Gjør alle døde til organdonorer!

[Sherra]

Synes det er sykt at du faktisk mener at kroppen min skal gå til staten etter at jeg er død. Det har noe med mitt syn på ting å gjøre. Og at jeg ikke vil bli skjært opp før jeg legges i grava. Visse ting har du råderett over selv. Og selv i Norge så har man råderett over egen kropp selv etter døden så ikke kom med det tullpratet om velferd. det har ingenting med velferd å gjøre.

og jeg har sagt det flere ganger, jeg bryr meg ikke om de "stakkars" menneskene på sykehuset. Mennesker dør av verre grunner hver dag. Jag kan ikke gå rundt å tenke på det.

 

ATWindsor : Hvorfor er det populært å be folk flytte for tida når de ikke har de har samme meninger som seg selv? Og jo, jeg kan ved å skrive et dokument velge akkurat hvilken måte jeg vil bli behandla på etter døden. Vis ikke jeg gjør det så er det mine pårørende som tar seg av saken uansett.

 

Eneste jeg hadde villig gitt mine organer bort, selv mens jeg var i live er om noen jeg elsker/er glad i trengte det for å overleve. Noen jeg ikke vil gjøre for en fremmed.

9116486[/snapback]

 

Håper du bare prøver å provosere her nå. Jeg synes det er sykt at du tilsynelatende synes det er viktigere at en samling døde celler ser ut som et helt menneske enn at mennesker overlever.

 

Joda, selvsagt handler det om velferd og å ofre noe for fellesskapet. Derfor betaler du skatt og derfor bør du også anskaffe donorkort så lenge vi har den tåpelige ordningen vi har i dag. Som sagt ofrer du heller ingenting. Du vil gi faen i hva som skjer med liket ditt når du er død. Råderett my ass. Du har ingen interesser eller behov for organer når du er død. Hvorfor ikke gi dem til folk som trenger dem? Har du en grunn?

 

Tror nok du bare skal provosere her. Uansett håper jeg samfunnsmoralen har steget såpass kraftig innen du dør, at liket ditt - som mitt - blir skjært opp og brukt på en god måte.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

om den loven kommer så reserverer jeg meg selv mot det.

Litt forskjell på å gi penger enn det er å gi organer. ufattelig dårlig sammenligning.

[Sherra]

når jeg sier det ATWindsor så mener jeg selvsagt ingen skal grave ut mine organer når jeg dør. såklart er det visse regler. Ellers hadde du sett graver overalt. Var liksom ikke det jeg mener.

 

og av nysgjerriget. spesielt til sherra: har du sagt ja til å gi dine organer fra deg når du dør? Eller går det bare i ord.

9116554[/snapback]

 

Har donorkort i lommeboka og har informert familie. Her kan du laste ned om du skulle komme på bedre tanker: http://organdonasjon.no/default.asp?page=donorkort

 

Synes du det høres vondt ut å bli skjært opp når du er død, eller hva er problemet? Jeg blir litt nysgjerrig her, for det må jo være en grunn til ta folk absolutt ikke vil. Konsekvensene er jo at folk dør i donorkø, så det bør helst være en sterk grunn også. Hva er grunnen?

 

Enig i at det er en dårlig sammenligning med skatt og organer. Forskjellen ligger i at det ikke koster deg noe som helst å gi organene dine bort. Liktehen er at begge kommer samfunnet og fellesskapet til gode.

Endret 21. juli 2007 av Sherra

[Brukerkonto]

Her kommer et spørsmål til de empatiske likrøverne:

 

Argumentet om at ingen har følelser eller vilje etter sin død kommer ofte opp. Det er kanskje sant (jeg kan verken motbevise eller bevise det), men hva med følelsene og viljen mens man lever. Har ikke de noe å si? Personer som har en sterk overbevisning om at liket deres ikke burde parteres og utdeles etter døden, vil nok få store psykiske problemer mens de lever hvis de var i den viten at nettopp det ville skje, og at de ikke kunne gjøre noe med det fordi staten foretrekker det.

