Mew; en albumguide

[Kakofoni]

Da Mew spilte på Quart-festivalen mens jeg satt hjemme og hørte på dem på CD-spilleren, fikk jeg en idé at jeg skulle skrive en albumguide om dette fantastiske bandet.

 

Mew er et band fra Danmark. De er et band som er vanskelig å sette i bås, men musikken deres er en noe eksentrisk blanding av shoegaze, progressiv rock, dream pop, space rock og kunstrock. Om det ikke er så forståelig kan de karakteriseres som "tankefull og varierende rock". Eller, i ordene til bandet selv "pretensiøs kunstrock". Det er vel noe sannhet i det utsagnet. Musikken er av den typen at det er vanskelig å fordøye, men til gjengjeld blir du aldri lei av å høre dem.

 

Bandet består av Bo Madsen (gitar), Jonas Bjerre (vokal) og Silas Utke Graae Jørgensen (trommer). Dette er etter at Johan Wohlert (bass) forlot gruppa i April, 2006 for å bli heltidsfar. På live-opptredener er han nå byttet ut med Bastian Juel. Tidligere Headswim-medlem Nick Watts spiller keyboard på live-opptredener.

 

 

Diskografi:

• 1997 - A Triumph For Man (Merk: Utgitt på nytt i 2006)
  
• 2000 - Half the World Is Watching Me (Merk: Utgitt på nytt i 2007)
  
• 2003 - Frengers
  
• 2005 - And the Glass Handed Kites
  

 

A Triumph For Man (1997)

 

 

Debutalbumet deres A Triumph For Man ga gode kritikker i Danmark, til tross for den ytterst skremmende førstesinglen "I Should Have Been a Tsin-Tsi (For You)". Egentlig var det en promo, men det var en meget skummel måte å si hei til verden, eller i hvert fall Danmark.

 

Dette albumet viser mange referanser til 90-tallets indie-scene, da spesielt shoegaze som My Bloody Valentine og Dinosaur Jr. Allikevel høres ikke dette albumet ut som noe annet. Jonas' nærmest androgyne stemme gir dette albumet også en ekstra eksentrisitet. Lyden deres er allikevel ikke helt formet her, ettersom de refererer mye mot fortiden.

 

A Triumph For Man ble gitt ut på ny i 2006, siden det originale albumet var så ettertraktet (og dermed dyrt). Gjenutgivelsen inneholdt en ekstra CD med ekstramateriale, spesielt interessant er "Say You're Sorry" - en energisk støybombe av ei låt med et halvveis symfonisk midtparti.

 

Konklusjon

Et sterkt debutalbum - med en smule identitetskrise.

 

Sporliste:

 

 

CD 1

1. "Wheels over Me" – 2:33

2. "Beautiful Balloon" – 4:27

3. "Wherever" – 5:56

4. "Panda" – 4:11

5. "Then I Run" – 3:53

6. "Life Is Not Distant" – 1:08

7. "No Shadow Kick" – 3:06

8. "Snowflake" – 3:30

9. "She Came Home for Christmas" – 4:54

10."Pink Monster" – 0:46

11."I Should Have Been a Tsin-Tsi (for You)" – 2:19

12."How Things Turn out to Be" – 0:44

13."Web" – 4:34

14."Coffee Break" – 4:37

 

CD 2

1. "Studio Snippet # 1" – 0:31

2. "Say You're Sorry (ATFM Session)" – 6:09

3. "Beautiful Balloon (Acoustic)" – 4:15

4. "Web (Demo)" – 5:42

5. "Chinese Gun (Demo)" – 3:06

6. "Studio Snippet # 2" – 0:30

7. "I Should Have Been a Tsin-Tsi (For You) (Demo)" – 1:43

8. "Wheels over Me (Demo)" – 2:48

9. "Superfriends (Demo)" – 4:40

 

 

 

Sjanger: Indie rock

Høydepunkt: Wherever, Beautiful Balloon, Panda, Web, Coffee Break, She Came Home for Christmas og Say You're Sorry (fra CD 2).

