Forlovelse, hvordan gå frem

[Neppe]

Men man kan være forlovet så lenge man vil.

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Det kan være forskjellige grunner til at forlovelsen er lang, spare penger, vente til man er ferdig utdannet, you name it. Jeg reagerer bare på at det er blitt en trend at konseptet å være forlovet nesten er løsrevet fra det å faktisk gifte seg. Det synes jeg blir litt feil igjen

[Notatblokk]

Enig med Smårips eier, forlovelse er jo første skrittet mot det å gifte seg. Jeg vil ikke forlove meg om jeg ikke også skal gifte seg. Men ja, man kan jo være forlovet lenge. Men syns som sagt det er et løfte om å gifte seg.

[Neppe]

Jeg reagerer bare på at det er blitt en trend at konseptet å være forlovet nesten er løsrevet fra det å faktisk gifte seg. Det synes jeg blir litt feil igjen

9065820[/snapback]

Det skal jeg ikke nekte på. Men jeg synes ikke de som har vært forlovet i 10 år har gjort noe feil.

[Dorian Gray]

Jeg reagerer bare på at det er blitt en trend at konseptet å være forlovet nesten er løsrevet fra det å faktisk gifte seg. Det synes jeg blir litt feil igjen

9065820[/snapback]

Det skal jeg ikke nekte på. Men jeg synes ikke de som har vært forlovet i 10 år har gjort noe feil.

9068743[/snapback]

De har ikke gjort noe galt, men de har gjort noe feil.

[Vannfrisk]

Jeg vet om noen som ble forlovet som 14 år. Nå, tre år senere er de utrolig nok fremdeles sammen. Ellers så vet jeg sikkert om 3-4 andre rundt 16 år som er forlovet. Jeg, som mange andre mener dette er for tidlig. Da er det ikke snakk om å bestemme bryllupsdato før etter flere år. Mange av disse slår sikkert opp etterhvert. Hvordan hadde dere reagert dersom dere ble sammen med en gutt/ei jente som hadde vært forlovet 3-4 ganger før?

[Dorian Gray]

Jeg vet om noen som ble forlovet som 14 år. Nå, tre år senere er de utrolig nok fremdeles sammen. Ellers så vet jeg sikkert om 3-4 andre rundt 16 år som er forlovet. Jeg, som mange andre mener dette er for tidlig. Da er det ikke snakk om å bestemme bryllupsdato før etter flere år. Mange av disse slår sikkert opp etterhvert. Hvordan hadde dere reagert dersom dere ble sammen med en gutt/ei jente som hadde vært forlovet 3-4 ganger før?

9070345[/snapback]

Hvis jeg ble sammen med en 19-åring (noe eldre er ikke direkte aktuelt) som hadde vært forlovet 4 ganger før, så hadde jeg skjønt at personen tydeligvis ikke lærer av sine feil, ikke forstår når et forhold er alvorlig og ihvertfall ikke klarer å ta smarte avgjørelser. Jeg hadde dog neppe dumpet dem med det første, bare av den grunn, men det er ikke akkurat et godt inntrykk. Jeg foretrekker kjærester som vet fra første stund at å fortsatt være sammen om 2-5-10 år er utrolig liten, og som verken er interessert i giftemål, barn eller felles adresse på svært lenge.

[Varen]

Det kan jo hende at enkelte er fornøyde med å være forlovet. Jeg er ikke den typen person som kunne tenkt seg å gidte seg, men en forlovelse kan jo virke mer seriøst enn å være kjærester. Det har jo ingenting å si på noen måte, man kanskje noen syns en forlovelse er bedre, på grunn av dette. Og på grunn av en ring ellerno.

 

 

Jeg vil vel mene at hvis man er 19 og har blitt forlovet 4 ganger så vil det ikke nødvendigvis ha vært noe direkte negativt. Kanskje hun hadde vært sammen med 4 naive karer som var helt sikker på at de kom til å være sammen for alltid. Men jeg hadde jo sett på det som en negativ ting om hun hadde begynt å mase om forlovelse og slikt. Jeg foretrekker vel egentlig forhold hvor begge parter er selvstendig og kan klare seg uten å være sammen med den andre hele tiden og prøve å få til et forhold som varer livet ut. Det blir litt for naivt etter min smak, siden det er så liten sjanse for det

[Dorian Gray]

Har jenten vært med 4 naive karer, så er hun like naiv som alle 4 til sammen om hun har sagt ja til hver forlovelse (evt spurt selv). Jeg hadde nok mistenkt at jenten ikke tenkte helt realistisk, og det verste i et forhold er når de tror at alt ordner seg bare man er glad i hverandre. Innimellom må man kunne ha en rasjonell samtale om forholdet, og da hjelper det ikke med "om vi bare forlover oss da?".

[Neppe]

De har ikke gjort noe galt, men de har gjort noe feil.

9068848[/snapback]

I ditt hodet ja.

 

Alle vet jo hvor forskrudd det er.

[Dorian Gray]

De har ikke gjort noe galt, men de har gjort noe feil.

9068848[/snapback]

I ditt hodet ja.

 

Alle vet jo hvor forskrudd det er.

9071034[/snapback]

Jeg føler egentlig at du står mye mer alene enn jeg gjør, både i denne tråden og i de aller fleste. Men men, kanskje det faktisk er alle andre det er noe galt med.

[Smacky]

MIN mening er at om man forlover seg, burde man gifte seg ganske fort etterpå (1-2 års tid). Men selvfølgelig, respekterer folk som venter 5 år eller mer av ulike grunner, folk er forskjellige. Men personlig hadde jeg nok likt å gifta meg fort etter jeg hadde blitt forlova. Tror jeg er litt sånn tradisjonsperson.