 

Hvis følelser og vilje som har oppstått i løpet av livets gang blir ugyldige og verdiløse etter døden, så har dere vel ikke noe imot at deres lik deles ut som agn til sportsfiskere, eller?

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

tja, jeg kan jo nevne de viktigste grunnene til hvorfor jeg ikke vil være det.

 

- Hva om jeg lever mens de kutter meg opp. Det har hendt mange ganger at noen har blitt begravd levende så jeg kan tenke meg det kan hende når noen skjærer ut organene dine også. Og da har du ingen narkose.

- Vitenskapen er ikke sikker på det med døden, det kan faktisk være at selv om man er død så vil du fortsatt kjenne smerte. Er ikke sikker på denne.

- Leger kan gi deg opp fortere når du er døende/død/gjenoppliving for å redde organene.

- Om jeg noen gang skulle blitt organdonør så skal det ihvertfall ikke være under tvang, det skal være fordi jeg selv velger det. Fordi jeg står fast på at det er opp til enkelte å bestemme dette selv.

- Så er det vel tanken generelt som skremmer meg. Jeg har ikke noen lyst til å bli skjært opp etter jeg er død, for selv om jeg er død så er dette "meg". Jeg er nemlig ikke religiøs og tror heller ikke på en "sjel". Så da er det bare kroppen igjen. Og den vil jeg ha med meg i døden. kall meg gjerne egoistisk, men slik føler jeg det.

 

Forslag til alternativer.

 

- Opplysning/reklamering om organdonasjon på tv og andre medier. Dette har fungert før i andre land, der man ser en økning i antall som registrerer seg etter en slik kampanje. og kan endre holdninger istedet for å bruke tvang.

- Betaling?

 

Er ihvertfall bedre enn tvang.

[Brukerkonto]

Forslag til alternativer.

 

- Opplysning/reklamering om organdonasjon på tv og andre medier. Dette har fungert før i andre land, der man ser en økning i antall som registrerer seg etter en slik kampanje. og kan endre holdninger istedet for å bruke tvang.

- Betaling?

 

Er ihvertfall bedre enn tvang.

9116821[/snapback]

 

Jeg synes absolutt ikke at betaling er veien å gå. Da vil mange kanskje føle seg presset til å selge kroppen sin hvis de blir økonomisk uføre.

 

Jeg tror en løsning om at man aktivt blir spurt om man vil være donor vil fungere. Hvis man svarer nei eller velger å ikke svare, skal man selvfølgelig ikke bli tvunget. Da vil nok antallet øke betraktelig, og de som ikke vil eller glemmer/ikke har fått med seg at man må skrive en unntaksbestemmelse (i SVs utopi), vil ikke få sitt lik skjendet.

 

I hvilken situasjon man skulle gjøre det kan diskuteres. Kanskje samtidig som man får utstedt passet sitt?

[NgZ]

I hvilken situasjon man skulle gjøre det kan diskuteres. Kanskje samtidig som man får utstedt passet sitt?

9116922[/snapback]

Ikke dumt. Selv om man går glipp av de som ikke har pass da.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

I hvilken situasjon man skulle gjøre det kan diskuteres. Kanskje samtidig som man får utstedt passet sitt?

9116922[/snapback]

Ikke dumt. Selv om man går glipp av de som ikke har pass da.

9116940[/snapback]

 

kanskje sammen med selvangivelsen

[Manuel]

Hvorfor ikke selge organene istedenfor? Til sammen så burde verdien være på en del hundretusen.

[Sherra]

Argumentet om at ingen har følelser eller vilje etter sin død kommer ofte opp. Det er kanskje sant (jeg kan verken motbevise eller bevise det), men hva med følelsene og viljen mens man lever. Har ikke de noe å si? Personer som har en sterk overbevisning om at liket deres ikke burde parteres og utdeles etter døden, vil nok få store psykiske problemer mens de lever hvis de var i den viten at nettopp det ville skje, og at de ikke kunne gjøre noe med det fordi staten foretrekker det.

