Hvorfor forandrer folk seg når de får kjæreste?

[Gjest Guest]

I løpet av det siste halvåret har jeg opplevd å miste altfor mange venner. De får seg kjæreste og så ser du dem aldri igjen. Jeg forstår jo at den i den første fasen så vil man være mest mulig med hverandre osv men er det ikke litt rart å droppe alle vennene sine for et heller usikkert forhold?

 

Det irriterer meg spesielt å bli dumpet fordi kjæresten har gitt beskjed om at hun ikke liker at partneren har jentevenner. Derfor må han slutte å ha kontakt med dem. Og det til tross for at vi har vært venner lenge og at det aldri har vært noe mellom oss..OG jeg har kjæreste!! Har fått denne beskjeden fra 2 av mine guttevenner nå. Ingen kontakt. Den ene damen hadde gått så langt at hun hadde "tilfeldigvis" slettet nr mitt på mobilen hans.

 

Jeg skjønner det bare ikke..det oppleves som veldig sårende og trist at de bare dumper meg så lett. Hvordan kan to oppegående, tøffe gutter bli tøfler såå fort?!

 

(kan legge til at jeg ikke sender spesielt mye meldinger til noen av guttene..pleier ikke å mase på dem for å finne på noe. Vi ser hverandre av og til når vi har tid. Ingen av damene har noen grunn til å være redde. Ikke er jeg noen sexbombe av en maneater heller )

 

Så..hva gjør jeg ? skal jeg bare si til meg selv at de ikke er verdt det når de dumper meg så raskt eller skal jeg prøve å "vinne" dem tilbake?

[Bruker-93156]

I en alder av 16år+ burde man være i stand til å se at personer av forskjellige kjønn, bare kan være venner.

 

Sjangsen for at utroskap finner sted er større enn om dte hadde vært to av samme kjønn, men såppas tillit må man ha til partneren sin.

Et forhold burde være bygget opp av tillit.

 

Hvorfor noen slutter å møte vennene sine når de får seg kjæreste vet jeg ikke.

Om de ikke føler at de kan være med dama OG vennene så er det kanskje noe galt med dem. Privatliv dem imellom er greit, men konstant er ikke nødvendig.

 

 

Marius

Endret 11. juli 2007 av Mr. Olsen

[Mirann]

Så trist for deg. :/

 

De damene kunne i det minste tatt seg tid til å bli kjent med deg før de dømte på den måten..

Endret 11. juli 2007 av Mirann

[Thewiz]

Jeg skjønner det bare ikke..det oppleves som veldig sårende og trist at de bare dumper meg så lett. Hvordan kan to oppegående, tøffe gutter bli tøfler såå fort?!

9054865[/snapback]

 

 

Fordi gutter vet at når de har noe på gang med en jente kan de likegodt stenge vennene sine ute, fordi de er der uansett. Men med denne dama er det ikke slik, hun er ikke en ''kompis'' som han treffer en gang i blandt. Derfor vil han tilbringe masse tid med dama si, istedet for deg. + at dama er nok mye mer tiltrekkende enn deg, og han får se nok litt av hvert til tider.

 

Dette er nok den største grunnen. Men jeg må si meg enig med deg at når dette skjer, så suger det hardt for kompisen. Har erfaringer av dette selv.

[Snublefot]

Kjæresten min har mange gode jentevenner. Men jeg har ingen problem med dette fordi jeg kjenner storsett alle, og de vet hvem jeg er. Og de vet at vi er et såpass seriøst par og han ville aldri vært utro mot meg. Hadde de så vært interrisert så stoler jeg hundre prosent på han, at jeg hadde bare tatt det som et kompliment. At jeg er sammen med en kjekk fyr som bare er min Kjipt de dømmer deg uten at de vet hvem du er en gang.

[Vannfrisk]

Fordi gutter vet at når de har noe på gang med en jente kan de likegodt stenge vennene sine ute, fordi de er der uansett.

Alt for mange gjør akkurat det der. Jeg har ei venninne som klarer å holde en god balanse mellom venner og kjæreste, og en annen som ikke er fullt så god til det. Ser henne sjeldent for tiden.

[Nattreven]

Så trist for deg. :/

 

De damene kunne i det minste tatt seg tid til å bli kjent meg deg før de dømte på den måten..

