høyresiden, en forbigått konsekvensetikk.

[Pricks]

problemet er at større forksjeller skaper mer ulykklighet

Hva slags forskjeller? Hvem er disse som blir ulykkelige?

[ATWindsor]

problemet er at større forksjeller skaper mer ulykklighet

Hva slags forskjeller? Hvem er disse som blir ulykkelige?

9097151[/snapback]

 

Økonomiske forskjeller, jeg siterte innlegget ditt der du skrev "store forskjeller ikke er noe problem", jeg håper du vet hva slags forskjeller du snakker om når du utbasunerer at det ikke er et problem.

 

Befolkingen som helhet, dvs i snitt er befolkningen mindre lykklig.

 

AtW

[Pricks]

problemet er at større forksjeller skaper mer ulykklighet

Hva slags forskjeller? Hvem er disse som blir ulykkelige?

9097151[/snapback]

Økonomiske forskjeller

Men hva slags forskjeller? At naboen tjener 10K mer i måneden?

 

Befolkingen som helhet, dvs i snitt er befolkningen mindre lykklig.

Bevis, takk.

[ATWindsor]

problemet er at større forksjeller skaper mer ulykklighet

Hva slags forskjeller? Hvem er disse som blir ulykkelige?

9097151[/snapback]

Økonomiske forskjeller

Men hva slags forskjeller? At naboen tjener 10K mer i måneden?

 

Befolkingen som helhet, dvs i snitt er befolkningen mindre lykklig.

Bevis, takk.

9098579[/snapback]

 

At naboen har mer å rutte med er et eksempel på en økonomsik forskjell ja. (men man må jo nesten se på det etter skatt), du kan jo litt mer løsrevet se på det som en forskjell i hvor mange ressurser man har tilgjengelig.

 

 

Lyubomirsky S. (2001) . Why are some people happier than others? The role of cognitive and motivational processes in well-being.

 

Mussweiler T. Comparison processes in social judgement. Mechanics and consequences.

 

Hagerty M. R. Social comparisons of income in one's community: Evidence from national surveys of income and happiness.

 

Ellers kan du sjekke ut boka "Social Psychology" Av Myers.

 

AtW

[Fin Skjorte]

Men der du tar feil, er at de gruppene som er mest bortskjemt i samfunnet vårt, er de som får goder takket være den sosialistiske etterkrigstiden.

Arbeiderpartiet vedtok seg da vitterlig sosialdemokratisk parti før krigens slutt. Sosialisme og vår kjente velferdsstat er ikke det samme.

9087747[/snapback]

Jeg har da på ingen måte antydet noe om når DNA 'gikk' sosialdemokratisk. Og når det skjedde har heller liten betydning.

Å bruke et historisk skille ved krigens slutt faller seg naturlig. Einar Gerhardsen gikk den gang ut med stor iver for å skapet et riket i den sosialdemokratiske ånden. I årene som fulgte kom konturene for samfunnet som vi kjenner det idag. DNA har hatt sittet i regjering i brorparten av årene siden. DNAs har i en meget stor grad påvirket vårt samfunn, og og den norske velferdsmodellen er langt på vei et resultat av det. Den kjennetegner en sterk statlig styring hvor private aktører får tradisjonelt fått liten plass.

 

I dag blir bønder subsidiert med flere milliarder i året. Den reelle konsekvensen av det er at en liten andel arbeidstakere innen jordbrukssektoren er i stand til å opprettholde sine arbeidsplasser, mens resten av samfunnet må betale for det via sin skatteseddel. Likefullt skaper det også kunstige toll barrièrer som forhindrer en reell konkurransemulighet også til gode for norske forbrukere.

Er dette et resultat av ren sosialistisk ideologi eller av den politikken vi i praksis fører i norge? Trådstarteren forsvarte aldri dagens (eller etterkrigstidas) politiske jordbrukspraksis. Siden vi diskuterer på dette nivået: Det går da an å mene at skattepengene burde brukes annerledes framfor å argumentere mot skatt som sådan fordi man er uenig på et par områder eller ti.