 

Hvis følelser og vilje som har oppstått i løpet av livets gang blir ugyldige og verdiløse etter døden, så har dere vel ikke noe imot at deres lik deles ut som agn til sportsfiskere, eller?

9116806[/snapback]

 

Dette er et poeng. Følelsene og viljen mens man lever skal man ta hensyn til til en viss grad. Men så lenge følelsene er irrasjonelle, må man prøve å endre følelsene først. Hvis noen absolutt ikke vil donere, så la dem donere sist av alle, men i mellomtiden må samfunnet prøve å få dem til å forstå at å ha motvilje mot donering av egne organer er helt irrasjonelt. Mange misliker tanken på at leger skal skjære i liket deres. Men hva med tanken på at liket skal råtne under jorda og bli spist opp av mark og nedbrytere?? Er det greit? Disse folkene må ha et anstrengt forhold til døden. Det er synd. Skulle ønske dere i stedet kunne gledet dere over å hjelpe mennesker i transplantasjonskøene. Bekymringene dere har rundt døden er helt unødvendige

 

- Hva om jeg lever mens de kutter meg opp. Det har hendt mange ganger at noen har blitt begravd levende så jeg kan tenke meg det kan hende når noen skjærer ut organene dine også. Og da har du ingen narkose.

- Vitenskapen er ikke sikker på det med døden, det kan faktisk være at selv om man er død så vil du fortsatt kjenne smerte. Er ikke sikker på denne.

- Leger kan gi deg opp fortere når du er døende/død/gjenoppliving for å redde organene.

- Om jeg noen gang skulle blitt organdonør så skal det ihvertfall ikke være under tvang, det skal være fordi jeg selv velger det. Fordi jeg står fast på at det er opp til enkelte å bestemme dette selv.

- Så er det vel tanken generelt som skremmer meg. Jeg har ikke noen lyst til å bli skjært opp etter jeg er død, for selv om jeg er død så er dette "meg". Jeg er nemlig ikke religiøs og tror heller ikke på en "sjel". Så da er det bare kroppen igjen. Og den vil jeg ha med meg i døden. kall meg gjerne egoistisk, men slik føler jeg det.

 

Forslag til alternativer.

 

- Opplysning/reklamering om organdonasjon på tv og andre medier. Dette har fungert før i andre land, der man ser en økning i antall som registrerer seg etter en slik kampanje. og kan endre holdninger istedet for å bruke tvang.

- Betaling?

 

Er ihvertfall bedre enn tvang.

9116821[/snapback]

 

Det virker som om det er uvitenhet og usikkerhet rundt døden som er utslagsgivende. I Norge er reglene for transplantasjon strengere enn i noe annet land. Du må være erklært både hjernedød, og blodtilførselen til hjernen må ha stoppet. Da er det ingen sjanse for at du lider av inngrepet. Når du er død, så lever du ikke. Det er jo selve definisjonen på liv. Dette hersker det ingen tvil om innen vitenskapen. Det er ikke deg legene skjærer opp, det er et hvilket som helst lik. Faktisk er liket mitt like mye ditt. Det er bare døde celler.

[T.F.T]

Litt forskjell på å gi penger enn det er å gi organer. ufattelig dårlig sammenligning.

9116626[/snapback]

Begge deler "gir" du etter at du dør. Men selvsagt er det "litt" forskjell.

[Naranek]

og jeg har sagt det flere ganger, jeg bryr meg ikke om de "stakkars" menneskene på sykehuset. Mennesker dør av verre grunner hver dag. Jag kan ikke gå rundt å tenke på det. da hadde jeg blitt gal.

Hvis ikke du bryr deg om andre, hvorfor mener du at du kan kreve at andre skal bry seg om deg? Døde personer har som kjent ikke stemmerett.

