Hva slags info bør man få fra ungene når de farter

[Lilhla]

Hei

 

Hva er normalt å vite av ungdommen når de skal ut?

 

Jeg ønsker å vite hvor de skal, hvem de skal dra sammen med og vi skal ha avtalt tid på når de skal være hjemme.

 

Dette er også hva jeg gir beskjed om når jeg drar ut og det synes de er veldig greit. Men, når jeg ber om det samme fra dem...får jeg høre at jeg er en kontrollfreek og at ingen andre foreldre er så strenge.

 

Er det riktig?

[Wubbable]

Dropp alt

Når du får høre det, så er det på tide å stoppe å spørre...

 

Moren min maser så jævlig at jeg blir helt deprimert av det, og hun er en kontroll-psycho ^^

 

Hvor gamle er de?

[Lilhla]

Dropp alt

Når du får høre det, så er det på tide å stoppe å spørre...

 

Moren min maser så jævlig at jeg blir helt deprimert av det, og hun er en kontroll-psycho ^^

 

Hvor gamle er de?

9092275[/snapback]

 

Hun er 14, ble litt feil å si de.

 

Anser meg ikke for å være en kontroll-psycho, men synes det er greit å vite hvor vi befinner oss i verden. De synes jo det er veldig greit å vite hvor jeg skal og når jeg kommer tilbake

 

Dessuten handler det jo litt om å være føre var enn etter snar...

[CastorFiber]

Hm. Dette er vanskelig. Jeg har tre stykker i den alderen, og her i huset er det grei skuring. Man skal vite hvor, med hvem og hva. Avtaler skal holdes, også tidspunkt når man skal være hjemme. Det samme gjelder de voksne i familien også.

 

At "alle andre" etter sigende er mye mer slepphendte, spiller ingen rolle. I vårt hjem er vi ikke alle andre.

 

Til tross for dette, sier faktisk barna mine at de har mye frihet og ansvar, og at de får lov til mye. Det har selvsagt en sammenheng med at de tar det ansvaret.

Endret 17. juli 2007 av CastorFiber

[arthoz]

Hei

 

Hva er normalt å vite av ungdommen når de skal ut?

 

Jeg ønsker å vite hvor de skal, hvem de skal dra sammen med og vi skal ha avtalt tid på når de skal være hjemme.

 

Dette er også hva jeg gir beskjed om når jeg drar ut og det synes de er veldig greit. Men, når jeg ber om det samme fra dem...får jeg høre at jeg er en kontrollfreek og at ingen andre foreldre er så strenge.

 

Er det riktig? 

9091192[/snapback]

 

Finnes jo selvsagt grenser, men jeg hadde ingen problemer med det når jeg var mindre, sted, et navn på hvem man er med og sånn ca tidspunkt tar 5-10 sekunder å si (Pleide å ringe/sms'e om jeg ble en del senere også). Trenger jo ikke detaljer. ^^

[Lilhla]

Hm. Dette er vanskelig. Jeg har tre stykker i den alderen, og her i huset er det grei skuring. Man skal ve hvor, med hvem og hva. Avtaler skal holdes, også tidspunkt når man skal være hjemme.

 

At "alle andre" er mye mer slepphendte, spiller ingen rolle. I vårt hjem er vi ikke alle andre.

 

Til tross for dette, sier faktisk barna mine at de har mye frihet og ansvar, og at de får lov til mye. Det har selvsagt en sammenheng med at de tar det ansvaret.

9092359[/snapback]

 

Nettopp, takk for det! Jeg får til stadighet høre at jeg er så mye strengere enn alle andre foreldre og jeg tror faktisk ikke det er så riktig. Det er også litt av grunnen til at jeg starter denne tråden, for at andre ungdommer skal se at vi foreldre tenker og handler ofte ganske likt..men, så er kanskje ikke ungdommen like ærlige alltid og ønsker kanskje å gi et litt bedre "bilde" av familien hjemme?