9087747[/snapback]

Den politikken som har blitt ført i landet i den historiske epoken som vi i dag gjerne kan sammenligne oss med, altså i etterkrigsårene og frem til idag, har vært sterkt influert av AP. Med andre ord, politikk i praksis er langt på vei et resultat av den sosialdemokratiske ideologien. For all del, jeg undergraver ikke at høyresiden, de har også bidratt til samfunnsutviklingen, og gjerne i sterke grad de siste tiårene enn før. Men erkjennelsen av at vi bor i et sosialdemokratisk land og ikke i et markedsliberalistisk er nok på sin plass!

Jeg er fullt inneforstått med at trådstarter ikke har sagt noe om jordbrukspolitikken. Det var mitt eksempel på hvordan det sosialdemokratiske systemet bruker økonomiske modeller for å likestille flest og mest mulig, som reelt ikke gir goder til samfunnet forøvrig.

Hvorfor meningen om at jeg argumenterer mot skatt kommer frem forstår jeg ikke, det har jeg overhode ikke antydet!

 

Likefullt for kraftintensiv industri, hvor en forholdsvis liten andel av befolkningen blir velsignet med arbeidsplasser på statens sin regning, via subsidier av elkraft. I skrivende stund så er el-prisen lav, og vi har god tilgang på ren energi, men det er ikke mange vintrene siden situasjonen var dramatisk mye pga denne sløsingen av ressursene. Som igjen medførte at prisene gikk opp fordi etterspørselen var større enn tilbudet til resten av markedet.

...Og/eller fordi vi er tilknyttet et felleseuropeisk strømnett som selger overskuddet om sommeren og må kjøpe dyrt tilbake om vinteren. Jeg skjønner ikke hvorfor du kommer inn på disse praktiske politiske problemene og bruker dem som argument mot trådstarter, som tross alt bare var ute etter en ideologisk diskusjon.

9087747[/snapback]

Uansett så kan vi ikke spare på strømmen som vi har for mye av om sommeren. Når vinteren da kommer så er vi overlatt med det som blir produsert der og da. Når samtidig mye av det som blir produsert forsvinner til kraft-intensiv industri for betydelig lavere priser enn hva markedet sier så blir underskuddet på energi enda større til resten av samfunnet.

Grunnen til at jeg viser til dette eksempelet er at den sosialdemokratiske samfunnsøkonomiske modellen bidrar til sløsing av ressurser som kun gir fordeler til en veldig marginal andel av befolkningen, men som resten av samfunnet må betale dyrt for, og ikke minst at det er unødvendig.

 

Alt tyder på at et høyreorientert og markets liberalistisk system ikke er veien å gå. Jeg føler også en stor frustrasjon og lite forståelse over hvordan høyresiden fortsetter å ha så stor oppsluttning i norge og verden generelt.. Det eneste jeg kan forklare det med er egosime, lite empati, og svært lav innsikt på et større plan.l

9076070[/snapback]

Såvidt jeg vet er det ingen frie markedsliberalistiske samfunn som har kollapset. Hva vi kan si om stater på den andre siden av aksen er noe helt annet, så denne 'alt tyder på er nok empirisk helt feil.

Det vi bl.a. kan si om stater på "den andre siden av aksen" (u-land og Afrika?) er at de blir grovt utbyttet av vestlige makter. Dansk sukker som dumpes (selges til tapspris for å utkonkurrere lokal konkurranse) på u-land er bare ett av mange eksempler på undertrykkende handelspraksis. Det skjer bl.a. fordi land som f.eks. ønsker å ta opp lån i Verdensbanken blir møtt med krav om å åpne grensene for frihandel med andre land (vestlige land), som selvsagt stiller med et langt bedre utgangspunkt.

