Gjør alle døde til organdonorer!

[Dernel]

Jeg har ingenting imot organdonasjon. Men jeg synest at de skal få betsmme selv. Enten ja eller nei.

[NgZ]

Snart er man vel i stand til å transplantere hjerner også. Lurer på hvordan det føles å våkne opp med en fremmed kropp? 

9105982[/snapback]

Jeg tror det er en del år til det er aktuelt. Før det er mulig, tror jeg heller vi kan gjøre kroppen mekanisk.

[WiiBoy]

Snart er man vel i stand til å transplantere hjerner også. Lurer på hvordan det føles å våkne opp med en fremmed kropp? 

 

Det kan jo da diskuteres om det er hjerne donasjon eller krops donasjon blir OT og sikkert ikke mulig på lang,lang tid..

[Gjest Slettet+9817234daf]

Organdonasjon redder liv. Mange liv. Svaret er enkelt.

[Znoken]

Hmm ... Gjør alle døde til sæd-donorer!

Hva skal vel vi døde gjøre med sæden vår? Tenk på alle de barnløse i verden.

9105847[/snapback]

 

OffT:Dette var vel ikke den mest sakelige kommentaren som jeg har sett i dette forumet da.... Typisk fjortiss no brain kommentar....

 

OnT:Hadde egentlig vært helt topp at man måtte reservere seg mot og være donor siden det er sånn mangel på organer, men jeg mener ikke at man skal tømme en kropp for organer fra en donator...De organene som skal være lov og ta fra en donator som ikke har reservert seg mot donasjon skal kun være av slik karakter at det kun er organer som er nødvendig for og redde livet til en donor, ikke hornhinner og sånt da..Skjønner at dette er et veldig vanskelig tema for mange og det må man bare respektere...

 

For min del så donerer jeg gjerne hele kroppen min etter min død hvis det skulle være nødvendig...Har faktisk ikke registrert meg som donor selv men mener systemet skulle vært at man heller kunne reservere seg mot donasjon isteden...

[Mr.M]

Snart er man vel i stand til å transplantere hjerner også. Lurer på hvordan det føles å våkne opp med en fremmed kropp? 

 

Det kan jo da diskuteres om det er hjerne donasjon eller krops donasjon blir OT og sikkert ikke mulig på lang,lang tid..

9106038[/snapback]

Er man heldig får man tildelt en ferdig helsestudio-trimmet skrott.

[T.F.T]

Dette kan jo også bli del i et kynisk privatmarked...Det er jo tydeligvis et marked for dette....

 

Det er jo et stort problem med organtyveri i uland i dag. Folk blir drept, strippet for organer som siden blir solgt illegalt til private sykehus. Dette ville det ikke vært marked for, dersom det ble donert nok organer.

9105974[/snapback]

Vel, så spørs det hvor populære det egentlig er med 100 år gamle organer. De fleste som dør dør jo gamle.

[WiiBoy]

Her er linken til hvordan man blir donor:

 

Dette tar kun 2 minutter

 

Alle som er positive burde bli donor med en gang.

[NgZ]

Dette tar kun 2 minutter

9106246[/snapback]

Og er fullstendig bortkastet dersom de ikke får tak i noen av disse pårørende/en av dem nekter.

[Nyx]

Jeg har ingenting imot organdonasjon. Men jeg synest at de skal få betsmme selv. Enten ja eller nei.

9105992[/snapback]

 

 

Tror jeg er enig med deg.

 

Noen synes å mene noe i nærhente av at folket gjennom staten har retten til å bruke innbyggernes kropper etter folks vurdering av hvilke behov folket til enhver tid har. Kollektivismen er en ide som går ut på at den enkeltes liv først og fremst har verdi i den grad det tjener "folket", eller en eller annen annen abstrakt størrelse.

 

Ron Paul sa noe bra om det i valgkampen i USA nå.

 

Han sa at vi må bort fra en politikk der presumpsjonen er at staten eier de kroppen som utgjør innbyggerne i samfunnet, og at staten derfor kan disponere og ha bruksretten til disse kroppene utfra statens behov.

 

Vi bør vel fortsatt holde fast ved at den enkelte eier sin egen kropp. At det er du selv som disponerer over den, har bruksretten til den, og til å inngå avtaler om bruken av den, og at det er du som har retten til eventuelt å overdra denne retten til andre.

 

Hvis andre så har lyst på, et ønske om, interesse av. eller et behov for å bruke kroppen din til noe, så må de på en eller annen måte da skaffe seg ditt informerte samtykke FØRST.