 

Det er jo selvfølgelig å ta forholdet ett steg videre, men om man tar det så langt, så skal man jo være rimelig sikker på at man vil gifte seg, så da ser jeg ikke poenget med å være forlovet i 5 år.

 

Men, som sagt. Forstår folk som venter med å gifte seg etter forlovelsen kanskje pga barn, utdanning og andre situasjoner.

[Gjest Gjest_Kaffe_*]

Okai.. siden dere tok det opp. Jeg er sammen med ei jente. Gidder ikke engang vurdere å ikke være sammen med henne, hun er helt rå. Så vakker og god at jeg nesten ikke syns jeg fortjener det. Men bare nesten! Derfor går jeg og pønsker litt på å fri til henne. 6 år er OK prøvetid syns jeg. Jeg er hverken 14 eller 19, vi er voksne sånn høvelig.

 

Vi har fått etablert at det er så som så med hva man gjør etter forlovelsen, men jeg lurer på noen ting i forbindelse med selve poppingen av Spørsmålet:

 

RINGER

 

-Man bør vel helst diske opp med en ring, eller?

 

-Hva er for kjipt, hva er for mye?

 

-Skal JEG ha ring?

 

-I så fall; MÅÅÅÅ jeg?

 

-Har dere fått med dere hva som skjer i diamantutvinnende land?

 

-Hvordan forklarer man sin utkårede at man dessverre ikke kan kjøpe en diamantring på grunnlag av ovennevnte problemstilling?

 

Hvis noen vil komme med noen tanker rundt dette blir jeg oppriktig glad og takknemlig. Jeg er dødsens seriøs på at jeg vil henge med denne jenta til jeg lukter møllkuler og sniker i køen på fiskebutikken uten å fortrekke en mine.

 

mvh ung friar.

 

KJØR DEBATT!

[Gjest Kaffe igjen]

En ting til... har ikke fulgt så hyppig med på de utallige bryllups-"reality"-showene på TV så:

 

Er det dyrt å gifte seg på en lavmælt men klassisk måte? Jeg mener; kirke og slør og fest med gjester, - men ingen utrydningstruede duer og Celine Dion og spedbarn som kaster edelstener i stedet for ris.. Bare straight up HITCHIN' lizzzzm.

[Engel_Linn]

Jeg reagerer bare på at det er blitt en trend at konseptet å være forlovet nesten er løsrevet fra det å faktisk gifte seg. Det synes jeg blir litt feil igjen

9065820[/snapback]

Jeg er egentlig veldig enig med deg. Forlovelse bør etter min mening ikke skje, før man virkelig har planer om å gifte seg. Hvis dette med forlovelse skal være "symbolsk", kan man jo heller bare kjøpe en ring til kjæresten. Utifra hvordan mange ser på det i dag, gjør det jo ikke store forskjellen.

[Cotul]

vel, jeg er forlovet, har snart vært det i et år. Det har noe med det å bekrefte at en dag skal vi gifte oss.

 

At vi ikke har giftet oss handler en del om økonomi og det at vi vil bli ferdige med utdanningen først. Så det skjer vel om en 2-3 år.

 

Forstår at noen synes det er rart å være forlovet i lang tid. Men det fungerer for meg, og bryr meg egentlig pent lite om folk som synes det er rart. De fleste som missliker det ser ut til å være personer som er single. (er bare min erfaring)

[araziel]

Forlovet. Definisjon ifølge ordbøkene, "inngå avtale om ekteskap"

På engelsk, engaged. engaged er kort for "engaged to be married".

Som i, vi skal gifte oss, men er ikke gift enda.

 

Spørmålet er "vil du gifte deg med meg?" ikke "vil du forlove deg med meg?"

 

At folk i dag er forlovet lengre er så sin sak, men når folk forsøker å skille det i to blir det litt for dumt. Forlovet er det du er mens du venter på bryllupet, det er ikke to helt separate ting.

[Engel_Linn]

Det jeg misliker er at hvem som helst går ut og sier "vi er forlovet", uten å egentlig mene noe som helst med det. For det første mener jeg det har litt med alder å gjøre. Er man under 18 er det som regel uaktuelt å gifte seg, og derfor ikke veldig nødvendig å forlove seg.

 

Jeg mener også det er feil å gjøre det, bare for å vise at "vi kommer til å være sammen lenge, tror vi".

Vet om en jente som har vært "forlovet" med så og si alle kjærestene sine. Hun er vel 17 år, og har vært "forlovet" 4-5 ganger. Jeg tviler på at de mente så mye med det, for å si det sånn. Det varte nemlig ikke mer enn et par måneder. Men da var det sånn "SE! Jeg har fått ring på fingeren! Han betalte 4000,- for den, og nå er vi forlovet".

 

Edit: Skrivefeil.

Endret 18. juli 2007 av Engel_Linn

[NgZ]

9093644[/snapback]

Smart jente det der, hun fikk sikkert 3500kr for hver når hun solgte ringene igjen.

 

Nei, man blir forlovet ved at den ene parten frir, og den andre parten svarer ja.

araziel definerer det egentlig veldig greit (og ikke minst korrekt).

Endret 18. juli 2007 av NgZ

[covah]

Norsk Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Forlovelse

En forlovelse inngås av et par for å kunngjøre for slekt og venner at man har til hensikt å gifte seg i nær fremtid, normalt innenfor ett års tid.

Engelsk Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Engagement

An engagement is an agreement or promise to marry, and also refers to the time between proposal and marriage.

 

Altså er man forlovet fra man spør om man vil gifte seg til selve giftemålet. "Fjortiss-forlovelser", altså der par inngår "forlovelse" uten planer om å gifte seg, er egentlig ingen forlovelse.