Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Finner ikke helt ut av meg selv.


Gjest trådstarter

Anbefalte innlegg

Gjest trådstarter

Hei! Nå er det den ørtene gangen jeg sitter hjemme en helg på rommet mitt å spiller gitar og bare sitter ved PC-en og gjør og leser om ting som interreserer meg. Jeg har vell alltid vært litt redd for å være den personen som bare sitter hjemme og ikke har noen venner, men jeg har jo mange venner! Kanskje ikke så veldig mange gode, men.

 

Hele ungdomsskolen var jeg ganske populær tror jeg, og var alltid der det skjedde, men når jeg startet på videregående ble jeg kanskje litt mer borte, og kjente jeg begynte å bli mer og mer sjenert. Jeg klarte ikke lenger å snakke forran mer enn 3 personer uten at svetten rant og jeg ble like skjelven som et aspløv, mens på ungdomsskolen kunne jeg snakke forran hele skolen(300+ elever) uten så mye som en svettetåre i pannen.

 

Nå skal det jo sies at jeg har en jobb jeg går til hver dag, og når jeg kommer hjem er jeg jo ganske sliten, men jeg vil fortsatt være sosial. Være med venner. Bare "henge". Er så redd for at folk skal se på meg som den lille rare gutten som bare sitter hjemme med musikken og dataen sin.

 

I dag f.eks. har jeg blitt bedt til å være med på en fest et stykke unna der jeg bor, men jeg kan fint greie å komme meg fram og tilbake bare jeg planlegger litt, men det virker som om jeg lurer meg selv til å finne en unnskyldning til å heller være hjemme å gjøre det jeg pleier, nesten som om det er to personer av meg hvor den ene vil være trygt hjemme å bare slappe av, mens den andre delen vil ut å ha det gøy å være med venner å bare være litt vild for en gang skyld på lenge.

 

På den andre siden, så har jeg det egentlig ikke noe topp hjemme akkurat. Moren min og jeg har en veldig sur tone til hverandre, og vi snakker ikke med hverandre uten om at det er noe nødvendig, så jeg tror ikke det er at jeg har det så fint hjemme som holder meg tilbake fra å dra ut.

 

Men herregud. Jeg har jo egentlig ingenting å klage over. Jeg har jobb, jeg har venner(ikke så mange gode, men jeg har i allefall noen), jeg har et hus med mat, jeg har fri fra skolen(men samtidlig en kjempe fin skole).

 

Det som faktisk gikk opp for meg når jeg sitter å skriver det her er at jeg tror jeg tenker alt for mye. Alt for mange tenk om tanker. Kanskje jeg bare må begynne å leve uten å tenke på konsekvensene, og hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør.

 

Jeg føler at jeg har kommet i en litt ond sirkel der jeg ikke vet selv hva jeg vil, og hva jeg burde gjøre. Og jeg har ikke noe lyst til å være i denne sirkelen hele livet mitt. Det ville ha blitt et fattig liv i allefall. Jeg vil ut av sirkelen.

 

Tåpelig sytetråd... Men det værste er at ved å skrive ting fikk jeg litt mer perspektiv på det.. hm.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

vel du høres nesten ut som meg hehe.

kjenner meg godt igjen i alt du skrev. jeg selv finner på unskyldninger for å være hjemme. vil heller se en dvd , være hjemme med dama , enn å gå ut å treffe folk, føler det er bortkasta tid hehe.

så tviler på det er noe gale med deg, folk er forskjellige,

prøv heller å finne deg en dame så skal du se at ting blir mer spennende og slikt.

lykke til

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...