Karakter: 8/10

 

 

Half the World is Watching Me (2000)

 

 

Tre år senere fant Mew ut at de skulle skrive noen nye sanger til et nytt album. Etter å ha holdt på lenge for å etterlate sitt navn over hele Danmark var det på tide med en ny utgivelse. Og ikke bare en hvilken som helst utgivelse; det er den skumle andreplata. Den som gjerne er vanskeligst å lage. Dette vil jeg tro også gjaldt Mew, ettersom jeg synes dette er den hittil svakeste utgivelsen deres.

 

Mew eksperimenterer fortsatt med musikken sin, og du vil på dette finne noen uvanlige sider av bandet, som for eksempel "Mica", som høres ut som theme-sangen til en cheesy 80-talls science fiction-film, eller "Saliva" og "King Christian" som er veldig poprettet, og drevet av raske, staccato akkorder på piano, eller "Symmetry", en ganske begivenhetsløs og stillegående duett mellom Jonas Bjerre og da 14-årige Becky Jarett. Her er også første versjonen av deres velkjente "Comforting Sounds", som sender deg til en reise gjennom din egen fantasiverden.

 

Re-releasen av Half the World is Watching Me ble utgitt 6. August 07, med en ekstra CD, som byr på gamle låter og studio outtakes. Blant annet hører vi et svært støyende undergrunnsrock-Mew på Comforting Sounds-demoen. I tillegg bys det på en helt ok B-side, quietly, men mest merkbart platas utelatte tittelspor, som er en demonisk pianodrevet låt med alvorlig stemning.

 

Konklusjon

Litt svak, men med gode høydepunkter. Interresant plate for Mew-fans.

 

Sporliste:

 

 

1. "Am I Wry? No" – 4:43

2. "Mica" – 2:58

3. "Saliva" – 4:08

4. "King Christian" – 4:25

5. "Her Voice Is Beyond Her Years" – 3:16

6. "156" – 4:48

7. "Symmetry" – 5:18

8. "Comforting Sounds" – 8:46

9. "She Came Home For Christmas" – 4:01*

10."I Should Have Been A Tsin-Tsi (For You)" – 2:01*

 

* Bonusspor for andreutgivelsen.

 

1. "Half The World Is Watching Me" (studio outtake) – 3:05

2. "Her Voice Is Beyond Her Years" (live 2001) – 3:19

3. "Mica" (live 2001) – 3:42

4. "Wheels Over Me" (live 2001) – 2:43

5. "Wherever" (live 2001) – 5:32

6. "156" (Cubase demo) – 5:22

7. "Quietly" (demo) – 3:29

8. "Comforting Sounds (Do I Look Puerto Rican?)" (demo) – 7:49

 

 

 

Sjanger: Pop, dream pop og space rock.

Høydepunkt: Am I Wry? No, Saliva, 156 og Comforting Sounds.

Karakter: 7/10

 

 

 

Frengers (2003)

 

 

Endelig skulle Mew få gjøre verden oppmerksom på deres navn, ved at Sony så deres potensiale, og hjalp dem til å gi ut plater og turnere andre steder enn bare i Danmark. En så viktig plate måtte selvfølgelig være så sterk som mulig, derfor ble flere av sangene på dette albumet hentet fra deres tidligere album, bare at de ble forbedret.

 

Frengers gir en brakende begynnelse med en fantastisk nyinnspilling av "Am I Wry? No", som ble en overraskende radiohit i Norge med tanke på det sære lydbildet det var i denne. Deretter følger det utallige kjente sanger med nye og forbedrede ansikt. Du finner også nye og sterke sanger på dette albumet som den drømmende og ekstreme og ganske så fantastiske "Snow Brigade", relativt anonyme "Behind the Drapes", stillegående og rytmisk komplekse "Eight Flew Over, One Was Destroyed" og energiske "She Spider". Deres strategi hjalp, og per i dag er dette deres kanskje sterkeste album.

 

Konklusjon

Stappet fullt av bra materiale. Tilgjengelig.

 

Sporliste:

 

 

1. "Am I Wry? No" – 4:54

2. "156" – 4:55

3. "Snow Brigade" – 4:22

4. "Symmetry" – 5:39

5. "Behind the Drapes" – 3:40

6. "Her Voice Is Beyond Her Years" – 2:48

7. "Eight Flew Over, One Was Destroyed" – 4:48

8. "She Came Home for Christmas" – 3:55

9. "She Spider" – 4:44

10."Comforting Sounds" – 8:58

 

 

 

Sjanger: Indie, dream pop og litt progressiv rock.

