Hva er galt med meg?

[Gjest Gjest_ingar_*]

Hei

 

 

Det er noe sosialt galt med meg. Jeg er ute av huset bare 1-3 ganger i uka, ellers sitter jeg på min datamaskin eller så ser jeg på tv. Noen ganger når mine venner ringer til meg på tlf. så tar jeg ikke telefon, jeg vet ikke helt hvorfår? Liker ikke se folk rett i øya, men når jeg er ute med kompisa mine, de jeg kjenner godt, så føler jeg meg helt fin.

[Gjest Guest]

vel er ikke noe gale med deg sikkert, du liker bare ikke være så sosial. du trives best i dit eget selskap...

ikke noe gale i det, folk er forskjellige.

 

vet ikke hvor gammel du er men, vis du går på skole så tenker du sikkert at du får nok sosial omgang når du er der, samme med jobb..

 

så lenge du ikke har angst for å være med andre osv, så trives du vel best i dit eget selskap, mange som gjør det, og jeg er vel en av dem hehe

[Gjest Guest]

Meg trådstartern, hehe, jeg er 19år, jeg er ganske engi med deg Guest, fint å høre jeg ikke er den eneste

[pumba50]

I det siste året har jeg vært sosial, men jeg var endel usosial før den tid også. Flere positive ting kommer av å være alene mye og flere positive ting kommer av å være sosial. Det positive med å være sosial, er at man har større sjanse for å overleve denne verdenen, man oppbygger seg et nettverk av venner og bekjente. Man kommer lettere i kontakt med folk for romantiske forhold. Større sjanse for å finne en livspartner. Man har større sjanse for å få seg jobb. Osv Osv...

 

Det positive med å være avsosial, er også mye: Det ene er at man vokser "mentalt" alene, altså, man vokser opp på egenhånd, uten at noen verken oppmuntrer deg eller prøver å senke deg ned i søla. Ute blant folk er det stor sjanse for at folk er ganske lik hverandre, for dem lærer å likestille hverandre. Så hvis du vokser på egenhånd er sjansen stor for at når du endelig kommer deg ut, så vil folk se på deg som en person med meget høy selvtillitt, og dem vil ikke skjønne hvorfor, så du kan få endel bitre fiender sånn sett. Det er rett og slett fordi du ikke har lært deg å likestille deg med andre. Husk folk vil ikke at du skal ha høyere selvtillitt enn dem selv, så er du veldig sosial, vil du før eller senere bli jekket ned mange hakk. Og det er nettopp dette folk vil legge merke til. Du vil gi et inntrykk av at du har en enorm selvtillitt.

 

Jeg snakker av erfaring her. Man vokser best alene. Vokser man i miljø, så vokser man i miljøets hastighet, og den er veldig treg, for de aller "minste" skal også følge med.

 

Det beste er kanskje å noen ganger være alene, for å komme tilbake til seg selv, prøve å forstå litt. Kombinere det sosiale med det å være alene litt.

Endret 17. juli 2007 av Databamse

[4588pkdkrikue5c]

Jeg vet definitivt hvordan du har det trådstarter.

Beveger meg fint lite utenfor huset jeg også. Går gjerne på skole og trening og ellers fint lite.

Har rett og slett ikke energien. Men kommer noen og ringer på eller ringer til meg, går jeg ut tilslutt. Og føler meg jo bedre tilslutt.