 

De da må mao. på forhånd ha gjort en eller annen form for avtale med deg, om sin bruk av ditt legeme.

 

Noen vil da søke å skape tvil om det ved å hevde at når det er game over, så er det ikke mer. Altså at siden du ikke lenger eksistererer, så kan du følgelig umulig gjøre krav på noen eiendomsrett - disposisjonsrett eller bruksrett - til ditt gamle hylster.

 

Men det er å unngå spørsmålet om hvordan statens da magisk dermed skulle får eiendomsrett din etter at du er død.

 

Og en annen ting er jo at en eiendomsrett innebærer rett til å råde over en eiendoms skjebne.

 

Det egentlige problem fremstår for meg som et rent administrativt problem - som riktignok kan føre inn i vanskeligheter og dilemmaer.

 

Men problemet er ikke at det ikke mange nok som ville kunne tenke seg å gi sitt informerte samtykke til organdonasjon. Problemet er at man ikke har hentet inn samtykke fra alle de som kunne tenke seg det

 

Så da er spørsmålet heler hvordan du skal få til en større gjennomsiktighet her slik at man har samtykke fra alle eller mange flere av de som ville kunne tenke seg å gi et slikt samtykke.

 

En metode for å oppnå det kunne være å bruke gulerot, skaffe seg flere samtykker til organdonasjon ved å gi dononere en fordel av det.

 

Man kunne for eksempel tillate organdonasjon mot en eller annen form for betaling.

 

Størrelsen på betalingen måtte da være så stor at man fikk dekket helsevesenets behov for organer.

 

Men dette kan nok være problematisk, på samme måte som det ikke er tillat med tilby folk å gi blod mot betaling. Ulempen kunne være at det da oppstod et marked for omsetning av organer. Jeg vet ikke, men det kunne kansje da oppstå problemer med kriminalitet elns her. I alle fall måtte man ha regler og metoder som gjorde at man med 100 prosent sikkerhet unngikk at dårlige mennesker kunne begynne å livnære seg på å drepe folk for å selge organene deres.

 

En annen mulighet ville være å gjøre det obligatorisk for alle å svare på et eller annet skjema i en eller annen sammenheng der de fritt kunne velge å gi sitt informerte samtykke.

 

Med sånne regler kunne man tenke seg at leger og sykeshus begynte å gi dårligere behandling til folk som har gitt sitt samtykket. For eksemel at hvis du havnet i en situasjon med mange livstruende skader, at man da på grunn av at du hadde gitt ditt samtykke, og at du hadde små sjanser til å overleve, så kunne man unngå å behandle deg, for å kunne bruke deg som organdonor for å hjelpe de som ikke kunne overleve uten ved organdonasjon. Bare som et eksempel.

 

Hvordan skulle man løse det problemet at donorer var sikret at de ved å undertegne en slik avtale ikke på noen måte risikerte noen dårlige behandling enn andre pasienter, eller noen annen ulempe på grunn av det.

 

Men uansett ville en slik løsning være en langt mindre krenkelse av den enkelte enn bare glatt å forutsette at staten har eiendomsretten, disposisjonsretten, bruksretten over alle innbyggernes alle kropper.

[vk2elev]

Hvis det blir en ordning hvor man enten svarer ja eller nei så vil jeg lett svare nei. Dette er for min egen del; jeg innbiller meg veldig sterkt at hvis jeg holder på å dø, så vil det om mine organer doneres til noen andre eller ikke, påvirke hvordan legene behandler meg.

 

Om det var mulig, ville jeg sagt at jeg kun donerer til familien min.

 

Hadde jeg visst 100% at jeg skulle dø i nær framtid så hadde jeg sagt at det var opp til legene hva som skulle skje. Men saken er den at når du på forhånd stiller deg positiv til donering så kan man jo aldri være helt sikker.(Spørs om dette i det hele tatt er relevant i og med at man kun skulle dø på en spesiell måte for å bli donor.)

 

Jeg har mistanken om at hvis for eksempel jeg har 0,2% sjanse til å overleve og to andre har 95% sjanse til å overleve med mine organer, så vil legene ta et valg som ikke er gunstig for meg. Nå skal det sies at det er jo ikke sikkert det vil foregå slik som dette på sykehusene, men bare det at det er en ørliten mulighet for det, det vil gjøre at jeg glatt sier nei.

 

Og takk til dere som ga meg linken, jeg vil underrette mine foreldre om at jeg er negativ innstillt til at mine organer blir gitt bort.

 

Til dere som er positiv innstillt til donering: Hvis du for eksempel kun har 0,01% sjanse til å overleve en bilkræsj og 7 andre(man kan maks donere 7 organer), vil ha 99% sjanse til å overleve om legene tar dine organer. Hva mener dere da bør skje?