Høydepunkt: Am I Wry? No, 156, Snow Brigade, Behind the Drapes, Eight Flew Over, One Was Destroyed, Comforting Sounds.

Karakter: 9,5/10

 

 

 

And the Glass Handed Kites(2005)

 

 

Med Mew and the Glass Handed Kites, tok bandet en helt ny retning. Dette er det mørkeste og lyseste, og det høyeste og laveste albumet de hadde laget hittil. Mer komplekst hadde Mew aldri vært. Dette er tvers igjennom et vakkert album, som besøker alle de mørkeste og lyseste kroker av albumets episke, majestetiske og mektige verden.

 

Det virker som om Mew ville gjøre det samme som de gjorde med "Comforting Sounds"; sende deg på en reise gjennom din egen fantasi, ledsaget av Mew. Jonas Bjerre har en stor interesse for fantasi, noe som er tydelig om en noensinne har sett hans videoer som er en del av deres spesielle liveopplevelse.

 

Dette er et album som er veldig tungt å fordøye. Både ved exentrisiteten (med "x") og den enorme kompleksiteten ved dette albumet, ikke blir det bedre ved det faktum at alle sangene er smeltet sammen. Men når tåken endelig forsvinner, vil det sitte som et fantastisk album, og hver lytting vil åpenbare noe nytt.

 

Selv om jeg gir Frengers bedre poengsum, er allikevel Glass Handed Kites mitt favorittalbum fra Mew. Dette fordi albumet har bergtatt meg, på en måte jeg ikke klarer helt å forklare og underbygge.

 

Konklusjon

Et veldig annerledes og progressivt Mew. Ikke god kost for nybegynnere.

 

Sporliste:

 

 

1. "Circuitry of the Wolf" – 2:45

2. "Chinaberry Tree" – 3:33

3. "Why Are You Looking Grave?" – 3:50

4. "Fox Cub" – 1:15

5. "Apocalypso" – 4:46

6. "Special" – 3:12

7. "The Zookeeper's Boy" – 4:43

8. "A Dark Design" – 3:29

9. "Saviours of Jazz Ballet (Fear Me, December)" – 3:18

10."An Envoy to the Open Fields" – 3:40

11."Small Ambulance" – 1:05

12."The Seething Rain Weeps for You (Uda Pruda)" – 4:18

13."White Lips Kissed" – 6:45

14."Louise Louisa" – 7:20

 

 

 

Sjanger: Indie, progressiv rock, dream pop og space rock.

Høydepunkt: Chinaberry Tree, Apocalypso, Special, The Zookeeper's Boy, An Envoy to the Open Fields, The Seething Rain Weeps for You, White Lips Kissed og Louise Louisa.

Karakter: 9/10

 

 

 

No More Stories / Are Told Today / I'm Sorry / They Washed Away // No More Stories / The World Is Grey / I'm Tired / Let's Wash Away (2009)

 

 

Med en tittel som dette er det lett å lure på om man møter et Mew som har hentet det pretensiøse fra Kites og ganget det med 100. Men nei. Denne plata tar et skritt tilbake mot poppen samtidig som den tar et skritt sidelengs og nok et skritt fremover. Mew har ikke akkurat vært kjent for å være representanter for postmodernismen, men her tar de et ganske uvant steg inn i dette terrenget, med elementer av varierende størrelse fra funk, heavy metal, "plinka-plonka", etc. og inkorporerer barnekor og spesiell perkusjon i lydbildet sitt samtidig som det fortsatt er, utvilsomt, Mew - bare nå nok en gang mer definert og unikt.

 

Noen svært originale studioteknikker blir tatt i bruk, som "New Terrain", som blir en helt annen sang - "Nervous" - om man spiller den baklengs. Det er ikke snakk om djevelske beskjeder, men en ordentlig sang. "Introducing Palace Players" er utrolig catchy, med funky tromming, aggressivt og spisst gitarspill, spøkelsesaktige synther og drømmende vokal - som alltid! I tillegg finner vi "Cartoons and Macramé Wounds", som med sine 7 minutter er lengst og også byr på en eksperimentering bort fra Mews tradisjonelle formel som ligger i post-rockens klimaksbygging - denne låta bryter seg nedover framfor å bygge seg opp, gjennom en intrikat og uforutsigbar prossess, og er kanskje noe av det beste vi har hørt fra Mew. Det er ikke alt som beviser bandets endeløse utviklingstørst; resten får du høre for deg selv.