[Brukerkonto]

Argumentet om at ingen har følelser eller vilje etter sin død kommer ofte opp. Det er kanskje sant (jeg kan verken motbevise eller bevise det), men hva med følelsene og viljen mens man lever. Har ikke de noe å si? Personer som har en sterk overbevisning om at liket deres ikke burde parteres og utdeles etter døden, vil nok få store psykiske problemer mens de lever hvis de var i den viten at nettopp det ville skje, og at de ikke kunne gjøre noe med det fordi staten foretrekker det.

 

Hvis følelser og vilje som har oppstått i løpet av livets gang blir ugyldige og verdiløse etter døden, så har dere vel ikke noe imot at deres lik deles ut som agn til sportsfiskere, eller?

9116806[/snapback]

 

Dette er et poeng. Følelsene og viljen mens man lever skal man ta hensyn til til en viss grad. Men så lenge følelsene er irrasjonelle, må man prøve å endre følelsene først.

9117099[/snapback]

 

Hvordan fungerer det egentlig? Noe er irrasjonelt hvis du ikke mener det? Hvis kongen ikke mener det? Hvis statsministeren ikke mener det? Hvis 21 forskere ikke mener det? Hvem bestemmer hva som er irrasjonelt? Sannheten er at vi ikke med 100 % sikkerhet kan stadfeste at det ikke er noe liv etter døden. Vi kan heller ikke bevise det motsatte. Hvorfor skal du tvinge din fornuft over på andre som velger å leve sitt liv etter den troen eller på folk som, uten å være religiøse, ikke liker tanken på at de skal parteres etter døden?

 

 

 

Hvis noen absolutt ikke vil donere, så la dem donere sist av alle,

9117099[/snapback]

 

Jeg liker verken tanken på at det er 100 % sannsynlig at liket mitt skal parteres eller at det er 0,01 % sannsynlighet.

 

 

 

Bekymringene dere har rundt døden er helt unødvendige 

9117099[/snapback]

 

1. Bevis det.

2. Hva så? Skal man tvinges til å leve med de bekymringene (bekymringer som for enkelte kan være så omfattende som at man tror man er evig fortapt) fordi noen trenger organene dine? Skal man ødelegge et liv for å redde et annet?

 

 

 

Og til slutt: Hvordan stiller du deg til spørsmålet som jeg kom med i forrige post?

(...) så har dere vel ikke noe imot at deres lik deles ut som agn til sportsfiskere, eller?

[Sherra]

Det er ingen fasit på hva som er irrasjonelt, men når all vitenskap tyder på at lik er døde og følelsesløse, vil jeg kalle det irrasjonelt å gå rundt og være redd for hva som skal skje med liket sitt når man er død.

 

Tror neppe du vet hva et bevis er. Hva legger du i begrepet? Strengt tatt kan man ikke bevise noe med 100% nøyaktighet. Hvis du mot absolutt all formodning skulle ha følelser i liket ditt, hvordan vet du at det ikke føles bedre å få organene transplantert til en annen kropp framfor at de råtner bort i en kiste under jorda? Dette er et elendig argument.

 

Hvis man får livet sitt ødelagt dersom man må donere, har man et alvorlig problem. Jeg anbefaler psykolog eller å lese et par årganger av Illustrert Vitenskap eller annen forskningslitteratur.

 

Agn til sportsfiskere? Hvorfor ikke? Som sagt gir jeg blanke i hva liket mitt blir brukt til, bare organene blir donert bort. Familien vil vel gjerne ha en minnestund og kanskje en gravferd. Da må de få lov til det. Men om de er fiskefanatikere og vil bruke resten av liket mitt som agn, så vær så god, dere har min tillatelse!

Endret 21. juli 2007 av Sherra

[Naranek]

Hvis du tror man kan føle etter at man er død har du all grunn til å frykte døden. Det er neppe noen behagelig følelse å ligge uten å kunne røre seg i månedsvis mens man blir spist opp innvendig av mikroorganismer. Kirurgisk fjerning av enkelte organer blir temmelig bagatellmessig i forhold.

[T.F.T]

I Belgia har det visstnok vært tilfeller der donorer som har vært i ulykker ikke har blitt forsøkt reddet, siden det er et så stort behov for organer. Derfor har også norsk, militært personell som jobber der blitt frarådet å gå med donorkort.