 

Det skal også sies at jeg ønsker å ligge i respirator i 30-40år før noen får organene mine. Egoistisk?, ja absolutt, dessverre for meg ville dette bli altfor dyrt for et sykehus.

[tom waits for alice]

Til dere som er positiv innstillt til donering: Hvis du for eksempel kun har 0,01% sjanse til å overleve en bilkræsj og 7 andre(man kan maks donere 7 organer), vil ha 99% sjanse til å overleve om legene tar dine organer. Hva mener dere da bør skje?

9106551[/snapback]

De får gjerne mine. Jeg ser det etiske dillemmaet, men så lenge man har mulighet for å reservere seg får det være opp til den enkelte å bekymre seg. Da unngår man problemet med statens "eiendomsrett". En helt annen sak er det legeetiske. Man kan argumentere for at med dagens ordning har man de pårørende til å sloss for sin sak. Og noen slike saker har det jo vært, uten at organer har vært et argument i beslutningen. Men pårørendes rett til å uttale seg om avslutningen av livsforlengende behandling har man uansett hvilken ordning an bestemmer for donering. Det er rett og slett en helt annen problemstilling. At sykehuset får rett til å ta folks organer når de dør, skal ikke bety at de tar - eller skal ha lov til å ta - lettere på jobben med å holde folk i live.

 

Men når det gjelder den problemstillingen: Jeg sier det enkelt og greit, går prosentene så tydelig i min disfavør så lar jeg - om ikke med glede - tallene tale. Er det min tur til å dø, så får det heller være sånn. Døden møter jeg gladelig (men altså ikke med glede) når den kommer."Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei..." som det heter i salmen.

 

Det finnes ikke noe riktig tidspunkt å dø på. Bare et riktig liv å leve. Hva som utgjør et riktig liv er individuelt. Jeg hadde en kamerat som døde da han var 17, en som døde når han var et par og tyve, en annen døde for et par år siden når han var 48, og mor min døde før hun var 60. Alle hadde "fortjent" et lenger liv, men slik ble det ikke. Når jeg ser tilbake på dem alle, er det ikke først og fremst alderen som gjør meg trist, men om livet de levde hadde en mening. Slik var det med min kamerat på 22, livet hans var på rett spor når sykdommen plutselig kom "som en tyv om natten". Det var en trøst for meg. Jeg vet om andre som døde som narkomane og småkriminelle før de var 30. Det gjør meg trist.

 

Når livet får en mening, blir altså heller ikke døden så meningsløs for meg. Jeg vet at mange mener det motsatte. Det er når de store personligheter dør at folk gråter. Ta Mozart, som døde når han var 35. Mange tenker på alt det store han kunne skapt om han hadde fått leve til han ble 70. Jeg tenker på det store han fikk skapt mens han levde. For meg er livet et spørsmål om kvalitet, ikke kvantitet. Et godt liv defineres av innholdet, ikke varigheten.

 

Og jeg mener at jakten på kvalitet er det som sikrer kvantitet her, det at man ikke ønsker å dø før man har fått utrettet noe. Jeg har fotsatt noen ting jeg "må" gjøre før jeg er fornøyd med livet. Jeg har ikke noe ønske om at det tar slutt, men jeg innser at det gjør det en dag og er ikke lenger så opptatt av når.

 

Selv er jeg halvveis til hundre, men jeg har ikke noen målsetning om å nå dit. Målsetningen er å leve et godt og meningsfult liv mens jeg faktisk lever, og forhåpentlig ikke være noen til byrde på slutten som ikke får godt betalt for det. Havner jeg i koma med 0,01% sjanse til å våkne igjen så har de min tillatelse til å skru av respiratoren fortere enn du kan si "bukspyttkjerteltransplantasjon"...

 

Litt off topic dette, og kanskje til overmål filosofisk. Men det forklarer litt av beveggrunnene for mitt standpunkt. (Edit: Dårlig formulert var det også, men nå må jeg jobbe, så det får heller stå som det er.)

 

Geir

Endret 20. juli 2007 av tom waits for alice

[Naranek]

Dette er for min egen del; jeg innbiller meg veldig sterkt at hvis jeg holder på å dø, så vil det om mine organer doneres til noen andre eller ikke, påvirke hvordan legene behandler meg.

Dette er som du sier bare noe du innbiller deg. Organtransplantasjon vil ikke bli aktuelt før legene uansett har tenkt å skru av det som holder deg kunstig i live. Sansynligvis vil du heller bli holdt lenger kunstig i live om organene er tenkt å doneres bort, slik at man får tid til å få inn personen(e) som skal ha organene.