 

Konklusjon

Et stilmessig spennende album - tilbake i popverdenen, versjon 2.0.

 

Sporliste:

 

 

1. "New Terrain" - 3:14

2. "Introducing Palace Players" - 4:46

3. "Beach" - 2:46

4. "Repeaterbeater" - 2:33

5. "Intermezzo 1" - 0:29

6. "Silas The Magic Car" - 4:06

7. "Cartoons and Macramé Wounds" - 7:21

8. "Hawaii Dream" - 1:47

9. "Hawaii" - 5:01

10. "Vaccine" - 5:08

11. "Tricks of the Trade" - 4:28

12. "Intermezzo 2" - 1:03

13. "Sometimes Life Isn't Easy" - 5:21

14. "Reprise" - 5:32

 

 

 

Sjanger: Indierock, postrock, etc

Høydepunkt: New Terrain, Introducing Palace Players, Repeaterbeater, Cartoons and Macramé Wounds, Sometimes Life isn't Easy

Karakter: 8,5/10

 

 

 

Diskuter Mew her.

Endret 27. februar 2010 av Kakofoni

[dabbo-baze]

Bra! Jeg kan ikke vente til det neste albummet. Eller jeg kan, men jeg gleder meg veldig.

Å se Mew live er noe jeg må få gjort i løpet av livet mitt.

Jeg var der da de spilte på Norwegian Wood i fjor, men det var utenfor scenen.

Endret 8. juli 2007 av dabbo-baze

[Kakofoni]

Bra! Jeg kan ikke vente til det neste albummet. Eller jeg kan, men jeg gleder meg veldig.

Å se Mew live er noe jeg må få gjort i løpet av livet mitt. 

Jeg var der da de spilte på Norwegian Wood i fjor, men det var utenfor scenen. 

9031319[/snapback]

Ja, jeg er enig i deg. Jeg blir så ufattelig spent bare jeg tenker på at jeg får høre et nytt album snart.

 

Ja, det er en synd å ikke kunne se de live. Ålesund suger. Det er så langt unna alt som skjer. Jeg har dog bestemt meg for å se dem neste år, da blir det nok mange konserter for å promotere albumet.

[Cuneax]

Er ikke enig i at det andre albumet deres er svakt. Det inneholder nesten bare knallåter, spesielt den vanvittig gode Mica, som er Mews nest beste låt etter Snow Brigade.

 

God guide!

[Kakofoni]

Er ikke enig i at det andre albumet deres er svakt. Det inneholder nesten bare knallåter, spesielt den vanvittig gode Mica, som er Mews nest beste låt etter Snow Brigade.

 

God guide!

9034025[/snapback]

Dette er selvfølgelig individuelt. Jeg tror albumet har blitt litt satt i skyggen av Frengers for min del, og at alle versjonene på dette albumet er dårligere i forhold til Frengers-versjonene. Kanskje ufortjent med bare 6 på dette albumet.

 

Det med at jeg unnlot å nevne Mica i anbefalte sanger var fordi det er en elsk eller hat-sang, og ikke så fint førsteinntrykk om det er sistnevnte.

 

Er enig i deg med Snow Brigade. Det er virkelig en knall bra sang.

 

Takk for ros og for å få inn litt diskusjon i tråden.

[dabbo-baze]

Jeg syns de skulle ha gjeninnspilt flere låter fra debutalbummet, jeg.

Panda, Wheels Over Me, Web og Snowflake eller ihvertfall to av dem.

Og jeg elsker Jonas' fantasi og sans for det surrealistiske.

 

Nå som det er snakk om favorittsanger, her er min topp 10 liste, hehe.