9087764[/snapback]

Da jeg tidligere henvist til den andre siden av aksen, var det til motstykke til markedsliberalistiske land, altså stater hvor det offentlig har en meget fremtredende rollen, ofte kalt kommuniststater. Så litt usikker på om du viser til den samme meningen? Eller er det i/u-land inndelingen du mener?

Om en bedrift er så mye flinkere til å produsere en vare, slik at den kan bli billigere enn alle andre, så er vel det vel bare flott. Det vil gi forbrukerne fordelen av rimelige produkter! Problemet oppstår om prisen blir solgt med tap på kort sikt primært for å skaffe seg en monopolsituasjon på lang sikt. Slikt vi så SAS og Braathens handlet, da ColorAir ble skviset ut av markedet. Men er da problemet at vi bevitner en hissig konkurranse eller at lovreguleringen er for svakt?

Når du her drar frem u-lands problematikken, og at de blir tvunget vekk fra proteksjonisme er ikke prisen på dansk sukker det faktiske problemet. Derimot hvorledes innenlandske styreforhold i disse landene er mer relevant. Eksempelvis en svak regulering av bransjer som vil stå foran nettopp som beskrevet en monopoldannelse. Videre har også u-land i stor grad problemer med korrupsjon. Men forsåvidt er u-landsfellene mer komplekse enn hvorvidt vestlige bedrifter selger billig eller ikke.

 

 

Det sosialistiske systemet forfekter bruk av økonomiske virkemidler som skjevfordeler, og fordreier godene fra massene til noen få, jf mitt forrige.

"Det" sosialistiske systemet? Kan du forklare meg hvordan du skiller mellom ideologi og politiske systemer?

 

9087764[/snapback]

Ideologi kan du lese mer om her.

Politisk system kan du finne mer ut om her.

Derimot med det sosialistiske systemet mener jeg hvordan de (mer korrekt) sosialdemokratiske verdien vises i samfunnet.

[Pricks]

At naboen har mer å rutte med er et eksempel på en økonomsik forskjell ja.

Dette vil man aldri kunne unngå. Jeg kjenner heller ingen som blir mer ulykkelige av at andre tjener mer.

 

Lyubomirsky S. (2001) . Why are some people happier than others? The role of cognitive and motivational processes in well-being.

Ser ikke akkurat ut som et representativt utvalg:

 

"Explores hedonically relevant psychological processes (social comparison, dissonance reduction, self-reflection, self-evaluation, and personal perception) in chronically happy and unhappy people"

 

Mussweiler T. Comparison processes in social judgement. Mechanics and consequences.

"Much theoretical and experimental work suggest that individual preferences depend on the individual's reference point"

 

Ser ikke helt hvor dette kommer inn.

 

Hagerty M. R. Social comparisons of income in one's community: Evidence from national surveys of income and happiness.

Her begynner du kanskje å nærme deg noe:

 

"The 1st study of 7,023 persons from nationally representative samples in the United States shows that the range and skew of the income distribution in a community affects a person's happiness"

 

Men hva er "community"? Bydel? Land? Hvis det er bydel, så pleier jo de som er rikere enn snittet å bo andre steder enn vanlige folk. Hvis det er snakk om at man blir mindre lykkelig av at naboen tjener litt mer, så er det noe virkelig galt.

 

Og hvorfor gjelder ikke dette alle?

[Dotten]

Eller ta en tur til USA å studer helsevesenet.. 45 millioner mennesker uten helseforsikring. ca. 7000 personer dør hvert år p.g.a. det samme.. Tror disse personene hadde foretrukket den norske sykehusmodellen. 

9075350[/snapback]

 

Den amerikanske helsepolitikken vil på tross av dette medføre at USA risikerer å gå konkurs. Merkverdig nok. De bruker mer penger enn noen på helse vistnok, men samtidig har de flest andel av befolkningen som ikke får et helsetilbud. Ifølge hva som kom frem på 60 minutes. En stund siden jeg så programmet, andre lesere av tråden kan sikkert bekrefte/avkrefte dette med relevant dokumentasjon.