 

Eller, så er det faktisk en del foreldre som er mer slakke på grenser

Endret 17. juli 2007 av Lilhla

[Lilhla]

Finnes jo selvsagt grenser, men jeg hadde ingen problemer med det når jeg var mindre, sted, et navn på hvem man er med og sånn ca tidspunkt tar 5-10 sekunder å si (Pleide å ringe/sms'e om jeg ble en del senere også). Trenger jo ikke detaljer. ^^

9092364[/snapback]

 

Nettopp. Det tar ikke mer enn få sekunder å bare fortelle akkurat dette og avtale tidspunkt. Å ringe hjem og be om lengre utetid eller å fortelle om andre planer, tar jo heller ikke lange tiden. Og, som du sier- en trenger ikke alle detaljene

Endret 17. juli 2007 av Lilhla

[Thomas J.L]

Har altid hatt det sånn at jeg sa ifra hva jeg skulle gjøre, hvor jeg dro å hvem med. Ellers fikk jeg gjøre det jeg ville

Blir bare slakkere å slakkere tøyler

[Marbash]

Jeg syns slev at det er greit å vite vhro man er, og når man skal komme tilbake. Det kan også være kjekt å vite hva de skal. Men, her kan det hende at det er veldig mange som lyver, hvis de skal noe som de egenltig ikke får lov til. Dette kan de jo egentlig gjøre uansett, så det kommer jo også en god del ann på hvordan personlighet barna har, og hvilke venner de har, ville jeg si.

[nomore]

"Alle andre" er et difust og vidt begrep som ofte blir brukt av både ungdom, barn og foreldre, for å oppnå fordeler eller vektlegge et argument. Og et tåpelig utsagn egentlig, om man tenker seg om, men eg har jo brukt det selv, i mine yngre dager.

 

"Alle andre får være ute lengre", "alle andre skal til syden", "alle andre får xxx i lommepenger" osv.

 

Men til spørsmålet synes eg hvem og hvor er et must å vite, samt å ha en avtale om når de skal være hjemme. Som skal holdes. Ut over det må man jo nesten regulere det etter alder, behov, miljø osv. Men dattera mi har et par år igjen enda før hun suser rundt på egenhånd. Frihet under ansvar er det noe som heter. Eg hadde frihet, ingen ansvar, og savnet det. Kan nok tenke meg at det går andre veien og.

 

En av de tingene som eg nok kan tenke meg blir vanskelig er når eg vet for mye om de som de er med. Da tenker eg nok at paranoiaen kan slå inn og reglene blir strengere...

[tom waits for alice]

Hm. Dette er vanskelig. Jeg har tre stykker i den alderen, og her i huset er det grei skuring. Man skal vite hvor, med hvem og hva. Avtaler skal holdes, også tidspunkt når man skal være hjemme. Det samme gjelder de voksne i familien også.

 

At "alle andre" etter sigende er mye mer slepphendte, spiller ingen rolle. I vårt hjem er vi ikke alle andre.

 

Til tross for dette, sier faktisk barna mine at de har mye frihet og ansvar, og at de får lov til mye. Det har selvsagt en sammenheng med at de tar det ansvaret.

9092359[/snapback]

Det høres ut som en grei beskrivelse av hvordan vi hadde det når våre barn var i den alderen.

 

"Alle andre"-argumentet er som regel en hvit løgn. Det gir status å skryte på seg frihet i kameratflokken, men virkeligheten er oftest en annen.

 

Mitt svar når den eldste i sin tid prøvde det var vel noe sånt som "Hvis du vil, kan jeg ringe til foreldrene til disse alle andre å spørre om det stemmer...?" Det synes hun definitivt ikke jeg skulle.

 

Vi hadde en tilsvarende situasjon når det gjaldt noe annet (ukepenger, om jeg husker rett) i sin tid. Da tok noen foreldre det rett og slett opp på et foreldremøte i klassen, og fikk kortene på bordet. Etter det var det ingen av de håpefulle som kunne bruke "Jamen alle andre får..."-argumentet mer, fordi vi visste bedre.

 

Jeg nevnte disse konfliktene i en epost til en amerikansk bekjent som hadde en tenåringsdatter da, med noen eksempler på hva vår datter sa når hun var på den alderen. Hans svar var: "Word for word, I could have said the same thing". Dette er noe alle foreldre opplever.

 

Dette er bare noe man må gjennom. Barn skal tøye grensene, slik lærer de hvor de går. Det er vår jobb å være standhaftige. Grensene skal være rimelige og myke, men ikke noen strikk.

 

Dine regler er ikke urimelige. Snakk gjerne med foreldrene til barnas kamerater hvis du er på talefot med dem, de sliter sikkert med akkurat det samme.