 

1. Fox Cub + Apocalypso (fungerer som én sang da, egentlig)

2. Circuitry of the Wolf + Chinaberry tree (samme her)

3. Snow Brigade

4. Am I Wry

5. Shespider

6. 156

7. Special

8. Eight Flew Over; One Was Destroyed

9. Panda

10. Snowflake

 

Forresten, hva menes med tittelen 'Eight Flew Over; One Was Destroyed'?

Jeg har alltid trodd at det referer til de 9 livene til en katt...

 

Og '156'...

 

Mew er ganske kryptisk...

Endret 9. juli 2007 av dabbo-baze

[Kakofoni]

Jeg syns de skulle ha gjeninnspilt flere låter fra debutalbummet, jeg.

Panda, Wheels Over Me, Web og Snowflake eller ihvertfall to av dem.

Og jeg elsker Jonas' fantasi og sans for det surrealistiske.

 

Nå som det er snakk om favorittsanger, her er min topp 10 liste, hehe.

 

1. Fox Cub + Apocalypso (fungerer som én sang da, egentlig)

2. Circuitry of the Wolf + Chinaberry tree (samme her)

3. Snow Brigade

4. Am I Wry

5. Shespider

6. 156

7. Special

8. Eight Flew Over; One Was Destroyed

9. Panda

10. Snowflake

 

Forresten, hva menes med tittelen 'Eight Flew Over; One Was Destroyed'?

Jeg har alltid trodd at det referer til de 9 livene til en katt...

 

Og '156'...

 

Mew er ganske kryptisk...

9035122[/snapback]

Det er sant. Mew er veldig kryptisk. "Eight Flew Over..." handler om en pilot som styrter. Metaforisk kan dette også handle om en person som forelsker seg. Mew skriver mye om kjærlighet, men det blir liksom ikke så utgjort, fordi de gjør det på en bra måte. Når det gjelder tittelen så tror jeg det er en referanse til noe jeg har glemt. Det var i hvert fall et billøp eller noe og en ulykke for lenge siden. Det høres jo sannsynlig ut.

 

"156" derimot har jeg aldri forstått meg på. Det kan jo selvfølgelig bare være et tall de har funnet på, noe de sikkert har gjort mange ganger (bare funnet på meningsløse ting), men når det er så viktig, kan det ikke akkurat oversees. Jonas fortalte en gang i et intervju at teksten var veldig personlig, så han ville ikke gå ut med noe.

 

"Circuitry of the Wolf" + "Chinaberry Tree" er jeg enig er en fantastisk kombo. Noen som klarer å telle takten på deler av Circuitry of the Wolf? Det virker som de spiller i forskjellige taktarter.

 

Selv klarer jeg ikke å nevne en favoritt, spesielt ikke på en liste, men "Am I Wry? No", "Apocalypso", "Circuitry of the Wolf" + "Chinaberry Tree" som antydet, "Louise Louisa" (elsker oppbyggingen med trommene), "Wherever", "Say You're Sorry", "Saliva", "156", "Snow Brigade" og selvfølgelig "Comforting Sounds". Som sagt var det vanskelig å nevne en favoritt.

[dabbo-baze]

"Eight Flew Over..." handler om en pilot som styrter.

 

Så klart! Det forklarer coveret til Frengers. Wow. Men jeg tror sangen er ment for å ses på både den måten og den metaforiske måten.

 

Noen som klarer å telle takten på deler av Circuitry of the Wolf?

0:00 til 0:10 - (intro) en takt

0:10 til 0:50 - (vers) annen takt

0:50 til 1:00 - (breakdown) ny takt

1:00 til 1:30 - (vers) samme takt som første vers, bare med "mer" hi-hat

1:30 til 2:45 - (oppbygning) ny takt

 

Eh...5 forskjellige taktarter? Jeg er ikke så flink på slikt jeg.

Enda jeg spiller trommer selv. Silas Jørgensen er en veldig inspirerende og eksperimentell trommeslager.

 

Jeg liker måten trommene som begynner på 1:30, fader litt ut, blir til Chinaberry-beaten og bygger seg opp før den kræsjer inn i Chinaberry.

Endret 9. juli 2007 av dabbo-baze

[Kakofoni]

Så klart! Det forklarer coveret til Frengers. Wow. Men jeg tror sangen er ment for å ses på både den måten og den metaforiske måten.