 

Ellers så vil jeg si at det ikke tiltaler meg å stemme venstresiden siden jeg ikke ønsker at politikere skal nekte meg å velge en annen skole enn den som er geografisk nærmest til mine barn, jeg vil ikke bli nektet å benytte meg av privat helsevesen og jeg ønsker ikke bli nektet av å bruke privat tilbud når jeg blir gammel og grå. Noe flere krefter på venstresiden kjemper for å nekte meg. For ikke å snakke om den høyst diskriminerende politikken venstresiden fører når det kommer til småbarnsfamiliepolitikken, det var ikke rent lite sjokk å få barn og faktisk oppleve idiotpolitikken til SV, AP osv.

 

Jo mer staten eller kommunen skal styre jo mer makt vil det gi politikerne. Når så mye av den makten endel politikere på venstresiden ønsker ikke er grunnet i det jeg anser som fornuft så undres jeg på om det er maktarroganse og maktgalskap som gjør at de fremmer endel forslag. Kontroll for alt i verden. Det er ikke akkurat merkelig at folk er skeptisk til å gi fra seg rett til valg til fordel for at staten skal ta valgene for en.

 

Jeg vil velge skole til mine barn. Jeg vil velge eldrehjem. Jeg vil velge helsetilbud. Om ikke annet ønsker jeg muligheten til dette. Det er for meg skremmende at endel politikere, da spesielt i SV, AP og RV, ikke ønsker meg denne retten eller muligheten.

 

Når det er sagt blir dette innlegget og mye i denne tråden litt feil, siden "venstre/høyre" aksen for meg er veldig misvisende.

 

Edit: Jeg har ikke noe problem med skatter og avgifter for at staten skal kunne tilby et helsetilbud og andre velferdstilbud. Men jeg har et problem med om staten skal nekte meg å bruke de pengene jeg sitter igjen med på andre tilbud enn hva staten kan tilby.

Endret 19. juli 2007 av Dotten

[ATWindsor]

At naboen har mer å rutte med er et eksempel på en økonomsik forskjell ja.

Dette vil man aldri kunne unngå. Jeg kjenner heller ingen som blir mer ulykkelige av at andre tjener mer.

 

Lyubomirsky S. (2001) . Why are some people happier than others? The role of cognitive and motivational processes in well-being.

Ser ikke akkurat ut som et representativt utvalg:

 

"Explores hedonically relevant psychological processes (social comparison, dissonance reduction, self-reflection, self-evaluation, and personal perception) in chronically happy and unhappy people"

 

Mussweiler T. Comparison processes in social judgement. Mechanics and consequences.

"Much theoretical and experimental work suggest that individual preferences depend on the individual's reference point"

 

Ser ikke helt hvor dette kommer inn.

 

Hagerty M. R. Social comparisons of income in one's community: Evidence from national surveys of income and happiness.

Her begynner du kanskje å nærme deg noe:

 

"The 1st study of 7,023 persons from nationally representative samples in the United States shows that the range and skew of the income distribution in a community affects a person's happiness"

 

Men hva er "community"? Bydel? Land? Hvis det er bydel, så pleier jo de som er rikere enn snittet å bo andre steder enn vanlige folk. Hvis det er snakk om at man blir mindre lykkelig av at naboen tjener litt mer, så er det noe virkelig galt.

 

Og hvorfor gjelder ikke dette alle?

9103031[/snapback]

 

Alle du kjenner hadde vært like tilfreds med en gjennomsnitts 30-talls levestandard i dag, som hvis de hadde hatt den standarden på 30-tallet?

 

Hva mener du med at det ikke gjelder alle? At relativ fattigdom har noe å si for folk er jo nærmest allment akseptert og godt dokumentert, hva får deg til å mene at det ikke er tilfelle?

