Min kone vil beholde elskeren

[Gjest Fortvilet]

Vi har nettopp vært i gjennom dype og tunge samtaler der vi begge har måttet dra skjelettene ut av våre skap. Mitt ene var en ti år gammel fryktelig engangshistorie som førte til at jeg dro clamydia inn i forholdet.

Dette har vært dysset ned og vi har ikke snakket om det siden.

Nå har jeg nettopp tatt henne på fersken med en elsker som hun ikke ønsker å avslutte sitt forhold med.

Jeg er selvfølgelig fortvilet, og min gamle synd er selvfølgelig dratt fram som et våpen i striden.

Jeg ser at hun lider fælt, da "fremmedkaren" har dratt frem virkelig sterke følelser i henne.

Hun foreslår nå en "alternativ løsning", og mener bestemt at hun er i stand til å ri to hester her.

Vi er voksne mennesker i 40-årene med to barn, og vil selvfølgelig skåne dem. En skillsmisse og oppriving av ekteskapet

er vi enige om vil være en forferdelig prosess.

Jeg er imidlertid i en fryktelig følelsesmessig krise sjøl og STERKT i tvil om dette er noe jeg kan greie å leve med, selv om elskeren bor helt på andre kanten av landet.

Jeg er ikke i tvil om at hun elsker meg også. Vi har 10 års problemløst og godt ekteskap bak oss, og sexlivet har aldri vært bedre enn nå.

Vi kommuniserer godt og rolig om saken.

Jeg vil nå gjerne ha andres synspunkter på dette, og hører gjerne på erfaringer fra andre som har måttet finne seg i slikt.

[WiiBoy]

Nesten umulig for meg å sette meg inn den situasjonen, men har hun sagt hvorfor hun ikke vil avslutte forholdet til elskeren?

[CastorFiber]

Det det står og henger på, er vel om du er i stand til å takle at hun vil beholde elskeren, eller ikke.

 

Det som skjedde for ti år siden, er vel over for lengst? Og siden det er en engangshistorie, kan jeg vel ikke helt se at det skal kunne "legitimere" at hun skal kunne ha en elsker nå?

 

I utgangspunktet er denne "når du har hatt, skal vel jeg få lov"- problemstillingen aldeles tullete. I min verden er det ikke slik et samliv skal fungere, men vet det det er mange som lever i telleforhold, der man teller opp positive og negative aktiviteter før man får "lov" til noe.

 

Nå er jeg omtrent like gammel som deg, men vokste opp i et hjem der foreldrene mine holdt sammen "på grunn av barna". Det er lenge siden, men jeg lurer på om det ikke hadde vært like greit å bo hos en av dem. To voksne som ikke trives sammen er ikke nødvendigvis noe bedre bosted enn en voksen som har det bra med seg selv.

[TLZ]

Vel, du må i hvertfall få henne til å forstå hvor mye hun sårer deg ved å ha denne elskeren.. og IKKE MINST og kreve å ha dem. At du har gjort noe dumt en gang legimeterer ikke at hun skal ha en fast elsker på noen som helst måte. Hvis du synes det er ok, og synes det er helt greit(genuint helt greit, IKKE fordi du føler deg presset til å synes det) så kan dere jo ha et åpent forhold.

 

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg satt frem et enten-eller. Hvis hun da hadde dratt frem feilen du gjorde for lenge siden hadde jeg da sagt at jeg tilgir det hun gjorde med elskeren, men ikke aksepterer at det forsetter.

 

Når det kommer til skillsmisse, barn og slikt så er det noe vanskelig. Men en ting skal du vite: barn er ikke dumme, de har mer instinkter og bere "gut-feeling" enn noen andre... de vil antagligvis forstå at noe er i gjære uansett. Så prøv å få ting til å funke, eller separer. Ikke vits å late som.

 

EDIT: Har vel ikke opplevd det samme i det hele tatt, men vært et forhold der ene parten ville ha "et siste sprell". Det jeg lærte fra det er at hvis en ikke føler at noe er ok, så er det ikke ok. Det nytter ikke å presse seg selv bare fordi en elsker personen.