Ja, det tror jeg nok. Har ikke satt meg så alt for mye inn i den, men det virker at det er det som er generelt sett poenget.

 

 

0:00 til 0:10 - (intro) en takt

0:10 til 0:50 - (vers) annen takt

0:50 til 1:00 - (breakdown) ny takt

1:00 til 1:30 - (vers) samme takt som første vers, bare med "mer" hi-hat

1:30 til 2:45 - (oppbygning) ny takt

 

Eh...5 forskjellige taktarter? Jeg er ikke så flink på slikt jeg.

Enda jeg spiller trommer selv. Silas Jørgensen er en veldig inspirerende og eksperimentell trommeslager.

 

Jeg liker måten trommene som begynner på 1:30, fader litt ut, blir til Chinaberry-beaten og bygger seg opp før den kræsjer inn i Chinaberry.

9037379[/snapback]

Silas er en særdeles god trommeslager, det er jeg veldig enig i, selv om jeg ikke spiller trommer selv. Jeg tenker på taktarter som i 3/4, 5/4, 4/4 osv, skjønner? "Ett to tre fir, ett to tre fir"/ "ett to tre fir fem, ett to tre fir fem". Glass Handed er vannvittig komplekst. Du finner synkoper, taktskifter, rare instrumenter overalt, og du finner flere og flere jo mer du hører på albumet. Alt er veldig godt gjennomført.

 

Er også enig i at de burde spilt inn disse du nevner fra "A Triumph for Man". Jeg håper de gjør det en gang, men ikke i neste album, heller spre de rundt på singler.

 

Hvordan håper du det nye albumet blir?

[dabbo-baze]

Hmm, vet ikke jeg. Håper det blir en ny side av Mew vi aldri har hørt før, samtidig som det bygger på elementer fra både Frengers og Kites.

Lengre sanger hadde også vært veldig spennende. Sånn 7-9 minutter lange sanger. Vil at det skal være veldig proggete samtidig som den gode indie/dream-pop-feelen er der. En annen ting som hadde vært fett, en litt mer "heavy" side av Mew. En del hvor det virkelig tar av, på samme måte som Sigur Rós' "Untitled 8" fra "( )"-albummet. Speaking of Sigur Rós, vil jeg også at det skal være litt mer eksperimenterende og "ambient". Jeg vil ikke at det skal være så mye synth, enda måten de bruker det på også er veldig bra, men gjerne noe mer gitar-basert.

 

Åhh, det er så mye jeg har lyst til å høre Mew prøve ut...

[Kakofoni]

Jeg er veldig enig i det. Men jeg vil ikke at det skal bli så alt for mye ambient, fordi jeg er litt redd for at det kan bli litt for mye fyllmasse, men jeg tror ikke det er et realistisk problem når det er snakk om Mew.

 

Det hadde selvfølgelig vært interresant å høre noe nytt igjen, noe som er mest sannsynlig. Får håpe de beholder mye av Kites-lyden. Den var ekstremt særegen. Jeg synes også det hadde vært fint med en veldig lang sang, som du beskriver. Kanskje en som til og med bryter ti minutter-grensen. Slik som Comforting Sounds, ment til å sende deg på en reise. En lang symfoni med kontraster og masse ting som Mew er så gode på. Et skikkelig prog-epos med andre ord.

 

Men det er nok samme hva de finner på; det vil falle i smak uansett om de holder på slik som de holder på nå. Jeg skjelver av glede og forventning hver gang jeg tenker på hva de kan ha snekret sammen

[Cuneax]

Jeg la til avstemning. Sannelig ikke lett å velge

Hva velger dere andre?

[dabbo-baze]

Men det er nok samme hva de finner på; det vil falle i smak uansett om de holder på slik som de holder på nå.

 

Enig. Bare se på forandringen fra Frengers til Kites. Det er egentlig fantastisk hvor kreative og innovative Mew er. Jeg håper det neste albummet vil være like nytt samtidig som Kites-sounden er der, fordi det er en veldig unik kombinasjon av Frengers' dream pop-lyd og en mer progressiv Mew.

 

Når det gjelder avstemningen, blir det Glass Handed Kites.

