Det er nærmest umulig å få toppkarakter i f.eks språkfag, historie og sånt. I matte, fysikk og kjemi så har man enten helt feil eller 100% rett. Det er ikke urealistisk vanskelig å få toppkarakter i en av disse fagene. Gjør man leksene så er man nesten i mål bare av det.

 

I språkfag og lignende tror jeg spredningen av karakterer er mindre enn i realfagene. At noen gjør det dårlig i realfag er nok fordi de ikke har interesse for det og gir blanke f. i lekser.

 

Ellers så er det noen som glemmer at det ikke er snittet men karakterene som teller. Med 10 fag så teller ett poeng like mye som en karakter i ett fag. Med 20 fag så teller ett poeng like mye som to karakterer i ett fag.

 

Poenglokkemiddelet tror jeg er viktig for å få flere til å velge realfag og utvikle interesse for det opp gjennom videregående. Husk at almennfag ikke er noen yrkesutdanning i seg selv, men en videreføring i grunnutdanninga fra barne og ungdomskolen som det er meningen man skal bygge videre på. Poenget er at man skal bli utdannet til et yrke og må gå på høyskole eller universitet for å få en komplett utdanning. Når elever ikke ser de lengre konsekvensene av fagvalgene så bør noen "formyndere" sparke de litt bak for å få flere til å velge realfagene. Synd at det er irrelevant for de som likevel ikke velger en avsluttende utdannign med realfag og at det faller uheldig ut, men noe må man gjøre for å få flere til å velge fag som det lettere blir jobb av.

[Juleniss1]

Jeg ser det er noen i tråden her som mener at realfagene generelt krever mer arbeid for å få god karakter. Det vil jeg si meg uenig i. Det er nærmest umulig å få toppkarakter i f.eks språkfag, historie og sånt. I matte, fysikk og kjemi så har man enten helt feil eller 100% rett. Det er ikke urealistisk vanskelig å få toppkarakter i en av disse fagene. Gjør man leksene så er man nesten i mål bare av det.

9119164[/snapback]

Akkurat. Realfagene krever at man jobber jevnt. Gjør man ikke det faller man av. Dette er stort sett ulikt fra de fleste andre fag, og derfor er realfagene mer krevende enn de fleste andre fag.

[Brukerkonto]

Ellers så er det noen som glemmer at det ikke er snittet men karakterene som teller. Med 10 fag så teller ett poeng like mye som en karakter i ett fag. Med 20 fag så teller ett poeng like mye som to karakterer i ett fag.

9119164[/snapback]

 

Nå har det seg sånn at man har et krav for hvor mange timer i uken man skal ha i snitt, så det er vanlig at man ender på rundt 20 fag.

 

 

 

Jeg ser det er noen i tråden her som mener at realfagene generelt krever mer arbeid for å få god karakter. Det vil jeg si meg uenig i. Det er nærmest umulig å få toppkarakter i f.eks språkfag, historie og sånt. I matte, fysikk og kjemi så har man enten helt feil eller 100% rett. Det er ikke urealistisk vanskelig å få toppkarakter i en av disse fagene. Gjør man leksene så er man nesten i mål bare av det.

9119164[/snapback]

Akkurat. Realfagene krever at man jobber jevnt. Gjør man ikke det faller man av. Dette er stort sett ulikt fra de fleste andre fag, og derfor er realfagene mer krevende enn de fleste andre fag.

9119206[/snapback]

 

Nettopp, jeg tror de fleste vil skrive under på at de har brukt flere timer arbeid per karakter i realfagene i forhold til de "myke" fagene. Det har lite å si om en enkelt person mener det, eller om man kjenner noen som er flinkere i realfag. Det er, som det hele tiden har vært, snakk om gjennomsnittet av elevmassen.

[swanky]

Det er et uttalt mål at man innen 2009 skal oppnå at 50 % av elevene i den videregående skolen (som tar studiespesialisering) skal ha full fordypning i matematikk, og 25 % skal ha fysikk.