Endret 20. juli 2007 av TLZ

[MrVilla]

Dette hørtes helt vilt ut. Jeg personlig ville slitt skikkelig med å tilgitt en partner dersom jeg fikk vite at hun hadde vært utro. Å la partneren få ha en elsker som jeg vet om hadde vært helt borti natta. Ikke tale om. Det nytter ikke hvor mange unger jeg eventuelt hadde hatt. Har ingen tro på at det hjelper å holde samme på grunn av ungene. Dem er ikke dumme og hva dersom dem får vite om dette senere? At foreldrene var ulykkelig og holdt i sammen på grunn av dem?

Nei. Jeg ville aldri ha kunne godtatt noe slikt og synes egentlig det er helt utrolig at noen kan holde ut i slike forhold. Men men.....vi er alle forskjellige.

Jeg lurer egentlig på hva du legger i utrykket "å elske"? Kunne du ha såret noen slik dersom du elsket dem? Jeg kunne ihvertfall ikke og har problemmer med å se at hun elsker deg dersom hun kan såre deg slik.

 

Barn trives i lykkelige hjem. Jeg tror at dem heller vil bytte på å bo hos deg og moren der dere er begge og lykkelige og forhåpentlig venner enn å bo sammen med begge der ingen er lykkelig, eller kanskje moren da....

 

Å ødelegge deg selv ved å ofre deg for ungene er feil. Barna trenger en oppegående far og slik jeg leser ut fra posten din så virker du veldig deprimert og usikker, og jeg skal love deg at du neppe hadde vært i tvil dersom dni sønn eller datter hadde kommet og spurt deg om råd i en lignende situasjon

 

Uansett mine meninger så håper jeg du finner en løsning som du og din familie kan leve med.

[Bruktbilen]

Det at du vil skåne barna ved å ikke skilles er ingen grunn, barna får det langt bedre hvis foreldrene også er glad. Barn er ikke dumme, de oppfatter det meste som skjer i hjemmet, og det er bare et spørsmål om tid før de selv finner ut at hun er utro, og det vil blir langt tyngre enn at dere satt dere ned for forklarte barna sitasjonen.

[Vannfrisk]

Bruktbilen har et veldig godt poeng. Hvis barna finner ut ting senere vil de sannsynligvis ikke få vite alt, og kanskje bare deler av hva som har skjedd. Da er det bedre at alle korta blir lagt på bordet, slik at de slipper å spekulere for å så trekke egne konklusjoner.

[Deadringer]

Hadde jeg vært deg ville jeg be henne velge. Det kan bli utrolig smertefullt om hun velger denne elskeren isteden, men da slipper du de langsiktige problemene. Hele saken er jo helt syk og at du har gjort noe veldig galt for ti år siden, er ingen grunn til at hun skal kunne gjøre det samme nå over en lengre periode.

[Ernie]

Hadde jeg vært deg ville jeg be henne velge. Det kan bli utrolig smertefullt om hun velger denne elskeren isteden, men da slipper du de langsiktige problemene. Hele saken er jo helt syk og at du har gjort noe veldig galt for ti år siden, er ingen grunn til at hun skal kunne gjøre det samme nå over en lengre periode.

9110952[/snapback]

Kan jo legge til at hvis man kjører hardt mot hardt (enten kvitter du deg med elskeren ellers så må vi skilles) vil man som regel gå tilbake til det opprinnelige forholdet. Det er kanskje ikke så rart, det er jo trossalt trygt og sikkert i motsettning til et nytt forhold med noen andre som langt fra garantert trenger å fungere over tid.

 

Forøvrig synes også jeg at det er helt absurd å trekke frem tidligere blemmer slik. Klarer hun ikke huske hvor såret hun sikkert selv var?

[lissabon]

Det det står og henger på, er vel om du er i stand til å takle at hun vil beholde elskeren, eller ikke.

