Vi møtest nesten aldri

[Gjest mann 22]

Det er noe rart med dette forholdet/henne.

Vi møtest nesten aldri, vi gjør nesten aldri noe sammen.

 

Hun bor et par km unna meg hos sin familie. Jeg bor alene i en leilighet. Dette her er i Oslo, så kollektivtrafikk eller noe sånt er ikke noe problem, det tar faktisk kortere tid å sykkle hit, enn å ta trikken.

 

Men likevel møtest vi aldri. Jeg jobber og hun jobber.

 

1) hun drar rett hjem etter jobb, jeg bor mellom hjemmet hennes og jobben, så hun må dra forbi der jeg bor for å komme seg hjem. Vel og merke er det ca 100 meter fra veien. Men kommer aldri innom.

 

2) muligens hun skal på trening eller noe sånt etter jobben så hun må innom å hente treningsklær og sånn, la oss si at det blir litt seint på trening. kl 20.00, men likevel kommer hun ikke til meg. (Hun trener veldig ofte) Hun sier det er for seint.

Noen ganger når hun er innom meg etter jobb, så sier hun at hun må dra på trening, et par timer senere så har hun ikke dratt på trening likevel. Dette har skjedd en del ganger.

 

3) det er snart 1 måned siden vi hadde sex sist.

 

4) vi hadde begge ferie, hun hadde av personlige grunner, som jeg ikke forteller her, ikke noe penger til å bruke på reise, jeg tilbydde meg å låne litt og betale litt for reisen slik at vi kom oss ut på noe. Da sier hun at hun "ikke liker å låne penger av andre" (Jaha, jeg er kjæresten hennes, hvorfor skal ikke det gå greit?) Så da skjedde det ikke noe den sommeren heller.

 

5) det har i det siste vært mye jobbing, og vi har ikke fått tilbrakt så mye "kvalitetstid i sammen". Jeg ser frem til helgen slik at vi kan være sammen, men nei da skal hun på hytta med familien sin (jeg orker ikke å være med, for jeg ønsker å være i ro, fremfor å være der) dette har nå skjedd 2 ganger på rad.

 

Så tenker dere, ja hvorfor er ikke jeg hos henne isteden? Joda, jeg er jo det også, men det er mye bedre å være her hos meg hvor vi kan være for oss selv, sitte i soffan å snakke om alt mulig uten at hele familien hennes skal være her. og jeg føler meg ikke akkurat så veldig hjemme der.

hun har også en lite rom, så det er ikke noe praktisk å gjøre ting der heller.

 

Ellers så virker ting i forholdet nokså greit, men jeg syntes dette her er en vesentlig del av et forhold.

 

Jeg begynner bare å bli så j***** lei......

hele tiden spør jeg henne, ja kommer du til meg, skal vi finne på noe. Men neida, det passer nesten aldri.

 

Jeg kjenner nå at jeg har startet å gi f***. det får gå som det går...

[HoaXed]

Uff. Dette er aldri greit. Det er da man lurer på om det har skjedd noe du faktisk burde vist om?

 

Hvor lenge har dere vært sammen? (hvis du vil nevne det), og har det vart gjennom hele forholdet slik du beskriver da?

 

Det må jo ikke være noe gærli. Kan være at ho rett og slett føler seg "tryggere" hjemme.

[bortevekk]

Si det som det er til henne. Kanskje hun tar deg litt for gitt.

[Megnus]

si det til henne ja

[Steina]

Virker nå som om hun ikke stoler nok på deg til å være alene med deg?

I følge brukernavnet ditt er du 22, men er hun gammel?

I mitt hode så er hun 19 kanskje?

 

Har dere alltid hatt dårlig kontakt, så er det egentlig det som må til. Bli bedre kjent, så hun stoler på deg. Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært samme, eller hvor god kontakt dere har men.

[Maj7]

Hun virker ikke så fryktelig interessert. Jenter som ikke gidder noe og aldri tar initiativ er fysj! (minner meg alt for mye om meg selv )

 

De må lære seg at de ikke er sikra noe bra forhold hvis de fortsetter sånn. Før du gir alt for mye faen, kan du, som de andre sier, ta det opp med henne i en saklig tone. Hun skal absolutt høre på det som plager deg og vite at ting får konsekvenser!

[pumba50]

Sånne forhold har jeg aldri hatt, heldigvis. Når jenta og gutten blir ilag skal det være så stor interesse at dem har lyst å være sammen. Greit nok at man begynner å bli smålei etter en stund å tider, men interessen burde være der. Hva er det der slags tull, å ikke ville være sammen..

[Gjest member-101642]

Høres ikke ut som hun er særlig interessert. Forlang et skikkelig svar fra henne. Virker som dere er et "par" kun for å være et par, ikke på grunn av kjærlighet.

[Parabolo]

Haha. For meg høres det ut som om dere mistet interessen for hverandre lenge før dere engang møttes, nei før dere ble født.

 

Noen ganger kan det kanskje være greit å innse at slaget er tapt?

Hvis situasjonen er sånn som du beskriver her, er det jo ingen grunn i verden til fortsatt å være sammen.

Mitt råd: Skaff deg en kjæreste du tror du kommer til å huske hvordan ser ut.

Endret 19. juli 2007 av Parabolo

[SSSø]

ikke ta kontakt med henne da. vent til hun tar kontakt med deg?

da merker du fort om hun er interisert.

går det over 1-2 dager er hun nok ikke interisert...

9102216[/snapback]

Prøvde det med en jente. Hun tok ikke kontakt i det hele tatt. Så vi snakket ikke sammen på en måned. Da jeg tilfeldigvis møtte hun på butikken var hun helt på gråten og sa unnskyld for alt mulig og lurte på om jeg kunne tilgi hun og om alt kunne bli som før.

 

Altså; hun tok aldri kontakt med meg, men hun ville være med meg.

 

Ps, jeg forklarte hun alt sammen og sa at jeg ikke kunne være sammen med en som ikke klarte å ta litt initiativ til noe.

[martbo]

Vi minner om reglene for gjesteposting. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.