 

Norske elever skal plassere seg blant den beste tredelen sammenliknet med OECD-landene i løpet av strategiperioden. Ved studieforberedende utdanningsprogram på VG3-nivå skal 50 % av elevene ta full fordypning i matematikk og 25 % av elevene ta full fordypning i fysikk innen 2009. I videregående opplæring skal minst 40 % av elevene som tar full fordypning i fysikk, være jenter.

 

Dette er en indikator på om satsingen på realfag fungerer. Isolert sett så vil altså målet være oppfylt, uavhengig av hvor mange som søker realfag videre i høyere utdanning.

 

I 1998 ble det innført en ordning med å gi ekstrapoeng til dem som velger realfaglige emner i videregående opplæring. Antall poeng øker med antall fag som tas. Ordningen ble forsterket i 2005. Da ble antall poeng man kan oppnå økt ytterligere fra 4 til 6. Ordningen ble innført for å stimulere til at flere valgte realfag i videregående og til at flere på den måten skulle rekrutteres til realfaglige studier i høyere utdanning. Det er selvsagt vanskelig å si om et slikt tiltak virker, og i en studie fra NIFU STEP fra 2005 6 framgår det med at det ikke kan konkluderes med en økt rekruttering som følge av tiltaket, og at det ikke kan konkluderes med at andelen jenter som velger realfag har økt. Studien vurderer ikke hvilken virkning ekstrapoengene har for valg av realfag i videregående opplæring. Det er en svak tendens til at noen flere velger fordyping i realfag i videregående opplæring de aller siste årene.

 

Alt dette, og mere til, finner dere i strategiplanen for et løft i realfagene:

Stor feit PDF-link

 

Selv så jobber jeg med opptak til universitet/høgskole (og har gjort det i 10 år), og er av den oppfatning at alt av tilleggspoeng burde vært avskaffet: Dvs. poeng for realfag, fordypning, alder, kjønn, militær-/siviltjeneste, annen høyere utdanning og folkehøgskole.

[Brukerkonto]

Selv så jobber jeg med opptak til universitet/høgskole (og har gjort det i 10 år), og er av den oppfatning at alt av tilleggspoeng burde vært avskaffet: Dvs. poeng for realfag, fordypning, alder, kjønn, militær-/siviltjeneste, annen høyere utdanning og folkehøgskole.

9121914[/snapback]

 

Hvorfor? Fordi det blir mindre jobb for deg?

 

Har du ikke tro på at det er større sannsynlighet for at man vil klare å fullføre et studie jo eldre man blir eller om man har tatt annen høyere utdanning?

 

Tilleggspoeng for kjønn og folkehøyskole er bare tull, det er jeg enig i.

 

Tilleggspoeng for militær- eller siviltjeneste er vel en grei godtgjørelse for at kongen har lyst til at du skal tjenestegjøre i ett av leveårene dine. Hadde det vært frivillig derimot.

[NgZ]

Tilleggspoeng for militær- eller siviltjeneste er vel en grei godtgjørelse for at kongen har lyst til at du skal tjenestegjøre i ett av leveårene dine. Hadde det vært frivillig derimot.

9121991[/snapback]

Det er overhodet ikke relevant i forhold til utdanning. Ergo bør det ikke telle. At et høyskoleår skal telle har jeg større forståelse for - du har tross lært deg en del om hvordan man studerer, og er dermed bedre kvalifisert til å følge et høyere studie.

[swanky]

Hvorfor? Fordi det blir mindre jobb for deg?

 

Har du ikke tro på at det er større sannsynlighet for at man vil klare å fullføre et studie jo eldre man blir eller om man har tatt annen høyere utdanning?

 

Tilleggspoeng for kjønn og folkehøyskole er bare tull, det er jeg enig i.