9056493[/snapback]

 

Det finnes unntak, helt klart. Men jeg kan fortelle min historie (og det er også forskjell på det jeg nå skal fortelle, og når man har vært venner lenge):.

 

Vil først og fremst si at jeg ikke er noen "drittsekk" som tar andres følelser for dritt, og ikke ofte tenker på meg selv. Men det skjedde i denne situasjonen:

 

Jeg hadde akkuratt blitt kjent med ei jente, og hun var veldig snill og hyggelig, men hun hadde type. Ingenting var mellom meg og henne, og vi skjønte ikke hvorfor han nekta oss. Så vi prøvde å få han til å forstå... Det tok et halvt år før han virkelig lot oss møtes skikkelig og bli bedre kjent. Det halve året holdt vi kontakten gjennom mange meldinger, mye snakking på msn og en del telefoner. Til slutt ga kjæresten etter for presset, og lot meg komme inn i kretsen og bli kjent. Det gikk veldig greit, og dagen etterpå inviterte jeg henne hjem til meg, alene, for første gang. Det likte i grunnen ikke han, så vi holdt han utenfor det.

 

Ting skjedde, en klem ble til kos, kos ble til kyss, kyss ble til.. ja.... "you know"... Han hadde altså rett til slutt, selv om ingen av oss forstod...

 

Det er dette kjærestene prøver å unngå. Man luker rett og slett vekk eventuelle farer, selv om det er til liten forståelse for de det går utover. Kjærestene klarer jo ikke å bedømme selv hvem som er "truende", for man vet aldri hvem som er kynisk og lurer seg sakte men sikkert inn på målet. Derfor feller man alle under en kam. Det er moralsk uriktig, men mye lettere enn andre alternativer.

 

Og nei, jeg mener ikke herved å påstå at man dermed skal nekte kjæresten sin å ha NOEN venner av motsatte kjønn i det hele tatt, men jeg ville vært litt bevisst på det selv. Selv om det er en gammel kompiss vil jeg helst ikke la jenta mi se film med en veninne og en kompiss på en lørdagskveld, for da slår min alarm ut. Jeg har enda ikke nekta noen av mine kjærester dette, men duverden, jeg har blitt litt sjalu de gangene det har skjedd.

[Mirann]

Nattreven:

Jeg synes det er stor forskjell på det å være venner fra før av og det å bli kjent med når man har kjæreste.

 

Dere holdt han utenfor, dere hadde stor kontakt på msn etc. Akkurat det synes jeg blir helt feil! Da kunne dere iallfall bli kjent alle tre sammen.

 

Og han kjæresten kjente nok på kjemien mellom dere. Noe jeg er sikker på at dere to også kjente innerst inne siden dere var så ivrige etter å bli kjent og være sammen alene.

[Nattreven]

Nattreven:

Jeg synes det er stor forskjell på det å være venner fra før av og det å bli kjent med når man har kjæreste.

 

Dere holdt han utenfor, dere hadde stor kontakt på msn etc. Akkurat det synes jeg blir helt feil! Da kunne dere iallfall bli kjent alle tre sammen.

 

Og han kjæresten kjente nok på kjemien mellom dere. Noe jeg er sikker på at dere to også kjente innerst inne siden dere var så ivrige etter å bli kjent og være sammen alene.

9056876[/snapback]

 

Du har rett i alt du sier, det skal være sagt. Og skal bare legge til en liten detalj:

Når han ikke lot oss treffe hverandre (uansett om alle tre skulle være samlet), ble det til at kun meg og henne hadde kontakt. Og sånn gikk det..

 

Men selve poenget i det hele er at en kjæreste kan ikke gå rundt og bedømme enhver enkelt sjel. Alle er konkurrenter, alle er utfordrere. Jeg kan lett bli oppfattet som kynisk etter min lille "blemme", og når jeg kan bli oppfattet som det, kan mange andre det også. For jeg var igrunn veldig hygen på å få en jentevenn. (Ny by, nytt miljø, nye venner, blabla)

[Mirann]

Nattreven:

Skjønner hva du mener

Men det gjelder vel bare å kunne stole på hverandre. Og ikke minst, gi inntrykk for kjæresten sin at man kan stoles på!