 

Frengers vil jeg si er litt bedre for begynnere, til tross for dets mer catchy/indie-poppete sound. Men det kommer an på åssen smak man har. Er man mer interessert i det pompøse og progressive, bør man gå rett på Glass Handed. Begge album er uansett fulle av fantastiske låter.

 

Triumph og Half the World er kanskje mer kule å ha når man er fan av bandet.

Endret 9. juli 2007 av dabbo-baze

[Kakofoni]

Takk for avstemning, cun; jeg stemte Kites, men det så vidt over Frengers.

 

Er enig dabbo, Mew er veldig innovative, og jeg håper at hvert album bare blir sterkere og sterkere ettersom de eksperimenterer og blander inn lydbildet fra sine forrige album. Det blir virkelig spennende å se hva de finner på etterhvert.

 

Frengers er grei for nybegynnere, men jeg kom nå på at det kanskje hadde vært fint å starte med Half the World is Watching Me; det er jo ikke et så altfor forferdelig album, og Frengers vil jo bare høre desto bedre ut når du hører den store forbedringen på de gamle sangene.

 

Noen som har sett Live in Copenhagen DVD'en deres? Jeg bestilte den nettopp på platekompaniet sammen med A Triumph For Man (det var på tide at jeg fikk den i fysisk form), og jeg gleder meg til å se den.

[dabbo-baze]

Frengers er grei for nybegynnere, men jeg kom nå på at det kanskje hadde vært fint å starte med Half the World is Watching Me; det er jo ikke et så altfor forferdelig album, og Frengers vil jo bare høre desto bedre ut når du hører den store forbedringen på de gamle sangene.

 

Ah, godt poeng.

 

Noen som har sett Live in Copenhagen DVD'en deres?

9040421[/snapback]

 

Nei

 

Jeg kjøper ikke noe musikk i det hele tatt. Men jeg har tenkt til å gjøre det en gang.

Og når jeg skal, skal jeg definitivt kjøpe stuff fra Mew, det er sikkert.

[Kakofoni]

Jeg kjøper ofte CD'er, men jeg laster ned musikk på forhånd, jeg kjøper aldri et album uten å vite hva som er på det.

 

Nå sitter jeg og ser på live-opptak av Mew på Youtube, disse gjør det tydelig at Mew er et fantastisk liveband.

[dabbo-baze]

Kan samle litt videoer her.

 

Dette opptaket av Special liker jeg godt. Fet intro.

 

 

Snow Brigade.

 

 

Circuitry + Chinaberry.

 

http://www.youtube.com/watch?v=xOvK6SAaeA8

 

Dette husker jeg veldig godt. Var rett bak der og hørte på, hehe.

 

http://www.youtube.com/watch?v=RkSKdk3hK40

Endret 10. juli 2007 av dabbo-baze

[Kakofoni]

Gode videoer, dabbo. Jeg digger introen til liveversjonen av Special.

 

Så kan jeg jo poste noen musikkvideoer:

The Zookeeper's Boy (...Glass Handed Kites)

Special (...Glass Handed Kites)

(...Glass Handed Kites)

 

156 (rar video, Frengers)

Am I Wry? No (Frengers)

(Frengers)

 

Mica (morsom, Half the World is Watching Me)

She Came Home For Christmas (Half the World is Watching Me)

 

Mange av disse sangene er forkortet (spesielt Comforting Sounds som er latterlig forkortet).

 

Også en gladnyhet! Half the World is Watching Me skal gjenutgives den 6. August med flere spor som aldri er blitt hørt før, derav tittelsporet "Half the World is Watching Me" som merkelig nok aldri kom ut på albumet.

Endret 10. juli 2007 av Mr. Crowley

[dabbo-baze]

Også en gladnyhet! Half the World is Watching Me skal gjenutgives den 6. August med flere spor som aldri er blitt hørt før, derav tittelsporet "Half the World is Watching Me" som merkelig nok aldri kom ut på albumet.

 

Å? Gleder meg!

[DuTTZi]

Nice guide, viste ikke at de skulle komme med en ny-utgivelse av HTWIWM

Et vanskelig valg, men når jeg må velge ett album som jeg synes er best blir det HTWIWM. "Am I Wry", "Mica", "Saliva" og "King Christian" er de beste 15 minuttene (sammenhengende) fra et Mew-album (og + for nostalgi-faktor)