Pink Floyd - anbefaling og diskusjon

[MVR]

Jeg hadde aldri hørt On An Island før.

Helt fantastisk sang, falt for den jeg

[Shruggie]

Jeg likte gitargnukkesangene til Gilmour når jeg var yngre, men nå liker jeg litt hardere greier. Ikke for det, DSOTM tar meg fremdeles til himmelen

[MVR]

Gud, som jeg har slitt i dag, har øvd i HELE dag for å få til "Wish you were here" på gitar. Nå sitter den endelig ganske bra, deilig!!!

Helt nydlig sang da!!

[Shruggie]

Bare folk på radio slutter å omtale den som en kjærlighetssang. Irriterer meg grønn hver gang.

[Badering]

Nåja, den kan vel brukes som en kjærlighetssang, selv om den egentlig ikke er ment til å være det av dens skapere.

[Shruggie]

Poenget er når folk sier at det _er_ en kjærlighetssang. Det blir litt som å si at hvitt er svart.

[Badering]

Joda, forsåvidt enig. Men man kan ikke forvente at alle skal kunne Pink Floyd-historien ut og inn. At det er en slags tribute til Barrett, er noe mannen i gata sannsynligvis ikke har fått med seg.

[noodles]

Dei som utan å tenkje seg om og seier det er ein kjærleikssong har vel berre sett tittelen og tenkt at dette må vere ein romantisk song. Eg tvilar på at kvar radioDJ som speler songen på radio har høyrd etter på teksten.

 

And did they get you to trade

Your heros for ghosts?

Hot ashes for trees?

Hot air for a cool breeze?

Cold comfort for change?

And did you exchange

A walk on part in the war

For a lead role in a cage?

[someOen]

Jeg har begynt å høre på The Piper at the Gates of Dawn igjen nå. Jeg har 40th anniversary 3 disc-versjonen. Når du er litt trøtt er det skummelt å høre på Interstellar Ovedrive.

[Mr. Fiskum]

Nesten like skummelt som å lese signaturen din

 

Får gåsehud på slutten her, er bare så bra! Linky

[tore_v1]

Terminal Frost og One Slip er to av mine favoritter. Jeg har en svakhet for de mer melodiske låtene til PF. High Hopes er også en vinner!

[Gjest medlem-77217]

High Hopes er også en vinner!

[nebrewfoz]

Med konsekvensene av publiseringen av visse karikaturtegninger friskt i minne, risikerer jeg vel å fornærme enkelte PF-fundamentalister her i forumet, men ...

 

Ettersom Pink Floyd ikke turnerer lenger og ettersom både Gilmour og Waters (med sine band) ønsker å spille PF-melodiene på sin egen måte, så er vel nesten "The Australian Pink Floyd Show (TAPFS)" det nærmeste man kommer lyden til "gamle Pink Floyd".

 

I tillegg til at musikken er konge (- og da tenker jeg også på fremføringen -), har de en humoristisk stil med et lettere australsk preg; flyvende rosa kenguruer etc. Fra en sped start i et universitetsmiljø i Adelaide, er de nå etterspurt over hele verden. Mer info her.

[tore_v1]

Jeg hører på de mp3'ene som lå frie til nedlasting på sidene deres. Ingen dårlig deal enn så lenge. Hører på Time nå - litt mindre dynamikk i stemmen enn David, men på den annen side så skulle det vel bare mangle. Ingen korsfesting ennå i alle fall, nebrewfoz ... he he

[Badering]

Mens vi er inne på tribute-bands kan vi jo nevne Norske The Pink Floyd Experience. Selv om Aussie Floyd er bedre, syntes jeg PFE er veldig dugelige. Og de er Norske

[someOen]

Hei, folkens. Hva er deres meninger om Pink Floyds post-Watersalbum, A Momentary Lapse of Reason og The Division Bell? Selv liker jeg ikke spesielt godt A Momentary Lapse of Reason, men liker The Division Bell veldig godt. Det er minst på høyde med The Final Cut, som jeg synes er litt undervurdert. Problemet med The Final Cut er at det blir litt for tregt og trist, etter min mening. The Final Cut hadde vært bedre med noen sanger sånn som Learning To Fly, med Gilmour sin vokal. Ok, vi har jo Not Now John, men den er dessverre ganske... dårlig.

[Mr. Fiskum]

Liker begge albumene godt.

Men jeg må nok si at A Momentary Lapse of Reason er bedre, men jeg elsker The Division Bell, så det er ikke store forkjellen.

A New Machine er jo bare digg spør du meg, og kan ikke klage of High Hopes heller. Hørte forresten Nightwish med High Hopes, og hærregud, at folk har hjerte til å ødelegge geniale sanger på den måten

[noodles]

Den store skilnaden mellom Waters og Gilmour, ein skilnad som prega både album i og utanfor Pink Floyd, er at Waters har eit mål med musikken sin og ein retning å gå i medan Gilmour lagar meir flytande og roleg musikk der tekstane får mindre fokus enn musikken. Gilmour har laga mykje vakker musikk både for seg sjølv og i Pink Floyd, men det er for meg utan tvil om at Waters er den som gjer Pink Floyd til noko meir, til noko genialt.

 

The Final Cut er trist og treigt, å putte inn songar som ikkje passar inn i konseptet hadde øydelagd albumet. Waters har ansvaret for mange gjennomførte album der kvart sekund er perfeksjonert. Det er sjølvsagt ei ærleg sak å ikkje like ei trist og treig plate, men eg tykkjer plata er genial frå ende til annan.

[someOen]

Da var det egentlig synd at de la til Not Now John... Dårligste sangen Pink Floyd har lagd, kommer ikke over den.

[nebrewfoz]

Da var det egentlig synd at de la til Not Now John... Dårligste sangen Pink Floyd har lagd, kommer ikke over den.

Hvis du rangerer alle sangene etter hvor gode de er, så vil alltid en sang havne nederst ... (* gong *)

(Gammelt kinesisk visdomsord ... not).

 

Og da er det vel greit at den dårligste sangen er en dårlig en?