[WiiBoy]

...

Jeg har mistanken om at hvis for eksempel jeg har 0,2% sjanse til å overleve og to andre har 95% sjanse til å overleve med mine organer, så vil legene ta et valg som ikke er gunstig for meg....

 

Nå er det nok ikke helt slik det fungerer. En lege kan ikke bare ta dine organer og gi de til en kamerat. Det er lister som styrer hvem som skal ha de neste organene. De personene som står på listen har stått der lenge, og dør ikke nødvendigvis bare fordi de ikke får dine organer.

 

Dessuten er det forskjellige leger som gjør de forskjellige jobbene. Dermed må den ene legen gjøre en "dårlig" jobb for at den andre legen skal få organene..

[Emomilol]

Hmm ... Gjør alle døde til sæd-donorer!

Hva skal vel vi døde gjøre med sæden vår? Tenk på alle de barnløse i verden.

9105847[/snapback]

 

Nå er det ikke mangel på sæd i sædbankene. Det er heller ikke mangel på mennesker i vår overbefolkede verden. Det er dessuten ingen som må ha et barn for å overleve.

9105931[/snapback]

 

Fare for sæd-tørke i Europa.

 

Dersom det ikke er mangel på mennesker, hvorfor redde de døende da?

 

Det ser i ut som om Mehmet kunne trengt en bror for å overleve ...

Foreldrene håper transplantasjon av beinmarg fra en søster eller bror kan gjøre ham [Mehmet] frisk. Først må de gjennom en prøverørsbefruktning der de befruktede eggene testes for sykdom og vevstype.

 

 

[...]

9105847[/snapback]

 

OffT:Dette var vel ikke den mest sakelige kommentaren som jeg har sett i dette forumet da.... Typisk fjortiss no brain kommentar....

[...]

9106047[/snapback]

 

Innlegget var ikke seriøst ment, men "typisk fjortiss no brain kommentar" var det ikke. Du kan heller svare med en saklig tone dersom du ikke er enig.

[ArmenMinAU]

Jeg synes man skal bestemme selv. Enten ja eller nei.

 

Det kan være enkelte som faktisk bryr seg om hva liket brukes til etter døden, enten det er religionsmessig eller bare et prinsipp.

[WiiBoy]

...

Dersom det ikke er mangel på mennesker, hvorfor redde de døende da?

..

 

Jeg regner med at den kommentaren heller ikke var seriøst ment.

 

Broblemet med at det sonneres mindre sæd er fordi man ikke kan være annonym lenger.. men det illegale markedet er i kraftig vekst, så jeg tror vel denne reglen blir endret.

[Naranek]

Det kan være enkelte som faktisk bryr seg om hva liket brukes til etter døden, enten det er religionsmessig eller bare et prinsipp.

Det er ikke et argument mot alternativ a. Er man mot er det bare å si ifra, det må man uansett gjøre med alternativ c. Sansynligvis er det mange flere som er for enn mot, så alternativ c er bare en mer tungvin måte enn a.

[Sherra]

Skjønner at dette er et veldig vanskelig tema for mange og det må man bare respektere...

 

Det kan være enkelte som faktisk bryr seg om hva liket brukes til etter døden, enten det er religionsmessig eller bare et prinsipp.

9109407[/snapback]

 

Fy faen så tragisk at folk har en slik enorm respekt for religion, ufornuft og dumskap!

 

I stedet for å bare respektere slike dumme meninger, bør man se å få opplyst folk! Det virker som mange av oss enda tror vi har følelser når vi ligger i graven. Man er død for faen, DØD!

 

Jeg blir så pissforbanna over at det er så mange som respekterer at folk tviholder på organene sine når de er døde. Er det ikke viktigere å redde liv, hallo!! I går leste jeg i VG at en syk ku i England ble spart fra å bli slaktet fordi visse hinduer trodde den var hellig. Alle andre syke kuer ble slaktet. Det er patetisk, latterlig, irriterende, sinnssykt! Kun religion får den respekten. Hadde jeg kommet med en idiotisk teori om at en massemorder må gå fri for å bligjøre det flygende spaghettimonsteret, ville jeg blitt ledd av i rettssalen. Men bare fordi det er så mange sykinger som tror på det samme, kaller vi dem religiøse i stedet, og da skal vi respektere dem.

 

OPPGITT!!

Endret 20. juli 2007 av Sherra

[Gjest Slettet+9817234daf]

Jeg blir oppgitt av slike som deg, Sherra.