 

Den kjærligheten er ikke lett

[Nattreven]

Ikke for å ta vekk min del av skylden, for jeg var jo med på det jeg og, men det var tross alt hun som dreit på draget. Jeg var singel, hadde null forpliktelser og kunne styre på med hvem som måtte passe meg. Det var hun som hadde type.

 

Men jeg er enig. Man må kunne stole på folk, og jeg evner å gi ei jente den tilliten, selv om jeg må innrømme at jeg føler meg noe ukomfortabel når ei jente jeg liker eller er sammen med driver å har romantiske kvelder med andre gutter (i min forvridde verden med konspirasjonsteorier i mine egne forhold. Voldsomt så sjalu man blir??). Spesielt når jeg snakker av egen erfaring, der jeg har hatt en situasjon med ei som var utro.

 

Evner de det ikke finner man det ut før eller siden, og da er det bare å kaste dem på dør.

[PC^2020]

Når jeg har snakka med jenter på fester osv og de har type så gidder jeg ikke å prøve å være interessert i å sjekke hu opp.. Vet man at motparten har type så syns jeg man bør ha respekt for det.. Stakkars gutt som må lide over at dama har funnet ny type.

 

Kommer heller aldri til å være utro.

 

 

Den første uka eller tia man blir sammen med dama/typen sin er man kanskje stormforelska og man kjenner hverandre kanskje ikke så godt, så da blir det til at man er med hverandre hver dag.. Hvis en kompis får dame ser jeg på dette som OK jeg

[Mirann]

Ikke for å ta vekk min del av skylden, for jeg var jo med på det jeg og, men det var tross alt hun som dreit på draget. Jeg var singel, hadde null forpliktelser og kunne styre på med hvem som måtte passe meg. Det var hun som hadde type.

 

Men jeg er enig. Man må kunne stole på folk, og jeg evner å gi ei jente den tilliten, selv om jeg må innrømme at jeg føler meg noe ukomfortabel når ei jente jeg liker eller er sammen med driver å har romantiske kvelder med andre gutter (i min forvridde verden med konspirasjonsteorier i mine egne forhold. Voldsomt så sjalu man blir??). Spesielt når jeg snakker av egen erfaring, der jeg har hatt en situasjon med ei som var utro.

 

Evner de det ikke finner man det ut før eller siden, og da er det bare å kaste dem på dør.

9057311[/snapback]

Men med å ha romantiske kvelder med andre gutter gir en ikke partneren sin noe grunnlag til å stole på seg? Jeg hadde ialfall ikke hatt noen int. av å ha sånne kvelder med andre enn kjærsten.

 

Og jeg legger ikke skylda på deg, det var hennes valg å bli bedre kjent med deg.

[Gjest Guest]

Hm vel, jeg får gi dem litt mer tid da. Kanskje jeg kan prøve å bli bedre kjent med kjærestene deres og vise at jeg ikke er ute etter typene deres. Hadde de bare sett hvor mye jeg bryr meg om min kjæreste hadde de ikke vært bekymret i det hele tatt tror jeg.

 

Så en som nevnte forskjelle på venner før og etter at de ble sammen. Begge disse guttene har jeg kjent lenge før de fikk seg kjærester. Han ene oppmuntret jeg så godt jeg kunne til å prøve seg på hun som ble kjæresten hans faktisk menmen, mulig at folk på min alder (17-18) er litt mer sjalu enn folk som er litt eldre. Er gjerne en del som har opplevd utro kjærester/vært utro selv og ser alt som faresignal.

 

Har vært sjalu i forhold til enkelte kjæresten min har omgått også, men det har jeg holdt for meg selv og etter en stund har jeg sett at det egentlig ikke var noe å stresse over. Skulle ønske andre også kunne gjøre dette istedet for å sette så strenge krav til kjærestene sine.

[Demonfudge]

Har et par kamerater som er sånn. Han ene var bestekameraten min. Så han hver dag før, men nå som han har dame så har jeg igrunn ikke sett/snakket med han på 2-3 måneder.

 

Men det gjør meg faktisk ikke noe.

[pumba50]

Folk forandrer seg fordi forelskelsen overtar helt. Men det kommer tilbake igjen, det tar bare litt tid før dem går lei hverandre sånn at han og hun vil finne på noe annet, alene, oftere. Sakte men sikkert så blir ting normalisert igjen. Men noen aspekter ved det forandrer seg aldri, dette er bare å godta.