 

Geir

Endret 18. juli 2007 av tom waits for alice

[SSSø]

Er 19 år og forteller fremdeles hvor jeg skal og hva jeg skal gjøre. Kanskje det ikke lenger er for at foreldrene mine forlanger å vite det, men det er jo faktisk normal folkeskikk å fortelle hva man skal når man går ut...og når jeg bor med foreldrene mine blir det jo de jeg forteller det til.

 

Når det er sagt så har jeg ikke hatt noen innetid siden 8. klasse, og de sa aldri noe på at jeg kom hjem igjen neste morgen uten at jeg hadde gitt beskjed...selv på hverdager (men jeg gikk med avisen i 5-tiden om morgenen da, så de visste at jeg ville være klar til det).

[Tygg3n]

Man skal vel være litt streng med ungene sånn at dei skjønner at det er grenser, men det er også bedere at dei er ærlege om kva dei skal og sånt enn at dei lyger, dei må ikkje være redd for å snakke sant

Endret 18. juli 2007 av Tygg3n

[Lilhla]

Tusen takk for mange fine svar, det var godt å se at jeg ikke er så "den eneste strenge mamman" i verden og at mine holdninger og verdier er ganske gjengs.

 

Det er viktig å ta vare på hverandre og jeg tror nok at min noe utforskende ungdomsjente, vil skjønne dette etter hvert og ikke være så sur over at hun bare er nødt til å akseptere det

Endret 19. juli 2007 av Lilhla

[Lightningwolf]

Vel jeg får vel ta det fra barnest synspunkt jeg da siden jeg fortsatt er et barn i lovens forstand. Mamma skal også vite hvem jeg skal være med, hvor vi skal være og når jeg kommer hjem. Jeg merker jo også at hvis jeg faktisk holder meg til disse reglene blir ting så sinnsykt mye enklere, man bygger opp og fortjener tilgitt (stavefeil?) noe som igjen fører til at du kan få tøyd reglene litt ekstra siden man faktisk følger dem og vet og holde seg unna trøbbel.

[salah]

Er litt over 18 år og mamma får alltid vite hvor jeg er, hvem jeg er med og når jeg skal hjem. Hun og jeg har avtalt at hun ringer hvis jeg ikke kommer hjem mer enn halvtime etter planlagt tid, så fremt jeg ikke har gitt lyd fra meg.

 

Synes den ordningen er helt greit og har ingenting imot det, så lenge hun ikke ringer 3 sekunder etter avtalt tid, og fortsetter hvert minutt med å spørre hvor mange meter nærmere hjem jeg er.

 

Kanskje du bør snakke med dem om hvorfor du vil ha den slags informasjon fra dem, for jeg tviler på at du gjør det for å plage dem som hensikt

[neoman]

Du er nok neppe strengere en de fleste foreldre, selv er jeg 17 og får egentlig ikke lov til å være på fester lenger en til 23.00.

 

Har ett intrykk av att de fleste rundt 14 års alderen verken får lov til å gå på byen eller på fester ett klokken 10, så det att du spør om hvor de skal og hvem de er med er helt greit spør du meg. soppas kontroll må foreldrene få lov til å ha over barna sine, de har faktisk ett ansvar.

[Iverfar]

Jeg har ingen spessiel innetid, men noen ting skal gjøres, jeg skal si ifra hvem jeg skal ut med, hvor jeg skal, når jeg kommer hjem, hvis jeg kommer hjem senere skal jeg ringe eller sende melding, jeg skal også si ifra når jeg kommer hjem, slik at de vet at jeg er hjemme.

[Snublefot]

Helt fra tidlig av har jeg alltid blitt fortalt sånne vanlige greier å ikke sitte på med noen du ikke kjenner, ikke gå fra ølen din, og at jeg kan alltids ringe om det er noe.

 

Foreldre mine har vært rar på mye, men akkuratt når det gjelder å gå ut og alt det der så syntes jeg de har funnet en bra balanse mellom å ha regler og ikke være for fanatisk. Det beste er jo faktisk at du stoler litt på ungen din slik at hun/hun kan ta litt ansvar selv og finne ut selv hva som var best. Når jeg gikk ut kom jeg hjem til riktig tid, ikke fordi jeg ville, men fordi jeg ville ha muligheten til å gå ut seinere.

Endret 11. august 2007 av Snublefot

[P-in-P]

Synes det du skrev i første post virker bra jeg Lilhla

 

Evt. så kan du spørre om du får numret til en av de hun skal være med i tilfelle du ikke skulle få tak i jenta de om det skulle være noe.