 

Tilleggspoeng for militær- eller siviltjeneste er vel en grei godtgjørelse for at kongen har lyst til at du skal tjenestegjøre i ett av leveårene dine. Hadde det vært frivillig derimot.

9121991[/snapback]

 

Fordi (tro det eller ei), de betyr svært lite for hvilke søkere som får opptak. Ved mitt lærested så har vi kjørt simulerte opptak uten disse poengene, for deretter å sammenligne resultatet med de reelle opptakslistene. Jeg har dessverre ikke mulighet/tillatelse til å gi deg det eksakte tallet, men det var oppsiktsvekkende få som ikke ville fått opptak uten disse poengene.

 

Når det gjelder alderspoeng så mener jeg ikke det er riktig å gi poeng for å gjøre ingenting - det skal jeg ærlig innrømme. Sagt på en annen måte: Jeg kan ikke se at det foreligger samfunnsmessige insentiv for å forfordele 27-åringer fremfor f.eks. 22-åringer.

 

Hovedpoenget mitt er at det er for mye politikk i tilleggspoengene. Arbeidsmengden er definitivt overkommelig, så det er ikke noe problem.

[swanky]

At et høyskoleår skal telle har jeg større forståelse for - du har tross lært deg en del om hvordan man studerer, og er dermed bedre kvalifisert til å følge et høyere studie.

9122056[/snapback]

 

Det argumentet faller på sin egen urimelighet. Du snakker om "kvalifikasjoner", mens tilleggspoeng har med rangering å gjøre - det er to forskjellige ting. En ting er å være kvalifisert for et studium, en helt annen ting er om man når opp i konkurransen.

 

Det vi snakker om nå er "grunnstudier", dvs. studier som bygger på videregående opplæring - jeg kan derfor ikke se noen grunn til at personer som har fullført f.eks. et bachelorprogram skal ha fordeler ved opptak til slike studier.

[NgZ]

Du får bare ekstgrapoeng for et år med høyskolestudier, så vidt jeg vet. Ellers handler det vel om at en som har studert litt etter videregående har blitt bedre kvalifisert enn han var, og følgelig hevder seg bedre på "rankingen". Rangeringen er jo kun et kvalifiseringssytem uansett?

[swanky]

Rangeringen er jo kun et kvalifiseringssytem uansett?

9122194[/snapback]

 

Nei, det er kun et system for å skille mellom kvalifiserte søkere. Det gir liten eller ingen mening å snakke om "litt mer kvalifisert". Enten så er en søker kvalifisert eller så er han det ikke. Dersom det er snakk om at søkerens "nivå" skal ha noe å si for om vedkommende er kvalifisert eller ikke, så kan man innføre karakterkrav (som NTNU har fått til siv.ing.) eller minimumskrav til skolepoeng (slik som man har på allmennlærerutdanningene).

[Brukerkonto]

Fordi (tro det eller ei), de betyr svært lite for hvilke søkere som får opptak. Ved mitt lærested så har vi kjørt simulerte opptak uten disse poengene, for deretter å sammenligne resultatet med de reelle opptakslistene. Jeg har dessverre ikke mulighet/tillatelse til å gi deg det eksakte tallet, men det var oppsiktsvekkende få som ikke ville fått opptak uten disse poengene.

9122127[/snapback]

 

Hvis denne simuleringen ga så oppsiktsvekkende resultater, så burde dere vel gå videre med dem til de som bestemmer reglene? Gjør dere det?

 

Edit: Trykkleif.

Endret 22. juli 2007 av Brukerkonto

[swanky]

Jepp Dette ble bl.a. gjort i forbindelse med høringen om den nye opptaksforskriften som skal gjelde fra 2009.

[Brukerkonto]

Jepp Dette ble bl.a. gjort i forbindelse med høringen om den nye opptaksforskriften som skal gjelde fra 2009.

9122328[/snapback]

 

Dere ble altså bare hørt på enkelte punkter? Eller kommer det til å skje mer i nærmeste fremtid?