 

AtW

[Pricks]

Alle du kjenner hadde vært like tilfreds med en gjennomsnitts 30-talls levestandard i dag, som hvis de hadde hatt den standarden på 30-tallet?

Hva er denne "30-talls levestandard" du snakker om hele tiden?

 

Hva mener du med at det ikke gjelder alle? At relativ fattigdom har noe å si for folk er jo nærmest allment akseptert og godt dokumentert, hva får deg til å mene at det ikke er tilfelle?

Fordi jeg og folk jeg kjenner ikke blir ulykkelige over at noen tjener mer.

[ATWindsor]

Alle du kjenner hadde vært like tilfreds med en gjennomsnitts 30-talls levestandard i dag, som hvis de hadde hatt den standarden på 30-tallet?

Hva er denne "30-talls levestandard" du snakker om hele tiden?

 

Hva mener du med at det ikke gjelder alle? At relativ fattigdom har noe å si for folk er jo nærmest allment akseptert og godt dokumentert, hva får deg til å mene at det ikke er tilfelle?

Fordi jeg og folk jeg kjenner ikke blir ulykkelige over at noen tjener mer.

9104215[/snapback]

 

Det er et eksempel, en middels levestandard fra 30-tallet er mer enn nok til å overleve på, og folk som hadde den levestandarden var neppe spesielt misfornøyd med sin økonomi. Om du har den samme absolutte rikdommen i dag, så vil de aller fleste ha vært misfornøyd.

 

Så du og de du kjenner hadde ikke hatt noe mot å stå på stedet vil lønnsmessig, mens resten av samfunnet går framover? Problemet er at du ser for snevert på det, problemet er ikke at folk er misunnelig på en konkret person. Problemet er at folk ser hva andre har, og ikke liker det om man selv ikke er i nærheten av den samme materielle standarden. På 80-tallet var folk fornøyde med å ha en commodore 64, i dag er ikke folk fornøyd om deres kraftigste maskin er tilsvarende, samtidig er de ikke misfornøyd med at maskinen ikke er en 20 Ghz 8-core, fordi man sammenlikner seg med resten av samfunnet.

 

AtW

[Mr.M]

Jeg vil velge skole til mine barn. Jeg vil velge eldrehjem. Jeg vil velge helsetilbud. Om ikke annet ønsker jeg muligheten til dette.

9103271[/snapback]

Det medfører i såfall at man må bygge opp dobbelt, kanske tredobbelt, av alt, hvis alle skal få sine spesielle ønsker oppfyllt. De fleste steder i landet har ofte ikke "mer" enn ett sykehus, ett gamlehjem, og i noen tilfeller en barneskole, en ungdomsskole. En "verdisjekk" i hånden (frp) som du kan angivelig skal kunne "shoppe" rundt med er vel i realiteten en utopi/lureri, medmindre man synes at vi skal bygge dobbelt opp av alt. Dét fremstår som en voldsom resurs-sløsing synes iallefall jeg.

[Lemkin]

Jeg vil velge skole til mine barn. Jeg vil velge eldrehjem. Jeg vil velge helsetilbud. Om ikke annet ønsker jeg muligheten til dette.

9103271[/snapback]

Det medfører i såfall at man må bygge opp dobbelt, kanske tredobbelt, av alt, hvis alle skal få sine spesielle ønsker oppfyllt. De fleste steder i landet har ofte ikke "mer" enn ett sykehus, ett gamlehjem, og i noen tilfeller en barneskole, en ungdomsskole. En "verdisjekk" i hånden (frp) som du kan angivelig skal kunne "shoppe" rundt med er vel i realiteten en utopi/lureri, medmindre man synes at vi skal bygge dobbelt opp av alt. Dét fremstår som en voldsom resurs-sløsing synes iallefall jeg.