 

Det som skjedde for ti år siden, er vel over for lengst? Og siden det er en engangshistorie, kan jeg vel ikke helt se at det skal kunne "legitimere" at hun skal kunne ha en elsker nå?

 

I utgangspunktet er denne "når du har hatt, skal vel jeg få lov"- problemstillingen aldeles tullete. I min verden er det ikke slik et samliv skal fungere, men vet det det er mange som lever i telleforhold, der man teller opp positive og negative aktiviteter før man får "lov" til noe.

 

Nå er jeg omtrent like gammel som deg, men vokste opp i et hjem der foreldrene mine holdt sammen "på grunn av barna". Det er lenge siden, men jeg lurer på om det ikke hadde vært like greit å bo hos en av dem. To voksne som ikke trives sammen er ikke nødvendigvis noe bedre bosted enn en voksen som har det bra med seg selv.

9108558[/snapback]

 

Jeg er vel enig med deg i at dette er en problemstilling som står og henger på det at hun ikke er villig til å la denne elskeren gå, og er følelsesmessig engasjert i han. Utroskap som en engangsaffære er en ting, å ha et forhold med overlegg til en annen person på si over tid er noe annet. Å takle at ens partner ikke bare har sex på si, men nesten verre, har sterke følelser for den andre, må være på grensen til det umulige for de fleste.

En annen ting en kan spørre seg selv om, er om hun er villig til å la han gjøre det samme som henne, finne seg noen og ikke bare ha sex, men også bli følelsesmessig engasjert i denne personen om han skulle finne det for godt?

Endret 20. juli 2007 av lissabon

[KeyanZa]

vel kan ikke akkurat fortell deg hva du skal gjøre, men hadde dette skjedd meg meg så hadde jeg ikke akseptert det å tatt ut skillsmisse, ja jeg er gift og har barn selv.

men det er ikke slik et forhold skal være, tipper dere holder sammen for barna sin del nå?? slik at både mamma og pappa skal være hjemme ilag?

 

Nei skill deg, fin deg en dame som setter pris på deg, og husk du er verdens beste pappa pga hvem du er, ikke pga at du er sammen med mammaen....

[gorber]

Jeg hadde satt hardt mot hardt, og hadde ikke elskeren blitt dumpa, hadde jeg vært ute av døra før noen hadde kunne sagt; "nimkompoop!"

 

Og, ja jeg er gift.

[Lilhla]

Huff, det du beskriver er jammen helt grusomt. Jeg tror jeg hadde blitt så utrolig såret og lei meg over at partneren ikke ønsket å ta mer hensyn til både meg og forholdet.

 

Betatt og småforelsket kan en jo fort bli i andre, tent på et annet menneske kan en også fort bli- men, jeg mener bestemt at hvis man er i et forhold så lar man være uansett kraft bak tiltrekningen. Hvis en ikke ønsker å la være, så får en heller ta et valg- enten det ene eller det andre.

 

Jeg ser ikke for meg at du i lengden vil klare å leve i en slik situasjon. Tenk på de gangene hun drar ut og du vet hva hun bedriver. Klarer du det? Jeg hadde aldri og jeg tror jeg hadde blitt så fra meg at barna ville lidd mer av mine kvaler enn de ville ha taklet forandring i familesituasjoen.

Jeg er et skilsmissebarn og jeg ba foreldrene mine andre gangen de skilte seg, om å være så snill å gå i fra hverandre. Verken jeg eller søsteren min taklet atmosfæren, kranglingen, gråtingen og alle stillestundene. Som flere sier her så oppdager barn utrolig fort at det er noe som ikke er helt på greip, selv om dere tror at de ikke gjør det. Og, barn takler en skilsmisse så mye bedre enn en tror. Barn klarer veldig fort å omprogramere seg i forhold til nye omgivelse og familiesituasjoner. Og, få det kjempebra under de nye forholdene.

 

Har ikke hørt på maken egentlig! Hun vil ikke gi slipp på elskeren og vil ha dere begge to?! Å, er vi ikke mange som godt kunne tenke oss å få i både pose og sekk?