[Nattreven]

Ikke for å ta vekk min del av skylden, for jeg var jo med på det jeg og, men det var tross alt hun som dreit på draget. Jeg var singel, hadde null forpliktelser og kunne styre på med hvem som måtte passe meg. Det var hun som hadde type.

 

Men jeg er enig. Man må kunne stole på folk, og jeg evner å gi ei jente den tilliten, selv om jeg må innrømme at jeg føler meg noe ukomfortabel når ei jente jeg liker eller er sammen med driver å har romantiske kvelder med andre gutter (i min forvridde verden med konspirasjonsteorier i mine egne forhold. Voldsomt så sjalu man blir??). Spesielt når jeg snakker av egen erfaring, der jeg har hatt en situasjon med ei som var utro.

 

Evner de det ikke finner man det ut før eller siden, og da er det bare å kaste dem på dør.

9057311[/snapback]

Men med å ha romantiske kvelder med andre gutter gir en ikke partneren sin noe grunnlag til å stole på seg? Jeg hadde ialfall ikke hatt noen int. av å ha sånne kvelder med andre enn kjærsten.

 

Og jeg legger ikke skylda på deg, det var hennes valg å bli bedre kjent med deg.

9059371[/snapback]

 

Du må lære deg å lese det i parentes. For å gi et eksempel på hvordan min hjerne foregår:

 

- Hun sier hun skal se en film med ei veninne, og jeg får vite at en kompiss kanskje stikker innom. Det gjør han. Dette er egentlig stort sett vanlig. Jeg har vært med på mye lignende med noen jenter som har type. De må jo få se film med andre. Men min hjerne fungerer på en annen måte, nemlig tolker den det på denne måten:

 

- Hun, veninnen og han har kanskje tent levende lys, ser film med alt lyset av. Han sitter kanskje rett ved siden av henne, og det er en perfekt setting for han å legge an på henne. Hvis de i tillegg kanskje har en god del innabors.... osv...

Poenget er at jeg lett blir veldig sjalu, og da starter hjernen min med masse diverse konspirasjonsteorier og lager tusenvis av mulige worst-case-scenarios. Så selv om det ikke er romantisk i det hele tatt, vet jo ikke jeg det. hehe.

[ModdeRusk]

Folk forandrer seg når de får kjæreste fordi det er plutselig en person til å ta hensyn til... Avgjørelser tas i felleskap.. Omtrent alle mine venner omtaler meg som tøffel, social outcast osv.. Nettopp fordi jeg ikke har tilbrakt like mye tid med dem etter jeg fikk meg kjæreste.. Men faen da, hvorfor kan de ikke bare være glade på mine vegne!? Jeg har det bra, ellers hadde jeg vel ikke vært i sammen med pusen min

 

Unnskyld meg, men er bare så drittlei folk som klager over at vennene deres plutselig ikke er der like mye fordi de har fått seg kjæreste.. Det ligger jo i kortene! Fuckers..

 

PlZ StoP Teh WhiningzZ!!

[Vannfrisk]

Noen er der kanskje litt mindre for vennene sine, mens andre glemmer helt av at det finnes andre enn kjæresten. Det er de sistnevnte jeg reagerer på. Jeg unner dem å være med kjæresten. Bare ikke glem oss andre.

[Smirnoff]

Folk forandrer seg når de får kjæreste fordi det er plutselig en person til å ta hensyn til... Avgjørelser tas i felleskap.. Omtrent alle mine venner omtaler meg som tøffel, social outcast osv.. Nettopp fordi jeg ikke har tilbrakt like mye tid med dem etter jeg fikk meg kjæreste.. Men faen da, hvorfor kan de ikke bare være glade på mine vegne!? Jeg har det bra, ellers hadde jeg vel ikke vært i sammen med pusen min

 

Unnskyld meg, men er bare så drittlei folk som klager over at vennene deres plutselig ikke er der like mye fordi de har fått seg kjæreste.. Det ligger jo i kortene! Fuckers..

 

PlZ StoP Teh WhiningzZ!!

9099360[/snapback]

 

Vel, det er bra du har det bra. Det er vel det som betyr noe eller hva? Pleier du forresten alltid svare med "PlZ StoP Teh WhiningzZ!!" til folk som forteller om problemer de har?

Endret 19. juli 2007 av Smirnoff