9104598[/snapback]

 

Det er stort sett mange nok skoler rundt omkring (problemet er at de ikke er store nok), det samme gjelder for eldrehjem (hvor det er mye større mobilitet for forbrukeren). Det med å kunne velge egen skole til sitt barn er sammenlignbart med at alle som er ferdig med ungdomsskolen kan relativt fritt velge hvilken VGS de vil søke på. Det er slettes ikke nødvendig å bygge dobbelt opp med alt, strengt talt er det vel ikke nødvendig å bygge mer, men å bygge ut det som allerede eksisterer. Faktisk har antall barneskoler i landet gått ned, til tross for større årskull som begynner på skolen. Antall ungdomsskoler har økt

 

De aller fleste bor i tettbygde størk, og fraflyttningen fra distriktene er meget voksende (til tross for økt pengeoverføring til distriktene):

 

 

Dette betyr at "De fleste steder i landet" også får dekket grunnskolebehovet, i og med at det er så få som går privatskole:

 

 

Når det kommer til antall fastleger, så har dette også økt.:

 

I desember 2005 var det 3 757 fastleger i Norge, i desember 2006 hadde tallet økt til 3 841 (NAV, 2006).

http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/...7-06-19-01.html

 

Etter min mening er også mye å hente på kun omorganisering av behandlingsprossessen, som er ganske ineffektiv i dag. Det er mye å hente på effektivisering inne helse- og omsorgssektoren, og klarer vi å effektivisere her så frigjør dette kapasitet som kan brukes til å øke valgfriheten hos oss forbrukere av disse tjenestene.

[Dotten]

Jeg vil velge skole til mine barn. Jeg vil velge eldrehjem. Jeg vil velge helsetilbud. Om ikke annet ønsker jeg muligheten til dette.

9103271[/snapback]

Det medfører i såfall at man må bygge opp dobbelt, kanske tredobbelt, av alt, hvis alle skal få sine spesielle ønsker oppfyllt. De fleste steder i landet har ofte ikke "mer" enn ett sykehus, ett gamlehjem, og i noen tilfeller en barneskole, en ungdomsskole. En "verdisjekk" i hånden (frp) som du kan angivelig skal kunne "shoppe" rundt med er vel i realiteten en utopi/lureri, medmindre man synes at vi skal bygge dobbelt opp av alt. Dét fremstår som en voldsom resurs-sløsing synes iallefall jeg.

9104598[/snapback]

 

Dette medfører at vi ikke har monopol. I dette tilfellet statlig monopol. For meg som forelder vil det være reneste galskap å gå god for en ordning som gjør at staten velger skole til mitt barn og ikke jeg. Dette handler tross alt om mine barn.

 

Det fungerer meget bra når det kommer til barnehage. Her er det både private og kommunale og så lenge det er plass kan man selv velge den man finner best egnet. Jeg ønsker ikke at Kristin, Jens og co. direkte eller indirekte skal ha makt til å bestemme hvilket eldrehjem jeg bruker, hvilken skole mine barn skal gå på eller hvilken behandling jeg skal få om jeg noensinne blir alvorlig syk.

[Pricks]

Det er et eksempel, en middels levestandard fra 30-tallet er mer enn nok til å overleve på, og folk som hadde den levestandarden var neppe spesielt misfornøyd med sin økonomi. Om du har den samme absolutte rikdommen i dag, så vil de aller fleste ha vært misfornøyd.

Jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil frem til.

 

Så du og de du kjenner hadde ikke hatt noe mot å stå på stedet vil lønnsmessig, mens resten av samfunnet går framover?

Hvem snakker om å stå på stedet hvil?

[ATWindsor]

Det er et eksempel, en middels levestandard fra 30-tallet er mer enn nok til å overleve på, og folk som hadde den levestandarden var neppe spesielt misfornøyd med sin økonomi. Om du har den samme absolutte rikdommen i dag, så vil de aller fleste ha vært misfornøyd.

Jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil frem til.