Nei, er så enig med det noen andre her sa: det er utrolig mange fisk i sjøen og hvorfor skal du bruke tid i livet ditt på å ha det så vondt? Det er unødvendig og barna dine vil helt fint overleve om dere to går i fra hverandre.

 

Jeg er kjempe enig med gorber og ville nok satt hardt mot hardt (nei, egentlig ville jeg gått fra henne på dagen) og ikke latt meg manipulere av en romantikksøkende dame som ikke klarer å se skogen for bare trær. Hun får velge mener jeg og med det, vil hun kanskje se hvilken boble hun befinner seg i? Vil hun virkelig, helt på ordentlig, gå i fra det hun har hjemme med deg og barna bare på grunn av en flørt hun treffer av og til? Jeg tror ikke det.

 

Uansett, jeg ønsker at det ordner seg til det beste for dere alle og føler med deg i den situasjonen du er i.

Endret 21. juli 2007 av Lilhla

[corcky]

En slik "holdning" hadde fått meg til å droppe dama på flekken.

[Sperzel]

Det virker ikke som om din kone forstår alvoret i hva hun driver med. At hun er utro er en ting, og unnskylder seg med hva du gjorde mot henne for 10 år siden, men også krever at hun skal få lov til å fortsette å ha en elsker på si. Hun kan umulig elske deg når hun holder på slik. Slå hardt ned på henne, med at du forlater henne hvis hun velger å fortsette. Jeg kan heller ikke se hvor hun forventer at det forholdet hun har med denne andre karen skal ha en positiv fremtid. Hun vil bare være en som søker romantikk hos andre personer når hun kanskje er lei forholdet hun er i, og det er ikke en egenskap man ser etter i en livspartner.

 

Håper virkelig det ordner seg for dere. Forstår din frustrasjon.

[drugis]

unskjyld ordbruken, men hun hørest ut som en skikkeli bitch. å bringe opp det som skjedde for ti år siden, det er ondt. å i tillegg synest det er greit me elsker siden du hadde eit lite sidesprang for ti år siden.

[pumba50]

Hun vil beholde han, jaja. Skal du prøve å overtale henne til å ikke beholde han? Det blir for dumt. Du kan heller ikketrygle henne, så lavt går du ikke. Dette kan ikke tilgis, hun har vært utro og så vil hun i tillegg beholde han. Du må enten bare godta valget hennes, at hun vil knulle deg og han samtidig, eller så må du kaste henne på dør. Jeg kan ikke se noen særlig flere alternativer. Men siden du også har vært utro, så er du like god som henne. Men, jeg synes du også skulle skaffe deg en elsker, det er den eneste måten du kan få henne til å forstå deg på.

[Gjest Fortvilet]

Jeg takker for alle synspunktene. Ting er nok mer kompliserte når man graver i saken. Vi er enige om å ta tida til hjelp her. Vi er enige om fokusere på ungene og gi dem positive opplevelser som vi også skal nyte mens tankene våre får gjøre sitt en stund. Kontaken med fremmedkaren ligger på is så lenge, og så får vi gjøre opp status om en stund. En ting er klart; Jeg kommer ikke til å godta situasjonen dersom den vedvarer. Døra må lukkes!

 

Mange takk folkens!

[Lilhla]

Jeg takker for alle synspunktene. Ting er nok mer kompliserte når man graver i saken. Vi er enige om å ta tida til hjelp her. Vi er enige om fokusere på ungene og gi dem positive opplevelser som vi også skal nyte mens tankene våre får gjøre sitt en stund. Kontaken med fremmedkaren ligger på is så lenge, og så får vi gjøre opp status om en stund. En ting er klart; Jeg kommer ikke til å godta situasjonen dersom den vedvarer. Døra må lukkes!

 

Mange takk folkens!

9138333[/snapback]

 

Jeg ønsker dere veldig lykke til, ting som dette er aldri enkelt når det er barn med i bildet

[pumba50]

Det er en jævli trist sak dette her. Synd at det skal være sånn.