Endret 21. juli 2007 av T.F.T

[NgZ]

Nå må jeg nesten etterlyse en troverdig kilde...

[Brukerkonto]

Hvis du mot absolutt all formodning skulle ha følelser i liket ditt, hvordan vet du at det ikke føles bedre å få organene transplantert til en annen kropp framfor at de råtner bort i en kiste under jorda? Dette er et elendig argument.

9117362[/snapback]

 

 

Hvis du tror man kan føle etter at man er død har du all grunn til å frykte døden. Det er neppe noen behagelig følelse å ligge uten å kunne røre seg i månedsvis mens man blir spist opp innvendig av mikroorganismer. Kirurgisk fjerning av enkelte organer blir temmelig bagatellmessig i forhold.

9117407[/snapback]

 

Jeg tror ikke at man kan føle smerte etter sin død. Det jeg sa var at man ikke burde tvinge de som føler/mener at man ikke skal kuttes opp etter sin død. Den viten om at staten skal vurdere ut ifra kompatibilitet og tilfeldig utvalg, men ikke egne ønsker, om du skal parteres eller ikke, kan være en meget stor belastning for folk. Det er den smerten og de følelsene jeg snakket om. Er de irrelevante fordi dere ikke føler det sånn? Det å svare ja, vil kvalifisere til tittelen ignorant.

 

Lykke til.

[Sherra]

Det jeg sa var at man ikke burde tvinge de som føler/mener at man ikke skal kuttes opp etter sin død. Den viten om at staten skal vurdere ut ifra kompatibilitet og tilfeldig utvalg, men ikke egne ønsker, om du skal parteres eller ikke, kan være en meget stor belastning for folk. Det er den smerten og de følelsene jeg snakket om. Er de irrelevante fordi dere ikke føler det sånn? Det å svare ja, vil kvalifisere til tittelen ignorant.

 

Lykke til.

9117558[/snapback]

 

Man bør forsøke å unnlate dette så fremt det lar seg gjøre. Men skjær de opp hvis det kan redde liv. Det er bedre å et lik til å bli skjært opp enn å tvinge et menneske til å dø. Og for n-te gang: Det er ikke DU som parteres, men en samling døde celler som er klare til å brytes ned til vanlige molekyler. Greit nok, de som har problemer med å donere organene sine, får få viljen sin så lenge vi har nok donører. Men ikke lengre. Det er mye større smerte og følelser knyttet til å dø pga mangel på donører.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Det jeg sa var at man ikke burde tvinge de som føler/mener at man ikke skal kuttes opp etter sin død. Den viten om at staten skal vurdere ut ifra kompatibilitet og tilfeldig utvalg, men ikke egne ønsker, om du skal parteres eller ikke, kan være en meget stor belastning for folk. Det er den smerten og de følelsene jeg snakket om. Er de irrelevante fordi dere ikke føler det sånn? Det å svare ja, vil kvalifisere til tittelen ignorant.

 

Lykke til.

9117558[/snapback]

 

Man bør forsøke å unnlate dette så fremt det lar seg gjøre. Men skjær de opp hvis det kan redde liv. Det er bedre å et lik til å bli skjært opp enn å tvinge et menneske til å dø. Og for n-te gang: Det er ikke DU som parteres, men en samling døde celler som er klare til å brytes ned til vanlige molekyler. Greit nok, de som har problemer med å donere organene sine, får få viljen sin så lenge vi har nok donører. Men ikke lengre. Det er mye større smerte og følelser knyttet til å dø pga mangel på donører.

9117595[/snapback]

 

tvinge et menneske til å dø? Alle skal dø en gang, spørsmålet er bare når. Og at man ikke gir fra seg organene sine betyr ikke at du tvinger noen andre til å dø.

Jeg håper virkelig ikke den dagen kommer, hvor alle døde kropper blir skjært opp som griser med tvang fordi noen trenger nye organer. Synes konsekvensene av dette er verre.