 

Så du og de du kjenner hadde ikke hatt noe mot å stå på stedet vil lønnsmessig, mens resten av samfunnet går framover?

Hvem snakker om å stå på stedet hvil?

9113496[/snapback]

 

Jeg vil fram til at å ha en gitt levestandard på 30-tallet var bedre da enn i dag, fordi i dag har alle det mye bedre.

 

Om man ikke lar seg påvirke av andres levestandard, så bør man ikke bli noe mindre lykkelig av å stå på stedet vil, mens alle andre får en stadig økende levestandard.

 

AtW

[Pricks]

Jeg vil fram til at å ha en gitt levestandard på 30-tallet var bedre da enn i dag, fordi i dag har alle det mye bedre.

Hva så? Igjen, så er poenget at jeg ikke får det bedre eller verre om Røkke tjener dobbelt så mye som han gjør i dag. Kanskje får jeg det bedre, siden han sannsynligvis skaper nye arbeidsplasser med disse pengene.

 

Om man ikke lar seg påvirke av andres levestandard, så bør man ikke bli noe mindre lykkelig av å stå på stedet vil, mens alle andre får en stadig økende levestandard.

Alle får bedre levestandard. Det er det som er poenget. Min levestandard blir ikke dårligere av at Røkkes blir bedre.

[ATWindsor]

Jeg vil fram til at å ha en gitt levestandard på 30-tallet var bedre da enn i dag, fordi i dag har alle det mye bedre.

Hva så? Igjen, så er poenget at jeg ikke får det bedre eller verre om Røkke tjener dobbelt så mye som han gjør i dag. Kanskje får jeg det bedre, siden han sannsynligvis skaper nye arbeidsplasser med disse pengene.

 

Om man ikke lar seg påvirke av andres levestandard, så bør man ikke bli noe mindre lykkelig av å stå på stedet vil, mens alle andre får en stadig økende levestandard.

Alle får bedre levestandard. Det er det som er poenget. Min levestandard blir ikke dårligere av at Røkkes blir bedre.

9113948[/snapback]

 

Nei, poenget er ikke hva røkke gjør, det er et "poeng" du stadig bringer inn, jeg har aldri sagt at røkkes formue alene spiller inn.

 

Jeg spør deg igjen, prøver du å si at du ikke hadde blitt mindre lykkelig av å stå på stedet vil når det gjelder levestandard, mens alle andre går forover?

 

AtW

[McFly]

Alle får bedre levestandard. Det er det som er poenget. Min levestandard blir ikke dårligere av at Røkkes blir bedre.

9113948[/snapback]

 

Dette her er en stråmann. De som seriøst hevder at forskjeller fører til mindre lykke ser ikke på hva folk flest har i forhold til rike, men hvordan forskjellene mellom arbeider, middel og underklasse er. Det er det å ha mindre enn det som er vanlig som fører til mindre lykke, ikke det å ha mindre enn de rike.

[Barcarolle]

Sosialisme kveler norsk næringsliv! For eksempel arbeidsgiveravgift. Hvem i all verden fant på den, og hvorfor i all verden er den der. Å måtte betale omkring 10% av hva de ansatte lønnes til staten er helt forkastelig.

 

Det er spesielt vanskelig for små bedrifter å klare seg her i Norge. Ikke minst på grunn av alle avgiftene.

 

Når vi ikke kan livnære oss på oljen lenger skal det bli morsomt å se hvordan sosialistene løser det. Da blir de avhengige av de bedriftene de selv knuser.

[Pricks]

Jeg spør deg igjen, prøver du å si at du ikke hadde blitt mindre lykkelig av å stå på stedet vil når det gjelder levestandard, mens alle andre går forover?

Nå har jeg aldri sagt at noen skal stå på stedet hvil. At forskjellene øker betyr ikke at de som har mindre ikke får mer. Som SV-Halvorsen selv påpekte, så er det færre fattige samtidig som forskjellene har økt.